Marius Engelsen

Jepp. Men det fungerer ikke dårligere på kortere turer fordet om. Veldig enkelt å ha kontroll på hvor mye drivstoff man har med, og hvor mye man har igjen. Man kan ta med akkurat det man trenger av drivstoff, og slipper halvfulle gassbokser og den slags. Jeg ser jo på forumet at færreste bruker opp en gassboks før de begynner på en ny, for det er alt for tungt/volumiøst å bære med seg den påbegynte boksen + en ny… Og da ender man opp med mange påbegynte bokser. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må være vekke mange dager før flytende drivstoff gir mening. Det gir ikke mening for min del. Skal man ha ett kjapt kaffekok ett par ganger for dagen, skal man steke biff eller pannekaker til familien, eller skal man koke gryterett? Skal man tørke ett vått telt? Er det øs pøs regnvær, eller sol? Skal alt bære i sekk, eller har man kajakk, kano, pulk? Vil man ha brenneren ferdig montert uten slange? Hva slags brenner(e) har man? Mange faktorer spiller inn. Men uansett, om man allerede har en brenner for flytende drivstoff er det jo ikke noe poeng i å kjøpe en gassbrenner egentlig. Den kan jo brukes til alt. (Men når ungene skal være kokker, så er gass enklere for dem).

Veldig mange. Utvalget av brennere er bedre. På langturer varer drivstoffet lengre, og man kan tørke mer i teltet. Drivstoffet er billigere, og det er enkelt å kjøpe en ekstra flaske tennvæske på en hvilke som helst nærbutikk, bensinstasjon, campingplass eller marina i forbifarten. Til bruk i pulk, kano og kajakken er det godt med en solid kassebrenner, som faktisk tåler å bli trakket på og mistet i sjøen. Tennvæske (og til en viss grad bensin), er mindre eksplosivt. Mindre fare ved lekkasje. Gass og rødsprit er jo det som er mest ulykker med. På kortere turer kan man ta med det drivstoffet man trenger. Bare fyll opp brenneren eller utvalgt fuelflaske, i stedet for å ta med en halvfull gassboks pluss en som man begynner på når den andre er tom. Og sist, men ikke minst: En brenner med flytende drivstoff fungerer til alt, og er noe jeg MÅ ha. Så da har jeg aldri hatt noen grunn til å kjøpe en gassbrenner med ett smalere bruksområde. Er det vekt som er viktig er det rødsprit brenner som er lettest, inntil man trenger en viss mengde drivstoff, da er det parafin/bensin som er lettest. I overgangen der er det ett visst område gass gir mer kokt vann for grammene, forutsatt at man begynner med fulle gassbokser. (Kilde: Postcasten uteliv). Så for meg er det kun èn grunn til gassbrenneren. Og det er at det er enklere for ungene å bruke, og derfor jeg kjøpte denne.

Kjøpte samme. Jeg har kun brukt parafin/besinbrennere. Men siden ungene skal stå for matlagingen framover ble dette husets første gassbrenner. - Lett - Stødig - God flammespredning - Forvarmingsbøyle og mulig å snu gassboksen opp/ned. Jeg kommer nok til å fortsette med flytende drivstoff til 90% av turene mine, men denne var helt super til ungene og kona

Dette funker Børge selv bruker ikke vakumpakker (lengre), han bruker poser og fant ut det ble litt lettere å pakke disse tett sammen, og mindre emballasje. Jeg har gått mye over til blandinger man bruker kaldt/lunkent vann i, etter å ha blitt lei havregrøt. Blander litt snø inn i vannet for å få det kaldt/lunkent, så går det også vinterstid. Jeg bruker havregryn, solfokost, nøtter, tørket frukt, sukker, tørrmelk, bananchips, frø etc. helst i forskjellige varianter hele tiden. Kaloriberegningen er enkel. Alle ingrediensene inneholder 400-500 kcal. Så 100 gram blanding blir ca. 450 kcal

Okey, dette er jo nyttig kunnskap. Kunne man klart det med en tang, eller ved å varme bøylen over primusen før man skyver den inn med tang? Siden den skal inn i en hylse på en plate, så må den gjerne files før man setter den på plass, om man ikke har skrustikke i repkittet… Jeg så ett forslag på facebook. Han hadde en bolt, som passet nedi bc bindingen (altså samme diameter som bøylen). Denne surret han fast i skoen. Så ut til å fungere ok til å komme seg til siviliasjonen.

Ser sånn ut ja. Men det er nok veldig lite i forhold til hva vi er vant med på amerikanske telt og Hilleberg Yellow Label. På kortsidene så jeg ingen ting.

Ytterduken skal gå helt ned til bakken, utifra bilder og det jeg så på XXL i dag? Det mener jeg ganske bestemt. Om ventilene ikke kan lukkes helt betyr ikke så mye når det er myggnett i dem. Det stopper snødrev, og innerteltet er tett. Hvis dette takle vind bra, må det vel gå greit å bruke på helgeturer i noenlunde okey vær i vinterfjellet. Eller er det for puslete stenger og duk? Det har jo bra med barduner 🤔

Har du begge to altså? Jeg er såpass barnslig, at jeg hadde slått opp begge teltene i hagen, eller i nærområder når det er drittvær, og testet ut dette

Spørsmålet er hvor mye vær Snota tåler, og om det egner seg på vinter. 🤔

Så dette oppslått nå. Og wow, det fristet veldig, veldig mye. Stramt og forseggjort, og god plass både i innertelt og yttertelt. Ikke selvstående, og krever derfor litt ekstra pluggfester. Men du verden, jeg hadde nok sikkert valgt dette framfor Unna om jeg fikk valget i dag. Jeg stod imot, siden jeg egentlig ikke trenger det 😅 Klapper meg selv på skulderen…

Så dette oppslått nå. Og wow, det fristet veldig, veldig mye. Stramt og forseggjort, og god plass både i innertelt og yttertelt. Ikke selvstående, og krever derfor litt ekstra pluggfester. Men du verden, jeg hadde nok sikkert valgt dette framfor Unna om jeg fikk valget i dag. Jeg stod imot, siden jeg egentlig ikke trenger det 😅 Klapper meg selv på skulderen…

Mulig det ikke kommer så godt fram i bildene, eller det er mer i virkelighete . Men jeg synes dette ser ut som småtteri? Alt materiale blir fort slitt om det ligger og sleper nedi eller gager mot noe i bevegelse. Med tiden, må alt repareres om det får nok slitasje.

Kanskje det er som med octayarn, som bla Mountain equipment bruker i en del plagg. Veldig bra materiale, men litt dyrere enn lignende, og derfor selges dårlig. Markedsføringen har også vert laber. På air-flake sin nettside ser det ihvertfall veldig lovende ut! Når jeg en gang sliter ut Atom jakkene mine (som snart er 10 år), så går jeg gjerne for air flake. Eller kanskje det er billigere for klesprodusentene å lage sitt eget isolasjonsmateriale og dytte inn, i stedet for å bruke sir flake (som eks. Arcteryx gjør med coreloft, og Norrøna gjorde med sine Dri membraner).

Hva synes du om teltet? Synes du de 11mm stengene er unødvendig kraftig og tungt for dette teltet, eller er det helt passe?

Siden nettingen er hard og grovmasket sammenlignet med eks. Aclima ullnetting, er ikke det noe unik opplevelse å oppleve gnagsår av super thermo. Derfor tilbyr de trøyer med tiltak, for å unngå gnagsår ved bruk av sekk, for de som ønsker/trenger det: Til havpadling, hvor man padler med god rotasjon i overkroppen, kan man få sykt såre brystvorter, og gnagsår under armene, etter lange dager med rasping i nettingen 😅 Men det er jo ikke alle som er like, og gjør samme aktiviteter. Så ta utelukkende hensyn til

Ja, syntetnettingen var ikke noe for meg.

Står noen få innlegg lengre oppe. Men det kan jo hende andre synes de er helt topp:

Ingen hemmelighet at jeg ikke er tilhenger av brynjenettingen. Men når det gjelder høy hals, uansett merke, er det greit med glidelås i halsen. Det kan fort bli varmt om du ikke får luftet halsen, synes jeg.

Jeg tror egentlig ikke det hadde blitt så mye dyrere jeg da. Eller en dråpe kjemisk metall eller epoxy før man setter bøylen inn på platen. Når det gjelder explore, så har man jo allerede en nesten helt identisk løsning som er bunnsolid og ekstremt robust. Tech bindingene man bruker på randoski er lettere, mye sterkere og ekstremt bra gjennomprøvd. Man kunne fint ha satt dette inn inen fjellskistøvel framfor Xplore systemet, og fått tilsvarende/bedre funksjonalitet. Men det er vel noen patenter i veien, og fortjenesten for rottefelle ville vel blitt mindre.

Det var det tipset i podcasten gikk ut på ja. Tynn ull t-skjorte innerst og utenpå bruker man netting/ullfrottè eller hva man vil. Påstanden da var at da er den tynne t-skjorten det mest fuktige plagget når man har etablert camp, og den er lettere å tørke (og tar mindre plass på tørkesnoren) enn den større tykkere ulltrøyen som man vanligvis henger opp.

Da forsvinner jo egentlig litt av hensikten. For denne holder på såpass lite fukt, at trøyen på utsiden blir mer fuktig enn hvis man bruker eks. en ull t-skjorte innerst. Når jeg går med ryggsekk er det plagget nærmest kroppen som er våtest, og da spesielt på ryggen. Jeg har brukt mye aclima netting, de er meget bra. Brynje nettingene mine har jeg kvittet meg med. Jeg synes de var kalde, gir gnagsår (særlig til havpadling!) pga. harde tråder og store masker, og polypropylen stinker kraftig på lengre turer.

Jeg tror hovedfordelen med å tørke t-skjorte i teltet, framfor ulltrøye, er at den tar mindre plass og ikke henger like langt ned (korte armer).

hørte ett triks på podcasten Uteliv: Noen som har prøvd trikset med å bruke en veldig tynn ull t-skjorte under ulltrøyen om vinteren? Tanken er at t-skjorten blir mest fuktig. Og siden den har korte armer, og er ganske tynn og lett, tar den mindre plass og vekt på tørkesnoren i teltet og tørker ganske raskt. Høres også ut som en god løsning, synes jeg.

Jeg har, som sagt, brukt ikeaposer og vert fornøyd med de. Det føyker litt snø i de, og småting kan bli tatt av vinden, men tar man hensyn til det fungerer de fint. Men ikea har også poser med dobbel glidelås. De både veier og koster en fraksjon av dyre pulkbagger, og ser egentlig ut til å være passe i både størrelse og form. Jeg skal ihvertfall prøve disse. Jeg har jo trekk på pulken uansett, så jeg trenger ikke allverden egentlig: https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-til-tralle-bla-90149148/ og når man først er på ikea. Hvorfor ikke 3 stk. myke oppbevaringsbokser til å ha med på pulktur. De er jo betydelig mer praktisk enn vanntette pakkposer (når ting ikke må være vanntett). https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

Jeg opplever det samme med samme skoene, samt med Alfa Walk King, Alfa Holt og Alfa Kvist. Men ikke hvis jeg bruker gode tette gamasjer ! Grunnen er nok fordi gore-tex sokken i disse skoene bare går til ankelen. Og all fukt som trekker over ankelen vil havne inni skoen.