Skogens Stønn

Dæsken, den der så jeg ikke komme. Sikkert statisk elektrisitet. Kan det være derfor pumpelåsene ble borte en gang på 70-80-tallet. Det var jo mulig å sette pumpa i før og låse hendelen på samme måte her i Norge også, men nå finnes det vel ikke sånne lenger. Hvis man må holde i pumpa hele tiden er det liten fare for gnist fra statisk elektrisitet. Det er ikke helt ukjent at bensinen kan ta fyr når man fyller opp tanken på en MC, men da tror jeg det først og fremst skyldes at man søler utenfor og det renner ned på motor og eksosrør som er veldig varme. Mulig det til og med kan antenne bensingass. Jeg sitter derfor aldri på sykkelen når jeg fyller opp, og jeg pleier alltid å holde papirhåndklær rundt tankåpningen som skal ta opp eventuelt søl hvis det spruter over. Bensin er ikke heldig å få på lakken heller, så det er ikke bare for å hindre brann.

For "Battery life" sier spesifikasjonen på Garmin sine hjemmsider følgende for inReach Mini: Up to 90 hours at 10-minute tracking (default) Up to 35 hours at 10-minute tracking with 1-second logging Up to 24 days at 30-minute tracking power save mode Up to 1 year when powered off Ser jeg disse tallene under ett tolker jeg det til at batteriet vil være tomt innen det har gått ett år hvis enheten er avslått hele tiden, noe som vil si at det i snitt lades ut minst 100% / 365 = 0,27% pr døgn, eller at det går maks litt over 3,5 dager pr prosent utlading, veldig grovt regnet 10% i måneden. Dette er i snitt og vil sikkert variere med hvor fulladet batteriet allerede er. Dette er det spesifikasjonen sier, altså det Garmin i praksis lover. Som regel kan man regne med at spesifikasjonen er litt i overkant optimistisk. Det er i alle fall min erfaring. Kanskje det gjelder helt nytt batteri lagret under helt optimale forhold. En annen sak er at et li-ion-batteri eldes/slites (kapasiteten minsker) under gjentatte ladinger og lagring. Det første er vanskelig å unngå. Man må jo lade batteriet nr det lades ut. Men lagring kan man gjøre noe med. Det mest ugunstige måten å lagre et li-ion-batteri på er å lade batteriet til 100% og så la det ligge i romtemperatur eller varmere i lang tid. Det er bedre å lagre det med noe mindre spenning og helst lagre det kjellerkaldt eller kaldere for så å lade det helt opp før du skal bruke det (dvs. før turen starter). Det er i hvert fall slik jeg har forstått det.

Jeg har ikke merket noe til dette, hverken med Trangia sin gassbrenner eller med en klone jeg har.

Nå snakker du om noe annet, om å begrense tilgangen, altså at kun noen får tilgang til et område hvert år (eller en tidsperiode) for å unngå slitasje, og jeg ser dette poenget med en slik søknad. Det jeg lurer på er hvordan skal man avgjøre hvem som får lov å dra og hvem som ikke får lov å dra. Skal det være en venteliste, slik at du må søke i god tid (flere uker?) før du får tilgang, i verste fall kanskje flere år for stedene du nevner? Hvordan skal man planlegge turen? Og hvordan skal du klare å kontrollere at de som drar til Lofoten kun er de som har fått søknaden innvilget? Skal det være en bom der du må presentere en tillatelse? Og tilbake til det opprinnelige problemet tråden tar opp: Hvordan hindrer dette at de som får søknaden innvilget hugger ned ei tørrfuru? Jeg er ellers veldig uenig med deg i at holdningsskapende arbeid ikke virker. Det er det veldig mange eksempler på at virker. Har du sett at det på gamle busser, trikker, tog og fly er askebeger i armlenene (på fly og tog også på toalettet)? Har du sett noen bruke dem de siste 25 årene? Jeg har røkt på alle disse stedene før, men det kan man ikke i dag. Jeg røkte stort sett over alt, også inne i butikker og på tomannskontor, på lunsjrommet på jobben under felleslunsjen, ja, egentlig hvor som helst. Men ikke i dag (dessuten sluttet jeg for 12 år siden). Det ingen den gangen trodde ville være mulig ble gjort først og fremst gjennom holdningsskapende arbeid, og etter hvert fikk man gjennomslag for at man kunne lovregulere dette, fordi holdningene til røyking var endret. Men det finnes alltid enkeltindivider holdningsskapende arbeid ikke virker på, men det gjelder også forskrifter og regler. Alle vet vel at man trenger å gå kurs og lære seg trafikkregler for å få sertifikat. Men betyr det at alle følger disse trafikkreglene?

Gjenbruk. 😁 Det begynte med at noen klarte å knuse en av disse presskannene i glass på jobben, tror det var en Bodum. Hmmm...diameteren på den silen ser kjent ut. Jeg tok den med hjem og fant ut at jo, den går akkurat ned i den GSI-koppen av stål som er så populær i forbindelse med nalgenflasker. Flaska går akkurat opp i koppen. Jeg Måtte kutte vekk noe plastgreier og korte ned på stanga, og vips hadde jeg laget ei presskanne av GSI-koppen. Jeg hadde også en gammel mini trangia kaffekjele som jeg aldri brukte mer. Jeg tok lokket av den og har da et lokk til GSI-koppen også. Ikke prøv å koke vann med presskannesilen oppi. Det ender med ei kjempeboble som spruter masse vann ut av kjelen. Det eneste jeg savnet var en hank i koppen så jeg også kunne bruke den over bål også, ikke bare på et kokeapparatl. Jeg kunne jo bare bore hull og bruke ståltråd, men så fikk jeg lyst på en lettvekter i titan, så jeg kjøpte det i stedet. Silen går også oppi der. Disse kjelene rommer ca. 3/4 liter, så det blir enten to svære kopper kaffe til meg, eller en stor til hver hvis vi er to. Akkurat passe for mitt bruk altså. Dette ble så vellykket at jeg fra dag 1 kun har brukt denne løsningen til å koke meg kaffe på tur. Når man heller ut kaffen må man skyve lokket litt til siden. Det er ikke nok til at det lekker ut noe grut. Modifisert filterinnsats fra ødelagt presskanne: Med GSI-kopp (trangia-kaffekjellokk ved siden av): Titan-kopp (filter oppi, originalt lokk ved siden av):

@Kristian J. Vabø: Jeg kan vel også nevne at hvis man går inn på norgeskart.no, markerer et punkt i kartet og så i menyen klikker på "Se eiendomsinformasjon"->"Vis mer informasjon"->"Vis grunnboken", så kan du logge deg inn med for eksempel bank-id og få se grunnboken som en PDF-fil. Der står det blant annet hvem som eier eiendomen punktet ligger i. En meget nyttig funksjon av og til, for eksempel hvis du vil spørre grunneier om tillatelse til ett eller annet, eller kanskje spørre om å få leie ei hytte?

https://www.dn.no/eiendom/ivar-tollefsen/eiendom/nick-walter-tollefsen/ivar-tollefsen-og-sonnen-trekker-seg-fra-sauekrangel/2-1-754081

10 minutter etter at den er brent ut, eventuelt tømt? (kommer an på hvor stor den er). Jeg har aldri sett på det som noe problem. Egentlig ikke tenkt på det en gang. Den er vel alltid kald når jeg er ferdig med å ha i meg det jeg har varmet. Det blir jo noe sot, så ha med noe å putte den i, og kanskje et par tynne ullhansker hvis du ikke vil få sot på hendene. Hanske kan jo også være greit å ha hvis du vil tømme ut restene før alt er sloknet, og for å ta i kjelen når den er varm. Jeg bruker forresten en liten skinnlapp til sånt.

Nei, dette er jeg svært uenig i. Hvordan skal en søknad gjøre at du må sette deg inn i regler? En søknad er bare et spørsmål om du får tillatelse eller ikke. Skal du få noen form for garanti for at den som søker også setter seg inn i regelverk må du ha en form for intervju eller eksamen. "smekk på baken" er det allerede åpning for i lovverket. Det bør brukes mye mer. Miljøkriminalitet har tradisjonelt hatt lav prioritet, men de siste årene synes jeg å ha sett at trenden på dette er i ferd med å snu. Nei, det høres ikke bare byråkratisk ut. Det ville etter min mening være svært så upraktisk og også ta bort mye av spontaniteten i friluftslivet. Hvis jeg er på ferie ett sted, og så får lyst til å gå en tur i det fine været, så må jeg først sjekke om det er en nasjonalpark/naturreservat der. Så må jeg finne ut hvordan jeg skal søke for å få lov til å komme dit. Så må jeg eksamineres, eventuelt møte opp ett sted og få høytlesning av reglene for gjeldene område. Og så kan jeg dra på tur, kanskje. For nå har det vel gått så lang tid at jeg antakelig har reist hjem. Søknader og dispensasjoner kan være greit for å regulere mengden av og kanalisere trafikk i et utsatt område, men er etter min mening ikke en løsning for å få folk til å sette seg inn i regelverk. Jeg har mye mer tro på holdningsskapende arbeid, gjerne allerede i barneskolen. Det vil egentlig forundre meg om ikke skolebarna lærer det allerede (men foreldrenes oppførsel betyr som regel mer). Det var det når jeg gikk på barneskolen (1965-1975). Mulig det var fordi vi hadde en lærer som var veldig glad i naturhistorie og friluftsliv. Han tok oss med i 6. klasse på en ukes telttur i Nordmarka og en ukes telttur året etter i Vassfaret, da med en spantebygget kano trukket med seilduk som vi barna i klassen selv hadde laget i sløyden. Er det slutt på sånt for dagens barn eller? Jeg er svært glad for at vi har fri ferdsel for fotturister i naturen i Norge. Jeg ønsker på ingen måte at det skal bli som i USA, eller i England for dens saks skyld (Skotland og Irland er mange steder mye mer likt med Norge)

Jeg tror det gode humøret er det viktigste av alt. Jeg tror det er viktig å ikke legge opp til "krampekosing", altså at du skal være redd for at han kjeder seg eller ikke vil like det. Ta med en god flaske vin eller to og to vinglass (gjerne i plast). Hvis dere er vant til å spille spill er det vel greit å ta med, men jeg ville heller satset på å snakke sammen om løst og fast. Hva med høytlesning i teltet for hverandre fra en god bok? Gå en tur? Bade? Fotografere (første turen må jo dokumenteres ordentlig, eller)? God mat hører med som du nevner. Matlagingen ville jeg lagt opp til å ta sammen, og jeg ville satset på noe litt mer avansert enn frysetørret, men det kommer jo litt an på hvor mye dere legger i god mat. Tar du med to kokeaparater kan dere både koke poteter og steke en god biff samtidig. Men lag først og fremst noe dere er sikker på blir vellykket. Går maten ad undas blir det ikke mye kos. Og så er det viktig at du involverer ham i opplegget, altså at det ikke er du som skal fikse alt og han bare sitte og se på. Lage en lek ut av det? Kan daten din fikse å sette opp et telt helt alene, mens du ser på (og hjelper til hvis han står fast da)? Ja, ja. Det var nå bare noen tanker. Det kan da ikke være mulig å ikke like å ligge i telt sammen med kjæresten, eller?

Jess, det er akkurat det det er. De har parkert på P-plassen ved Käringsjovallen (bilene og kanoene) og bært ned til Østre Vingarna hvor de starter turen. Der er det masse boder. Så har de padlet ut til Rogen. Jeg syntes det var noe kjent. Det er lenge siden jeg var der da.

Det var egentlig det jeg også lurte på. Jeg har vert der en del ganger oppgjennom årene og padlet det meste i Rogen-området. Jeg synes det ligner veldig, men er ikke sikker da. Det er vel uansett ikke grei framferd å hugge ned gamle furuer som antakelig har stått der i flere hundre år. Og det er i hvert fall ikke sporløs framferd, det er sikkert. Gamle trær (ikke bare furu) er viktig for naturen. Det var en biolog som sa at et levende tre består av 20% levende og 80% dødt materiale. For et dødt tre er det omvendt. Det består av 80% levende (mest sopp, lav og insekter) og 20% dødt materiale. La det døde treet leve i fred!

Usikker på om dette er inne i nasjonalparken.

Hvis du er glad i dyr blir du en god jeger.

Håper du vil gi en tilbakemelding på hva du synes om Topo Active-kartene når du får GPSen (og forsåvidt 66STen også). Jeg er litt nskjerrig selv 😁

Hvis du laster ned Garmin BaseCamp(gratis) kan du installere kart fra frikart.no og se på dem i BaseCamp før du bestemmer deg for om du trenger noe bedre. Det samme gjelder det gratiskartet for en kommune som du kan laste ned fra kartmannen. Kartene til kartmannen ser veldig pene ut, men jeg bruker kartene fra frikart.no veldig mye. De er gratis og har stor nok detaljrikdom for typisk turbruk. Garmin har kart med mye høyere detaljnivå om man vil ha det (Topo Premium, "1:20 000"), men det er dyrt, og så vidt jeg vet kan de ikke oppdateres. Jeg har noen få av disse som er noen år gamle, men bruker allikevel frikart sine kart mest fordi jeg stoler mer på stiene i disse. Garmin har også et kart som heter Topo Experience, "1:50 000", men jeg ville sett på frikart sine før jeg eventuelt kjøpte disse. Jeg synes frikart sine er bedre og inneholder mer informasjon. Det medfølgende kartet vet jeg ingen ting om, men av det jeg kan se ved å snoke litt rundt på Internet synes jeg det ligner på Topo Experience i detaljnivå. For meg ser det ut som at (men dette er bare synsing altså) de har skiftet fra et dårligere kart som de brukte tidligere til et bedre kart nå som ser ut som en sammenslåing av det de brukte tidligere med OSM kart (blir da frikart med mer info fra Garmin?) Dette blir egentlig en smakssak, og er også litt avhengig av om man går stiløst, spesielt i bratt/kuppert terreng eller om man mest følger veier, merkede løyper og stier. De kartene som ser penest ut synes jeg er de til kartmannen, men kart trenger ikke å se pene ut. Det viktige er detaljer og at informasjonen er oppdatert.

Som @borgern sier: du må ta ut rørene og skylde dem etter hver bruk når du bruker allyen i saltvann. Fjærene ruster. Du får kjøpt nye, i hvert fall fikk jeg det før, men det er noe plunder og herk å bytte. Og enig med @O.Ramberg: Inne i her er det nok båttrafikken som eventuelt er trusselen. Jeg har vanskelig for å se for meg at sjøen i seg selv skal bli den store utfordringen i så trangt farvann, men det er klart at det kan være lokale forhold som man må ta hensyn til. Ute på åpne havet (og store sjøer som Femunden, Rogen, Tyrifjorden, Mjøsa, Øyeren osv) er vind og bølger alltid noe man må passe på. En kano uten spruttrekk tåler ikke mye bølger, spesielt ikke hvis man ikke vet hvordan man skal takle bølger. Allykanoen er forøvrig den kanoen som i min erfaring takler bølger best (av de jeg har prøvet da) fordi den er fleksibel og derfor tar bølger på en veldig fin måte. Jeg føler meg mye tryggere i en Ally enn en standard stiv kano når bølgene begynner å bli litt vel store. Ut på sjøen og padle nå. Og tren i vind. Jeg pleier forøvrig å sitte midt i kanoen på kne (med noe under rumpa) når jeg padler solo. Man har mye bedre kontroll på kanoen og mye bedre rekkevidde med takene da, og man kan padle på begge sider uten å skifte tak på åra (ved å vri hofta, mye raskere å skifte side og like effektive tak). Og jeg bruker alltid bare kanoåre, ikke dobbeltåre som bare roter det hele til etter min mening.

Jeg har hørt alle 5 nå. Jeg synes det var fint med en reportasje med ett litt annerledes perspektiv enn "villmarkseksperten". Mange kan nok kjenne seg selv litt igjen her vil jeg tro. Veldig bra synes jeg. Hvis jeg skal komme med noe ønske så er det at dere fortsetter litt i samme stil, med "vanlige folk" på tur. Jeg likte også reportasjestilen, altså rapport underveis i turen.

Den her forklarer det rimelig lettforståelig: https://m.youtube.com/watch?v=eFqIQd0015M Det er akkurat det samme når du står på stille. GPS-posisjonen hopper litt rundt omkring hele tiden og summerer litt ekstra avstand for hvert hopp. Den kan jo ikke vite hva som skyldes at du faktisk vandrer rundt omkring og hva som skyldes unøyaktighet i podisjonsberegning. Man kunne tenke seg at den filtrerte posisjonene, men det innfører av andre typer feil, så vinninga går opp i spenninga som det heter. Jeg testet min Montana en gang og mener at jeg kom fram til at den typisk la på ca 600 meter pr time hvis jeg lot av den ligge stille.

Tips: Fest disse bardunstrammerne slik at de strammer i tarpenden av bardunen. Da kan du binde den ytterste enden i hva som helst først og så stramme etterpå. Gjør du det omvendt vil det være vanskelig å binde fast i en trestamme slik du har gjort og bruke bardunstrammeren til å stramme bardunen. SnakeSkin ruler! Som sagt er jeg litt lat. Jeg pakker hele køyesulamitten inklusive tarp (det lille), undercover og underpad + eventuelt space blanket (disse ligger mellom køya og undercover) i ett snakeskin størrelse XXL. Det hele plaseres i en kveil i sekken. Når jeg skal sette opp køya er det bare å dra fram kveilen, feste hengekøyetauene i hvert sitt tre, dra til side de to SnakeSkinnene, stramme tarpet ved å skyve friksjonsknutene (prusik) de er festet til hengekøyetauet med langs tauet, feste de to bardunene og hoppe i køya. Ok, soveposen må med da. Jeg har også ett hexfly i sitt eget snakeskin hvis det skulle bli nødvendig, men har ikke brukt det annet enn en testoppsett. Hvis jeg bruker det kan jeg om ønskelig enkelt hekte av det lille tarpet, eller bare henge det over til den baksiden av køya for enkelthets skyld. Men som sagt, jeg har ikke hatt bruk for det. Det lille tarpet har holdt selv om det har vært regn og vind. Undercoveret har blitt litt vått på utsiden, men det er vanntett, så det gjør ingen ting.

Når jeg har skullet lære meg ei ny knute eller to har jeg pleid å ha et par stumper 3 mm tau på 0,5-1 meter i lomma, eller liggende på kontoret. Så tar jeg dem fram og repeterer i ledige stunder. Etter en stund sitter knuta som knytt fast i hjernen.

Hvis du har smarttelefon kan du laste ned en app som heter "Animated knots" (i hvert fall for Android). Det er app-versjonen av den nettsiden som @kmo lenket til i en post lenger opp. Da har du et animert knuteleksikon med deg i felt. Det finnes også mange andre tilsvarende apper.

Dette skyldes at den beregnede posisjonen flytter seg litt rundt omkring der du står når du står stille. Det er helt normalt og kalles vanligvis for "støy" eller "drift". Disse små "steppene" rundt omkring mens du egentlig står stille gjør at distansen øker mens du står stille. Hvis avstanden er viktig bør du derfor stoppe loggingen hvis du står stille en stund, og så starte den igjen når du beveger deg igjen. Du kan også stille inn "auto pause" på de forskjellige aktivitetene. Jeg har litt dårlig erfaring med akkurat det hvis det gjelder gangfart (og også løping på sti) da det ofte vil bli auto-pause når man beveger seg sakte og også at automatisk start etter pause ofte ikke kommer i gang før en god stund etter at man er i gang. Hvis det gjelder aktiviteter med jevnt over større fart virker det bedre. Fenix 5x kan også logge i to moder, enten hvert sekund eller "smart". Smart kan gjøre at problemet blir mindre, men jeg har ikke testet det. Du kan lese litt om GPS-nøyaktighet her: https://support.garmin.com/da-DK/?faq=xQvHXbfaT27Zr4hxZDvjv5

Mye vind kan være en utfordring, både med telt og med tarp. Det er flere måter å forebygge dette på: 1. Bedre plugger (tynne plugger holder mindre enn bredere plugger, gitt samme lengde, lengere plugger holder bedre enn korte plugger), 2. Etter at du har plugget kan du legge noe tungt oppå bardun og plugg, typisk stein eller tung stokk. 3. Du kan binde ei snor mellom to trær langs eller litt over bakken i passe avstand ut til siden for tarpet, og så feste bardunene i denne snora igjen. 4. Du kan sette pluggen ned i bakken bak not som ligger fast nede i bakken, for eksempel ei rot, en stein, eler lignende. 5. Som du gjorde, binde bardunen til ei buske eller et tre. Da kan det være nødvendig å forlenge bardunen ved å skjøte på ei snor (bruk flaggstikk eller lag løkke på hvert tau med pålestikk og lås dem i hverandre etterpå) Det kan også være lurt å dra tarpen helt ned til bakken på vindsiden slik at vinden ikke får tak fra undersiden. Dårlige knuter. Bruk for eksempel pålestikk (bowline på nynorsk) 😄 Jeg vil vel si at det er et must å lære seg noen enkle og gode knuter hvis man skal sette opp tarp, særlig hvis det skal motså vind. ;-)

Jeg vil tro den her fungerer bra: https://www.speidersport.no/produkt/asivik-elastic-cord/