Gå til innhold
  • Bli medlem

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5 232
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    119

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. Fuktsperreteip (knallsterk), strips, ståltråd, reservetrinse, 2mm bardunsor (tynn lett og sterk), noen skruer, ett multiverktøy som faktisk virker til bindingsskruer og har tang, rephylse til teltstang, repkit til oppblåsbart liggeunderlag, en nesten tom rull sportsteip, sikkerhetsnåler, nål tråd (nålen stukket i en ørepropp, sytråden surret rundt øreproppen). Har med en reservepumpe til MSR i stedet for repkit på vinterturer.
  2. Litt ruskevær og total whiteout på topptur. Begynner å bli en vane der det møkkaværet
  3. Er det den uorginale silenceren som har laget problemet?
  4. Jeg er imponert over hvor mye litt skit påvirker en brenner. Utrolig hvor mye en vask/rens kan gjøre
  5. Er det o-rings pumpe, eller lærpumpe? Siliconfett er veldig bra smøremiddel til pumpen. En tørr paking er dårlig. Jeg har en mistanke om at nålen kan være stilt feil. Når du åpner for trykk, kommer nålen litt opp, da kan man få slike flammer. Har du tatt ut nålen og stilt den inn på nytt? Sjekk samtidig dysen grundig for uregelmessigheter. Er det vanskelig å stille inn dysen, tror jeg du kan prøve uten nålen, bare for å sjekke om det er nålen som skaper problemer.
  6. Har harr Fjellreven Abisko Shape, og har nå Abisko Endurance. Rolls Royce kvalitet, virkelig bra saker!
  7. Vi bruker Marmot Vapor 4P. Kjempetelt! Plass til 4 fulle liggeunderlag, og god høyde i hele teltet. Gir god romfølelse. To innganger, men små fortelt. Yttertelt må på til slutt. Prisen er mye lavere enn Hilleberg og Helsport.
  8. Hmm. skru ut dysen, rengjør den, og tørk alt 100%. Kanskje? Sørg for å stille nålen riktig. Tror det er 4 knepp tilbake jeg har brukt (men jeg husker ikke)
  9. Dette er ett veldig godt tips! Blås ut forvarmingsflammen for å være helt sikker. Og Forvarm med rødsprit, ikke parafin (for å unngå sotete brenner). Flassingen du beskriver kan være helt normal. Vask godt og remonter.
  10. Du må nok på finn, eller en prinusgruppe på facebook. finn hjelmerud har sånt 👍 Brennerskallet er den med masse hull på, under den sitter en til med noen få hull på. Aner ikke hvordan man ser om de er ldelagt
  11. Er dette 111T eller 111C. Hvilke drivstoff og dyse? For dårlig forvarming? Jeg har ikke sett underburn før, men dette må være underburn. Forbrenningen starter inni brennerskallet, og det blir fort rødglødende. Full vask og rens av brenner, evt. bytte drivstoff. Og evt. skifte av indre og ytre brennerskall om de har blitt ødelagt.
  12. Det går sikkert greit vanligvis, men det skal ikke mye til å få ett mikrohull i de. Beskyttelsestrekk, chairkit eller ett tynt skumunderlag under ville jeg anbefalt. De billigste kjipeste tynneste skumunderlagene veiee under 200 gram. En vanlig synmat er svært mye mer slitesterk. Thermarest xtherm virker å være noe midt i mellom.
  13. Ja. Skulle man fulgt datostemplingen og forskriftene for hjelmer, tror jeg ingen av hjelmene i huset er godkjente lengre På jobben byttes hjelmene, som har ligget ubrukt i kassen sin i bilen, hvert 3. år. Enda vi kun bruker de kanskje en gang hvert 3. år, for å ha noe å holde visiret fast til 😕 Oppbevar de mørkt, og bruk sunn fornuft når det gjelder skader og kontroll av hjelmene, så tenker jeg man er passe trygg. Har sett dynafit 320 grams hjelm, men den koster nesten 3 ganger så mye nå. Til mye og røff bruk er det nok ett bedre valg uansett.
  14. Ja, du har nok rett Fant Nettopp denne videoen, om Grivel Duetto 200 gram godkjent for ski. Den har ikke ytterskall, han forklarer litt om forskjell på skihjelm og klatrehjelm. I tillegg til å beskytte fra siden, skal åpningene være mindre, for å hindre penetrering av hjelmen (mindre lufteåpninger). Hodet er en vesentlig del på kroppen, så det er vel best å gå for en hjelm godkjent for skibruk, selv om alle hjelmer er bedre enn ingen hjelm Jeg har jo vanlig alpinthjelm, som er sikkert minst 15 år gammel, til bruk i bakken. Så denne hjelmen uten ytterskall bør vel tåle noen toppturer i året uten å få skader av det tenker jeg 🤔 Er vel den letteste skihjelmen på markedet dette. Uten øremufferog stiv nakkestrammer tar den litt mindre plass i sekken også.
  15. Gammel tråd, men jeg plukker opp denne. Er på utkikk etter en ultralett hjelm til toppturbruk, på ski. Jeg ser flere toooturhjelmer godkjent for klatring, ikke skikjøring, veier omkring 200 gram. Hva er forskjellen på toppturhjelm godkjent for skikjøring og klatring? Letteste hjelmen jeg har funnet som er godkjent til skikjøring er grivel duetto, 195g. Den mangler skall på utsiden, så den blir vel fort full av hakk og må kasseres. Grivel stealth veier det samme, men har skall utvendig, slik at den tåler mer bruk, men er kun godkjent for klatring. Sykkelhjelmer vet jeg ikke er godkjent fordi de kan hekte seg opp i snøen når man sklir nedover, og hakestroppen vil kunne rykke gjentatte ganger i hodet..
  16. Skjønner. Basert på info som kommer fram her, møtes kanskje du, @Terka og jeg på Grete Roede kurs i framtiden?
  17. Takk for svar sålangt En fordel med G-1000 klærne er at de er mer vindtett og varmere enn microfiberklær, og er varmere enn skallplagg, så jeg kan i noen tilfeller spare litt vekt på lettere ullundertøy hvis det ikke er kraftig vind som trekker gjennom. @Anders_G, byttet du buksen kun pga. vekt, eller var det andre årsaker? @Kristian J. Vabø da veier nok Lappland Hybrid det samme som Fjellreven Keb (har oppdatert første innlegget). Enig i at slitestyrken er mange hakk over tynne membranklær, og de kan enkelt sys/lappes 👍 Både Vidda Pro, Keb og Tur Pants kan ha tynne kneputer, det er meget praktisk i snøhule og når man graver snøgrop i forteltet. Disse vanlige turbuksene går over skistøvlene mine og tetter godt mot snø og vind, også Scarpa T4. Det er kun randostøvlene de ikke går over, men de går over øvre del av innerstøvelen, og da går det fint. Bare ved å gå med Fjellreven Vidda Pro, i stedet for Tur Pants med BIB sparer jeg 0,6 kilo i bukse, og det er jo mye! Men jeg mister BIB/seler. Fjellreven tur jakken går nedenfor rompa, og er godt beskyttende mot snø og uvær. Dette holdes på plass godt når man går med sekk og hoftebelte, så er det egentlig noe poeng i å bruke bukse med BIB/seler da? Eller hva tenker dere om behovet for BIB/seler om man har en lang jakke og sekk/pulksele med hoftebelte? Helt unødvendig? 🤔🤔
  18. Bruker brun Leukoteip. Minst like viktig som teipen man bruker, er metoden man bruker. Flere lag, og lengre teipbiter hjelper godt på. favoritten til nå er original tensoplast, som festes ekstra med brun leukoteip
  19. Føler ikke artikkelen treffer helt. Men i følge punkt 3 (regnet om til metriske verdier), vil en vektøkning på 1% (700gram for meg), føre til at jeg bruker ca 4 sekunder mer per km 🤷‍♂️ Og påstanden om at ett kilo per ben tilsvarer 5 kilo i sekken trodd jeg var en avlivet myte? Sist jeg husker kom man, i kjent fjellforum stil, fram til at ett kilo på bena tilsvarer noe mellom 2-3 kilo i sekken 🤔
  20. Smarttelefoner er overlegent raskere, har bedre software, bedre skjerm etc. MEN, de kan ikke betjenes med votter (som på en knappe GPS), med våte neoprenhansker i kajakken, kan ikke skiftes batteri på, og de har ikke ett like nøyaktig innebygget kompass (ihvertfall de modellene jeg har testet). Min etrex 30x har liten og treg skjerm, men to stk AA ladebatterier varer i dagesvis, og den virker alltid, uansett hvor tykke votter man har og hvor vått det er. En tur som på bildet, i greit vær, uten hansker snø og nedbør, er sikkert en smarttelefon ett fullgodt supplement til kart og kompass.
  21. Bruker falketind 68 en del, sist i dag i skiheisen, og i forrigårs på topptur i puddersnø Jeg Bruker scarpa T4 støvel, og Voile Switchback binding. Brukte Voile 3-pin traverse i 2 sesonger, men ble lei av å ta av/på kabel, at jeg gikk over til Switchback. Skien er lett å gå med (men finnes lettere ski, og bredere for samme vekt), og god å kjøre med i løssnø, på hardt føre og i preparerte løyper. Kan gå svært lange fjellturer med denne skien. På gjennomslagsføre synes jeg den er for lett og tynn, da foretrekker jeg K2 Coomback skiene mine og låst hæl. Men jeg har aldri kjørt telemark før jeg fikk disse falketind skiene, så det finnes nok dyktigere folk som klarer seg bedre på vanskelig føre enn meg Med mohair kortfeller, og pomoca race grip helfeller har jeg en rask ski til bratte fjellturer og lette toppturer med greit føre nedover EDIT: ser jeg har skrevet akkurat det samme rett over her 😂👍
  22. Hadde meg en runde på kjøkkenvekten med diverse utstyr, for å optimalisere vekten på topptursekken. Tilfeldigvis kom jeg til å ta fram klærne jeg bruker, og veide dem også. Stor forskjell! Klær i G-1000: - Fjellreven Tur Jacket: 1030g - Fjellreven Tur Pants, BIB: 1120g - Fjellreven Keb Turbukse: 625g + belte på 110g. - EDIT: Fjellreve Vidda Pro Turbukse: 525g + belte. Skallklær: - Norrøna Trollveggen Pro light: 421g - Norrøna Trollvegge Bukse, med snølås og BIB: 665g (den avtagbare biben er ca 100 gram). Microfiberklær: - Bergans Microlight jakke: 275g - Vikafjell Ulriken bukse: 330g + belte på 110g —————————————————————— Betydelig skuffet over at vekten på G-1000 klærne var det dobbelte av plastikk-klærne fra Norrøna. Begge deler er jo klær man kan bruke i skikkelig ruskevær. Ikke mye vits i å prøve å spare 300 gram i sekken når man kan spare ett kilo i klær tenker jeg. Microfiberklærne er mer finværsklær til bruk på dagsturer, vindtettheten er bare sånn passe. —————————————————————— Tenker dere noe særlig over vekten på klærne, eller kun på sekken? Synes dere ett kilo ekstra i klær oppleves likt som ett kilo ekstra i sekken?
  23. Naturehike cloud UP, med åpningen rett mot vinden? 😃
  24. @Luesveis, ahh, digger det! Motstandstallet, der må svaret ligge. Elsker når man kan forklare praksis med teori! 👍👍👍👍👍👍
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.