Marius Engelsen

Stemmer nok ikke det som står på wikipedia. Den jeg har sender posisjon til satelitter, og i minimum 24 timer med «homing beacon» på 121,5 mhz. http://www.oceansignal.no/index.php/produkter/rescueme/nodpeiler-plb1 Det gjør at letemannskapet kan peile deg nøyaktig inn selv om du har flyttet deg når de nærmer seg posisjonen du har sendt ut via satelitt. Det samme gjelder for Fast find 220: Det du bruker på jobb er sannsynligvis en «vanlig» maritim nødpeilesender, ikke en Personlig Nødpeilesender (PLB).? PLB registreres på person, har ikke AIS, og kan brukes overalt. En maritim nødpeilesender trenger ikke registreres på person, og kan ha AIS, men kan kun brukes på sjøen.

Jeg kan ikke så mye om dette. Men på sjøen får redningsskøyten en pil rett mot deg om du sender fra VHF radioen din (håndhold og stasjonær). 🤔

Jeg baserer antagelsen på ar det står det var en nødpeilesender, den var registrert på henne, og de har vert i kontakt med samboer (nødkontakt). Jeg tenker at hvis det hadde vert en inreach, så hadde hun kanskje sendt noe mer informasjon fra der hun satt? Hvis det er mulig i så dårlig vær med votter. Men som sagt, en antagelse. Ikke så veldig vesentlig om det var det ene eller andre egentlig, begge deler fungerer jo

Tror posisjonen på PLB er minst like nøyaktig. Radiosignal til peiling er det kun PLB som kan sende ut etter at nødmelding med gps posisjon er sendt. Jeg forventer at helikopter og båt har peileutstyr, det er helst snøscootermannskapet jeg lurer på om har slikt utstyr med seg, side de vet det er en PLB som ble løst ut. (Med mindre det var en spot/inreach som ble løst ut, da har man kun en øyeblikksposisjon å forholde seg til.)

Nødpeilesenderen sender ut kontinuerlig radiosignal for peiling etter den er løst ut. Er det noen som vet om alle patruljer er utstyrt med peileutstyr? Spør fordi jeg er nyskjerrig på akkurat det der. Av dette kan vi lære at det er livreddende å ha med nok utstyr/klær. Og at man bør ha minst en lett synlig refleks slik at det er lettere å bli funnet i mørket. Jeg har god refleksteip liggende, det skal monteres på skistavene i dag.

Jeg, og de fleste jeg kjenner, bruker en ufóret bukse, og ett lag undertøy under. To lag undertøy hvis det er veldig kaldt. Det viktigste er at ytterplagget er vindtett. Jeg bruker derfor en skallbukse med membran og ventilasjonsåpninger hele vinteren. Om jeg vet det skal være tørt vær kan jeg bruke en softshell eller g-1000 bukse. Bukse med fór bruker jeg aldri. Det blir for varmt i altivitet. Lag-på-lag prinsippet som med alt annet. Ville ikke satt noen temperaturgrense på Falketind Flex 1. Avhengig av vær og aktivitet kan den brukes fra +20 til -20. Trollveggen goretex buken min har jeg brukt i regnvær og vind i +20C, og i vindstille og sol i -30C. Samme med jakken. Undertøyet har alt å si.

Abisko tunnelteltene til Fjellreven har endestenger som tilsvarer red label, midtstangen litt tykkere. Keb teltene har stenger tilsvarende black label, usikker på om midtstangen er litt tykkere der. Husker ikke diameteren nå, men jeg fant det i en digital katalog på nettet en gang, som ikke er enkel å finne igjen. Så til mitt tunneltelt har jeg nå ett sett Featherlite stenger, og ett sett pressfit stenger. Pressfit stengene har jeg kappet 4 cm for å enkle montering om vinteren.

Hehe, skal vi bruke det korteste ordet fra hvert språk for å snakke enda fortere 😬😂 Ungdommen har jo sitt eget taste-språk til bruk på tekstmeldinger, som sparer mye bokstaver. Men det blir ikke raskere å lese om man skullet lest en hel forsknings-artikkel med det «språket» Man kan si/skrive «duk» i stedet for «tarp» da, så sparer man litt der.

Jeg er ikke så glad i at det blandes inn engelske ord i norske setninger. Spesielt ungdommer østpå virker som de gjør dette veldig mye. Eksempler av ord som puttes inn overalt er «kidsa», «cocky», «soft», «insane», «so?», «what», «weekend» etc. Og hvorfor sier noen «fuel» når man snakker om «drivstoff» til brenneren? 🤷‍♂️ Når det gjelder å adoptere engelske ord, så har engelsk adoptert norske ord tidligere (vikingtiden), mener jeg å huske vi ble fortalt på skolen. Viv - Wife Husbonde - Husband Fisk - Fish (litt usikker på den). Det finnes nok mange andre eksempler på ord som har gått begge veier også.

Jeg har Ursuit Drakten, den er kanonbra! Trygt kjøp! Jeg satt inn pisseglidelås selv, kjekt til lange turer. Jeg padlet i filler en nemodrakt på en sesong, var mer lim enn drakt på den til slutt, så jeg har noe å sammenligne med. Kokatat hydrus materialet har jeg i en bukse. Mykt og slitesterk det også, men litt tynnere enn Ursuit materialet. Synes Hydrus puster dårligere. Palm har jeg ikke prøvd, men gir godt intrykk.

Jeg synes det høres ut som hun brukte en nødpeilesender (PLB). Registreres på person (kvinnen), med inntil 5 nødkontakter (samboeren).

Kvinne løste ut en Nødpeilesender på Hardangervidda i kveld: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/jBmjxw/savnet-skiloeper-funnet-hadde-soekt-ly-bak-forblaast-utedo Helikopteret måtte snu pga. ekstremt dårlig vær, men de fant fram til henne ved hjelp av snøscooter. Nødpeilesenderen reddet kanskje livet hennes i kveld. Veldig bra! De fant også, tilfeldigvis, en kar som hadde brutt seg inn i en hytte for å berge livet. —————————————————— Yr meldte om 20 m/s vind, 25 m/s i kastene i dag, og det her vert varslet noen dager. Så dette uværet burde kanskje ikke ha kommet som en overraskelse 🤔

Har tenkt tanken, at jeg skal bruke en pakkpose som er dobbelt så stor som den vanlige, så man slipper å komprimere en klam pose. Det er nok ett godt tips 👍 Bedding er jeg nemlig ikke en tilhenger av. Jeg liker en mer kompakt pakket pulk, og deler teltstengene i 3 i stedet for 2 som de fleste gjør, så jeg får en kompakt pakket pulk med teltet øverst, som ikke er utsatt for velt og vind og alt ligger godt beskyttet. For mitt vedkommende sover jeg med dunjakke, og annabukse, og tenker at noe av kroppsfukten kanskje blir i klærne og ikke bare i posen. ———————————— Og når jeg tenker meg om har jeg jo padlet over en uke på kajakktur i ett voldsomt regnvær fra Bergen til Selje, med dunpose i kompresjonstrekk, uten problemer. Så jeg tar kjangsen på at dette går fint og gjør min egen erfaring på området. Hvis temperaturen holder seg som nå, har jeg mye å gå på til temperaturgrensen på posen er nådd.

Du får flotte turbukser fra Vikafjell og Heldre på Sport Outlet og Sportnorge for noen hundrelapper. Vikafjell er noen av de klærne jeg er mest fornøyd med, og da har jeg en del fra Norrøna og Fjellreven å sammenligne med. Revolution race har også bra priser på en del. Magasinet sitt dovrefjell merke er også meget bra og gode priser.

Derfor man bruker pol-poser på pol-ferd? 🥲

Er ikke vanlige brøposer helt ok? Passet fin i skoen ihvertfall.

Denne sesongen blir den kanskje brukt også Stegjern brukes såpass mye nå at øksen kommer til å bli kjekk å ha med. I dag brukte jeg stegjern på 3/4 av turen til toppen, føret her i området minner mest om isbre 🤣🤣🥲🥲

Har gått en hel del med barnepulk og smørning, så det går nok bra så lenge det er smøreforhold.

Kjøpte en tilnærmet ubrukt Ride i går på finn til 400kr. Synes det var en god deal 😃 Og grattis til deg

Nei, si det. Har aldri hatt problemer med det på helgeturer. Heller ikke med de gamle fellene som har blitt langt over klister har noen gang løsnet. I så fall legger jeg de på innerlommen og får varmet de opp. Har med kortfeller og langfeller.

Kannen var en god idè! Bruker du selve kannen til å skrape rimet? Skraper/børster du når det er frossent, eller fyrer du brenner?

Takk for svar alle sammen Ang. dunposen, jeg prøver å holde ett godt fukt/rim regime, og tar selvfølgelig ikke fuktige klær ned i posen, og satser på det går bra. Hvis værmeldingen snur, og det meldes veldig kaldt, så har jeg en gammel tynn syntetpose jeg kan supplere med som overtrekkspose. Jeg går for en brødpose mellom sokkene i skiskoen. Jeg får gå litt rundt i huset med det til jeg finner rett sokkekombinasjon som passer sammen med brødposen. @Tessatroll Jeg tenkte å smelte inn litt grønn festevoks i festesonen før jeg drar. Så bruker jeg kortfeller oppå dette og smører ved behov/mulighet. Håpet er at den grønne voksen er såpass hard at den ikke lager trøbbel for limet på fellen, og med litt grønn voks smeltet inn vil dagens voks holde lengre.

Jeg tror det er pga. lite fortelt i Unna, og da blir det lite kondens. I tunelltelt med stort fortelt blir det ettt hav med kondens. Men legger du ett footprint som dekker bare gulvet i forteltet blir der mye mindre kondens. Det kommer nok mye fra bakken.

Husker ikke i farten Midterste stangen er litt tykkere på begge settene. DAC pressfit og DAC featherlite. Finner det nok på nettsiden dems, eller i katalogen.

Opplever minimalt med kondens i unna med standard tett innertelt. Jeg har brukt teltet i lange turer i regnvær og ruskevær. Blir lunere og varmere med tett innertelt