Skogens Stønn

Jeg har bare hengt min Ally opp-ned i stropper. Jeg har lagt noe beskyttende på ripa der stroppene er slik at det ikke skal bli slitasje. Man kan for eksempel bruke isolasjon beregnet for vannrør. Siden de er kuttet i siden på langs er det bare å smette dem på ripa. Min har hengt sånn lenge uten noen synlige skader/effekter. Det er da veldig enkelt å rygge bilen innunder og få kanoen opp på skistativet på taket. Beskyttelsen på ripa forskyver jeg da slik at de kommer mellom ripa og skistativet. Jeg bruker de samme to stroppene som kanoen hang i til å feste kanoen til skistativet.

Stormsure (stormsikker på norsk) er også en opsjon som blir særdeles slitesterk. Slik brukes det: https://www.youtube.com/watch?v=EWXrtwEo0z0 Litt mere jobb, men det går aldri opp igjen. ;-)

Jeg bruker digitale kart på en Garmin GPS, for eksempel kartene fra frikart.no ;-)

For en natt vil jeg si at det er forsvarlig. Om du får sove er en helt annen sak. Det er lett å fryse selv i et par-og-tyve varmegrader når man ligger helt stille. Selv i ei varm stue på en sofa er det godt å ha noe over seg om man tar en liten middagslur. I hengekøya må du også tenke på at du ikke har isolasjon på undersiden. Hvis du/dere har som innstilling at dette skal være et lite eksperiment, så sier jeg kjør på! Det er i hvert fall ikke farlig. Det er jo bare å rusle hjem om det blir for j...,ja. Er det barn med ville jeg tatt med sovepose til dem. Det ville være dumt å vaksinere dem mot å ligge i hengekøye i framtiden. Barn skal kose seg på tur!

Jeg vet ikke hva han folk flest bruker, men albright-knuten og blodknuten er to vanlige knuter for å skjøte snører. På Berkley nanofil må du være nøye med akkurat hvilken knute du bruker, særlig de tynneste som går ned til 0,072 mm. Nanofilen er ekstremt glatt. Vanligvis anbefales albright-knuta der nanofilen legges dobbelt, men personlig bruker jeg bimini twist og lager to løkker (en på hvert snøre) som jeg etterpå låser i hverandre. Jeg kan ikke huske å ha opplevd at selve bimini twist knuta ryker. Snøret ryker først.

Til lett ørretfiske bruker jeg Berkley Nanofil og skjøter på et par meter monofilament.

Wunderbaum lukter jo verre en noe! 😝 Jeg ville satset på lufting i noen dager. Hvis ikke det hjelper ville jeg vasket i henhold til fabrikantens råd. Det finnes jo også en del sprayer som skal nøytralisere lukt Jeg har aldri brukt det på telt, men har ned stort hell brukt det i joggesko som lukta så grønnjæv.... at beina mine blånekta å å ta dem på seg, og de beina ække spesielt kresne.

Å bløte er fremdeles bare å gjøre bløt. Du må si mer enn bare "kaldbløt maten din". Du ville kanskje sagt "Kaldbløt linsene i vann i en halv time". Jeg ville sagt "Legg linsene i vann i en halv time" (eventuelt bløtlegg linsene i vann i en halv time). De fleste ville nok forstått begge to, men jeg tror også de fleste ville stusse ørlite over første variant. Nå har vi dratt det over i en rent språkfilosofisk diskusjon, og er dermed veldig utenfor trådens emne (eller kanskje bedre avemnet for å fortsette i stil med cold soaked/kaldbløtt?). ;-)

👍 Jeg var på tur fra onsdag til torsdag og hadde da med meg to lunsjer. Den ene bestod av kald bogskinke pluss salatblanding med dressing av olje og balsamico, den andre av hermetiske kippers og grønnsak/belgfrukt-blanding (erter, bønner, oliven, ... marinert i krydret olje). Kunne lett vært brukt som middag, og konkurrerer da lett ut "kaldbløtt" real turmat, "varmbløtlagt" også for den saks skyld (men kanskje ikke om jeg hadde bløtlagt den i øl, det bør jo faktisk kanskje prøves 🤔) Sånne ting kan man overse. Vannet var jo ikke der når sekken ble veid 😆 ;-)

@zimwalker: Det skrives kokebøker i dag også da. Hvis det var presis du ville være så vil jeg si at bløting er litt forskjellig fra bløtlegging. Du bløter ei vestlandslefse før du etterpå smører på den, altså gjør lefsa blaut, det vil si at du spruter eller pensler vann på den så den blir våt, eller bløt som det også heter. Bløtingen gjør den myk etter kort tid. Du bløtlegger den fremfor alt ikke. Lar du den ligge i vann vil den ganske snart oppløse seg i vannet. Likeledes er det neppe nok å bare bløte tørkede erter før du skal koke dem. De må ligge i vann i lang tid, gjerne natten over. De må bløtlegges, altså legges i bløtt (inneforstått at de skal ligge i vannet over en viss tid, helt til de blir møre). At kaldbløtlegging skulle være mer byråkratspråk enn kaldbløting var helt nytt for meg. 😄 Bløtlegging er jo et sammensatt ord på linje med kaldbløting og kaldbløtleging (som altså begge er en nyvinning for meg, men selvsagt fult lovlige sammensetninger). Byråkratspråk assosierer jeg mer med tunge setningsbygninger og mye bruk av fremmedord. Jadda, jadda. For sekkerhets skyld.

Det burde i så fall hete "kaldbløtlegging", men i de kokebøkene jeg har lest i har det alltid stått "Bløtlegg i kaldt vann". 😄

Jo, altså bløtlegging er å legge noe i bløtt, for eksempel å legge noe i vann, normalt for at det skal trekke til seg væske. Man bløtlegger for eksempel tørrfisk i lutet vann for at den skal bli lutefisk (som siden kokes). Men det er også andre ting som bløtlegges. For eksempel bløtlegger man klær for å få dem rene, gjerne i såpevann. Om væsken er kald eller varm har ingen betydning for hva slags ord man bruker, men det kan bety noe for resultatet. Det normale er å bløtlegge mat i kald væske. Hvis man bløtlegger i varm væske kaller man det som regel småkoking eller syding, men man kan også langtidskoke i væske godt under kokepunktet, for eksempel i kokegroper i mange timer. Det man gjør med real turmat er forsåvidt bløtlegging. Maten er forøvrig kokt på forhånd (hvis den skal kokes). Svelling er noe annet. Det sikter til at noe eser ut. Det skjer ofte med gryn og lignende når man koker de, men det er også mange andre ting som sveller. For eksempel har jeg svellet ut siden jeg slanket meg. Det regnet kraftig her om dagen, så bekken jeg pleier å bade i svellet opp. Soveposen min sveller ut når jeg tar den ut av komprimeringstrekket. Ja, ja. Sånn går nu dagan.

Det er godt det, men jeg ville blitt lei etter ei uke eller to hvis jeg skulle gå på cornflakes, sukker og melkepulver til alle måltidene. 😄 Det finnes også flere andre og gode varianter av frokostblandinger som egner seg godt sammen med melkepulver, noen som gir litt mer proteiner også.

Hvis man uansett ikke bryr seg om hvordan maten smaker kan man jo bare gå på havregryn og vann hele tiden. Det funker sikkert greit det. "Cold soaking" heter vel ellers bløtlegging på norsk. Stort sett alt som er tørket i spisbar form på en eller annen måte vil kunne bli spisbart etter å ha ligget i kaldt vann lenge nok. Men er det godt? Tja... Det er mye mat som ikke trenger varmebehandling før det spises, men rå fisk, rått kjøtt, rå poteter, egg og sånt må nesten kokes eller stekes før det spises. Tren heller litt styrke så du greier å bære kokeaparatet mener nå jeg da.

Jeg sørget også for at kjøttsmulene ble nokså små, som veldig grovt havsalt kanskje, slik at de lettere skulle ta til seg vann. Jeg brukte kjøtt med lavt fettinnhold (5%?), men kan ikke helt skjønne at det skulle bety noe. Under bruk kokte jeg opp retten med kjøttet i, lot det så stå lenge å godtgjøre seg (1 time?) før jeg varmet det opp på ny og spiste det med god appetitt. Kanskje jeg bare hadde flaks med tmrkingen. Jeg skal jammen teste igjen en av dagene. 😉

Jeg bare rører det sammen med en gaffel til det er godt blandet, omtrent som når man skal lage omelett. For all del, ikke lag eggedosis! 😋

Stek den før du tørker den. Det synes i hvert fall jeg ble bra.

Jeg tror du må booke hele hytta for hyttene i Oslomarka. Man må rett og slett finne seg i å tilbringe natta sammen med noen gode venner. 😁 Men nå er det så fint i marka at du trenger bare en sovepose, et liggeunderlag og et knottsikkert insektsnett. Og en presenning hvis det kan bli regn (kan uansett være greit for å unngå dugging). Jeg tror du får et fint nett for 1200 kr. Telt/hengekøye virker også helt utmerket. 😉

Det kommer an på hva du mener med bøyd. De lange stengene vil få en bøy som omtrent tilsvarer bøyen i kanoen. Det er helt naturlig når de står i denne stillingen over tid. Ingen ting å bry seg om. Det samme skjer med teltstenger i aluminium. En markant knekk i stanga kan deformere og skade røret der den er knekt. Hvis stanga fungerer og du tror den holder, så er det bare å bruke den. Prøver du å rette ut knekken kan den skades ytterligere. 😉

Enig med @Skal bare... I tillegg bør du la være å holde ansiktet rett over brenneren med mindre du har tenkt å gå for kort pannelugg og mikro øyenbryn. Hvis brenneren ikke er varm nok i det du åpner krana kan flammene bli høye (og kraftige gule). Dette er på ingen måte skummelt bare du passer på at de ikke treffer ansiktet ditt eller noe brennbart. Flammene kan bli minst 50 cm høye. Bare hold deg rolig, steng krana igjen og la flammen brenne ut. 🔥 😉

Det er ikke tiden som er viktig, det er at den blir varm nok. Tiden vil variere veldig med om du tenner den inne på kjøkkenbenken eller ute i vind og regn. Et triks jeg bruker er å slippe parafin inn i brenneren til jeg ser det piple ut av dysa (steng med en gang da parafin under forvarming soter fælt). Når du forvarmer vil du høre når parafinen som du slapp inn i brenneren koker. Det vil suse et kort øyeblikk som brenneren gjør når den er i gang. Du kan også ofte se det som lyst grå røk som kommer ut av brenneren. Når du hører/ser dette er brenneren varm nok. På denne måten vil du skaffe deg erfaring med hvor mye rødsprit som må til under de forskjellige forholdene. Til å begynne med tar du i så mye rødsprit at du er sikker på at det er nok (det er ikke mulig å forvarme for mye). Etter hvert som du opparbeider deg erfaring reduserer du på rødspriten til så mye som du har lært deg at behøves (pluss litt til for å være sikker). Et annet triks jeg bruker er å ha rødspriten for opptenning i en sånn flaske for munnskyllemiddel som har et lite målebeger i åpningen. Målebegeret fylles ved å klemme på flaska. Typisk bruker jeg ett målebeger rødsprit til forvarminga når jeg er innendørs, to utendørs i stille vær og tre i vind. Disse flaskene er også helt pottetette og de er solide. Jeg har ei som jeg har brukt i minst 20 år, sikkert lengre. Eneste ulempen er at du må skylle munnen med de greiene som er oppi flaska når du kjøper den til flaska er tom, og de greiene der smaker ikke godt.

Tommelfingerregel: Skal du ha energi raskt er det karbohydrater som gjelder. Skal det vare over tid er det fett som gjelder. Noen sukkerarter tas veldig lett opp, men selv brød gir rimelig rask tilførsel av energi. Energiinnholdet pr 100 gram er uavhengig av formen de kommer i (fett har mer enn karbohydrater), om det er sukker, energibar, hvetemel, grøt,..., så man trenger ikke kjøpe dyre spesialprodukter. De gir ikke noe mer enn det du kan lage selv, eller vanlige saker i fra godterihylla. Men jo mer vann der er i produktet (og forsåvidt også kostfiber, men det er det sjelden mye av), jo mindre energi pr 100 gram. Så sett sammen din egen variant. Jeg ville valgt noe med både fett og karbohydrater for energipåfyll. Man trenger også proteiner da, men det er først og fremst for vedlikehold av musklene, så det bør kanskje heller dekkes av middagen.

Det er viktigere med bra utstyr til barn enn til voksne. Voksne klarer alltids å få avgårde sluken med nesten hva som helst. Men hvis du vil vaksinere barna mot fisking, så kjøp et rimelig sett til noen hundrelapper. Ikke får de kastet ut sluken særlig langt vekk fra bena de står på, og fisk får de i hvert fall ikke. Da går de lei etter et par timer og finner seg en annen hobby. 😊 Jeg ville dratt innom en butikk som i hovedsak driver med fiskeutstyr og snakket med betjeningen. De finner sikkert noe som er bra og ikke koster skjorta.

Jeg kjenner ikke denne brenneren så dette blir jo bare gjetninger, men hvis du bruker et nytt gassboksmerke ville jeg prøvet å gå tilbake til et merke jeg har prøvet før og se om det virker bedre. Det er noen merker som trenger en litt lenger pinne i ventilen for å åpne. Hvis ikke det virker, ville jeg ha brukt ei dysenål av riktig dimensjon og stukket opp dysa i brenneren. Det kan tenkes at den er tett, for eksempel fordi brenneren har sotet eller det har fulgt med et rusk i fra gassboksen. Jeg vet ikke om det følger med dysenål i settet. Det kan også tenkes at det er en innebygget dysenål som aktiveres ved å riste kraftig på brenneren eller ved å skru regulator ventilen helt åpen. Bruksanvisningen vil forhåpentligvis forklare hvordan man skal åpne ei tett dyse. Dette blir som sagt bare gjetninger, men det er vel ikke så mye annet som kan gå galt på en gassbrenner?

Fordelen med stålulla di er at den har "innebygget" såpe (i hvert fall får du stålull med såpe i). 🙂