Marius Engelsen

Hva er galt med lystring etter fisk? Jeg har lystret etter krabbe, men jeg leste en atrikkel i padling det han lystret etter torsk og slikt fra kajakken. Det fine med lystring er at du kun fanger den fisken du vil ha, og ikke det som tilfeldigvis biter på. Hadde tenkt å prøve å lystre etter torsken selv fra kajakken, det er jo tiden for det nå...

Jeg har fått rosa messing flere ganger. Det forsvinner etter litt skrubbing og bruk. ver du om det skader messingen på noen måte?

Hvis du har en bag eller to hjemme, eller liker å pakke i kasser, så kan dette fungere vel så bra som såkalte pulkbager Jeg har pulk med trekk, og bruker gjerne ikeaposer faktisk, med en karabinkrok på det lille håndtaket for å holde den litt «lukket». Men på ett pulkbrett er det nok ikke aktuelt.

Amen 👍👍👍

Link?

Jeg kjører på noen eldre K2 Coomback, 1,8 kilo på kun en ski, og jeg merker at lettere ski er lettere å gå med. Men jeg har brukt de så mye etterhvert, at jeg er blitt glad i skiene mine, og jogger allikevel fra de fleste jeg går på tur med, så jeg verdsetter nedoveregenskapene høyt Men med gode snøforhold, tar jeg gjerne tynnere og lettere telemarkski (falketind med switchback binding og T4 støvel). Det er en del lettere å gå med. Til mitt bruk ville jeg gjerne hatt en ski på 90-100mm. Jeg tror det ville vert en god allroundski for meg. Hvis de ikke er for korte vil jeg tro de hadde bært godt nok. Det er ikke ofte jeg er på tur i dyp pudder heller, men hadde jeg ofte vert ute i dyp pudder ville jeg nok hatt en bred ski.

Jeg vil anta at andre typer tennvæske, som er merket med C10-C13 og <2%aromater kan fungere helt likt. Jeg så en flaske på bensinstasjonen forleden, det kostet 70kr for en flaske!.!... Men det er ihvertfall blåtind jeg har god erfaring med. 111T går også på Alkylat, så du kan jo forsøke det også. Effekten blir litt lavere hvis du ikke bytter dyse, men det betyr vel heller lite. Min stillebrenner brenner best om man ikke pumper alt for mye trykk i tanken.

Hmm. Min stillebrenner brenner helt isblått, mens bråkeren har litt gulstikk i flammetuppene. Hvordan er det med flammen på dine?

Jeg har tatt ett tykt strikktau (sykkelstrikk eller hva man kaller det) og knytt en stor løkke i ringene på pulkselen. En knute på midten av løkken også, så den blir som ett 8 tall. Da kan jeg hekte pulken i den nederste løkken ved gange, eller i den lille løkken når det går litt nedover (for ellers treffer draget meg bak i lårene av og til), eller rett i ringene ved nedoverkjøring. Så ett tykt strikk fungerer veldig bra, samtidig som man blir litt friere i bevegelsene Ville nok hatt en strikkløkke selv om jeg hadde hatt demping på draget.

Kunnskap er ferskavare, og produktene og sammensetninger endrer seg. Så jeg tenkte jeg skulle tilføre litt ny informasjon til tråden hva angår drivstoff til brennere, siden dette er den største tråden om dette. Vinteren er på vei, så hvilke drivstoff er minst helseskadelig å bruke i teltet til snøsmeltingen i 2021? Jeg kan dele informasjonen jeg har fått fra labratoriet hos Wihelmsens Chemicals, så konkluderer folk selv. Noen brennere fungerer bedre på det ene, andre fungerer bedre på noe annet. ------------------------------------------------- 1: 4-takt alkylatbensin Inneholder lette fraksjoner, C5-C6, trenger derfor minst forvarming. Denne inneholder minst aromater (benzen er en aromat), mindre enn 1%. Evt. aromatinnhold er fra forurensing fra tanker i transportkjeden. Aromater er helseskadelige saker, så dette skal man ha minst mulig av. Men alkylatbensin avgir mest damp ved fylling og behandling, og derfor kan man puste inn mer av aromatene i avgassene. 2: Bilbensin. Inneholder 35% aromater. Bare styr unna om du vil leve ett langt liv. 3: Blåtind Fritidsparafin: Inneholder tyngre fraksjoner, C11-C14 og <2% aromater, men avgir minst damp og da puster man inn minst av aromatene og avgassene ved fylling og behandling. Trenger mer forvarming, og gir mest varme per liter drivstoff. Tåler frost ned til minst -20C eller kaldere. 4: Blåtind tennvæske: Inneholder litt lettere fraksjoner enn Fritidsparafinen, C10-C13, så den trenger litt mindre forvarming enn fritidsparafinen. Denne har også <2% aromater og gir omtrent samme varmeverdi. Tåler samme temperaturer, altså ned til minst -20C eller kaldere. I følge labratoriet er alle produktene laget til fritidsbruk, og totalt sett vil det omtrent være like helseskadelig luft av alle produktene etter forbrenning. CO, CO2 og andre uheldige avgasser vil man puste inn. ----------------------------------------------------- Personlig har jeg merket at om jeg brenner parafin på 111-bråkebrenner inni teltet får jeg fort hodepine og det lukter parafin, mens 111T stillebrenner er mye bedre innendørs. XGK II på alkylat oppfører seg også bra HVIS denne er rengjort. Er den skitten/sotete etter mye bruk vil den gi gulere flamme. Simmerlite brenner også veldig fint på alkylat, men avgir mer CO når kjelen er på brenneren og har store flammer under forvarming. Jeg har tidligerer prøve Kemetyl tennvæske på min gamle 111C, den brant gult som ett bål. Blåtind tennvæske har jeg prøvd på 111T nettopp, og den brenner isblått. Så det er lurt å følge med på hva man putter i brenneren.

Jeg tror faktisk ikke det vil bli noen problem. Med en høvel, og evt litt epoxy blandet med pussestøv som sparkel enkelte steder, tror jeg det er sånn som man må «løse underveis». En ekstra lekte, limpistol, stropp og noen skruer løser det mest utrolige. En barberskarp høvel, japansag og tapetkniv er nyttig for å tilpasse lister der alt virker håpløst. Selv måtte jeg vri listene noe voldsomt på min kajakk bak sittebrønnen, jeg lå inn ekstra lekter og brukte gipsskruer med siver skiver og stropper til å holde listene på plass. Etter epoxy var smurt over dekket, kunne jeg ta ut skruene og fjerne stroppene for å pusse og legge på duk. Alt holdt seg på plass Formene ville jeg bare saget ut bunnen og sidene på, slik at se blir alt for høye. Da kan de monteres slik: Og som nevnt, en kompis har laget nesten ferdig en pulk etter «stitch and glue» metoden. Det blir ikke like pent, men er raskere enn å bruke trestrips, og passer bra til former med skarpe knekker. Jeg ville nok bukt trestrips, siden det er en metode jeg er kjent med fra før.

Forsvarets tåladder har jeg lest på forumet at noen bruker (og andre ikke liker).

Jeg har brukt Sanyo Eneloop Pro, og disse har vert svært gode i streng kulde. Står ikke tilbake for Litium i min Etrex 30x, og selvfølglelig mye billigere og mer miljøvennlig å bruke. Jeg har også opplevd noen dårlige eneloop batterier, dessverre. Laderen min viser indre motstand i batteriene, og ett par batterier har hatt 30-40 ganger for høy indre motstand. Bruker jeg disse er det fort lite strøm igjen. Mulig kvaliteten ikke er bedre hos andre, jeg vet ikke. Men en ting jeg har merket med alle ladebatterier og enheter med integrert batteri, er at de kommer seg betydelig i kapasitet etter å ha blitt brukt 4-5 ganger. Men såklart, kanskje enheten til Trådstarter virker dårligere med 1,3VNiMh sammenlignet med 1,5V Alkaliske/Litium batterier, så det er lurt å prøve noe nytt. på andre garminenheter kan man velge om det er Alkalisk, Litium eller NiMh batterier som står i. Finnes det ett slikt valg i menyen din?

Jeg ville sett etter en skallbukse med membran og kraftig stoff (ikke tynne superlette modeller), og lufteglidelåser. Noe som passer over vinterskoene dine.

Jeg har ett godt svar på den: Jeg tenkte ikke på det 🤣 Men lettere er det ikke. Asivik veier 589 gram, om du ikke velger å ta med håndpumpen, men bruker pumpesekken. Men ja, prisen er ett godt argument i noen sammenhenger. I mitt tilfelle satt jeg og så litt etter liggeunderlag til ungene, siden de er i ferd med å vokse i fra bamseunderlagene sine. Nå kan jeg etterhvert gå litt lengre med de, og hvis jeg oppgraderer til oppblåsbare underlag slipper jeg å bære underlagene i en ikea-pose. Så jeg tenker at Xtherm kanskje var litt dyrt til ungene, og UL underlag er litt for skjøre. De herjer på og er litt for uforsiktige. Når det gjelder til meg selv, så kjøper jeg det underlaget jeg synes er best. Og av erfaring, helst ikke for mye UL saker som ofte tåler litt for lite til mitt bruk. Da holder det kanskje «livet ut», nesten.

3-4 små fjon er ikke noe å bry seg med. Min erfaring er at dunlekkasje er størst med en gang posen er ny, kanskje hullene i sømmene jobber seg litt igjen etter litt bruk. Men klart, er det mye over lang tid er det en feil på produktet. Alle mine dunprodukt har mistet noen små fjon i begynnelsen, så går det over til nesten ingenting etterhvert.

Noen som har tanker om Asivik Primaloft liggeunderlag, sammenlignet med exped Synmat XP 7 M? Eller noen som har prøvd primaloftunderlaget? Underlagene er ganske like. Men Asivik veier 200 gram mindre hvis du bruker den medfølgende pumpesekken, og ikke håndpumpen, samt at det er litt rimeligere. Asivik har tverrgående kanaler, slik som Thermarest bruker. Noen liker det bedre, andre ikke. https://www.outnorth.no/exped/synmat-xp-7#Terracotta https://www.speidersport.no/asivik/189170/isolert-underlag-asivikairmat7-m-primaloft

Hevet fra bakken ja, men også litt luft mellom kanoen og presenningen kan være lurt slik at man ikke får jordslag.

Klinometer brukes for å sjekke helling på bakker samt løsneområder og utløpsområder for skred 👍 Ikke alt kommer fram på skredkartene man skriver ut, og meg bekjent har vel ikke GPSer skredkart 🤔 Havpadling blir litt annerledes enn landbruk, jeg tar utgangspunkt at vi har tenkt til bruk på land i de forrige innleggene. Men ja, til krysninger er det greit å ta en helt nøyaktig peiling med speilkompasset, for å ikke havne i «feil sund». Vanskelig å se forskjell på innganger fra avstand, og det er så slitsomt å snu i motvind om man gikk inn en «blindgate». Man bør i tillegg ha dekkskompass fordi landskapet forandrer seg mye når man flytter seg. Men til krysninger i dårlig sikt gir det også mening å bruke GPSen til dette, pga. stor avdrift under krysningen, selv om jeg nesten utelukkende bruker dekkskompasset til sånt allikevel. GPS kartene blir også for små til å orientere seg i mørket på havet. Man trenger ett stort kart som gir oversikt over fyrlykter, blinker, navigasjonslys etc. for å planlegge ruten videre. Stedsnavn, sektorer på fyrlykter, opdrettsanlegg sjømerker etc. kommer bedre fram på ett kart, og skal man se framover i ruten slipper man å scrolle på liten skjerm. Så er det dette med hendene som er «låst» det meste av tiden, da kan man ikke betjene GPSen særlig mye. Man kan legge inn rute på forhånd og padle etter denne, men da blir det krøll om man skal avvike fra planen. Men som sagt, lurt å ha GPS i tilfelle man roter seg bort og må finne ut hvor man er på kartet, og om man skal be om assistanse via VHF er det raskere å lese av posisjon på GPS enn på kartet På kajakken jeg har bygget har jeg innebygget dekkskompass i dekket, så dette er alltid med. I tillegg har jeg gjort sittebrønnsåpningen så liten som mulig, for å få kartet så nært jeg kan, og kompasset i en god A3 avstand fra sittebrønnen I praksis ser man ikke skjermen på GPS det meste av tiden særlig godt, litt avhengig av hvilke visning man er interessert i å ha framme. Det ligger vanndråper på skjermen og solen treffer den. Jeg pleier å følge med på farten, men det er alltid noen tall som er uleslig bak dråpene, og jeg må skvette vann på skjermen for å flytte dråpene (spytt fungerer en liten stund). Men sånn i praksis pleier jeg å streke opp kurser og alternative kurser på kartet på forhånd før lange turer, der det er aktuelt, og bruker kun A3 kart. Da skriver jeg inn kursen i grader rett på kartet. Da kan man padle avgårde kun ved å se på dekkskompasset, det fungerer veldig bra og man kan holde padlerytmen kontinuerlig. Det fungerer veldig bra! Det er også en fordel at alle i gruppen har dekkskompass. For det er lettere å si at vi skal «inn sundet ved 210 grader», enn «mot det som ligner på ett fyr, etter den lille hvite hytten i det mørke feltet på den nest største holmen på andre siden». Men dette om orientering i kajakk var på ingen som helst måte en fasit for andre, det er kun sånn som fungerer best for meg

Kondens vil man veldig ofte oppleve i telt med store fortelt, uansett hvor god ventilasjon. Veldig mye av kondensen kommer fra bakken i forteltet. Bruker man en bunnduk i forteltet blir det alvorlig mye mindre kondens i teltet. Skjørteventilasjon kan kanskje hjelpe, jeg har ikke prøvd så jeg vet ikke helt. Skal jeg sammenligne tunellteltet mitt (Abisko endurance 3) med Hilleberg Unna, så har ikke Unna en eneste ventil, og jeg pleier å ha teltet helt lukket, men får veldig lite kondens i det teltet. Det har ikke noe fortelt, og bare ett lite fortelt hvis man plugger ut duken framme. Til Abisko shape 3 sydde jeg faktisk en forteltsbunnduk som jeg kunnefeste i forteltet, og satt på når det ble pakket ned. Det var med glidere på snorer slik at jeg kunne skyve det litt bort for å sette våte sko på marken og bruke brenneren utenfor innerteltet. Fungerte bra. (Bedre sent svar enn aldri )

Såklart, det har vel heller ikke vert hevdet i tråden. Jeg synes man bør ha med seg en GPS på flere typer turer (som supplement til kart+kompass) så kan man finne ut hvor på kartet man er om man roter seg bort, eller trenger å detaljnavigere når man skal finne en hytte i mørket eller beveger seg i dårlig sikt i vinterfjellet, f.eks. Vel, nja, hvis den har batteri kan man det til dels ja. Men er ikke alltid like nøyaktige som kompass hvis man står helt i ro (hvis vi snakker om kompassfunksjonen i GPS), så tar det gjerne litt mer tid siden den oppdaterer seg en gang i sekundet. Peiling over lange avstander er veldig nøyaktig med ett speilkompass. Har man kompass med clinometer kan man måle hellinger, det tror jeg ikke man kan med en GPS. ———————— En ting er ihvertfall helt klart. Stol IKKE på smarttelefonen som kompass, det har vi forsøkt og den viste ganske mye feil til tider. Selve posisjonen var riktig, men kompasset viste feil. Takk, og lige så

Dette er helt feil, det er motsatt... Knøttskjermen på en GPS kan ikke måle seg med ett kart. Bretter du ut ett kart, så får du en skjerm på størrelse med 100 GPS skjermer. Jeg bruker nesten utelukkende kart og kompass, GPS er kun med for bruk i tilfelle man får dårlig sikt og ikke finner fram, men den blir sjelden faktisk brukt. Kun i vinterfjellet i whiteoutforhold har jeg hatt bruk for den, men da må man også ha med kart for å få oversikt over terrenget og sjekket bratthet rundt omkring, og når man skal planlegge en rute er GPS nytteløst sammenlignet med ett godt og stort kart. Jeg kjenner ingen, som faktisk drar langt og navigerer mye, som foretrekker en GPS framfor kart. GPS er ok til korte dagsturer og for de som ikke har lært seg skikkelig å bruke kart og kompass, men GPS har alt for store begrensinger i forhold til kart og kompass, og det går veldig langsomt å bruke den sammenlignet med kart. En smarttelefon har i så måte bedre kart, skjerm og oversikt, og er mye raskere, men selve enheten er ikke i nærheten så robust som en skikkelig tur-GPS (med knapper). Og all elektronikk har en tendens til å svikte, gå tom for batteri, virke dårligere i kulde, etc. Jeg er helt enig. Vanlige speilkompass og platekompass fungere ypperlig. Clinometer og justering for misvisning får man også.,

2k epoxy fester til ABS plast hvis den flammebehandles (best), men også hvis den rubbes med sandpapir selv om det ikke er like bra som flammebehandling. Men andre typer plast vet jeg ikke. Mykplast og lignende tror jeg det hefter dårlig på, så det kommer an på hva parispulken er laget av, kanskje det virker bra.

Tror nok at litt duckt teip på en parispulk ikke vil holde lenge i snøen. Duckt teip fungerer best på ting med lav belasting, eller på ting man kan surre teipen noen runder rundt.

Jeg har glassfiberpulk med messingmeier under. Synes det virker mye mer solid. Messingmeiene vil holde pulken sammen resten av turen om det skulle oppstå sprekk. Med en liten sprøyte 2komponent hurtigepoxy og en bit glassfiberduk kan man gjøre sterke reprasjoner i felt på glassfiber. På plast er det vanskeligere, da må man mest sannsynlig borre, surre og teipe, skru på en platebit, eller noe annet.