Skogens Stønn

Tips: Fest disse bardunstrammerne slik at de strammer i tarpenden av bardunen. Da kan du binde den ytterste enden i hva som helst først og så stramme etterpå. Gjør du det omvendt vil det være vanskelig å binde fast i en trestamme slik du har gjort og bruke bardunstrammeren til å stramme bardunen. SnakeSkin ruler! Som sagt er jeg litt lat. Jeg pakker hele køyesulamitten inklusive tarp (det lille), undercover og underpad + eventuelt space blanket (disse ligger mellom køya og undercover) i ett snakeskin størrelse XXL. Det hele plaseres i en kveil i sekken. Når jeg skal sette opp køya er det bare å dra fram kveilen, feste hengekøyetauene i hvert sitt tre, dra til side de to SnakeSkinnene, stramme tarpet ved å skyve friksjonsknutene (prusik) de er festet til hengekøyetauet med langs tauet, feste de to bardunene og hoppe i køya. Ok, soveposen må med da. Jeg har også ett hexfly i sitt eget snakeskin hvis det skulle bli nødvendig, men har ikke brukt det annet enn en testoppsett. Hvis jeg bruker det kan jeg om ønskelig enkelt hekte av det lille tarpet, eller bare henge det over til den baksiden av køya for enkelthets skyld. Men som sagt, jeg har ikke hatt bruk for det. Det lille tarpet har holdt selv om det har vært regn og vind. Undercoveret har blitt litt vått på utsiden, men det er vanntett, så det gjør ingen ting.

Når jeg har skullet lære meg ei ny knute eller to har jeg pleid å ha et par stumper 3 mm tau på 0,5-1 meter i lomma, eller liggende på kontoret. Så tar jeg dem fram og repeterer i ledige stunder. Etter en stund sitter knuta som knytt fast i hjernen.

Hvis du har smarttelefon kan du laste ned en app som heter "Animated knots" (i hvert fall for Android). Det er app-versjonen av den nettsiden som @kmo lenket til i en post lenger opp. Da har du et animert knuteleksikon med deg i felt. Det finnes også mange andre tilsvarende apper.

Dette skyldes at den beregnede posisjonen flytter seg litt rundt omkring der du står når du står stille. Det er helt normalt og kalles vanligvis for "støy" eller "drift". Disse små "steppene" rundt omkring mens du egentlig står stille gjør at distansen øker mens du står stille. Hvis avstanden er viktig bør du derfor stoppe loggingen hvis du står stille en stund, og så starte den igjen når du beveger deg igjen. Du kan også stille inn "auto pause" på de forskjellige aktivitetene. Jeg har litt dårlig erfaring med akkurat det hvis det gjelder gangfart (og også løping på sti) da det ofte vil bli auto-pause når man beveger seg sakte og også at automatisk start etter pause ofte ikke kommer i gang før en god stund etter at man er i gang. Hvis det gjelder aktiviteter med jevnt over større fart virker det bedre. Fenix 5x kan også logge i to moder, enten hvert sekund eller "smart". Smart kan gjøre at problemet blir mindre, men jeg har ikke testet det. Du kan lese litt om GPS-nøyaktighet her: https://support.garmin.com/da-DK/?faq=xQvHXbfaT27Zr4hxZDvjv5

Mye vind kan være en utfordring, både med telt og med tarp. Det er flere måter å forebygge dette på: 1. Bedre plugger (tynne plugger holder mindre enn bredere plugger, gitt samme lengde, lengere plugger holder bedre enn korte plugger), 2. Etter at du har plugget kan du legge noe tungt oppå bardun og plugg, typisk stein eller tung stokk. 3. Du kan binde ei snor mellom to trær langs eller litt over bakken i passe avstand ut til siden for tarpet, og så feste bardunene i denne snora igjen. 4. Du kan sette pluggen ned i bakken bak not som ligger fast nede i bakken, for eksempel ei rot, en stein, eler lignende. 5. Som du gjorde, binde bardunen til ei buske eller et tre. Da kan det være nødvendig å forlenge bardunen ved å skjøte på ei snor (bruk flaggstikk eller lag løkke på hvert tau med pålestikk og lås dem i hverandre etterpå) Det kan også være lurt å dra tarpen helt ned til bakken på vindsiden slik at vinden ikke får tak fra undersiden. Dårlige knuter. Bruk for eksempel pålestikk (bowline på nynorsk) 😄 Jeg vil vel si at det er et must å lære seg noen enkle og gode knuter hvis man skal sette opp tarp, særlig hvis det skal motså vind. ;-)

Jeg vil tro den her fungerer bra: https://www.speidersport.no/produkt/asivik-elastic-cord/

Nei, ekstra tau for å kunne bruke bardunstrammere tror jeg bare kompliserer det hele. Knyt heller en av de nevnte knutene som skal til for å kunne stramme bardunen uten bardunstrammer. Da slipper du bardunstrammer og ekstra tau med ekstra knute. Tømmerstikket er barre for å feste enden fast i treet. Man kan forsåvidt bruke hva som helst bare det sitter fast, for eksempel siberian hitch som på videoen du lenket til. For et tarp over ei hengekøye tror jeg til og med ei skikkelig kjerringknute vil virke, bare du har med deg en kniv til å knyte den opp med igjen når du skal hjem 😁 Truckstikket er for å stramme lina når du fester den andre enden i det andre treet. Truckstikket gjør det enkelt å stramme lina, men også her duger hva som helst bare du klarer å gjøre lina stram nok (og stram nok er ikke nødvendigvis stram til bristepunktet) Det finnes ingen fasit og akseptable/uakseptable løsninger i denne leken. Her må man bare prøve litt fram og tilbake og etter hvert bruke det man synes fungerer best for en selv. Spør deg selv om du synes måten du gjorde det på virket bra i akkurat den situasjonen. Er svaret ja er det en grei måte å gjøre det på. Er svaret nei bør du kanskje se om det er noe som bør endres litt på for å fikse på det som gjorde at svaret ble nei. Jeg er nokså lat av meg og bruker derfor helst det enkleste jeg kommer på som jeg tror holder der og da. Så prøveligger jeg køya og justerer litt her og der til jeg er passe fornøyd. Så er det å koke seg litt kaffe, eller åpne en boks pils og nyte livet og ikke bekymre meg særlig mer over hva som kan gå galt. Den erfaringen utsetter jeg til morgenen etter, og kanskje har jeg da lært meg noe nytt i løpet av natta 😆

Den virker sikkert. Eneste som er usikkert er hvor tynne barduner den klarer å låse. Snorene til Hennessy-tarpene er ganske tynne, 2 mm? Rundt treet blir ørlite mer komplisert siden løkka på en bardunstrammer er permanent. Bardunstrammeren må da stramme i tarp-enden av bardunen mens den andre enden må bindes fast i treet. Du kan eventuelt binde en liten karabinkrok permanent i tre-enden, så slår du bardunen rundt treet og tilbake på bardunen. Deretter strammer du i tarp-enden. Men knuter er egentlig veldig enkelt da. Jeg pleier å bruke tømmerstikk i den enden jeg fester først til treet (finnes knapt noen enklere knute) og et truckstikk i den andre enden (trucker's hitch på den knutesiden det ble lenket til). Men du kan egentlig klare deg med bare et låsestikk a la Blake's hitch. Du slår da bardunen rundt treet og tilbake på festet i tarpen der du fester med et låsestikk som du så kan bruke til å stramme bardunen med etterpå. Du kan eventutelt slå bardunen to ganger rundt treet hvis du er redd for at den skal gli nedover stammen.

Ikke noe mer enn når du bruker hengekøye under egentlig, men du får ei rettere mønelinje og mer avstiving mot vind. Hvis tarpen for eksempel henger veldig lavt for å beskytte deg mot vær og vind vil det være litt større motstand mot at vinden presser taket ned på deg og soveposen hvis den hviler på ei stram snor. Det samme om tarpen skulle bli slakk i løpet av natta. Ei snor vil da holde den opp fra deg og soveposen.

Som @kmo sier: Siberian hitch. Det er en bardunstrammer. Du kan bruke Blake's hitch, rolling hitch eller lignende i stedet for å stramme barduner (beskrivelser av disse to finnes på samme side som lenken i posten over). Fordelene med å kunne stramme bardunen er at du ikke er avhengig av en fast avstand til bardunfestet og at bardunene kan etterstrammes fordi den blir slakk, for eksempel fordi den blir kald/fuktig. Jeg pleier i tillegg å bruke en strikk for "automatisk" bardunstramming. Jeg strammer da strikken maksimalt når jeg fester bardunen slik at eventuell slakk tas opp av denne. Jeg fant en lenke. Jeg bruker vanligvis den som er merrket "Fail safe" . Når jeg fester bardunen i bakken strekker jeg strikken så langt at hele bardunen er stram, også den delen som går langs strikken. I løpet av natta vil akkurat denne delen bli slakk: https://theultimatehang.com/2012/04/18/rubber-band-tarp-line-tensioners/ Hvis jeg bruker den andre måten fester jeg heller strikken nede ved pluggen i stedet.

Del 1 nå hørt. Dette var jo egentlig veldig bra!

Hadde denne funket? https://www.elkjop.no/product/mobil-og-gps/ladere-og-kabler-til-mobil/andre-kabler-og-adaptere-til-mobil/SSIMA14/sandstrom-sim-kort-adapter-ssima14?&scid=SEM6283&gclid=EAIaIQobChMIh9am9LGv6gIVBiwYCh1OTQZNEAQYAiABEgIi5vD_BwE&gclsrc=aw.ds

...og også i Pocket Casts for oss som bruker det 😁 Så nå er jeg opptatt for denne verden de neste 1 time og 32 minutter

Som nødløsning/midlertidig løsning kan du vel bare flytte simkortet fra den som normalt er i bruk over i reservetelefonen når du skal bruke reservetelefonen. Det eneste du da mangler er et reserve sim-kort. Jeg ser at det kan være et poeng hvis den andre blir stjålet, men ellers er det vel sjelden at selve sim-kortet slutter å fungere. Jeg har kun opplevd det en gang (og det var når jeg puttet sim-kortet inn i en sim-kort-leser )

Den der ville jeg reklamert på. Det må være noe feil på brenneren. Det høres ut som undertenning (underburning). Det gir en stikkflamme opp fra dysa som kan smelte metall i brennerhodet, rene sveiseflammen. Det grå slagget kan være smeltet metall. Hvis det er feil på tingen har du krav på "avhjelp" (her: reparasjon eller ny vare) vederlagsfritt, dvs. at selgeren betaler både for frakt begge veier og for reparasjon/ny vare. (du har også krav på å låne et erstatningsprodukt som fyller samme funksjon hvis det tar mer enn en uke, greit å vite hvis du akkurat skulle på tur og er avhengig av brenneren, jeg fikk bruk for det med en kikkert som skulle være vanntett, men ikke var det som jeg skulle ha med meg en gang jeg skulle padle i Canada på 90-tallet) Forbrukerkjøpsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 De mest interessante i forbindelse med dette er paragrafene 15, 16, 18, 26, 27, 29, 30 (og i noen tilfeller 35).

Nja,er det ikke akkurat det samme jeg sier da, bortsett fra at jeg enda ikke har funnet en sti i OSM-kartet som ikke også er der i virkeligheten. Men akkurat det kan jo være fordi N50-kartene ikke er importert i OSM-kartene der jeg går, eller at jeg egentlig helst går stiløst. ;-)

Jeg vet ikke hva som finnes i N50, men jeg har i hvert fall ett eksempel fra Romeriksåsene der det er tegnet sti på norgeskart.no og i garmin sine kart, men ikke i OSM-kartet fra frikart.no. Det er stien fra Årstadvangen til Trollsnesfjell/Kjærstadvangen og som går rett nord for Krustjernet. Om denne finnes i N50-kartene aner jeg som sagt ikke. I følge deg burde den ikke finnes der. Jeg vet at den ikke finnes, for jeg har prøvd å gå den etter GPS-en. Jeg krysset til og med fram og tilbake over det som er merket som sti i fall den skulle finnes i nærheten. Men der er det altså ingen sti, akkurat som OSM-kartet også sier. Stien fra Tærudtjerna/Rignestjerna til Høgsmåsan har også feil trase for store deler av stien, men er riktig i OSM-kartet (jeg bor i nærheten, så jeg har vært der mange ganger og vet akkurat hvor stien går) Jeg har også opplevd dette flere ganger.,

Dette er en erfaring jeg også har gjort ganske ofte. Stier er feil tegnet inn, eller finnes ikke. Dette gjelder både kartene til kartverket og kartene til Garmin som sikkert er basert på det samme grunnlagsmaterialet. Dette gjelder vel først og fremst (bare?) umerkede stier. De kartene jeg har best erfaring med når det gjelder stier er kartene på frikart.no. Det finnes selvsagt stier i skauen/fjellet som ikke er markert på frikart sine kart (gjelder også i høy grad på kartverket/Garmin sine), men er det markert en sti i kartet så stoler jeg på at det er en sti der i skauen også. Ikke så med norgeskart/garminkart (bortsett fra merkede stier da)

Sånn! Denne kommer fra noe bryggerutstyr. Jeg har også fra akvarieutstyr, men de er litt store fordi de har en innebygget tilbakeslagsventil, og det blir vel litt overkill her. Men jeg er rimelig sikker å at de har kraner som er som denne, kanskje også mindre. Min er for en noe større slangedimensjon, men det ordnet jeg ved å bruke en slangebit som skjøt. Funker som f... ja, altså, funker meget bra!

Jeg har aldri sett noe munnstykke som ikke er til å bite i, men hvis jeg skulle lage noe selv ville jeg satt inn en liten kran nær enden du drikker av. Da er det bare å åpne krana (typisk vri en kvart omdreining), suge vann til du har fått nok og så lukke krana. Små kraner i plast for sånne slanger finner du typisk i akvarieforetninger og i butikker som selger bryggerutstyr. Jeg tror jammen jeg må prøve dette selv. Jeg er heller ikke særlig glad i disse bitemunnsttkkene. Det føles unaturlig å bite sammen for å drikke synes jeg, litt angstbitersk liksom 😁 😉

Det jaktkortet gjelder vel helt ned til sydenden av Nordbysjøen? Og vestover til Geitsjøen/Kroktjerna? Det er i så fall ganske store områder du vil få gå alene der vil jeg tro, med mindre du har tenkt å jakte langs blåmerkede stier nå i disse tider kanskje... ;-)

Det er ikke ren PVC mener jeg. Det er en vev inni PVCen, altså en PVC-belagt vev. Man ser det som hvite tråder når man skjærer i duken. Polyester? Det kan være denne veven som trekker seg sammen i varmen. En annen ting er at aluminium utvider seg i varmen. Selv om det neppe er mer enn 3-4 mm på de lengste rørene bidrar jo ikke akkurat det positivt heller. Og problemet med trang duk er nok først og fremst mens kanoen er relativt ny. Muligens strekker duken seg ørlite etter en tids bruk? Det blir også spor etter stengene i bunnmatta. Det gjør også at det går lettere med tiden. De to første kanoene jeg hadde var enklere å sette sammen (jeg kjøpte min første på slutten av 80-tallet, en 13-foter som jeg gav bort for noen år siden). Der var ikke ripa festet i stevnrørene. Man bare bant dem sammen i endene der de krysset hverandre. Det gjorde at alt måtte løsnes og settes på plass igjen etter en tid, noen dager på flattvann, hver dag i strykpadling. Den nyeste kanoen min (som heller ikke er veldig ny, kjøpte en av de to som ble solgt på "vannverks-Henriksen-auksjonen", da nr. 2 fra 1995 ble stjålet, 2007?) har riper som går inn i rør på stevnrørene. Denne konstruksjonen er vanskeligere å sette sammen, men den holder mye bedre over tid. Jeg kan ikke huske at jeg har måttet justere rørene etter bruk på denne. Det skal også sies at jeg ikke utelukker at duken kan være annerledes i dag enn på mine som jo ikke er av helt ny dato. Kanskje nyere duker oppfører seg annerledes? De som har får teste. Jeg kjøper neppe en ny med det første hvis ikke den jeg har blir stjålet eller jeg skulle komme over en 13-foter som er til salgs...

Aner ikke. Trodde det var PVC-duk. Her er forøvrig et bildeutsnitt fra monteringsanvisningen til Ally:

@Lompa , @RazAquato Neste gang dere er på tur med allyen i solskinn, ta den opp av vannet og la den ligge opp ned med duken midt i solskinnet og se hva som skjer. Som sagt: duken utvider seg når den avkjøles.

Kjøl ned duken i vannet før monteringen. Duken utvider seg noe når den avkjøles og tilsvarende trekker seg sammen med økende temperatur. Spesielt bør du gjøre dette når kanoen er ny, for da er duken nokså trang. Jeg vet ikke hvordan det er med dagens allyer, men på de jeg har hatt (3 stk) går bunnmatta et godt stykke opp i begge stevnene.