Marius Engelsen

Jeg tror det vil bli mer fuktig. Har som sagt prøvd plastpose mot soveposen, det blir veldig fuktig.

Å komme i kontakt med bare innerteltet pleier jeg ikke å få våt sovepose av på mine telt. Men om jeg legger en plastpose over fotenden på soveposen, blir den en fuktfabrikk under der (prøvd èn gang).

Ja. Jeg strekker ut «forteltet», og da er det god plass til koking. MSR XGKII forvarmer jeg med rødsprit, og da blir det minimalt med flammer, og den tenner veldig lett. Men altså, det er ikke teltet jeg ville tatt med i dårlig vær på vinterfjellet, eller på langtur, til det er det for lite vinterstid synes jeg. Og da foretrekker jeg Tunelltelt med stort fortelt med mulighet til tørk av utstyr, som også vil være enklere å sette opp i sterk vind. Men til kortere vinterturer i greit vær, fungerer Unna helt fint med veldig få nødvendige festepunkt

Det ble ikke mye vinterturer på meg sist sesong, men jeg solo-teltet litt i snøen. Det er solo-telt du prater om her, og det skal også bæres i sekk, er ikke Keron 3GT litt voldsomt da? Jeg har alltid, nesten alltid, foretrukket tunneltelt med stort fortelt til vinterbruk. Mange fordeler på vinteren, både under oppsett og bruk. Men sist sesong gadd jeg ikke kuldegrop, mange barduner, og flere pluggfester. Turene var allikevel bare med èn overnatting, og været var meldt ok. Så jeg tok heller med Hilleberg Unna. Det var faktisk helt konge, 4 snøanker var alt som trengtes, og ikke trengte jeg å lage kuldegrop. Nok plass til snøsmelting og forvarming (rødsprit til forvarming). Kan absolutt anbefales for enkle solo-turer vinterstid.

For meg er det PLB som gjelder. Jeg har en Ocean Signal som er litt større enn en fyrstikkeske. Den henger tilgjengelig på padlevesten eller skulderstroppen på sekken, da er den tilgjengelig om uhellet skulle være ute. Det hjelper ikke å ha sånt i sekken når man ligger med hoften ute av ledd. Batteritiden på denne er minst 7 år, da skal den inn til service, trykktest og batteriskift. Vanntett til 100 meters dyp. Den sender også radiosignal slik at man blir lettere funnet etter nødsignal med GPS posisjon er sendt ut, også om man flytter seg. Spesielt på sjøen er det helt kritisk, man kan drive langt avgårde. Hverken spot eller inreach kan måle seg med dette i en nødsituasjon. PLB avgift er ca 500kr året. Og til navigasjon brukes en vanlig håndholdt GPS, så slipper man å bruke opp batteriet på sin viktigste nødmeldings-enhet. Ting jeg må lade, og passe på har ett «aktivt» abonnement, blir ikke like ofte med. Denne henger fastmontert på skulderen på padlevesteten det meste av året uten at jeg trenger å tenke på den mer enn å trykke på testknappen en gang i blandt for å sjekke status. https://seatronic.no/ocean-signal-rescueme?gclid=CjwKCAiAtK79BRAIEiwA4OskBvJrl_v1bxpxQeOjHCsd9nvi7uQc_gZYKWtJ7gKN_qO069mEaZ0YsBoC5y4QAvD_BwE (EPIRB er kun til bruk på sjøen, PLB kan brukes overalt).

Takk alle sammen 😃🤩😃😃 Det er mange forskjeller mellom grønlandsårer og euroårer. Det blir ett langt innlegg om jeg skal nevne alt, og det finnes også de som foretrekker euro-årer, men jeg kan nevne kort noen av fordelene med grønlandsåren: - Mer effektiv på lange turer. Man blir mindre sliten, og padler med lavere armer/albuer. Man holder hendene tettere, og slipper å «svinge» så mye med armene. - Mindre vindfang. - Bedre til rulling og støttetak. - Ingen vridning på bladene - Tykkere grep, kan holde med mye løsere grep. - Varm, og god friksjon (treårer) - Lavere svingvekt (det meste av vekten er mellom armene, ikke ute i endene). - Lettere å håndtere på land og i kajakken, lett å bare stikke under strikken foran eller bak på kajakken (som på bildet mitt) når den skal legges vekk. Og om man knekker en åre under en rulle, trekker man kjapt fram reserveåren under vann og ruller opp med den. - Tåler mye. Euroårer har en stor svakhet i overgang blad/skaft - I røff sjø har den bedre grep i vannet. Den øverste delen av sjøen er i bevegelse, grønnlandsåren rekker ned til «fastere vannmasser». - Man får stor kraft til sveipetak og i andre situasjoner når man bruker «ekstendert grep». Man skal bruke HELE grønnlandsåren, og skli hendene frem og tilbake som det passer for å få lang rekkevidde. - Den er uvurderlig som utrigger når man skal åle seg ned i en trang cockpit. På min kajakk er bakdekket helt paddeflatt bak cockpit, nettopp fordi jeg sitter på det ene årebladet når jeg skal skli nedi cockpit. Cockpiten er så liten som mulig, og da gir bakdekket en solid base for årebladet mens resten av åren er en lang utrigger. - Og jeg liker best årer som ikke er delbare. Delbare årer gir en ekstra svakhet, og en lang smal åre passer perfekt på bakdekk eller fordekk på kjakken, og på biltaket sammen med kajakken (eller i skiluken på bilen). - Den letteste treåren jeg har laget er 640 gram, laget av gran. En euroåre må være mye lettere for å komme ned på samme svingvekt, og da blir det oftest skjøre dyre carbonårer med glattere og tynnere rundt skaft. Helst ingen årediskusjon i tråden, jeg vet det er mange som liker euroåren best. Den har sine fordeler den også. Smak og behag

Takk alle sammen Ja, det skal jeg love deg. Jeg har prøvd mange kajakker etterhvert, dette er uten tvil den beste jeg har prøvd. Og enda bedre er det siden jeg har skreddersydd alt til å passe meg perfekt, bruker skottveggen som sparkebrett, og får plassert strikk og senkekjølskontrollen slik det passer mitt bruk uten å komme i veien ved padling 👍

Det tok to måneder å få den klar. Brukte de fleste kvelder etter jobb, og de fleste helger. Dåpen ble gjort i helgen, på overnattingstur. 30 km i motvind, bølger og drittvær på Lørdag, og 50 km i nydelig vær på søndag. Designet av Bjørn Thomasson Modell: Njord Lengde 533 cm Bredde 51 cm Cockpit 39x49 (meget liten) Senkekjøl Materiale: Gran og redwood Totalvekt 18,5 kg! 👍 Den er kledd med glassfiberduk innvendig og utvendig, og er betydelig stivere enn en kjøpekajakk i glassfiber 👍

Jeg har hatt både o-ring og lærpumpe. Lærpumpen er kanskje litt bedre, men o-ring pumpen fungerer helt flott hvis du finner passe smøremiddel og smøremengde. Lett å ha med reserve o-ring, men mine har holdt uten å bli skiftet. Optimus anbefaler silikonfett på lærpakning, det fungerer som bare det. Selv om 111T og 111C er beregnet for multifuel, brenner nydelig på alkylatbensin, og trenger lite forvarming på bensin, så vil bensin ødelegge gummipakning i lokket og returventilen over tid. Parafin er mye bedre for gummipaningene. Forvarming forbedres betydelig om man legger en veke i forvarmingsskålen, og bruker nok rødsprit. Parafin of bensin soter ned hele brenneren. En bråkebrenner som har fått litt for lite forvarming, men som går an å få til å brenne ok på lav effekt, vil forvarme seg selv videre. En stillebrenner som har fått for lite forvarming må slukkes og forvarmes mer. 111T tåler dårlig vind, 111C tåler vind litt bedre, 111bråk tåler vind veldig bra. Til bruk inne i telt bruker jeg 111T (vinter), til bruk ute bruker jeg 111bråk. En ulempe med disse brennerne er at underlaget blir varmt, og at brenneren bruker lengre tid på å kjøle seg ned.

Dette blir litt på siden av det tråden handler om. Men en slik kommentar fortjener ett samtykke fra meg. Det er veldig fint at man KAN ta kurs om man vil, men det er veldig dumt at det KREVES kurs for alt mulig rart. Jeg har aldri tatt noen form for padlekurs, skredkurs, toppturkurs, skøytekurs, iskurs eller navigasjonskurs. Men jeg har tilegnet meg kunnskapen på andre måter, og driver med denne slags aktiviteter så mye jeg har tid til. Noen lærer veldig godt fra eks. bøker, andre har lært av foreldre, venner etc. Mens andre har lært fra kurs. Sluttproduktet kan bli akkurat det samme. Personlig får jeg godt utbytte av å lære fra mange forskjellige kilder, så kan jeg plukke ut det beste fra de forskjellige «instruktørene/personene». Jeg har lånt alle bøkene som finnes på biblioteket om kajakk, topptur, skred, navigering, overlevelse i vinterfjellet etc, og lærer godt på den måten. Andre føler de må på kurs for å lære, og da kan de gjøre det. Men jeg støtter viktigheten av å skaffe seg grunnleggende kunnskaper om hva man begir seg utpå, før man gjør det. (Og det trenger ikke å bety kurs).

Glemte å nevne en ting. Lowe Alpine mountain Cap bruker jeg mye om vinteren. Den sitter godt, man kan sette hakestropp på den, og jeg kan rulle og fortsatt være tørr på håret! Mer komfortabel enn en neoprenhette under padling, og ikke så alt for varm til høyaktivitet. Neoprenhette er som å ta på seg rustning kombinert med tørrdrakt. Da kan jeg padle ut i bølgene og drive med surfing, rulling og bølgelek, og føler meg mye tryggere og innpakket

Vanntemperaturen er gjennomsnittlig varmere i November enn Mai Jeg liker best tynne neoprenhetter, med fòr på innsiden og en liten skygge/caps.

Bestilte varer fra trebåten.no forleden, med posten. Dagen etterpå var de klar til henting på posten! Helt utrolig!

Har brukt Alfa Walk king i 12 år. Samme paret, medium tungt bruk, men mindre de sister årene etter jeg begynte med padling. Jeg har limt noen sprekker i læret med liquisole. Jeg smører de kraftig med god voks (SnoSeal), og da holder de bra tett faktisk!

Vurderte det samme selv, men siden stoffet i padlejakken hadde blitt delaminert, så ble det litt mindre aktuelt...

Sett og sett, det er tegninger jeg har kjøpt ja Kortet ned Njorden noe (fra 559 til 553 cm) for å få lastekapasiteten ned til noe som passer min vektklasse bedre. Ahh, skjønner. Denne kan luftes bedre fra enn en tuiliq, for sånn jeg forstår er det vanskelig å lufte fra tuiliqen om man blir for varm. Kajakkpadling er en våt aktivitet, ihvertfall min type padling. Våt fra innsiden, eller våt fra utsiden.

Reed tuiliq du har? Forstår det sånn at man kan dra hetten ned over halsen, og få en viss type lufting? Men ikke like «åpen» i halsen som padlejakke? I regnvær med lite vind, kan man ta på hetten til padlejakken, mens man lufter i halsen. Med tuiliq blir det tett når man tar på hetten? På senvinteren, når vannet er farlig kaldt, blir man våt om man velter med tuiliq og tar en wet-exit (tørrbukse kan holde bena semitørre). Med tørrdrakten er man tørr. Jeg holder på å lage meg en ny kajakk, en Njord med ocean cockpit. Så jeg skal ha nytt spruttrekk. Tuiliq er absolutt aktuelt, men jeg har fått inntrykk av at det passer best til høsten og tidlig vinter.

Tuiliq virker forlokkende @Lompa. Men jeg kommer til at det blir for varmt om sommeren (kan lufte bedre fra en padlejakke, og med padlejakke slipper man hette om man må lukke igjen for halsen), og om vinteren gir det for liten sikkerhetsmargin ved wet-exit. 🤔🤔🤔 Eller?

Skadefri.no har mye gode øvelser. Jeg bruker ettbeinsøvelser, i tro og håp om at det er bra. Utfall er for å styrke både knær og korsrygg. Men de siste årene har styrketrening dabbet veldig av...

Løse latexmansjetter har jeg tidligere funnet billigst på fue.no. Palm ser bra ut, men jeg kjenner ingen som har prøvd de. Jeg har en palm jakke. Svært bra design, men dårlig sying og teiping enkelte steder.

Jeg har brukt Abisko Shape 3 under ganske ufyselige vinterforhold med kuling. Det står som en bunkers. Byttet det ut i ett Abisko Shape 3, som jeg knapt har fått brukt enda. Det har betydelig større vindfang, blir spennende å se til vinteren

Neoprensokkene er det første som ryker. Tåler ca det samme som latexsokker, og selv store sko passer ikke utenpå. Jeg måtte kjøpe gummisåler på e-bay å lime under. Neoprenen var også nesten borte der man trykker mot fotstøttene. Har en kompis som har Typhoon den virker bra, og han padler en del, men ikke så mye som meg. Så jeg skal være litt forsiktig å si noe om holdbarheten, men stoffet virker mye mer robust enn på Nemo. Glidelås på ryggen, og latexsokker er det som trekker litt ned. Tisseglidelås har jeg satt inn selv på draktene mine, jeg synes det er kjekt å ha når man skal padle langt.

@Ellefjell, jeg ser at mange er fornøyd med Typhoon hypercurve. De er ganske billig.

Ikke like bra. Mye mindre diameter, og ingen kant rundt som fanger flammen, som en opp/ned gryte/panne. Flammene kommer lettere rundt en liten kaffekjele. Godt tips var det uansett 👍

Ja, den var ganske drøy. Har en på jobben som hadde Nemo Force drakt til seg selv og kona. Brukt litt av og til, til koseturer, i noen få år. Ikke engang det har draktene tålt...