Marius Engelsen

Jeg er nesten helt sikker på at jeg leste at MSR pump cup oil er «mineral oil». Altså symaskinsolje. Jeg har fyllt på mine MSR tuber med symaskinsolje, virker helt likt. Disse tubene er så små og greie å ha med på tur, de veier kun ca 5 gram.

Mohair er overlegent. Blir kanskje fortere slitt ja, men jeg har gått mye på skare, og har enda ikke slitt ut ett par. Jeg like best å de så brede som mulig, uten at de dekker stålkanten. Da får man grep også når skiene er på kant. Kun i oppkjørt løype liker jeg smale feller, for da kan jeg kante skiene og få bedre fart når fellen løfter seg fra snøen.

Hei. Jeg er også 171. Har vert 73 kilo, nå 65 kilo. Norrøna bukser i Størrelse S har passet meg bra. Til skibruk (toppturer, randonne og slalom), bruker jeg en gammel Norrøna Lyngen med Driflex membran. Denne er ikke på noen måte vanntett lengre, men tåler fuktig snø og vind. Denne er vid, løs, myk og stille. Avtagbar bib. Til bruk i regnvær bruker jeg en Norrøna Falketind bukse. Denne bruker jeg kun på skiturer hvis jeg vet at det kommer mye regn. Skibruk tar fort nekken på vanntettheten i en skallbukse. Støvler gnager hull, stålkanter, staver, skarejern etc, skader buksen. Falketid er mye smalere i livet enn Lyngen buksen. Så min anbefaling er faktisk å bruke en gammel slitt membranbukse til skiturer (finn.no/tise), og ha en «finbukse» til bruk når du trenger en vanntett bukse. Når det gjelder glidelåsen mellom bib og liv, er den faktisk grei om du må trekke ned hele buksen uten å ta av jakke/genser. Litt vanskeligere å få på igjen da, men man kan oftest bare stramme buksen i livet og gå videre uten at biben er fast. Er du opptatt av lufting og løs passform rundt BIB, tror jeg faktisk at vikafjell (Sport Outlet) kan være et bra og billig alternativ!

Heldigvis har jeg aldri hørt om Vebjørn Sand før. Så da har jeg én ting mindre å bekymre meg for.

Jaha, okey. Litt av en påstand. Ingen hensikt å gå videre her ser jeg 🤦🏻‍♂️

Akkurat dette er vel ikke noe å le av. Å erstatte mye av oksekjøttet vi konsumerer, med grønnsaker eller andre mer bærekraftige næringskilder, vil jo være veldig bra for helsen, klimaet, dyrevelferden og reduserer arealbeslaget (som ofte går på bekostning av eks. regnskog).

Teip isolerer nesten ingenting. Limen og teipen smelter/blir seig, om det er sånn at platen blir varm under. Eks. MSR XGKII er en brenner som blir jysla varm under. Jeg bruker trillium basen på den. Jeg må flytte den litt rundt på liggeunderlaget i teltet, slik at den ikke lager smeltemerker, eller legger en skje under når jeg skal kosefyre.

Jeg gikk josten på langs for noen år siden. Det er to overnattinger på breen. observerte kanskje 200 andre mennesker denne helgen. Kun èn brukte pulk. Pulk er fint i moderat terreng. Men i bratte fjell er det best med sekk. På «dagsturer» går jeg ofte inn med pulk og randoski til der bakkene begynner, setter opp telt, og morgenen etterpå går jeg topptur med lett sekk, og tar med pulken og utstyret tilbake til bilen når vi kommer ned igjen.

Ulempen med en aluplate er at den blir veldig varm, og glatt, på undersiden. Enkelte brennere blir veldig varm under. Andre brenner varmer ikke opp underlaget så mye, og da er alu helt fint å bruke.

Disse korte fellene foran løsner veldig lett i bratte oppoverbakker. De krøller seg litt fram, og da er det i gang. Samtidig gir det vesentlig dårligere feste og glid enn langfeller som dekker hele skien eller bak til ca 20 cm fra bakski. Prøv selv, i praksis er det en svært dårlig løsning.

Jeg er hjertens enig! Det er grunnen til at jeg trives godt i eks. Hilleberg Unna.

Flott video Bergans teltet så ut til å stå svært bra i vinden!

Den der var som å bli slått med slegge i kjeften. Tok flere dager før tennene hang godt på plass igjen. Smakte bare flammer…

Jeg gikk «7-summits» i jotunheimen. Veldig bratt og steinete terreng, og svørt mange høydemeter på få dager. Brukte først staver aktivt for å spare knærne. Gikk rolig og kontrollert, og alltid mest mulig vekt på stavene, særlig nedover avlastet jeg godt. Men da fikk jeg sykt vonde knær. Det bedret seg litt mot slutten etter jeg hadde lagt fra meg stavene noen dager. Jeg kunne gå raskere og gli mer mer «slapt i bena» nedover. For min del gikk det altså saktere med staver, og da bremser knærne mer. Armene klarte ikke å ta av nok belastning til at staver ble en bedre løsning. På en så lang tur ville jeg tatt med èn stav, eller spikket meg en kvist, hvis jeg fikk behov for det.

Må si at jeg synes et tunnelltelt ala Fjellreven Abisko Endurance 3, med stort fortelt, ikke er så alt for stort for en person på pulktur. Særlig når ting er vått og må tørkes, eller om det kommer regn og mildvær, trengs plassen. Da tar tørking av klær, og utstyr, halve innerteltet. På ryggsekktur har jeg dog klart meg fint med Hilleberg Unna på vinteren. Men da skal det ikke være plussgrader og regn. Da er det en umulig oppgave å få tørket opp.

Det er akkurat dette jeg reagerer på. Du sitter og snakker med noen over bordet, eller er i møte, så merker du at klokken deres vibrerer og personen detter litt ut av samtalen til fordel for et kjapt blikk på klokken som setter tankene på noe annet. Det er forstyrrende og grusomt irriterende for den man snakker med også, og helt unødvendig. Bare vissheten om at man fikk ett varsel gjør noe med oppmerksomheten. De fleste menneske klarer kun 2-4 tanker i arbeidsminnet om gangen. Tror ikke alle skjønner hvor stor forskjell det er på en helt uavbrutt interasksjon, vs. en interaskjon avbrutt av to varsler fra klokken med et «kjapt blikk». Når det gjelder logging av turer, og den slags, så gjør telefonen dette helt fint uten klokke.

Lurt valg. Og den ser bra ut 👍 Jeg skjønner ikke hvorfor folk vil mishandle seg selv med en klokke som har notifikasjoner, er det ikke nok med telefonen? Sistnevnte er lettere å legge bort i det minste. Jeg har hatt denne Casioklokken i mange år. Den veier ingenting, noe som jeg synes er viktig for løping. Veldig lav profil, så den går under alt utenom fridykkerdrakten. Den tåler alt, har lys, klokkealarm, stoppeklokke, tidtaker med pausetid for intervalløkter og alt som trengs. Solcelle og «uendelig» batteritid. På skitur henger den ofte på skulderstroppen på sekken. På kajakktur henger den ofte på padlevesten, også under rulleøkter. Den har også vert mer på utendørs klatring når jeg har glemt å ta den av, og da blir det en del dunk og skrap. Prisen var 250kr. Jeg føler meg naken uten den:

Gå på ski Da finner du ut hvilke sokkekombinasjon som funker, hvor løst du må snøre skoene (prøv løsere om du får gnagsår. Strammere hjelper sjeldent), hvor sekken gjør vondt, hvilke lomme du bør ha ting i, hvilke sportsbriller/skibriller som funker etc. Nå er vel ikke dette en så ekstremt lang tur, så om man får litt vondt av sekken på krageben eller hoftekulene klarer man seg fint noen dager. Slike ting pleier å gå gradvis over etter ett par dager.

Hvor finner man hestra ergo hansker i fysisk butikk i bergen. Noen som vet?

Opplever ikke dette på mine. Men jeg tviler på at dette er noe som vil gå seg til etterhvert.

Det er ingen problem å veksle mellom langfell og kortfell. Kortfellen henger alltid bra om limen er grei. Og legger du den i en lomme på kroppen når de ikke er i bruk er du ihvertfall sikret. Om du fester «frontfellen» slik du har skissert er det stor fare for at denne løsner. Det kan krype snø under den, og avslutningen er ett sted hvor markktrykket er reduser pga. spennet. Langfellene bør ha bakfeste eller avsluttes ca. 20 cm fra bakenden på skien. Da henger de godt. Jeg har faktisk prøvd noe lignende som du skisserer, og det gir også en suverent dårlig glid. En mohair langfell glir godt, lugger ikke, og har ikke denne plogen som kortfellene har (som er noe av grunnen til at den glir relativt bra). Disse orange syntetiske montana/åsnes/colltex langfellene som mange selger til fjellski glir dårlig og lugger mye under nedkjøringer på ujevnt føre. Av samme grunn er jeg også lite begeistret for syntetiske orange kortfeller.

Tørker skiskoene i kulden? Hvor bra funker det?

Skal du ha med en argon-flaske på tur?

Langfeller er et absolutt must i mange tilfeller. Langfeller i Mohair glir bedre, og lugger mindre, enn syntetiske kortfeller. Svaret er at man går med kortfeller i mohair så mye man kan, og skifter til langfellene om man trenger, eller om man mister en kortfell. Når jeg gikk hardangervidda på langs i fjor ble langfellene brukt mer enn kortfellene. Snø som gav dårlig grep, pulk og brutal motvind, gjorde selv den minste stigning umulig uten fiskebein.

Synes borstopperne fra biltema var vanskelig å få montert nøyaktig, og slik at de ikke flytter seg etter noen hull. Men finner man noen som funker, er det en god løsning.