Marius Engelsen

Fant en oversikt over vekt på på classiccampstoves ang de tre brennerne som diskuteres. De veier det samme, så jeg antar størrelse og utforming ellers er temmelig lik:

Ebay/aliexpress. søk på Led light bulb camping, eller lignende, så dukker det opp.

Hva er forskjellen på disse? Vet du noe om vekt, pakkvolum, tankvolum og drivstofftype på disse? (Alle går kanskje på parafin?) Hvilke av disse vil du anbefale?

Jeg synes slike teltlys med batteriet under lyskilden, eller noe som helst ugjennomsiktig på nedre halvdel, gir dårlig teltlys. Som den som er avbildet i innlegget ditt. jeg liker best disse sakene her, eller tilsvarende. Koster en 10er per stk, og mine har holdt i årevis. Gir greit og jevnt lys, veier lite. Jeg har gått mer over til å bare ha med en standard liten petzl hodelykt hvis vekt/volum har noe å si. Da har jeg godt leselys, lys når jeg går ut av teltet, etc. Det enkle er ofte det enkleste Men det er godt å ha med 1-2 slike lyspærer i den mørke årstiden (avhengig av teltstørrelse) så får man litt mindre klaus følelse.

Mye bra skrevet her. MSR XGKII med trillium base kan man flytte omkring med en hånd mens den brenner. Det er ett bra oppsett for slangebrenner å være, eller rørbrenner blir vel mer riktig. Svea 123 er jo kanskje enda enklere enn Optimus 00, fordi man slipper å demontere brenneren fra tanken når det pakkes ned, ingen pumpe som kan svikte, og ingen trekkventil i lokket. Men man har til gjengjeld reguleringsspindelen som er en feilkilde, ganske liten tank og ulempen med at den går på bensin: vanskeligere å etterfylle på langtur når man må handle inn drivstoff underveis. 111 er jo også veldig bra.

Ny i sommer? Da har den fått mye god bruk, basert på antall striper

Har den lagt under snøen? Ser jo ut som ett tre har blåst over kanoen. Tror de bruker varme på youtube, for å rette den ut.

Seriøst? Hjemme på sofaen legger jeg meg sjeldent i ett enmanns telt og våkner mens regnet pisker i stuen og alle klærne er våt fra eks. gårdagens padletur. Da er det greit å kunne ta fram fyrstikken og ha det varmt i posen mens kaffevannet koker og man ser ut på naturen. Samtidig får man tørket opp litt og får varmen i teltet slik at man kan krype ut av posen og spise i ett behagelig klima og ha en trivelig og behagelig morgen. Også sjeldent jeg sløyer fisk til frokost. ——— Og jeg skjønner ikke hvorfor dette kom inn i diskusjonen. Bare tull å dra dette så langt ut på ville veier..

Vitsen med tilstrekkelig forvarming er for å unngå gule flammer. Men om man fyrer ute har det ikke hensikt å forvarme mer enn nødvendig. Fyrer man i telt har det mye å si. Og brennere som ikke forvarmer seg selv når de er i gang må også ha tilstrekkelig forvarming, som eks. Optimus 111C og 111T (stille). ——— Ingen av mine brennere (111, 111T, Simmerlite, XGKII, svea 123) hoster av at det fortsatt brenner i skålen, de får bare gul flamme inntil det er brent ut. (111T pleier jeg å blåse ut for å unngå underburn, men det er ikke aktuelt på så mange brennere). Da er det nok en forskjell der.

Genial brenner å slukke, men jeg har aldri sett en brenner som hoster like mye i oppstarten som den der. Gjør den alltid det? Jeg ligger i soveposen i enmannstelt og fyrer opp mine innendørs, det hadde jeg ikke turt med den du har 😅

Bioetanol. Soter mye mindre enn rødsprit

Myte. Koketiden blir den samme i praksis i testene til Randulf Walle. Energitapet er nok så lite i den tiden man koker opp at det ikke gir merkbart utslag i koketiden på de mengder vann vi koker opp til turbruk.

Prøv. Dvs, du bør prøve på dette for å se hva som skjer. Du får stor gul flamme, som forsvinner når du stenger ventilen. Det kommer til å skje en og annen gang i begynnelsen uansett. Du kan sikkert bli litt skremt om du har ansiktet over primusen når du fyrer i gang, så ikke ha tryner rett over brenneren.

Dette finner du enklest ut av å prøve ute. 1: Pump opp trykk. 2: Fyll rødsprit i skålen/på veken, eller slipp ut bensin via brenneren. Tenn på. Skjerm for vind hvis det lar seg gjøre. 3: Når det er brent ut, eller nesten brent ut, åpne forsiktig ventilen på brenneren. Dersom den ikke tenner av siste restflammen fra forvarmingen, tenn på gasssen som slippes ut. 4A: Dersom den brenner fint, la den gå noen sekunder før du skrur opp til ønsket effekt og lag mat. Er effekten lav, pump litt mer trykk. 4B: Dersom det kommer store gule flammer var forvarming utilstrekkelig. Steng og la brenner kjøle seg litt, og forvarm på nytt. Tips er å heller forvarme litt for mye enn litt for lite. Dvs. ikke vær sparsommelig med forvarmingsvæsken i begynnelsen.

Slangebrenner bruker jeg bare bensin på, for det oljete sølet med parafin/tennvæske setter jeg ikke pris på. Men i brenner med fast tank foretrekker jeg parafin, da blir det jo ikke søl. Fordelene er: - Billigere (tennvæske) - Tilgjengelig overalt, og kan etterfylles hvor som helst på langtur (campingplasser, bensinstasjoner, dagligvare). - Merkbart drøyere i bruk. - Mindre brannfarlig ved lekkasje under drift. Særlig på langtur i kajakk (mer enn 1-2 uker), så er det veldig greit å kunne kjøpe en liter tennvæske underveis om det skulle trengs.

Evt. søl dunster ikke bort, og det krever litt mer forvarming. Forvarming med parafin gir mye sot, bør ha med rødsprit.

Noen grunn til at dysen må renses ofte på Whisperlite med parafin? Jeg har 3 brennere (nå bare 2) jeg bruker på parafin. Etter litervis og årevis brenning har jeg aldri opplevd å trenge å rense en dyse.

Samme oppnår man også med XGKII og de to vindskjermene som følger med. Den ene er en tallerken man setter oppå brenneren før man setter på kjelestøttene, slik at den svever og kun brennerhodet er eksponert. Den andre bretter man rundt på vanlig måte. Jeg tenker effektiviteten blir ganske bra der også. Men mer knot å bruke ute i vind og snø med hansker på enn kokewilly. Selv foretrekker jeg ofte å smelte snø i forteltet uten bruk av vindskjerm, så får man litt mer oppvarming av teltet mens man holder på.

Ja, ser det nå. Så først bare den ene bittelille i forteltet, men det er to små til ja. Da er det sikkert helt grei lufting, kondens får man uansett på vinteren, men noe utskifting av luften trengs.

Finnes knapt lufteventiler på det? Ikke ideelt på vinteren med snø rundt teltet. Kanskje dette er bedre: https://pakklett.no/products/cloudpeak-4-sesongstelt?variant=47266866826&currency=NOK&utm_medium=product_sync&utm_source=google&utm_content=sag_organic&utm_campaign=sag_organic&gclid=Cj0KCQjwk5ibBhDqARIsACzmgLSOMmIZkwHvPtkBJZryUAkYJ51hymULQOqBp0FSiwem3E_10bTG6lQaAnmuEALw_wcB

Basert på påstandene i tråden her var jeg sikker på at konas naturgummistøvler som er minst 11-12 år gamle måtte være søppel. Tok de ut av boden i dag, litt grått belegg på dem som er det som kalles «blooming» fra naturgummien. Dette ble tørket lett bort, og gummien er som ny ellers uten antydning til sprekker. Fikk litt vedlikeholdsspray for gummistøvler (silikon?) og ble blankere enn nye.

En del fjellstøvler har EVA i stedet for PU. Da er de ikke utsatt for alder på samme måte, mer for bruksslitasje.

Ang. Kvist, så har jeg vekslet mye mellom dem og WalkKing Air i det siste. Har gips på hånden, så det er ikke så mye annet å ta seg til enn å gå ut i drittværet og teste bekledningen 😂 Ingen av skoene gir i nærheten av gnagsår for mine føtter. Kvist er en kjempesko i lett fjellterreng som jeg kan gå veldig fort og lett med, energiforbruket er lavere enn med WK. Meget deilig å slippe tunge stive sko i sommerhalvåret, og jeg kan smøre sålen mot tørt fjell/steiner og får godt grep. Men når steinene og røttene har blitt sleipe etter en tid med bløtt høstvær og myren har blitt mettet, griper sålen for dårlig på sleip stein og man seiler for mye på gjørmen. Den mangler det dype grove mønsteret og kanten på hælen som griper når det er sleipt nedover (fordel og ulempe). Den er noe lav for å hindre vann krype over kanten når man går lenge gjennom mye vått terreng og bekker, men gamasjer hjelper veldig på dette. I sånt vær og terreng går farten allikevel ned og da er ikke tyngre stivere støvler en like stor ulempe som når man vil gå fort og lett. Kvist gir også mindre beskyttelse og isolasjon for føttene enn kraftigere saker, selvsagt. Fordel på sommer og med lett sekk, ulempe på høst og med tung sekk. Jeg kjenner igjen følelsen av slalomstøvler med WK. Men det reduseres med å ikke stramme WK like mye (særlig øverste hempe), da blir de mye bedre å gå med. Jeg pleier å stramme litt mer før nedstignigen om det er bratt terreng, men jeg har sluttet å stramme fjellstøvler veldig hardt for da går jeg som med tresko. For min del har de skoene hver sin sesong, og hvert sitt bruksområde. Det ligger en del tråder om dette på forumet fra før. Der ser man hvor forskjellig folk velger sko. Enkelte går med sandaler, da slipper man jo å tenke på våte sokker. Andre bruker jaktstøvlene hele året. 👍😃

Mange kurante støvler har mellomsåle i PU. Eks Crispi Skarven EVO: PU er jo det beste materialet for de som bruker støvlene mye. Holder dempeegenskapene bedre enn EVA, som mister dempeegenskapene raskere. Ulempen er at dersom de blir pent brukt dør PU av alderdom før skoen er utslitt. Nyttig å vite, synes jeg.

Det er jo mange kurante fjellstøvler som har mellom såle i PU. PU tåler jo bruk og slitasje bedre enn EVA, men ulempen er Hydrolyse ved aldring