Marius Engelsen

Jeg vet ikke hvordan situasjonen er på østlandet, men her på vestlandet har jeg inntrykk av at løypen er for alle og at dette aldri har vert ett problem. Men helst unngå å trakke unødvendig i klassisk-sporene (de to strekene skiene passer nedi). I resten av løypen gjør man som man vil. Noen steder brukes jo løypene som akebakke 🤷‍♂️ Jeg mente ikke at man ikke skulle gå i løypen, men unødvendig trakking i de to trikkeskinnene på siden er kanskje ikke det beste.

Dette med å trakke i skispor, handler vel bare om at man ikke ønsker at man unødvendig ødelegger de oppkjørte klassiske skisporene i løypen? 🤔

Jeg har XGKII med stivt rør. Gjør av og til det samme som du gjør, løfter den opp etter Flasken at jeg har stengt den, så brenner bensinen fort opp. Men vansligvis blåser jeg den ut om det er utendørs, eller lar den brenne ut om den brukes inni teltet. (Bensindamp stinker, best å la den brenne ut selv om det blir litt sot på flammesprederen).

Den skal ikke brenne i 15-20 minutter. Ett par minutter er normalt. Ved en liten lekkasje, vil kanskje bensindråpene dunste bort fra avispapiret? Lekkasje eller ikke, alle nye pumper bør «renses» for maling på o-ringene.

Bytter du o-ring, får du en ny med maling på, hvis ikke du finner rett dimensjon hos jernvaren da. Er bare å ta den ut, og gnikke med litt olje på fingeren og tørke av. Er det o-ringen på spindelen er det ikke sikkert du trenger å ta o-ringen av selve spindelen, kanskje. Dette er det eneste som har gitt meg problemer med denne brenneren.

Min XGKII gjør dette ett par minutter etter den er stengt. Det er pga. alt drivstoffet som ligger igjen i den tykke slangen. Det høres ut som ventilen din ikke stenger helt, du må kanskje skru litt hardere igjen. Men mulig det er de malte o-ringene som gir problemer, det har skjedd mange ganger før. Noen o-ringer har rød maling. Når malingen løsner gir dette lekkasjer. Løsningen er å demontere pumpen funnstendig, ta ut alle malte o-ringer, gnikke vekk all rødmaling på o-ringene, smøre opp og remontere. MSR har youtubefilmer til hvordan man demonterer pumpen. De malte o-ringene tror jeg er fordi man lettere skal kunne skille dem fra hverandre i reservekit posen, men det er en helt tragisk løsning som bare fører til krøll når malingen løsner...

Nå står det at det KAN være feil på disse strikkene med disse fargene. Jeg har hvite og blå strikk. 11 år gamle og fungerer helt fint, så jeg trenger ikke å skifte.

Jeg går alltid med pulksekk. Men man blir mer klam på ryggen.

Artig å høre at noen har gått en sånn tur med de skiene. Mohair kortfeller? Jeg synes nemlig disse skiene er meget gode å gå med kombinert med Scarpa T4 støvler. Mytt av året er at jeg har byttet ut voile traverse med switchback. Spent på hva som skjer med gåkomforten 🤔

Jeg ble vist ett par bindinger på Outdoor-Bergen som ikke var platebindinger, og man ikke trengte å løse ut hælen for å gå mellom gå og kjøremodus (husker ikke merket). Men man må ned med hånden, og det kan være styr nok i dyp snø med sekken på. Det er faktisk ett godt argument for å bruke en 75mm binding eller en telemark-binding (eks voile switchback), om den slags frister. Gikk du fra Finse til Ustaoset med Falketind 68 skiene? Hvordan funket det? Til trådstarter kan jeg si at jeg personlig ikke har gode nok fjellskiferdigheter til å kjøre nedover i skogen med fjellski. Jeg gikk med en turleder fra Østerrike som gikk fra Finse til Ustaoset på Åsnes storetind og tech bindinger med smørning. Hun smurte hele skisålen èn gang, og gikk og rente hele veien på det 🤷‍♂️ Gikk jysla fint det.

Var vintergassen opp/ned, eller bare powergassen?

Solgt: - Båt, bensinslukende stor RIB - Telt x1 - båthenger Kjøpt: - Robåt (ikke brukt, men ny). - 2x telt - skibindinger Kan også nevne at Warmpeace soveposen jeg kjøpte fra Hekta på tur for over 2 år siden var defekt, jeg merket først nå at den hadde ett tomt dunkammer. Jeg fikk tilbud om ny sovepose, mot at jeg sender inn min gamle slik at den kan dyttes i restavfallet. Jeg avslo tilbudet, og ba heller om at jeg kunne sende inn soveposen til sømhuset for dunpåfylling og reparasjon, det godtok de. Jeg synes det var forjævlig at de skulle kaste soveposen for å gi meg en ny, når den kan bli reparert her til lands... 🤷‍♂️

Men hvor er kjelestøttene? 🤷‍♂️

Er det snakk om èn gang? Har du gassbrenner med forvarmingsbøyle og slange, slik at du kan snu den opp/ned etter den er blitt varm? Kan du ha gassboksen inni jakken og soveposen og unngå å sette boksen rett ned på snøen? Jeg bruker kun bensin og parafinbrennere, aldri gass.

Nei, men virker som en god idè. Vekten er nok meget lav også. Spikker man ett litt mer markert hakk eller søkk øverst på pinnen, fungerer de nok bra som pluggfester langs duken også. Kanskje lurt å spisse eller skråskjære tuppen om man bruker de på den måten.

Det er noe å tenke på, men jeg skal ikke være alene da i tilfelle jeg sovner i kajakken Tror ikke Relifex har rød trekant. ----------------------------------------- Når det gjelder årer, så har jeg laget en god del grønlandsårer etterhvert. Årer er gøy, små justeringer på årene kan gi store utslag i brukeropplevelsen! Den siste åren ble til da jeg hadde laget en smal åre jeg synes var for lang (først 220, så 217), så jeg bare kappet den ned for å prøve. Åren endte opp med ett skaft på 51 cm, totallengde på 206, og 76mm bredde. Det kjennes ut som jeg padler med ett kosteskaft, nesten ingen motstand i vannet, men farten er knapt nok lavere enn med større årer. I kraftig vind har den omtrent ingen vindfang og den er utrolig rask så skifte side med for å spidde neste bølge - padlefrekvensen blir relativt høy med denne åren. En kjempegod turåre, men litt dårligere å rulle med (kan ha noe med den fyldige profilen å gjøre også, jeg kunne gjort den lettere med å sikle ned til mer diamantformet tverrsnitt). Til trening bruker jeg en grønlandsåre med diamantformet tverrsnitt og skrape kanter. 210 lang, 98 mm bred på tuppen, og 54 cm loom. Denne tar skikkelig tak, og man får automatisk en høy åreføring med bredere skaft. Tyngre å padle med, men man kan "mate på" uten at åren sette begrensinger for farten. Jeg har hatt årer på 206, 210, 212,5, 215, 217, 220, og 225. Det er definitivt de korte (206 og 210) som gir mest framdrift for kreftene, lengre blir bare tyngre uten mer fart. Med min kropp og kajakk tror jeg 208-210 er ganske ideelt, med bredde og skaftlengde som varierer etter bruksområde. På turer på rundt 30km, synes jeg det er veldig behagelig å skifte åre underveis, når overkroppen begynner å bli "lei" av samme bevegelsene.

Høres ut som det beste ja. Jeg trodde kanskje det bare var nok å dra på apoteket og ta med en pakke "hodepinetabletter", så var man rustet for det meste.

Ja, det der er bivirkninger man ikke ønsker om det finnes bedre alternativ. Jeg tolker teksten slik at det gjelder bruk over lengre perioder, enn bare noen få dager. Men styrer unna allikevel.

Som skrevet i første innlegg, så padler jeg mye og tror ikke dette blir ett problem, og hadde jeg hatt bruk for turdop før ville jeg ikke trengt å høre om deres erfaringer. Men HVIS det skulle bli ett problem tar jeg heller ett par tabletter enn å avbryte turen. Jeg har aldri vert på padletur så lenge før (regner med å bruke 8 dager hvis alt går på skinner), og en gang må jo være den første, så får man ta med seg erfaringene man gjør til neste gang. (Jeg blir jo ikke yngre med årene heller...). Best å være forberedt tenker jeg.

Hmm. Ja, hensikten er jo å fortsette turen, og heller ta det med ro når man er hjemme. Jeg får nok resept på Relifex, for det har jeg brukt før ifm. senebetennelse i håndledd. Det er vel den mildeste av reseptbelagte NSAID-tablettene: http://www.meda.no/fileadmin/user_upload/NO/pdf/product_manager/Relifex/relifex-første-steg-ved-leddsmerter.pdf Har ikke blitt dårlig i magen av denne, så da slipper jeg ihvertfall hyppige dopauser i kajakken

I følge forskningen spiller det ingen rolle hvor på kroppen du smører kremen. En del av det som blir smurt på huden blir absorbert av blodet og transportert rundt i kroppen på samme måte som om du tar en tablett, men dosen blir mye mindre. Det finnes ikke noe holdepunkt for å si at kremen trenger inn i kroppen og og treffer ett skadested og kun behandler der. En evt. smertelindring kommer av det som blir tatt opp i blodbanen, og da kan man like godt smøre foten om man har vondt i ryggen. Men jeg vet jo kun det jeg leser, jeg er ikke fagmann på området. Magen er jeg aldri plaget med. Men over til tabletter. Paracet, ibux, voltaren, eller noe annet?

Datoen er satt for padleturen min fra Ålesund til Bergen. Jeg padler så mye til vanlig at jeg tenker dette skal gå fint uten noen vondter i kroppen. Men det hadde vert utrolig kjedelig å avlyse en tur pga. en skulder som verker etter lange dager, som kunne vert levelig med 2 ibux for dagen. Jeg tar kun ett par paracet i året hvis jeg får manfluensa, så jeg får veldig god virkning av slikt dop. Jeg må ta med en pakke smertestillende på turen i tilfelle det trengs, men hvilke type fungerer best mot slike belastningssmerter man kan få i løpet av en slik tur? Apoteket her jo ett godt utvalg av paracet, ibux i forskjellige styrker, votarol etc. (Smertestillende kremer har jeg ikke tro på, da det kun absorberes 1/100-del så mye i kroppen sammenlignet med en tablett: https://www.dagbladet.no/tema/smertestillende-med-minimal-effekt/62791852) Noen som har greie på hva som fungerer best?

Kanskje jeg bare har hatt nybegynnerflaks, eller flaks med at jeg tilfeldigvis har kjøpt ett bra stoff. Har bare sydd div poser uten noe særlig peiling på hva jeg gjør, og det har blitt bra hver gang 🤷‍♂️ Virker veldig sterkt. PU belagt ripstop nylon fra e-bay er ihvertfall ett billig, lett, sterkt og glatt materiale jeg kan anbefale til amatørprosjekter. (I mangel av norsk forhandler på stoffet). Men får du posen til 200kr totalt, og du vet den passer, så er det ikke rare summen det heller.

Høres ut som samme stoff jeg har brukt da 😊👍 Og jeg er helt enig. Det er suverent at teltet sklir rett inn og ut, ingen snø fester seg, og materialet trekker overhodet ingen fukt. Nesten som teltdukmateriale.

Hvis du har tilgang på symaskin, så er dette det aller enkleste man kan begynne med å lage, og du får den størrelsen du vil ha. Jeg laget min i PU-belagt ripstopnylon fra e-bay (fant ingen norsk forhandler). Teltet glir lett ned i posen, snorstramming for å unngå glidelås som kranger. Totalkostnaden havnet på en 50-lapp.