Marius Engelsen

@Tessatroll - Har du prøvd både switchback og voile 3-pin med plaststøvler, på lignende ski? Jeg har forsåvidt en kompis som har samme skien med switchback. Jeg kan sikkert prøve hans en gang i vinter, så får jeg kjent forskjellen selv.

Blir litt glad for å høre det. For da blir jeg tryggere på valget jeg gjorde Med Scarpa T4 er det viktig å klemme tåjernet godt ned, ellers spiser skoen opp pinnene i bindingen.

Jeg bruker Falketind 68 med Voilè 3-pin traverse bindinger og scarpa T4 støvler. Feller: Pomoca Race grip Pro med end-hooks, og mohair kortfeller. Dette gjør skiene svært lette og kjappe å gå med. Kjøreegenskapene og telemarksegenskapene er gode! Dette er ski som egner seg til turer hvor fjellski blir for pinglete, og tunge topptuplanker blir unødvendig eller for stort/tungt. Toppturer med litt flater og anmarsjpartier er området hvor dette oppsettet ruler. Fine å bruke til pulktrekking. Spørsmålet er om jeg heller skulle valgt Voile switchback. Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Med traverse trenger man ikke å bytte mellom kjøremodus og gå-modus, men å bytte mellom kabelmodus og uten-kabel modus er litt styr. Med switchback er man mer tvunget til å skifte over fra gå/kjøremodus oftere, men det går kjapt. Mindre kjangs for gnagsår med switchback kanskje? Jeg bruker disse skiene til alt av vestlandsterreng, de er «spesialbestilt» til gullfjellet, kvamskogen, bergsdalen med innlagte toppturer etc. Det er på gjennomslagsføre de kommer til kort ifht randoskiene mine.

Goretex skal være 100% vanntett, uavhengig av DWR-behandlingen av yttermaterialet. DWR-behandlingen av Goretex er hobedsakelig for å øke pusteevnen, da membranet ikke kan puste gjennom ett gjennombløtt ytterstoff. Etter en stund i regnet blir uansett ytterstoffet bløtt, og går man med sekk og gnikker/subber borti ting blir ytterstoffet bløtt nesten med èn gang. Fabrikknye klær med fabrikk-DWR holder ytterstoffet tørt lengre.

Ok, det går fint 3 måneder? Jøss! De reklamerer med ekstreme slitestyrker til ekstrembruk, og skalljakker til nærmere 8000kr. Skal si budsjettet blit stort! Da må man finne på noe annet. (Sorry for litt off topic).

Vet ikke om du sikter til mitt innlegg, men har du intrykk at jeg ikke vet forskjell på forventet fuktgjennomtregning og lekkasje i plagget som ikke var der når det var nytt? Jeg kan betrygge med at jeg vet veldig godt når plagget tar inn vann fra utsiden på en måte det ikke skal. Jeg har fått godkjent reklamasjoner på mitt eget og min kones Falketind sett. De har funnet lekkasjer i alle plaggene.

Leser blandete tilbakemeldinger om dette. Er det noen som vet mer om vanntetthet og holdbarhet over tid på dette membranet? På nettsiden til fjellreven leser jeg det som at DWR behandlingen er en del av vanntettheten i membranet, og da er det helt uaktuelt: https://www.fjallraven.no/om-fjallraven/materialer/eco-shell/

Var en tur med flaketindsettet mitt i går med ungene i supersakte tempo og striregn. 1-2 år gammel falketindbukse, snart 4 år gammel falketindjakke. Goretex. Alt lekker, ble søkkvåt. Lei av å sende inn møkkaklær, men det går heldigvis an å sende inn. Hva synes du om holdbahet og tetthet på goretex pro light hittil? En trollveggen goretek pro jakke koster 7200kr (!)...

Så flott at gamle gode sliteren ikke trenger legehjelp Takk 👍

Har hatt min Optimus 111C i 19 år, og den er i flittig bruk. Ikke lenge siden den har fått en god rengjøring, jeg kan en del om disse brennerene, men tydeligvis ikke alt. Kokte suppe i dag, det blåste litt, jeg så det kom flammer under brennerhodet når den gikk på fullt, jeg måtte skru ned for å unngå dette. Hjemme på kjøkkenbenken får jeg den til å brenne fint på fullt, av og til en liten blå flamme under. Men etter å ha blåst litt på den kan det komme små blå flammer under brennerhodet. Jeg klarer av og til å blåse de ut. Det er ikke lekkasje fra pakkboksen eller dysen. Dysen er rengjort og ser tilsynelatende fin ut. Brennerskallene er rengjort, og det er lite sot på brenneren. Jeg forvarmer med bioetanol, det gir null sot. Flammene oppstår ikke av gass som ikke har kommet ut via ytre brennerskall. De kommer av gass som blir presset ned gjennom disse hullene: Det ser slik ut. Ute i vinden var det nok litt mer: Jeg har ikke lagt merke til dette før, kanskje det alltid har vert der? Kan noen med en 111C dobbeltsjekke med parafin og M dyse. 1: Er dette underburn? 2: Er dette normalt? 3: Om det er unormalt, hva kan årsaken være? 4: Er det noe å bry seg med? Takker for hjelpen

Har prøvd Kemethyl tennvæske på min 111C. Brenner som ett stearinlys. Kemetyl fritidsprafin eller polar sin lampeolje er derimot svært gode drivstoff på M dysen.

Hva med fjellreven keb eco shell bib trousers? https://www.fjallraven.no/shop/fjallraven-keb-eco-shell-bib-trousers-m-F82416/

Jeg har også Norrøna Falketind buksen. Jeg synes dette er for skjøre greier til skibruk, rett og slett, og knøttsmå og trange lommer. Jeg klaget på den gamle buksen, den lakk jo overalt, fikk den nye modellen som skal være mer slitesterk, men synes ikke denne er noe bedre. Falketindjakken fikk nettopp en hel haug med hull fordi jeg skled på svaberget...

Da tenker jeg at det må bli en bib i membranstoff. Vurder ditt eget behov for lommer, og bestem om du vil gå for lettest mulig, eller heller litt mer slitesterk. Skal den tåle ski, stegjern eller kortfeller med fellelås i lommene bør du ikke vurdere de letteste modellene tenker jeg. Og som sagt: luftemuligheter. Dropseat er hyggelig om du skal gjøre nummer 2 i «sjitvær». Har ikke noen konkrete anbefalinger, her kommer nok folk til å anbefal den buksen de har selv. Men alle de kjente merkene har slike typer bukser som kan passe: Norrøna, Bergans, Fjellreven, Arcteryx. Så har du mange andre billigere merker som sikkert har tilsvarende bukser billigere. Sjekk også finn.no.

Hva legger du i «sjitvær»? Kaldt, vind og snø? Eller mildt vind og regn? Ønsker du med seler (bib) eller uten seler? Skal den brukes i null og plussgrader, eller kun når det er kaldt og tørt? Membran eller bomull? Er slitestyrke viktig? Jeg synes personlig at det er viktig med store gode lårlommer på en slik bukse, og at en type bomullsblanding tåler adskillig mer enn membranklær. Men bomull blir mer vått enn membran, og veier mer. Lufteglidelåser er ogs alfa omega på klær til høy aktivitet.

Har en fjellpulken barnepulk fra 70-tallet. Egentlig ganske lik til den vi har i dag. Den har ver brukt MYE, og den er stødigere, tryggere, varmere og mye bedre å sitte i enn varepulker. Vi bruker den opp til 5 år alderen, for vi har unger som liker å spare på kreftene. De sitter godt beskyttet mot vind og vær i barnepulken, og har en stor sotet vindskjerm/solskjerm foran ansiktet. Ryggen på fjellpulkens barnepulk fjærer, har du unger som sover mye på tur ville jeg absolutt gått for en barnepulk. For sesongen blir det en 3, snart 4 åring som sitter en del i pulken og går en del selv, og en 6 åring som sitter seg ned foran på pulken noen ganger når hun blir sliten eller det er veldig bratte bakker. God trening for far 👍 Barnepulken kan brukes som varepulk, men kan ikke sammenlignes i kapasitet, og er tyngre å trekke. Pulkprisene på nye pulker er helt hinsides, jeg har gjort 2 ekstremt gode bruktkjøp på finn, og var veldig heldig der.

Når det gjelder sømmene, så er det vel "bare" å fjerne gammel løs teip og sette på ny teip, eller bruke sømforsegler. Den klebrige innsiden av duken bør nøytraliseres/stoppes på en måte. Hva med en vask med mild såpe i en balje, og henge det opp til tørk? Se om det stopper klebrigheten. Når du så har fått gjort dette, og ser at dukmaterialet fortsatt er vanntett, så ville jeg påført teltimpregnering. Da har du ett telt med tett sømmer, tett duk som ikke klebrer, og nyimpregnert ytterduk.

Hva har dette med saken å gjøre? Det mest meningsløse argumentet som kan brukes i enhver diskusjon er å dra fram andre eksempler/lovbrudd/uting som man anser som "verre", og derfor legitimere eller bagatellisere andre mindre alvorlige eksempler/lovbrudd/uting etc. Sånt ødelegger og sporer av en diskusjon og gjør den useriøs. Ser at @Prebb har vert litt før meg. Så lenge der er krig i verden, så kan vi egentlig slutte å bry oss om alt annet, fordi det som skjer i krigen er verre. Og tilbake til saken: Min mening er at droneflyging (og scooterkjøring etc.) kan man holde i god avstand fra nasjonalparkene våre.

Jeg ville nok uansett hatt med noe i backup, om ild var viktig på turen.

Ser det selges ulike modeller av permanente fyrstikker på e-bay. De koster omkring 8 kr. Såvidt jeg kan se består de av en beholder av ymse små størrelser som du fyller bensin på (eks. zippo bensin). Selve fyrstikken er ett lite rør du skrur ut, med en flintkjerne og en veke. Dra denne mot strykeren på beholderen og du har en fyrstikk som brenner lenge. Når du skrur denne tilbake i beholderen er den 100% tett, tar svært liten plass, og oppbevart i en lomme vil bensinen antenne svært slett også om vinteren. Veken blir mettet med bensin når den ligger i beholderen. Beholderen ser svært solid ut på bildet, som om den skal tåle «krigen». Selve fyrstikkprinsippet er veldig fint å bruke for å tenne bål synes jeg, man får stikket flammen inn i bålet nær tennmaterialet. Jeg er spent på hvor mye vind en slik «permanent fyrstikk» tåler. Noen som har prøvd disse, eller har noen tanker om produktet?

Jeg tror kanskje utgiftene til gelcoat er litt overdrevet, man får 0,25 og 1 kilo på biltema for 99/250kr. Men selve poenget til @Memento mori er noe å tenke på ja, det kan fort bli noen kroner. Men jeg tror absolutt prosjektet lar seg gjennomføre om man går for billigste løsning hele veien. Trenger man pulktrekk? Eller har man noen bagger man kan bruke som pulkbagger i stedet? Da trenger man kun noen strikk til å holde bagene på plass, og det er jo denne løsningen mange bruker. Eller bare sy noen lapper på trekket eller bruk det som det er? Fjellpulken fester får man faktisk billig nye om de skulle være gåen, men det er ikke sikkert de er ødelagt. Puss ned meiene så godt det lar seg gjøre og polèr. Selve skroget kan kanskje bare pusses og poleres også? Hvis ikke sparkler man igjen med noe som kan pusses over. Kanskje det enkleste er å kjøpe en sprayboks med (2-komponent) klarlakk og spraye over undersiden til slutt? Dette finner nok du best ut av selv, ved å prøve deg fram. Men sluttresultatet trenger ikke å være 100% for å få en 100% brukbar pulk som glir 95%. Har selv en gammel glassfiberpulk fra 70-80 tallet, som helt sikkert holder min levetid 👍

Still samme spørsmålet til Fjellpulken, så har de sikkert noen gode råd og evt. produkter og trekk du kan bruke hvis du ikke vil sy helt selv.

Bunnen tror jeg rett og slett du må sparke/pusse/fylle med gelcoat/topcoat for å få bra. Fylling med voks blir veldig midlertidig, jeg tror ikke voksen varer så lenge.

Ja. Jeg kan ikke forstå at turfolk har så dårlig helse at de ikke klarer å bære med seg to gassbokser på tur om de er redd for at den ene begynner å gå tom, eller at de har så liten sekk at det ikke er plass til to gassbokser. Bruk opp en boks, og begynn så på neste. Det må jo være det enkleste og tryggeste? Gass er lett uansett... Hjemmefylling av bokser innebærer risiko, og man får vel aldr tømt en boks 100% ved å overføre til en annen.

Jeg tror også at en pungtert boks kan gå i metallavfallet. Men om den kan gå i containeren for glassembllasje og metallemballasje er jeg usikker på. Telys er også metallemballasje. For som sagt, drikkeglass og annet kjøkkenutstyr av glass kan ikke gjenvinnes slik som glassemballasje og det er kun plastemballasje som skal i returplasten. Annen plast skal i restavfall. Sammensatt utstyr som inneholder bare litt metall skal vanligvis sorteres som metallavfall (ikke metellemballasje), fordi det er det mest dyrbare materialet. Alt som har gått strøm i er i prinsippet elektrisk avfall. Så kommer alle unntakene, men de trenger vi ikke å ta opp.