Marius Engelsen

Ja, veldig bra bok. Jeg har den også, men jeg lunne ikke huske at Omnifuel og Omnilite stod oppført der. Bra, da vet man det også 👍

Folk har gjort værre ting og det har gått fint. Jeg synes ikke det virker som det var så voldsomt feilvurdering, man kan vel skylde litt på uflaks også. Bra det gikk fint, og at de hadde nødtelt å søke ly i 👍

Som jeg skrev over, så har jeg ikke funnet noen data på kullosutslippene fra omifuel og omnilite. Har du? Hvis ikke er det vanskelig å fastslå hvilke som har lavest kullosutslipp. Men man vet jo at XGK er bra på det området.

Jeg tror begge er bra, og jeg har bare brukt XGK. Men utifra det jeg har lest: - XGK produserer lite kullos, både uten og med flatbunnet kjele. Omnifuel er vel ikke testet? (Testen jeg tenker på er utført av FFI). - XGK pluss pumpe er lettere enn omnifuel og omnilite. - XGK har mindre bevegelige deler - XGK mister ikke flammesprederen - Omnifuel har mye bedre flammekontroll - XGK har ett stort generatorrør over brenneren. Forvarmer man litt for lite vil den forvarme seg selv ferdig kjapt. Jeg tror at XGK kan være mer pålitelig/solid pga. mindre bevegelige deler. Men omnifuel/-lite virker svært bra det også da. Til matlaging er nok omifuel mye bedre.

Jeg vet ikke svaret, men jeg vil tippe på at du får mer ro i magen om du bruker noen som er beregnet for bensin. Sjekk om det er datablad på biltema sine.

Følg bruksanvisningen. Vedlikeholdsonstruksjoner (demontering og smøring av pumpe osv.), står beskrevet i bruksanvinsningen. Klarer du å betjene fjernkontrollene til TVen, så klarer du ihvertfall dette XGK produserer mins kullos (CO) av de brennerene jeg har sett bli målt, både med og uten kjele på. Greit å vite, siden du sannsynligvis må smelte snø i forteltet.

Jeg har 4 brennere for flytende drivstoff, og det er varierende vanskelighetsgrad når det gjelder bruken av de. Den brenneren som krever minst forvarming, gir minst flammer med forvarming, gir minst søl ved forvarming, krever lite vedlikehold og samtidig er stødig er MSR XGK. Den fungerer dårlig til finsteking, men det gjør man oftest ikke mye av på vintertur, og til slikt bruk har du gassbrenneren din i de 3 andre sesongene. Jeg ville derfor valgt en XGK som vinterbrenner. (Skal jeg finkokkelere vinterstid bruker jeg MSR Simmerlite, whisperlite er vel det næmeste du får nå. Men Simmerlite er mye mer søl og flammer med under forvarming).

Enig når det gjelder enkelte brennere. Simmerlite er en slik brenner, der oppstår lett flammeball. Men på enkelte andre brennere er jeg ikke enig, XGK II har en utrolig effektiv forvarming, selv i 30 minus. Jeg har aldri fått annet enn umiddelbar blå flamme, jeg lurer egentlig på hvor lite forvarming jeg kan komme unna med, og om det har noe med det enormt tykke generatorrøret å gjøre. Er det skikkelig kaldt og jeg bruker 111C, da må jeg fylle hele skålen med rødsprit, ellers blir det en flammekaster (bensin og parafin svartmaler hele brennerhodet). Den er også designet slik at hvis den ikke er forvarmet nok, så hjelper det ikke å la den brenne aldri så lenge på lav effekt heller. Den har ikke genratorrør eller fordampingsrør i brenneehodet, så det er nok forvarming svært viktig.

@In reach - Vikingmelk, mener du da tørrmelk, eller den på boks? Den på boks er vel konsentrert melk, kondensert melk, eller hva det heter. Husker min bestemor brukte det i kaffen.

Optimus 111: rødsprit eller helst bioethanol. Sistnevnte gir NULL sot. Det er parafin på tanken, og det soter ned brenneren skikkelig om jeg bruker det til forvarming. MSR SimmerLite: Slipper ut bensin i brenneren. Her ligger forvarmingsvæsken i stillebrennerhodet, det er ingenting som kan sote på den under forvarming, og bensin lar seg antenne i streng kulde med tennstål. MSR XGK II: Her bruker jeg rødsprit. Det er en forvarmingsskål under brennerhodet («klokken»), bruker jeg benisnen på tanken blir dette skittent og sotete. Det er veke i skålen, tennes lett med en batterilighter eller fyrstikk. Jeg gjør slik for å unngå sotete brennere.

Jeg siktet ikke til deg, bare generell informasjon. Ang. Feste for deag, så er det mest ideelle at draget lager en forlenget linje nærmere senter mot pulken, ifølge det jeg linket til. Så lavr nede på pulken er ingen fordel da. Men i prakis ble forskjellen ikke så veldig merkbar. (Basert på linken om pulkdesign).

Ang, Baugform. En bred baug som løfter pulken it av snøen (som på en ski) er bedre enn en båtformet baug som skyver snøen ut til siden.

HER - står litt om pulkdesign. Jeg har ikke lest alt, men verdt å lese. Står blant annet et avsnitt om plassering av pulkfeste: http://snowboat.no/Pulkdesign.htm#_Toc500501697

Hehehe, jeg må le litt av dette. Godt mulig det er fiklete, for alt jeg vet. Men hvor ofte bytter man dyse? Jeg for min del bytter ikke drivstoff, spesielt ikke midt i en tur 😉

Test i ca +5C. På en impregnertflis som er tynn i ene enden, og ca 3-4 ganger tykkelsen av en fystikk i andre enden. Fikk også greit og raskt fyr på hjørnet på ett helt kledningsbord.

Ja, jøss. Det hadde ikke jeg heller fått med meg. Meget stor forskjell faktisk. Reinsfjell 3 Pro: Reinsfjell 3 superlight: Til sammenligning - Reinsfjell 2 Pro:

Men ikke på rødsprit i mange kuldegrader. Veldig upraktisk på en primus...

Muligens jeg er litt heldig, siden jeg synes frysetørket middag er godt Og så lite oppvask. Bruker rikelig med vann for å få mer væske. Nescafè gull er også en skikkelig god kaffe, synes jeg. Da med Coffe Mate som melkepulver 👍 Jeg pleier å åpne risgrøtposene og dele i to og ta 1-2 ss tørrmelk oppi. (NAN 1 eller 2, proteinpulver eller coffe mate fungerer kanskje også). Er du usikker på om det fungerer uten melkepulver, så bør du prøve til kvelds i dag 👍 En halv sånn grøtpose holder nemlig til middag for meg, sammen med noe godt til kaffen etterpå. Fyrstekake som selges i porsjonsstykker er godt på vinteren, kan spises frossen. Eller så pakker jeg ferdigsmurte polarbrød 2 og 2 i brødposer/plastfolie. Legger de i innerlommen under marsj, så tiner de til jeg skal spise de. Går også greit å spise halvfrossen om du må det.

Kuldetest: Tok rødspriten og begge lighterene ut av fryseren i dag. Helte litt rødsprit over MSR XGK som har veke i forvarmingsskålen og forsøkte å få fyr. 1. Mini Gasslighter: Helt dau, bare å glemme. Må varmes opp før den virker. 2. Batterilighter: Lysbuen som varer 10 sekunder til vanlig om man holder inne knappen, varer bare 0,5-1 sekund når lighteren er så kald og har ett tynt lang med is over seg. Men den tente allikevel rødspriten på primerpaden umiddelbart. Holder man lighteren nær metallgods, slik at lysbuene slår over der, så varer lysbuen betydelig lengre før den slukker og du må trykke på nytt. Om det er rødsprit der lysbuen slår over, antenner rødspriten, selv når den var så kald. Jeg prøvde å legge litt røsprit i en stålkopp, og rødspriten antennes enkelt med lysbuen hvis man holder nært metallet slik at lysbuen slår over. Jeg konkluderer med at batterilighteren fungerer bra til å få kjapt fyr på primusen, når alt er frosset ned til -18C. Ved bruk av tennstål har jeg tidligere ikke fått fyr på rødsprit når det er så kaldt, men bensin tenner fint. Så dersom det er kaldt og jeg bruker rødsprit til forvarming er batterilighteren klart best, og mye enklere å betjene med hansker. Verdt 40 gram for meg. Skal du fyre bål med denne når lighteren er så kald bør du ha noe helt tørt og lettantennelig tørkepapir eller lignende. Når en vanlig lighter fungerer tror jeg det er bedre å fyre bål med, og fyrstikker såklart. Men batterilighteren er ikke følsom for vind og lysbuen får lett fyr på treflis når lighteren har mer normal temperatur. Noen fyrstikker, i en liten, lett og vanntett boks, blir alltid med som backup når jeg tar denne med på tur. For lettpakkere er kanskje 40 gram for mye sammenlignet med en liten bic-lighter eller noen fyrstikker. Savner batteriindikator på lighteren. Det hadde vert veldig fint å ha. Men den kan tenne svært mange ganger, du skal være ute i mange uker/måneder for å bruke den opp.

Da har jeg såvidt forsøkt batterilighter, jeg har kjøpt easyflame mini, som var best i test på tv2. På tv2 var det easyflame som ble testet, den er mye større. Easyflame mini er passe størrelse, og veier rett under 40 gram. Det er ingen kjangs for å feilbetjene den, heller ikke for små barn. Sikkerhetsbryteren går i lås når du lukker den. Den kan betjenes med hansker svært lett og trygt. Den antenner rødsprit som ligger i metallskål, rødsprit på forvarmingsveker, til og med litt kraftige treflis og 2mm kryssfinèrplater er lett å få fyr på. Papir og papp brenner umiddelbart. Jeg kommer aldri til å la ungene leke med den. Tenk om du putter lusbuen i munnen eller øynene... Den virker robust, men hva tåler den av vann/fukt? Jeg tror den tåler litt, men jeg ville ikke svømt med den. Som sammenligning kjøpte jeg også den beste gasslighteren jeg noen gang har hatt til bål- og primustenning. Bare noen få kroner og få gram på clas ohlson: Minilighter Denne nevnte jeg lengre oppe i tråden, veldig fin å bruke med hansker på og refillbar. Nå ligger begge to i fryseren over natten, sammen med rødsprit. Skal testes i løpet av helgen, og se om de fungerer. Foreløbig vurdering er at batterilighteren er helt upåvirket av vind og tenner hver gang under alle forhold. Gasslighteren har større flamme og antenner større treflis lettere, men går trolig mye fortere tom. Det mest pålitelige er trolig enda fysrikker, men de er ikke mest praktisk. Jeg vil nok ha noen fyrstikker i bacup inntil jeg er blitt trygg nok på batterilighteren, og fått testet den tilstrekkelig ut.

@Terka, jeg skjønner hva du mener. - Ang. baugform: Kan det allikevel hende at baugen på denne nye pulken går langt nok opp, til at den ikke graver seg ned i topplaget på snøen, og at det ikke er nødvendig med en baug som går enda mer opp? Det må vel kanskje verifiseres i praksis med tung pulk og løssnø? - Ang. festepunkt for drag: Vinkelen på drakteftene i forhold til bakken (horisontalen) blir bare marginalt større av å flytte festepunktene nedover. Vil det ha noe å si i praksis, eller er det helst i teorien? Fordelen er nok at man løfter pulken mer ut av løssnøen tenker jeg. Ulempen med å flytte festene nedover er at det i teorien kan bli litt tyngre å trekke siden det blir større vinkel på drakreftene. Bare synsing og bro-science fra min side

Ja, tenkte med at det må være en fiks for dette. Med mindre den har bøyd seg i en vinkel som gjør det vanslelig å rette ut. Jeg har liten tro på at plasttennene som er avrundet og glatte kan slite spor i metallet på en drager innenfor levetiden på glidelåsen. Kanskje malingen, men det forsvinner nok ikke mye metall.

Ser bra ut dette 👍 Er den motstandsdyktig mot velt? Hva er vekten på denne? De originale festene på segebadenpulken min er ganske langt nede på pulken. Kanskje for å «heise» den mer ut av snøen? Forskjellen blir kanskje ikke så stor, at det har noen som helst praktisk betydning?

Når det gjelder å kle på seg mer klær i soveposen for å holde varmen, er det riktig å gjøre. Kler man på seg så mye at man presser sammen isolasjonen i soveposen har man for mye klær på, eller en for trang posen (men hvem gjør det?..). Det er kroppen som skal være varm, ikke posen. Kroppsvarmen inni klærne vil heller ikke bare bli i klærne, den vandrer ut i posen etterhvert, energi forsvinner ikke. I boken «hvorfor er det så kald å være våt», vises det til forsøk gjort med dette å kle på seg ekstra klær i soveposen for å holde varmen bedre. I 100% av tilfellene holder man varmen bedre av å kle på seg mer isolerende klær inni soveposen.

Hva?!? Er det sant?!?! Kan du utdype, jeg vet ikke om jeg forstår...