Skogens Stønn

Jeg liker ikke å ha det travelt når jeg er ute i naturen. Jeg vil høre fugla synge, humlene suse, bekkene klukke, bølgene rulle mot stranda og vinden smyge i tretoppene. Jeg vil lokke en toppmeis ned på handa med ei nøtt, se skjæra knabbe en brødbit, våken speide etter ei mus, fisken sprette på vannet og fiskeørna slå kloa i den. Jeg vil se skyene spille teater med himmelen som scene og fantasien som tilskuer. Når sola nærmer seg åskammen vil jeg følge med den helt til den slukner, så tenne mitt bål og lage et lysrom midt i mørket og la tankene vandre opp mot stjernene.

Det hadde vært interessant å høre litt om forløpet som førte til dette og om du fikk noen form for forvarsel. Jeg tror det er mange (ikke minst jeg) som er usikre, og også en del som ikke helt har skjønt hvor mye eller lite som skal til for at ulykken er ute.

Dette med at CO dannes når det mangler oksygen er nok riktig, men det er ikke dette som er den vesentlige årsaken når det gjelder primuser og gassbrennere (en sånn dårlig forbrenning der det mangler oksygen vil sannsynligvis være åpenbar med soting og gule flammer). Slik jeg har blitt forklart det, så utvikler alle brennere CO hele tiden (kullos, karbonmonoksid). Dette er nemlig første steget i forbrenningen. C + O => CO + avgitt energi. Deretter forbrennes denne CO-en (forhåpentligvis) til CO2: altså CO + O => CO2 + avgitt energi. Hvis denne siste delen uteblir vil ikke CO gå over til CO2 og vi får fare for kullosforgiftning. Siden molekylene strømmer fra brennerhodet og videre utover i flammene vil C + O => CO skje tidligere i flammen (nærmere brennerhodet), mens CO + O => CO2 skjer lenger ut ut i flammen (lenger vekk fra brennerhodet). Slik jeg har forstått det krever også denne siste forbrenningen litt høyere temperatur enn den første. Når du så setter en kjele inn i flammen vil dermed den delen av flammen der CO + O går over til CO2 kunne bli så avkjølt av kjelen at reaksjonen stopper delvis eller helt opp. Det er denne CO-en som forgifter deg. Avstanden fra brennerhodet til kjelen og utformingen av kjelebunnen vil påvirke dette. Du kan si at jo mer varme kjelen stjeler fra flammene, jo større risiko er det for å få CO. Jeg har også forstått det slik at hemoglobinet i blodet binder seg lettere til CO enn til O2, så selv om du puster inn rikelig med oksygen samtidig som du puster inn CO vil CO-en rett og slett blokkere for opptak av oksygen i blodet. I tillegg er det selvsagt en masse H-er (hydrogen) som også reagerer med O og går over til vann under forbrenningen (siden det er hydrokarboner vi fyller på tanken), men det er uinteressant i denne sammenhengen. Jeg er ingen kjemiker, så om noen ser feil i denne beskrivelsen er jeg takknemlig om de kan korrigere. Jeg ønsker også å lære mer. 😁

Mitt tips: Snakk med deg selv og finn ut hvor kaldt du selv ønsker og håper at dette utstyret skulle klare. Vent på ei natt som er akkurat så kald og hopp i det og prøv, men sørg for å ha kort vei hjem.

De kan ligge til tollbehandling, det har jeg opplevd. Du får ikke nødvendigvis beskjed. Mulig det er komplikasjoner hvis du har fått de gratis. Kanskje tollvesenet ikke tror det og enten har returnert dem eller venter på at noen skal sende dokumentasjon. Jeg ville ha sjekket med dem om de kan ligge der.

Strengt tatt vet jeg ikke hvor fort fjærene ruster i en Ally ved bruk i saltvann fordi jeg aldri har padlet en Ally på sjøen, men på generelt grunnlag ville jeg sagt at fjærene garantert vil ruste hvis du får saltvann inn i rørene og det ikke skylles ut rimelig fort. Om rustne fjærer har betydning er en annen sak. Jeg har en Ally som har vært oppslått i flere år uten at jeg merker at den har tatt noen skade av det. Og så lenge kanoen er montert har fjærene ingen betydning. De er der kun for å forenkle monteringen slik jeg ser det. ;-)

Den der stanga ville jeg forsøkt å reklamere på. Jeg ville startet med å sende bildet til Hilleberg med beskrivelse av situasjonen du brukte teltet i. Nallo er vel et red label telt om hvilke Hilleberg sier (mine uthevinger): Red Label tents are built for both short and longer trips in generally less demanding conditions in all seasons, such as less exposed mountain terrain, forests in both winter and summer, and the like, but where you still may encounter severe situations. Their emphasis on lighter weight makes them less than ideal for harsh environments and extended adventures in demanding conditions. They are, however, quite capable of withstanding heavy storm conditions. Experienced users sometimes choose these tents for more demanding adventures because they knowingly accept the trade-off of strength for lighter weight. Det hadde vært veldig interessant å høre hva Hilleberg selv mener om dette.

Hva mener du med bøyd? Hvis stangleddet er knekt bør (må) det byttes. Litt bøy er helt vanlig og gjør ingen ting. Det er helt normalt at teltstenger i aluminium blir bøyd litt etter formen av teltet. Hvis du er usikker kan du jo poste et bilde her, så vil du sikkert få svar på om det må byttes, eller om det er normalt. Det er sjelden du må bytte stangledd med mindre du har vært ute for rimelig ekstremt vær eller mye snø på teltet. Jeg har vanskelig for å tro at litt/en del/nokså mye vind fører til at du må bytte stangledd på et Hillebergtelt. 😉

Jeg sov egentlig ikke så godt de første turene, men etter tilvenning sover jeg stort sett godt, så lenge jeg passer på at jeg ikke begynner å fryse.

Det behøves ikke noe liggeunderlag slik som du må i Amok Draumr-køyene der liggeunderlaget er en del av strukturen i køya. Men man trenger normalt en eller annen forf for isolasjon for ikke å fryse. Her kan man bruke fantasien og velge det man finner best. Hvis du har ei køye uten dobbel duk (eventuelt "undercover" som jeg bruker i stedet) er egentlig det enkleste og varmeste å bruke en underquilt som kan sammenlignes med en halv sovepose som henges på undersiden av køya. Jeg har som sagt "undercover" og bruker "underpad" fra Hennesy. Det fungerer helt fint for meg ned til i hvert fall +5 grader C. Når det er fare for at det blir kaldere bruker jeg en underquilt. Bruker jeg ingen ting, men bare ligger i køya i sovepose uten isolasjon i bunnen går det greit ned til kanskje 15-20 grader eller så (har ikke testet så veldig da jeg lar underpadden ligge i køya hele tiden, også når den er pakket i snakeskinnet). Oppå underpadden har jeg et space-blanket, også fra Hennessy (jeg har egentlig den pakken som heter "Super shelter four season insulation system, men det er nok som sagt ikke 4 norske sesonger, heller fra sen vår til tidlig høst eller noe sånt kanskje)

Jeg har en som heter Explorer Deluxe ZIP. Det er noen år siden jeg kjøpte denne og den heter i dag Explorer Deluxe ZIP XL. Jeg antar at de har endret noe på lengden, jeg vet ikke. I tillegg har jeg Hennessys undercover #2 som hører til, en tynn duk som i praksis gjør hengekøya dobbel slik at jeg kan legge isolasjon mellom. Som isolasjon bruker jeg Hennessys underpad i tillegg til et "space-teppe" (pakken som heter 4 season insulation, men som nok ikke er norske sesonger). Hvis det er kaldere enn 5-6varmegrader bruker jeg i stedet en underquilt under underduken igjen. Det er også mulig å putte klær mellom hengekøya og undercover. Selv er jeg 1,80 høy. Hvilken som passer til 189 er jeg usikker på. Jeg ville sendt dem en epost. Det er slett ikke sikkert at Hennessy er riktige køya for deg. Det finnes mange varianter der ute, og noen mener Hennessyene er trange. Jeg liker å ligge litt på siden i tillegg til på rygg, og det går forsåvidt greit i Hennesyen, men det finnes kanskje bedre alternativer. Å ligge på magen kan du glemme. Ei bok som jeg synes gir veldig mange tips og som beskriver forskjellige køyetyper er "The Ultimate Hang 2". Bare for å ha sagt det: Jeg synes ikke Amoken er ei dårlig køye, men jeg synes Hennessyen (eller tilsvarende typer) er bedre for mitt bruk. Med Amoken savnet jeg for eksempel veldig muligheten for morgentrøtt å bare svinge beina ut av køya, tenne opp primusen som står klar uten å måtte reise meg, sette over kjelen som også står klar, svinge beina oppi igjen og vente til kaffen var ferdig, svinge beina ut igjen og helle i koppen. Alt ble så krøkkete med Amoken. Hvordan få med seg en full kaffekopp i ene handa og ei brødskive med syltetøy iden andre opp i stolen man rigger til med Amoken? Og når man skal ha ei til må man balansere seg ut igjen med halvfull kaffekopp i handa. I tillegg er jeg usikker på om jeg ville dratt på tur med flere overnattinger der et ødelagt oppblåsbart liggeunderlag gjør at man i praksis ikke har noe sted å sove hvis man ikke får reparert det. Jeg ville i hvert fall hatt med ett i reserve. Dette må selvsagt veies opp mot muligheten til å sove på magen. Det blir en skjønnsmessig vurdering. Jeg har forresten laget et par små bord av plexiglass som jeg kan henge på mønelina, og er jeg forsiktig kan jeg klare å komme opp i køya uten at koppen med kaffe faller oppi køya. Jeg har også vurdert å lage meg en heiseanordning slik at jeg kunne ha et lite bord jeg kunne heise opp og ned fra bakken for å få tilsvarende muligheter som jeg har med Hennessyen - men jeg vet ikke. Det blir plutselig mye å drasse med seg. 😁 En kammerat som elsker Amoken sin mener jeg stiller for store krav. Hengekøya skulle brukes til å sove i, ikke til alt annet tull. Tja...

Akkurat dette gjelder først og fremst Amok-køyene. Hennessyen min sitter jeg i mens jeg steller med kaffekoking og matlaging foran meg på bakken. Jeg kan romstrere i sekken også mens jeg sitter eller ligger i køya. Ut og inn for nattlige "utflukter" er også mye enklere. En annen ting jeg har oppdaget med Amoken er at hvis du har ett tre som er tykt og helt stivt mens det andre svaier litt, så vil man rulle mot siden når det myke treet svikter. I Hennesyen er det bare beina eller hodet som går ørlite opp eller ned. Jeg føler også at det er mye lettere å skli nedover mot fotposen i Amoken, eventuelt at man må ligge så lang ut at man kan vippe baklengs om man trekker beina til seg. Amoken er den eneste køya jeg har ramlet ut av ufrivillig, da ut over hodeenden 😁 Har skjedd bare en gang da, bortsett fra når jeg stuper kråke bakover for å komme raskt ut. Jeg bruker Amoken mindre og mindre egentlig, til fordel for Hennessyen. Jeg har forøvrig aldri blitt sjøsyk i hengekøye, hverken Amoken eller Hennessyen. Jeg skulle faktisk ønske at det vugget litt mer i Hennessyen. 😁 ;-)

Ja, viktig poeng. Jeg ville nok hatt en god slakk i de båndene mellom årene som ligger på skuldra slik at de enkelt sklir over hodet uten å dra det med seg, for eksempel om man tar overbalanse sideveis. Går man over ende må det ikke være noen sjans for at man får vridning av nakken med de følger det kan få. Det gjelder også om man bruker to padleårer på langs. Har man årebladene på skuldrene blir det god avstand mellom skaftene, men har man skaftet på skuldrene blir avstanden for kort slik at hodet kan få en kraftig vridning. Man bør (les: må) teste dette og være helt komfortabel med å slippe kanoen med henda og la den ramle av skuldrene. Alternativt kunne man hatt en enkelt bred stropp over hodet i stedet for en over hver skulder.

Jeg bærer bare mine på hodet og har da en padlehjelm på hodet. Jeg bruker også tralle der det er praktisk mulig. Før i tiden når vi var på langtur med kanoer på 40+ kg festet vi årer på langs i kanoen og la ei åre på hver skulder, gjerne med padlevest som padding mellom åra og skulderblad på lange bæringer. En padler tok kanoen, den andre all bagasjen. Tungt ja 😁, men vi fikk med alt i en bæring. Det burde være mulig å få til dette på allyene også, i hvert fall på de som har to tverrstag, altså de fra 16,5' og oppover. Har man ikke to tverrstag å feste årene i kan man kanskje ha med en liten bjelke som man fester på tvers med ei reim rundt bunnen og så feste åra i denne igjen. Se bildet på denne siden for illustrasjon: https://bushcraftusa.com/forum/threads/paddle-setups-for-portaging-canoes.87920/ Jeg har ellers tenkt at det beste hadde vært å lage et bæreåk som man ganske enkelt legger på ripa midt i kanoen og slår ei reim rundt bunnen for å holde det på plass. Men så var det dette med sløyd og ti tommeltotter da...og tid...og inspirasjon...hmmm...kan jeg ha et prosjekt på gang?

Hvis du kan se hvor den ligger og er i stand til å senke noe ned rett ovenifra ville jeg forsøkt med kraftig fiskesene med et halvtungt lodd i enden (50-100 gram?) og under loddet en senestump med et antall litt kraftige treblekroker (fiskekroker med tre krokspisser). Det er litt avhengig av at det ikke er for mye annet å hekte seg fast i. Alternativt ei lang nok list (billig fra trevareforhandler) med et antall treblekroker bundet fast i enden som du stikker ned og hekter fast i veska. Lykke til. Dette klarer du fint med litt tålmodighet. 😉

Men vannressurslovens §16, 2. ledd slutter vel ikke å virke allikevel? Altså at grunneier kan forby ferdsel der det i utgangspunktet er lov hvis det ikke er lagt ned forbud? Det er ikke bare motorferdselsloven som regulerer bruk av motor på båt i vann i utmark.

Så vidt jeg vet kan grunneier bestemme at det ikke er lov med motorisert ferdsel. Det er i hvert fall slik jeg tolker vannressursloven §16.

Denne vedfyrte vannkokeren og er et godt alternativ hvis man kun skal koke vann. Den brenner kvist. På det ene bildet er kvisten fuktig siden det hadde regnet, derfor mye røyk før det ble skikkelig varmt. Det er den kvistbrenneren jeg synes er aller enklest i bruk, spesielt når kvisten er fuktig, men den kan som sagt kun brukes til å koke vann. Hele greia tar 0,6 liter og veier 540 gram (jeg har også en større som er bedre hvis man er to personer). Når den pakkes vendes skåla under bunnnen opp ned og går da inn i selve bunnen av kjelen. Kjelen er hul i midten og fungerer som skorstein der kvisten mates ned fra toppen. Vannet ligger rundt skorsteinen. Det finnes også et kryss man kan sette på toppen av skorsteinen der man kan plassere en vanlig kjele om man trenger det, men det må alltid være vann i kjelen når den fyres uansett (på bildet med mye røyk har jeg brukt de to delene til dette krysset som underlag for å få kjelen til å stå beint).

Hva er karosen? Hvis det er det samme som parafin (norsk)/fotogen (svensk)/kerosene (engelsk), så har jeg en optimus hiker 111 C (den første versjonen, ikke den med grønn tank).

Jo flere karbonatomer pr molekyl det er i brenstoffet, jo mer oksygen må til pr volum forgasset brensel. Hvis du ikke kan justere lufttilførselen (ikke vanlig tror jeg, jeg har kun en brenner som kan dette) betyr det at du må ha mindre dyse (mindre tilførsel) av forgasset brensel) jo flere karbonatomer det er i brennstoffmolekylene. Parafin har (i gjennomsnitt) flere karbonatomer pr molekyl enn bensin. Dysa må derfor være mindre for parafin enn for bensin for optimal forbrenning (alternativt større tilførselshull for luft). Jeg tror ikke det er unormalt at brennere som går på både gass og bensin egentlig er optimalisert for gass, men klarer bensin rimelig bra. Kanskje det er slik med din brenner?

Må se å få meg noen andre solbriller:

En kammerat la inn bilde av katten sin:

Ja, godt poeng. Man må alltid ha i bakhodet og regne med at anmeldelser ("reviews") og tester er noe forutinntatte. Bare det at man eier en ting selv vil lett føre til at man "framsnakker" den. Og har man interesse i at noen kjøper den, så... Som sagt, man bør prøve båten før man kjøper den. Det viktige er jo at man selv er fornøyd med sin kano, ikke at andre er fornøyd med sine kanoer. Ps. Det er bare musikk i akkurat disse videoene, ingen uttalelser.

Disse to koser seg på tur i en Silverbirch broadline på en elv i Quebeck/Canada (både flattvann og stryk). Ved tiden 0:24 ser du formen på skroget (bakfra, på taket av bilen). Det er vel det som kalles en "shallow V".

Her fant jeg i hvert fall en som har førstehånds erfaring mes to silverbircher, en broadline 15 fot og en firefly 14 fot. Men obs, han padler elv (stryk, "hvitt vann"). Det er som regel nokså forskjellige egenskaper man er ute etter i stryk og på flattvann. Ut fra beskrivelsen ser det ut til at fireflyen har noe mindre primær stabilitet, det vil si at den kan føles litt vinglete hvis du vil holde den helt loddrett på vannet (altså ikke kantet). Dette kan endre seg med last, sittestilling osv, så dette er noe du bare må prøve. Hansier også at fireflyen kan være vanskeligere å kante nok til å få endene opp av vannet for å kunne svinge hurtig. Det er antakelig fordi båten er nokså smal (noe som også kan være årsaken til mindre primær stabilitet). Smalere båt kan bety større fart på flattvann, og at den er lettere å padle rett fram. Men igjen altså, du bør prøve båten før du kjøper den. De fleste seriøse forhandlere ordner med det. https://www.songofthepaddle.co.uk/silverbirch-broadland-15-firefly-1st-july-2020-t57988.html Og ikke lås deg til Silverbirch. Det finnes mange fine båter, og du vil garantert finne en du liker ekstra godt. Jeg tror det er lurt å snakke med noen i butikk som driver seriøst med kanoer.