Gå til innhold
  • Bli medlem

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5 243
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    119

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. Det funker skikkelig dårlig ☺️ Det er noen som bruker slike «pot cozy», men hva det fungerer til aner jeg ikke Har selv med en liten kaffekjele og stekepanne, men jeg går jo ikke så langt heller at vekten er like vesentlig
  2. Jeg pleier å ha en boks med tett lokk som jeg bruker som fat og skål. Oppo denne heller jeg havregrynsblanding, frokostblanding etc, og tilsetter varmt eller kaldt vann alt etter retten som skal lages. Med lokk på kan havregrøten trekke til den blir passe spisekonsistens. Da holder det med en kjele.
  3. Godt tips. Jeg pleier å oppbevare drivstoff på en slik til den type brenner:
  4. Hva med en skallbukse med lufteglidelåser som går hele veien? Eksempler jeg har brukt som eneste bukse på helgetur er Noerøna Falketind (lett og sånn passe slitesterk), og Norrøna Trollveggen (litt tyngre, avtagbar gamasje i bena, slitesterk). I tillegg til en lett løpsehorts, knebukse eller lignende? —————————————————————— Eller hvis det forventes mer tørt vær, en Zip Off turbukse (Fjellreven med flere har slike), sammen med en tynn lett overtrekks-regnbukse? Jeg har aldri gått så lange turer, men det kan jo fungere.
  5. Hva med en syntetisk isolasjonsjakke (arteryx Atom AR er ofte på tilbud, og den er jeg fornøyd med. Atom LT er ett greit mellomlag, men blir for kald som varmejakke). Pakker lite og varmer bra, 550 gram ca, pakkes lett inn i sin egen hette. Den kan brukes under fuktige forhold som dunjakken ikke takler like bra. Den kan også brukes som mellomlag med skalljakken utenpå i regnvær, når dunjakken ville kollapset. Da kan man kanskje droppe andre mellomlag/ullgenser, eller ta med ett lettere mellomlag (eks. ekstra ulltrøye i stedet)? Men syntetisk gir ikke like mye varme per gram som tørr dun, forutsatt at du holder dunet tørt. EDIT: Ser du allerede har en syntetisk jakke. Hva med å bruke den, og heller skaffe seg en annen jakke underveis om du merker at den ikke duger?
  6. Er det snakk om koking av mindre kvanta vann (<30 liter), kan spritbrenner være det letteste alternativet. Og rødsprit er vel enkelt å få tak i, samtidig som man alltid har 100% kontroll på hvor mye brennstoff man har igjen.?
  7. Lampeoljen fra polar er skikkelig bra drivstoff til primus, renere enn fritidsparafinen. Det er den de selv anbefaler om du skal velge fra øverste hylle. Kemetyl sin tennvæske virker ikke (i optimus 111 ihvertfall. Helt gul bålflamme og dårlig effekt.).
  8. Bruker dere trakt slik som dette i innlegget mitt over? En svak svak bevegelse i luften kan være nok til å dra all co-gassen over på en side av kjelen. Kanskje det er like bra å teste inni en stor kasse, stort skap eller sette opp teltet i garasjen?
  9. Jeg bruker GoPro hero 7 Black. Det trenger ikke å ha hus for å være vanntett, og kan derfor gi bedre lyd enn kamera i kamerahus. Jeg har ikke gjort noe med lyden i disse filmene. I den siste tror jeg lyden kommer best fram. I denne videoen hører du endene og vingene deres som slår når de flyr over meg, spol til 1:50 Denne har diverse vind og snakkelyd i begynnelsen: Og denne filmen har tydelig måkelyd, padlelyd, lyd når jeg padler gjennom isen og undervannslyd. Den er 7 minutter, ca. en kaffekopp lang: Så jeg vet ikke, er det bedre enn Garmin Kameraet ditt?
  10. Jeg ville gått for enten «Buy once, cry once» alternativet ditt (altså teltet du har mest lyst på). Eller for «billig men godt nok» (det billigste du finner som er godt nok til din bruk). Ingen vits i å gå midt i mellom å kjøpe noe «passe dyrt, men ikke helt fornøyd», med mindre du finner noe i den prisklassen som passer seg bra. (Tenker jeg). Slenger ut to forslag: Jeg synes det ser ut som den utnyttbare liggelengden i Fjellreven Abisko Lite 1 er bra. Ikke det aller dyreste teltet, men ikke billig heller. 4-sesongs telt av ypperste kvalitet. (Har ikke sett i virkeligheten). Eller så ville jeg gått for naturehike opalus eller noe sånt som ett billig alternativ fram til du har fått erfaring og penger nok til å velge deg ett telt du virkelig har lyst på.
  11. Ville brukt duntøflene, ett par vanlige ullsokker synes jeg blir for kaldt i teltet og i fotposer. Duntøfler tåler mindre fukt enn ull. Fotposen du linker til er det mange som bruker, de er nok veldig gode i dyp snø og jeg tror også de passer fint utenpå sko. Jeg bruker helsport bivuakksko: https://www.helsport.no/bivuaksko . Disse har litt isolasjon også, men uansett hvilke sko du velger bør du klippe ut litt liggeunderlag og legge i bunn av skoen. Fotposer og bivuakksko er ikke bra å gå mye i uten sko under, men passer helt fint rundt camp, hytta og telt. Jeg har kjøpt ett numner større skisko, og bruker to par tykke ullsokker i skiskoene. Da ble det slutt på kalde tær!
  12. Skal du gå på ski, så ville jeg gått i skiskoene. Ha med noen varme tykke ullsokker, strikkede ulltøfler eller lignende til bruk i teltet, og eks. helsports bivuakksko (fotposer) til bruk rundt teltet
  13. Om de sitter som støpt på det meste, så er jo fellen helst noe som bare trenger å ligge i sekken? Hvordan er gliden i forhold til usmurte ski nedover? Er det stor forskjell?
  14. Jeg ser Åsnes har kommet med smørefrie fjellski med fellealås for kortfelle: https://www.asnes.com/produkter/waxless/ (Eller er dette gammelt nytt, og jeg som ikke har fått det med meg?) Børge Ousland prøvde en gang ut smørefrie ski som hadde smørefritt belegg under hele skien. Hans erfaring var at dette gav bedre glid enn en kortfell, og bedre grep enn en kortfell på hans type turer. (Kilde: Ekspedisjonshåndoka - Børge Ousland). Jeg går en del i kupert terreng, og der er grepet til fellene bra å ha, men gliden er ikke allverden. Etter at fellene er tatt av blir det en god del renning i unnabakker,, men jeg savner å ha litt grep til å komme meg over små hauger og langs flater før det bærer nedover i neste unnabakke. Jeg tar ikke å smører skiene med festevoks/klister i slike tilfeller fordi at fellene må stort sett på igjen, og det tar tid å smøre og skrape. Å ta feller over festevoks forringer limet mye fortere enn å ta de på en ren ski. Jeg tenker derfor at smørefrie fjellski med fellelås høres helt genialt ut! Man kan bruke kortfellene som før, og når man skal renne nedover har man samtidig godt nok feste til at man klarer små hauger og flater uten at man må på igjen med feller eller smøre skiene! I mitt tilfelle brukes helst tyngre ski til rene toppturer, så litt redusert glid nedover kan godtas om man får betydelig bedre fart på flatene sammenlignet med kortfeller, hvis grepet er godt nok til å være brukbart. 1. Hva er deres tanker og/eller erfaringer med slike ski? 2. Hvor mye reduserer det smørefrie belegget gliden? 3. Hvor bra grep får man egentlig med smørefritt belegg? 4. Hvilke type fjellskiski egner seg bra/dårlig til å ha ett smørefritt belegg? (Amundsen, Nansen, Ingstad, Mountain Race?) 5. Fischer har også slike ski, og jeg har fått intrykk av at deres smørefrie belegg ansees som bra. Vil Fisher være ett bedre valg enn Åsnes i dette tilfellet?
  15. Etter det jeg har lest om du i det siste er ikke varmeeffekten så forskjellig som mange tror, det er mer vekt og pakkbarhet. Men noe forskjell burde det vert (er begge EN-testet, så skal det jo være riktig). Men høy fillpower er også mindre motstandsdyktig mot press og fuktighet enn lavere.
  16. Det finnes så mye forskjellig, du skal på langtur og trenger skikkelig telt høres det ut som. Jeg har selv ett abisko shape 3 jeg er veldig fornøyd med (2,7-2,8 kg komplett), abisko teltene pakker utrolig smått pga. duksammensetningen. Personlig ville ikke jeg satset på de letteste teltene. Jeg ville prioritert dør i innerteltet som kan stenges helt, eller ha full myggnetting. Og yttertelt som går ned til bakken, kjekt ved utrivelig vær. Fjellreven Abisko Lite 1 eller Abisko lite 2 tror jeg er gode telt. Abisko lite 2 og Abisko Shape teltene kan rulle opp begge endene av yttertelt og få svært god ventilasjon på varme dager. Nettingen i fotenden blir da ett flott vindu man kan se ut av, uten å få myggen inn. De høytplasserte ventilene er kjempestore, også godt egnet til vinterbruk. De har sterke stenger, hovedstangen er tykkere enn eks. Red Label serien. Abisko Lite 1 har forteltet på siden, slik mange trives med. Men disse en-stangs teltene ser tilsynelatende ut som at duken blafrer mye. (Noen som kan bekrefte?). I Abisko Lite 2 er både innertelt og yttertelt stramt som ett trommeskinn, og duken lager lite lyd. På den siden av bardunene som ikke har strammeren kan man sette inn ett strikk for å holde det stramt når det blir vått og strekker seg. Man kan også lage en baldakin: Unna er jo også ett spennende telt, men jeg får meg ikke til å tro at jeg kunne trivdes uten fortelt, og ser for meg at det lett blir vått når man skal inn/ut. Men jeg kan jo ta grundig feil. Ser dog ut som Unna kan bevege seg ganske mye i vind, utifra bilder jeg har sett på forumet.
  17. Serveringsbrett som du kjøper på dagligvaren er perfekt som reflektor Du kan male, lakke, eller bruke linolje f.eks.
  18. Ser de har skiftet navn, så jeg går ikke god for at produktet tåler like mye varme. Men det er det sorte treningsmatte gulvet man kan sitte i sammen. jeg har hatt 111C i gang lenge på dette, vanlig liggeunderlag og plastskjærebrett. Dette gulvet var det eneste som overlevde, veier mindre enn 4mm kryssfinér, og det isolerer bedre mot teltbunnen. Dog lett å få fyr på med ren flamme.
  19. Norrøna er ofte bra, men i det siste har jeg (og dyktige ansatte i sportsforretninger) lurt på om de noen ganger sitter med hode under armen og lager produkter... Så vi får se.
  20. I tellegg til de jeg har laget selv, har jeg kjøpt nylig MSR trillium base, for å prøve den også. Virker veldig bra, og veier 80 gram. Sammen med XGK II som har stivt rør får man en fin og stødig platform. Men jeg har ikke prøvd den ut mye i felten enda. Jeg kan også opplyse at Biltemas gymgulv er tykt, lett, isolerer godt og tåler overraskende mye varme (mer enn standard skumunderlag). Fungerer fint som underlag til Optimus 111 i innerteltet, bord, kjeleunderlag, etc.
  21. Ja, det gjør den da. Kanskje mer effektiv snøsmelting, men mulig høy CO produksjon. Flammene på XGK II går jo ikke så langt ut at de vil kjøles ned av kjøleribbene, så jeg vet ikke. Ville uansett ikke tatt kjangsen annet enn å sitte med åpen ytterdør i forteltet. Jeg låner den selvfølgelig vekk for testing om interessen er der, om du skulle anskaffe utstyr og finner en måte å måle CO utslippene på 👍 Jeg så ett bilde av en metode her: https://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf
  22. Spent på å høre resultatet 👍 XGK II har 14 cm i diameter på kjelestøtten. Hvor stor er indre diameter på kjøleribbene på den saken?
  23. Er dette gnagsårsokk? Jeg har prøvd gangsårsokk som har gelè på innsiden. Jeg synes dette ble mye værre når svetten kom. Da ble det som å ha en frosk liggende å gnikke mot huden i skoen. Men den modellen jeg har er en annen farge og fabrikat enn den på bildet.
  24. Den kanal 2 har så utrolig dårlig dekning på vestlandet. Men veldig fint når den først kommer
  25. Enig! Ikke engang på tur med ungene får de låne telefonen. Det er litt av meningen, å gi de livserfaring fra ett liv uten elektronikk tilgjengelig - det får de fleste i den nye generasjonen ikke oppleve dessverre. Det finnes veldig få steder og anledninger hvor man blir tvunget til å sitte stille ett sted, eller gjøre noe, uten å ha en skjerm eller høyttaler i nærheten. Men på telttur, da har man mulighet Allikevel morsomt at han i videoen har TVen i drift i timesvis mens han holder på med måltidene sine 😂 Jeg kjenner noen som har TVen på under middagsbesøk, matlaging, dusjing etc. 😂 —————————————————————— Mobilholdere som passer alle typer kamerastativ, tripoder etc. får man på e-bay. De koster en tier eller noe, og fungerer kjempebra til formålet om noen skulle ha bruk for 👍
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.