Marius Engelsen

Dette innlegget bekrefter at kajakk er ett personlig valg. For jeg ville ikke valgt en slik kajakk til en slik tur. Jeg ville fokusert på en kajakk som gir effektiv framdrift, behagelig padleteknikk og er sjøsterk. Smaleste område bak cockpit gir bedre fartsøkonomi, smalere åreisett og mer avslappet padling uten at det har noe å si for håndteringen i bølger. Skarpe knekker gir både økt våt flate og turbulens, de bør ihvertfall være avrundet. Skarpe knekker gir ofte bedre svingrespons ved kanting, om man ikke har ror. Rundbunnete skrog ser man oftest på treningskajakker og havracere, de kan være utfordrene mtp. stabilitet. Man må noe rocker for å gå effektivt i bølger, den kan være fordelt forskjellig utover båten, men rocker gir økt motstand på flattvann. Rocker plasserer og padleren dypere i sjøen. Men mange britstyle kajakker har lite volum ytterst i endene (lav PC-faktor), som gjør at de gynger mye og dermed taper framdrift sammenligner med kajakker som holder mer oppdrift i endene og går roligere men noe våtere. Lang kajakk gir også mindre gynging mot bølgene og mindre energi går tapt (samt mer lastekapasitet uten å øke volum/bredde/vindfang for mye). Det er en balanse, og man bør velge utifra hvilke forhold man faktisk padler i. Ikke velg bredere kajakk enn man må. (Min er 52 cm på det bredeste, jeg skulle helst hatt den enda smalere). Rekorden på norge på langs i havkajakk er det jo «offisielt» Daniel Salbu som har i sin stellar S18R. Ok lengde, smal for havkajakk å være, avrundet bunn, ror og lite rocker. Jeg ville ikke valgt samme kajakk, den er ikke av de mest sjøsterke og definitivt ikke for en nybegynner. Men jeg savner noen ganger roret på lange dager hvor vinden og bølgene kommer på skrått bakfra hele dagen. Men dette er allerede tenkt på fra kajakkdesignerens sin side, og totalpakken gir forhåpentligvis en bra kajakk. Så trådstarter trenger ikke å tenke på alt dette når kajakk skal velges 😅😅😅

Helst prøve på vannet. Klubber låner ut kajakker, enkelte butikker har brygge eller små basseng man kan teste kajakken i. Nå vet jeg ikke hvor du holder til, men Aktiv på Askøy har bryggeutgang fra butikken. Setet er ikke mye å justere på, gjerne ryggstøtten. Det kan justeres med litt polstring/skum på sidene. Jeg for min del passer såpass bra ned i kajakksport sitt sete i størrelse S at jeg kan sitte en hel dag i setet uten noe under ræva. Plastformen «skubber kjøttet» på rett plass. I Norse kajakken var det ett tynt lag neopren i setet, det fungerte også. Styr forsåvidt unna kajakker med senkekjøl OG ror. Gode kajakker er laget for å styres med ror (de er oftest retningsstabile) eller ved hjelp av kanting og åren, senkekjølen brukes da for å holde retningen i vind/strøm (de er som regel manøvrerbare uten senkekjølen nede). Både rorkajakker og senkekjølskajakker er 100% fullgode havkajakker, selv om enkelte hevder at kun det ene er riktig.

Det er nok god kvalitet. Så om du liker teltet og prisen er det nok ett bra kjøp.

Hvis du har lyst å padle mer enn bare en sjelden gang i blant, så bare hopp glatt over såkalte nybegynnerkajakker. Du er kun nybegynner en veldig kort stund. Det viktigste er å finne en kajakk som passer deg bra. Den skal sitte som en god bukse skal sitte, setet og ryggstøtten bør være bra (kan tilpasses) og kajakken bør ikke være overdrevet stor. På langtur har man mye å tjene på å pakke litt minimalistisk, du får en lettere kajakk og kan ha en kajakk med mindre volum og mindre vindfang som du kan kontrollere bedre. Jeg synes Norse sine kajakker gir mye kajakk for pengene, vekten er samtigod ganske lav uten at det koster skjorten og kvaliteten er meget bra. Jeg fikk aldri lukene på Ymir/Freyja 100% vanntett, men det er ikke så nøye om det kommer inn en kopp med vann etter en hel dags padling hvor bølgene skyller over dekket eller en rulleøkt. Men kajakk må prøves av den som skal bruke den. Tørrdrakt er også en god investering. Man blir rett og slett en bedre padler av å ha tørrdrakt. Man tør å kante kajakken mer og man øver mye mer på redning og evt. rulling når man har tørrdrakten. I tillegg utvides padlesesongen vesentlig. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Min første kajakk var Norse Freyja, den var jeg storfornøyd med: Nå padler jeg en hjemmebygget Njord: Begge har sine styrker og svakheter i forhold til hverandre.

Mye god info, takk Er det sånn at cat 4 beskytter øynene bedre enn cat 3, eller handler det mest om komfort? Jeg bruker gjerne billig orange cat1 glass om vinteren når det er dårlig sikt. Særlig på toppturer blir det svært vanskelig med konturer, og disse hjelper jo litt. Hvordan vil dette bli med en fotokromatisk cat 2-4 i forhold, tror du? Det står vel litt mellom en slik cat 2-4: https://www.addnature.no/julbo-ultimate-cover-reactiv-2-4-solbriller-M1035773.html og en av disse: de to siste er 1-3, den øverste er 2-4. viktig at de fungerer best mulig i svakt lys også. Vet du om fargen har noe å si, eller er det kun utseende hovedsakelig?

Jeg skal josten på langs i slutten av Mai. Jeg lurer på om jeg bør investere i ett par nye briller, når jeg bare har vanlige kategori 3 sportsbriller fra før? Pga. solbrenthet på nesen på vårskiturer og at jeg ikke kan trekke buffen over nesen når det blåser og er kaldt (dugg i brillene og rennende nese), tenker jeg kanskje derfor at slike briller med avtagbar nesebeskyttelse og sidebeskyttelse kan være en bra greie til bruk på skiturer uansett, og noe jeg vurderer å kjøpe. Spørsmål A: Er kategori 3 nok på bretur i flere dager i Mai, eller bør man ha kategori 4? Spørsmål B: Er det anbefalt med kategori 4 på vårskiturer generelt, eller er kategori 3 nok for å bevare øynene under slike forhold? (Jeg har gått Høgruta i jotunheimen med kategori 3 uten å merke noe ubehag, men jeg skal jo ha øynene resten av livet). Spørsmål B: Er kategori 4 litt vel mørkt å bruke på andre vanlige turer/skiturer resten av året? ——— Dersom kategori 3 er nok, virker jo brillen under som en bra sak med avtagbar nesebeskyttelse og sidebeskyttelse til bruk hele året? Fotokromatisk kategori 1-3: https://www.vpg.no/julbo/373031/julbo-ultimate-cover-reactiv-hc-1-3-dark-gray-blue?refSrc=373029&nosto=productpage-nosto-3 Hvis Kategori 4 er bra saker å bruke på skiturer hele året er denne ett alternativ: https://www.vpg.no/julbo/373029/julbo-ultimate-cover-spectron-4-brown-dark-brown?refSrc=373029&nosto=other-nosto-1 Alternativt, hvis jeg må ha kategori 4 på breturen og kategori 3 resten av året, så kan jeg jo kjøpe ett par billigere kategori 4 briller å bruke denne turen: https://www.vpg.no/julbo/309038/julbo-camino-spectron-4-black

På fischer skiene er det omvendt. Lengre bak for bedre glid, lengre fram for bedre feste.

@Bjørn Rudinow Sætnan Håper Norrøna har fått med seg at de har laget en sekk som ikke tåler at man at ut ene armen før den andre og den henger etter èn skulderstropp.

Kjenner ikke teltet du nevner, men du har sikkert googlet litt og kommet fram til ett telt du synes virker bra. Har du sett på Exped Orion UL? Veldig bra takhøyde og romfølelse. Jeg er kjenpefornøyd med Extreme 2 manns utgaven til kajakkturer. Jeg synes at med såpass bra takhøyde og gode fortelt går det bra om liggeunderlagene ligger helt inntil hverandre og man ikke har plass til ting imellom. Sjekk målene på teltet du velger i forhold til bredden på liggeunderlagene du bruker.

Kanskje, vet ikke. Når jeg mente omformer, tenker jeg på slike som gjerne går til lamper, radioer, elektronikk etc. «Støpselene med store klumper», om du vet hva jeg mener. Sånne har man gjerne hjemme til ett eller annet, og er forsåvidt gratis å prøve Bare klipp ledningene og koble til, men vær sikker på at det ikke er 230V som kommer ut (da får du jo støt). Har også sett på youtube at det gjøres via batteri slik du viser. Kan laderen settes over i strømforsyningsmodus?

Å fyre en rødspritbrenner og smelte snø inni en slik duk vil gi en uutholdelig sur lukt og mengder med kullos. Kan ikke skjønne at det går an, det må ihvertfall luftes svært godt.

For de som vil lese, så er dette en åpen sak: https://www.ba.no/paret-matte-romme-teltet-for-a-unnslippe-flammene-fryktet-det-skulle-eksplodere/s/5-8-2215512

Ok. Jeg ser enkelte har brukt en vanlig omformer/transformator/strømforsyningogså til formålet. Den er såpass «dum» at den ikke vil stoppe. Regner med den må levere likestrøm for at dette skal fungere. Jeg er jo elektriker og elektroinstallatør, men akkurat denne prosessen har jeg ikke prøvd før

Har prøvd å varme opp og blåse trykkluft gjennom på min, jeg fikk det ikke til. Synes metoden med mekanisk rengjøring virker mer fornuftig, det var en god idè. Etterfulgt av vanlig bruk med fritidsparafin eller egnet tennvæske bør jo dene gå seg til fint

Kult. kan du forklare hvordan du gjorde dette? Jeg ser så utrolig mye forskjellige forklaringer på nettet

Warmpeace Viking 600. Bra dunpose for tempreaturer fra null og oppover. Holder ned til noen få minus om jeg sover med dunjakke og varm bukse. Er også fin som dyne på sommeren. Cumulus Alaska 1200. Vinterpose i dun med doble H-kammer og 1/4-dels glidelås for minst mulig kjangs for kuldebroer. Det er alt jeg trenger

Åsnes vikafjell? 3/4 stålkant. Synes de er grei med de tynneste mohair-korfellene. Jeg har ikke så mye sammenligningsgrunnlag.

Her bruker vi i dag Ficher Felleski, Åsnes vikafjell med mohair feller og Åsnes Cecile med mohair feller når vi går i skiløypen. De førstnevnte er bra og glir godt. Vikafjellskien er forbausende bra i sporet med en smal mohairfell, men glir saktere. Cecilie Skien glir mye saktere enn de andre. Syntetfeller i sporet synes jeg lugger og er vanskelig å kontrollere nedover. Smørefrie ski glir også saktere. På isete føre får man meget god fart på det meste. Når teknikken etterhvert blir bra faller du tilnærmet aldr mer i skisporet. Så bare ta det pent, og begynn med raske ski etterhvert som teknikken blir bra. Styr unna de mest isete tidspunktene på dagen i begynnelsen. Det går nok bra etterhvert med litt trening

Synes den har litt mindre volum. Men jeg tenker faktisk at en mykere støvel kunne vert bedre for meg. Liten vits i med stiv og stabil støvel om man ikke kan snøre den stramt, eller hva? En mykere støvel med mykere gåkomfort kunne jeg kanskje snøret strammere og dermed fått en mer stabil støvel totalt sett. Kanskje… Jeg går ikke så veldig mye på fjellski, det blir mest lette rando-ski i løpet av året.

Har også solgt stetind, og gått over til Alaska. Jeg får samme trykksmerter på hælen av disse som jeg fikk med stetind. Merkes i oppoverbakke og/eller når jeg trekker pulk, med mindre jeg har de veldig slakke (men det blir ustødig og slitsomt i foten).

Unna er ett godt og solid telt som er komfortabelt og lunt i både vind, regn og uvær, og ikke blir for varmt på sommeren. Dog på varme sommerdager er nettinginnerteltet kjekt å ha, da får man luftet godt når man åpner luftingene og stengt godt igjen når man plugger alt ned til bakken. Løsningen er bra, men langt fra perfekt, en kort tverrstang i toppen hadde gjort underverker for mer takhøyde i ett større område. Men jeg er fortsatt fornøyd. Det er lett nok til å bære i sekken, men noe utralett er det jo absolutt ikke.

Så bra at teltet funket Jeg tror de fleste lettvektstelt kan fungere bra i dårlig vær om man bardunerer godt. Man bør spare vekten andre steder enn på ekstra barduner tenker jeg. Hvordan er komforten/plassen i forhold til Unna?

Enig. Særlig om det er snakk om mer enn en liten garasjevegg.

Vet at primuskongen satt ut noen rykter om drivstoff som har blitt gjentatt av andre som tror det han skrev var riktig. Ihvertfall er mye av det han skrev om drivstoff totalt feil. Mine gamle primuser har brent gult med medfølgende grønn guffe, og har samtidig hatt en del avleiringer/sot/koks innvendig i brenneren. De har brent mye bedre med lettere drivstoff som fritidsparafin eller C10-13 tennvæske, og da løsner og forsvinner også den innvendige soten i brenneren etterhvert. Dette gjør seg utslag i tidvis hosting, tetting av dyse, sorte prikker i drivstoffet og stjerneskudd når man dunker på brennerhodet under bruk. Dette som forsvinner etter noen tankers forbruk, og brenneren blir bra igjen. Antar at mye bruk av lett tilgjengelig grønn guffe kan ha noe av skylden.

Prøv å Bytt ut den «grønne guffen» og fyll på med fritidsparafin eller tennvæske merket C10-C13. Brenner den ikke med blåere og mindre flamme da ville jeg byttet dysen.