Marius Engelsen

Det som egentlig har noe å si er vel temperaturen og fuktinnholdet på den luften man dytter inn i underlaget. Når denne luften kjøles ned så slipper den i teorien fuktighet. Så med skumunderlag underst vil luften i underlaget holde seg varmere og slippe mindre fuktighet? Men hvis man reiser seg fra underlaget en stund vil dette synke til omgivelsestemperaturen, uansett om man har skum øverst eller nederst. Resultatet blir akkurat like mye kondens. Men uansett metode, bruker man pumpepose/pumpe for å blåse opp underlaget, blir det lite fukt i underlaget å snakke om.

Jeg bruker ett tyynt brettbart underlag oppå det oppblåsbare om vinteren (Vikafjell Bretti, eller tilsvarende fra Urberg). Det hjelper veldig mye. Kan også legges under, det hjelper også betydelig, men jeg synes ikke det blir like varmt som hvis skummet er øverst.

Er disse målt og testet etter ny standard begge to? Vet spesifikasjonene forandret seg etter standard testmetode ble innført.

Derfor man alltid bruker opp den man har begynt på, og tar med en ny når den første begynner å gå tom Da har man alltid maks èn påbegynt boks.

Kjøpte engang en turgrill på rema 1000. Helt topp den. Men det meste av grillmat blir bedre på primus og stekepanne, sånn egentlig

Jeg har prøvd trikset med en plastpose over fotenden. Ikke gjør det, det blir en kondensfabrikk 😅 God lufting slik at jeg ikke får kondens på innerduken, og ikke kontakt mellom innerduk og ytterduk har fungert for meg.

Exped orion, nye 2023 modeller, de har bra liggelngde og veldig bra høyde.

Det kan jo være svaret ja. jeg laget en rute i Topo GPS appen med kun luftlinje, da kom det ikke noen høydekurve, så jeg regner med at det ikke er noen høydedata i filen. Det virket også: Bare_luft.gpx Det er jo egentlig den enkleste løsningen på problemet, å bare tegne opp ruten i appen med luftlinje i stedet for å la appen selv følge stien (selv om det er veldig greit i tåke med nøyaktig rute å følge). Men hva er egentlig best å følge av spor, rute og løype? (Løype er vel noe nytt, som ikke er på gamle Gps-er).

Mener sistnevnte er på aliexpress til en 50-lapp. Den har dukket opp der mange ganger tidligere.

Prøvde en ny rute uten luftlinje fra Topo GPS. Da fungerer det helt fint! Så finnes det noen fix på dette? Se vedlagt spor. Rute_u_luflinje.gpx Laget også ett luftlinjespor fra ut.no. Det virker. Bruker de noen verdier på elevation her? ut-no_luftlinje_utno.gpx

Jeg ser denne seksjonen er stedet hvor appen ikke fant noen sti å tegne rute langs, så da velger man «bruk luftlinje» på de punktene. Jeg laget en rute i går hvor det ikke var behov for luftlinjeseksjoner, og den virket. Så da er det ruter som har seksjoner med luftlinjer som skaper trøbbel i filen, kan det virke som? Hadde de lagt inn eks. 1m på elevation der man tegner i luftlinje, ville kanskje problemet vert løst? 🤔

Hmm, okey, det mangler noen data der. Ruten vises i Garmin Explore appen, men enheten godtar den ikke. Kan man da konkludere med at rutene som eksporteres fra Topo GPS har en feil i seg, og derfor ikke kan brukes?

Ja. God idè! Vedlagt her. Jeg synes appen Topo GPS overgår norgeskart og de andre kartappene jeg har brukt. Topokartet har også med mange detaljer på sjøen, så jeg slipper å bytte mellom topokart og sjøkart som jeg gjør i Norgeskart når jeg går over i kajakken. Eneste topo GPS mangler er skredkart og satelittbilder/flyfoto - det savnes litt av og til. På skredkart er egentlig varsom best synes jeg. Og funksjonen med å lage spor er helt suverent overlegen alle andre måter å lage spor på. Bare synd at det ikke virker som det skal, når de skal over på enheten Ser ut som hvis jeg lager egne sport på ut.no beta, i mine turer, at sporene derfra virker. Det fungerer ok, men det er på ingen måte like bra å lage de der som i Topo GPS. Å lage spor i Garmin explore appen fungerer forsåvidt, men med Topo Adventure som eneste bakgrunnskart må man lage de nesten i blinde mange steder… Modal2.gpx

Jeg får ikke GPX filene fra appen Topo GPS til å virke i min Garmin GPSMAP67. Hvis jeg lager ett spor med kun to punkt virker det. Hvis jeg lager ett spor med flere punkt virker dette også hvis jeg ikke velger å kombinere punktene i GPX filen. Med det er ikke brukendes, ruten blir jo delt opp i en haug med korte spor da. Velger jeg å kombinere punktene i den eksporterte GPX filen ser alt såre vel ut når jeg importerer den til Garmin Explore appen på telefonen. Men det mislykkes å starte ruten på GPS enheten. Har prøvd å konvertere fra sport til rute i Garmin Explore apppen, men allikevel vil ikke enheten starte ruten/sporet. Går jeg inn på UT.no med telefonen, lagrer gpx sporet, og laster det inn i garmin explore appen, vises ruten øyeblikkelig i bibloteket på enheten og jeg kan starte ruten både fra telefon og enhet. Noen tips?

På så korte turer er jo ikke vekten noe problem uansett vel? Så du kan bruke hva som helst. Eks. en Svea 123. Den kan du fylle på etter hver tur, så har du nok drivstoff til neste tur. Den har regulering på brenneren, så den kan brukes til alt. Optimus 111, en hvilke som helst slangebrenner etc. kan brukes på en helgetur om du vil kan med større kjøkken. Eller en hvilke som helst gassbrenner. Eneste kjipe er at du må ha med to gassbokser på tur når du merker den første begynner å gå tom. Men igjen, vekten er jo ikke vesentlig på så korte turer at de få grammene bør ha noe som helst å si.

Det finnes faktisk forskning som er publisert i ett medisinsk tidsskrift (det finnes tusenvis), som viser at sukker er slankende. Forsøket ble gjort ved å gi detagerne sukkerpiller. Alle gikk ned i vekt. Dette ble publisert. Det som ikke ble publisert var matloggen, den viser at kaloriinntaket gikk ned hos alle. Det er en ubevisst effekt av at man skriver matlogg og vet at noen følger med Det er laget en episode i NRKs newton om dette «forsøket».

Man kan vri og vende på ting sånn man vil, og trekke ting til den ene ytterkanten eller den andre. Og skal man endre alle faktorer på en gang? Mer aktivitet, helt annen type mat, totalt andre måltidsrytmer, periodisk faste osv. osv. Hvem kan holde på dette nye livet. Spiser man mye ultraprossesert mat spiser man jo mye usunn mat, det bør man jo slutte med uansett (alle vet set). Men om man ikke vil det (noen finner mer glede i usunn mat enn god helse), så kan man allikevel gå ned i vekt om man justerer inntaket - og få bedre helse på den måten. Men oversetter man dette over til ett normalt menneskeliv, om man spiser vanlig mat, er konklusjonen til slutt alltid den samme. Skal man ha vektnedgang, må man spise mindre kalorier enn det man forbrenner. For helsens del er det de norske kostholdsrådene det ligger utvilsomt mest seriøs forskning bak. Så spis sunn mat og få kontroll på inntaket. Da er det kun èn faktor man trenger å justere til ønsket effekt, og det er inntaket. Inntaket kan justeres opp og ned, så spiser man samme sunne maten som man pleier. Alt annet er og forbli flisespikkerier, med det man vet og kan bevise i dag. Har man andre sykdommer må man ta hensyn til det selvsagt. ——— En grunn til at dette er så viktig å få fram er fordi det er FULLT MULIG å spise veldig sunn og bra og «ren» mat, og allikevel gå massevis opp i vekt. Da er inntaket for stort, om helsen ellers er normal. Det er absolutt ikke sånn at om man slutter å spise ultraprosessert mat går man ned i vekt, inntaket kan fortsatt være for stort uten problemer.. —— Berit Nordstrand var jo så populær når hun begynte å stikke seg fram. Her i huset ble vi raskt overbevist, og gikk mer over til hennes «metode». Vi gikk opp i vekt begge to, ganske mye, vi har tydeligvis mer appetitt enn henne. Det funket dårlig, rett og slett fordi kaloriinntaket ble for høyt. Hun skulle jo ha fullfete produkter i alt mulig, det går selvsagt bra det også om man har kontroll på koloriintaket og justerer mengden deretter.

Nei, på ingen måte. Det er ett godt råd, som også finnes igjen i norske kostholdsråd. Helt vanlig mat altså. Men at en kalori ikke er en kalori, man skal spise seg mett hele tiden, og at hva man spiser, når man spiser og hvor ofte man spiser er viktigere enn antall kalorier man inntar for vektnedgang, det er ikke støttet av majoriteten av forskningen ihvertfall. Og det å gi «tarmen en hvilepause» har såvidt jeg har lest ikke gjort at man går fortere ned i vekt, om kaloriintaket i døgnet er likt. I så fall er det ny forskning, og da må man ta det til seg. Men ikke hvis det bare er en idè.

Det finnes masse interessant lesing om hva en kalori er, og ikke er, og om hvor mange måltider man skal spise, når man skal spise osv. Faktisk er det avdekket så mange mirakelmetoder at hva som helst kan virke for vektnedgang. Og så godt som alt av dette blir tilbakevist i all virkelig seriøs forskning som blir gjort, og man er tilbake til at det som gav resultater er «kalorier inn vs. kalorier ut» allikevel, selv om utgangspunktet var å redusere antall måltider eller hva nå enn det var. «Spis deg mett» fungerer for de fleste normalvektige, men forskning viser også at mange av de som går livet gjennom som tynn føler seg mett lenge før mange av de som går livet gjennom som overvektig - selv med samme kosthold. Så det er ett dårlig råd om man ikke vet når personen «blir mett». Mange som gjør som f.eks. deg, går ned til færre måltider som inneholder nettopp de tingene du nevner: Cottage cheese, frukt, egg etc. og går ned i vekt uten å telle kalorier, går ned i vekt fordi de får i seg mindre kalorier. Det er jo relativt kalorifattig mat det er snakk om her, og ganske få måltider. Fordeler man dette ut over 2 hovedmåltider kan man jo spise 1,5-2 kilo cottage cheese i hvert måltid, avhengig av hva man forbruker. Da sprenger jo magen 😅 Så når man summerer opp her går man ned i vekt av samme grunn som alltid «mindre kalorier inn vs. kalorier ut». Noen får det til å funke med 2 måltider for dagen, andre spiser 8 måltider for dagen. Det har ikke noe å si (for voksne), så lenge man føler seg vel. Men om man ikke har noen behov for f.eks. frokost, er det sikkert ikke dumt å droppe den. Da har man jo mer kalorier tilgjengelig i budsjettet for resten av dagen, og kan spise seg mer mett til resten av måltidene. Ultraprossesert mat er uansett ikke sunt, og mye av denne maten er jo sånn som virkelig trigger appetitten og gjør at man overspiser, som pizza, kebab, burger eller hva man elsker mest. Da får man også i seg mer kalorier enn med cottage cheese, egg og frukt. —— De norske kostholdsrådene er veldig bra å holde seg til, om man ikke har matallergier eller noe slikt. Det er seriøse forskergrupper som samarbeider internasjonalt som utarbeider disse og forbedrer de hele veien ettersom ting forandrer seg og ny forskning er tilgjengelig. Andre land sine kostholdsråd kan være annerledes enn de norske, bla. fordi innholdet av miljøgifter i fisken er annerledes, råvaretilgangen er annerledes etc. —— ikke minst er spesialdietter som inneholder spesialmat, og som gjør at man utelukker å spise samme mat som resten av familien gjør, veldig vanskelig å holde på. Men hovedpoenget er at det er dumt å forvirre folk som skal ned i vekt med spesialdietter, spesielle måltidsrytmer og utsagn som «en kalori er ikke en kalori», når det viktigste de egentlig trenger å tenke på er å spise færre kalorier over tid, slik at vekten går nedover. Alt annet, utenom at man bør velge sunn mat, er flisespikkeri som man kan gjøre som man vil med.

Så forskjellig kan vi være. Jeg er 170, og veide 73 kilo. Jeg må rett under 2000 kcal for å gå ned, ligger jeg noe særlig over 2000 er det vedlikehold for meg, og over 2500 begynner det å bli grensen for når jeg legger på meg igjen. Jeg ligger nå for tiden å vaker mellom 63-65 kilo. Rundt 62-63 er min idealvekt. Jeg gikk solide dagsetapper mens jeg var på vei ned i vekt. Jeg følte kroppen fikk nok energi, den forbrenner av fettet når den ikke får nok via maten, hvis det er noe fett å forbrenne. Jeg konsentrerte dog energiinntaket omkring tur/trening, for å slippe å gå sulten på tur. Men god bedring til deg! Det er ikke noe kjekt når kroppen ikke har det bra

Jeg kan nevne at jeg har kun brukt gratis-versjonen for å logge kalori-inntaket. Den har jo masse andre funksjoner man kan betale for, men det ser jeg ikke noen hensikt med. Man kan gå rett i isdisken, pølsebua eller burgersjappa. Eller leve på potetmos. Så lenge man legger inn måltidet, slik at kaloriene blir telt, er det ingen hindring for vektnedgang. Det er kalorier inn vs. kalorier ut som betyr noe Men man lærer seg jo etterhvert fort at fet mat og snop betyr at budsjettet for dagen brukes rimelig kjapt opp, og så har man ikke igjen mer å bruke til kvelds 😣 Samtidig lærer man at den spiseskjeen med sukker på havregrøten ikke har mye kalorier, det ligger i smørklatten. Sunne matvarevalg har mer med helsen å gjøre, men man klarer fint å gå ned i vekt selv om man bare spiser søppelmat. Det er en av grunnene til at grandiosa-dietten er en av de slankemetodene som har best suksess. Over tid er den selvsagt ikke bra for helsen

For noen år siden «knakk jeg koden» for min del. Nå klarer jeg å gå ned hver gang vekten begynner å krype oppover - for jeg går stadig opp i vekt om jeg spiser meg normalt mett. Jeg har mer appetitt enn det jeg forbrenner, så for min del er det en daglig kamp mot appetitten om vekten ikke skal krype oppover. Jeg tok i bruk Lifesum-appen, og lå inn ALT jeg spise (utenom grønnsaker på skiven, det har knapt kalorier). Det er utrolig lett å ta to osteskiver ekstra når man lager mat, og glemme å telle med dette, så tell med alt, ellers vet man jo ikke hvor mye man får inn. Det er lett å tro at man spise lite. Jeg vet hvor jeg må ligge i kcal for p gå sakte ned i vekt nå, og gjør det ved behov. Husk at ett underskudd på 500 kcal i 4 dager enkelt nulles ut av en plate sjokolade og en pose chips på dag 5. Under 1500kcal er forbundet med risiko uten samarbeid med lege i følge fhi. Og piner man seg unødvendig med å spise veldig lite for å gå fort ned i vekt kan forbrenningen gå ned og man blir slapp. De anbefaler å ligge ca 500 kcal under forbruk, er man veldig stor kan man trø til litt ekstra siden man har mye å gå på. Det meste av «helsekost og tilskudd» har svært liten virkning i følge forskningen. Har man ett kosthold basert på de norske kostholdsrådene får man det man trenger - og holder seg unna mat man ikke tåler. På tur går jeg stort sett alltid opp i vekt. Selv da jeg padlet havkajakk fra kristiansund til Sandnesjøen, og da jeg gikk Høgruta i Jotunheimen. Vektnedgang må jeg fikse hjemme, ikke på tur, tydeligvis…

Jeg har gjort dette med Warmpece Viking 600 posen min flerer ganger. Den blir bedre enn ny for hver eneste vask MEN, en ting jeg synes er lurt er å stappe den inn i kompresjonstrekket, åpne den under vann i badekaret, og løfte den forsiktig over til vaskemaskinen. Da slipper man en stor våt luftballong som vaskes. Dette er jo en ganske medium-lett dunpose. Min EE revelation Quilt har hysterisk tynt stoff, den ville jeg aldri turt å ta i maskinen - tror jeg. De viser på youtube hvordan man vasker i badekar. @Sovjetunionen - Å vaske i badekar/stamp er ett alternativ om man ikke har vaskemaskin som er stor nok. Dunimpregnering kan brukes som wash-in i badekaret/stampen etter vask, om man ønsker.

Leste den på mobil. Det du siterer måtte man trykke på for å utvide en figurtekst, så glippet akkurat den. Men som jeg har prøvd å formidle flere ganger, men som åpenbart ikke er interessant for andre enn meg. Snakker man om det samme her? Er det forskjell på grått/grønt/blått brevann, og det vannet man finnet i elven som er krystallklart i elven lengre nedenfor breen? Det kan jo ikke være slik at alt smeltevann fra breer er giftig i uendelig langt vekk fra breen i uendelig langt tid. Tenker nå jeg da…

Hun jeg var på tur med var altså glaciolog og jobber med isbremåling for NVE. Fagfolk altså. De sier ikke noe om denne personen i NRK artikkelen er glaciolog eller annen fagperson, eller en hjelpearbeider som utfører målinger. Men hvor langs skal elven renne før det er drikkbart? Helt til havet da? Eller er alle elver og vann i norge som har smeltevann fra breer i seg udrikkelig? Virker som det de egentlig snakker om i artikkelen er vann inntil breene og bekker man egentlig ser er grønt/grått/uklart hovedsakelig. Du skal jo ett stykke fra breen før vannet er klart og fint i elven. Men mitt fagfelt er elektro og brann - så jeg vet jo ihvertfall ikke hva som er riktig.