Skogens Stønn

Bindingene holdt i flere år og hvis du viste hvordan jeg behandler trugene mine hadde du ikke brydd deg om det var gamle eller nye bindinger. Også greit å vite at det er veldig enkelt å bytte bindinger om du nå skulle trenge det. 😁

Jeg har sko nr. 48 og bruker som sagt MSR Lightning Accent 30". Har faktisk 2 par, ett med de gamle bindingene og ett med de nye. Jeg kjøpte ett nytt par da den ene bindingen på de gamle røk på grunn av en svakhet i konstruksjonen. De nye bindingene har blitt endret pga denne svakheten. Jeg har siden skaffet en ny binding til erstatning for den som røk. Gammel og ny binding går om hverandre på truga, så nå har de gamle trugene en ny og en gammel binding.

Det er nok flere som har samme teori som deg (overskrifta sier "vet", men artikkelen sier vel mer "tror"): https://www.nrk.no/innlandet/politiet-vet-hvem-som-eier-det-forlatte-teltet-pa-galdhopiggen-1.15163261

Ser ikke bort i fra at du traff spikeren midt på hodet der!

Har du prøvd på OBS (Zero Bullshit som en amerikaner på besøk sa en gang)? De pleier å ha mye rart...

Enig i at det høres litt rart ut, men jeg har tenkt at det muligens kan være noe litt mer primitivt som en slags "nødbivuakk" noen har satt opp fordi de er ofte der oppe og liker å ha et sted å trekke seg tilbake i hvis det blir uvær. Var det ikke ved der også? Det må vel noen ha fraktet opp dit på ryggen sin. Ikke akkurat typisk noe man har med seg på telttur.

Ja, slitasjen blir antakelig mindre hvis man bruker en lakenpose inni. Jeg har vasker fiberpose, men ikke dunpose. Jeg vet ikke om de kan vaskes? Skulle tro det var mulig om man har en stor tørketrommel tilgjengelig.

Ja, inni sovepose er vel kanskje sengesettet jeg lenket til ikke særlig egnet. 😁 Jeg pleier ikke å bruke noen ting inni soveposer, bortsett fra superundertøy eller ullundertøy hvis det er kaldt.

Ikke svar på spørsmålet ditt, men jeg synes lakenposer er noe herk. Jeg har derfor gått over til dette for lenge siden: https://www.dntbutikken.no/produkt/dnt-sengesett-i-silke/ Det koster vel ellers ikke allverden å få sydd i en glidelås på ei systue.

Klart det, hvis du binder bedre slukknute 😁

Jeg svarte nå på en melding jeg sendte til min egen mobil i mars. Det funket.

https://archive.org/details/b21505524/page/86/mode/2up?q=peacock

Jeg tror ikke du blir misfornøyd med noen av de trugene du har på lista di. Man venner seg fort til hvordan de virker under forskjellige forhold og finner sine egne teknikker for å omgå svakheter. Et godt tips er å bruke skistaver når man går på truger, særlig når man bærer en tung sekk (men ingen ting i veien for å gå uten hvis man vil føle seg ekstra fri og ledig) Når det gjelder tett kratt tror jeg ikke du vil merke noen særlig forskjell med hensyn til lengden. Jeg synes i hvert fall ikke busker/kratt er noe problem å snakke om. Moderne truger sitter såpass fast at du kan styre retningen på dem uten særlig problem. På tradisjonelle truger med tradisjonelle bindinger bruker man gjerne truger som går ut i en spiss foran hvis man skal benytte dem i tett vegetasjon (Ojibwa-truger). Tradisjonelle trugebindinger sitter så løst på foten at det er umulig å styre retningen på trugene ved å løfte og vri foten som man tildels gjør på moderne truger. I tillegg har trugene gjerne en lang spiss "hale" som gjør at de holder retningen bedre og at friksjonen minskes når man sleper dem. På disse stikker spissen innimellom krattet der man vil at trugene skal gå.

Jeg har bare pleid å sjekke temperaturen når jeg er våken. Jeg visste ikke at den var vanntett. Men man får vel uansett ikke koblet den til mens den er under vann? 😉

Slik jeg har forstått det er det en spray av forstøvet bensin (blanding av luft og bensin som sprayes ut av dysa). Dette er slik "rapid"-forvarmingen til Petromax HK500-lampa virker (men da er det parafin, og det er ei egen dyse man åpner som kaster flamme mot forgasserrør og glødenett). Ikke helt ideel forbrenning, men det er det jo ikke når man brenner bensin i forvarmingsskåla heller. Det jeg stiller spørsmålstegn ved er hvor mye kullos (CO) som dannes når man setter en kjele på de høye flammene...men det er vel en helt annen diskusjon.

Jeg har de to øverste i lista di i de størrelsene du oppgir. Tubbsene bærer bedre enn MSRene i løs snø synes jeg, mens MSR-ene sitter mye bedre når underlaget er hardt/isete og ujevnt. Tubbsene er avhengig av at du får feste for klørne under skotuppen. Et eksempel er hvis du går oppover-/nedoverbakke på en av disse stiene som folk også holder åpne om vinteren, eventuelt gamle harde skispor, så vil disse klørne ikke nå nedi. Da står du plutselig på et par glatte ski. Det samme kan gjelde i bratt isete terreng. MSR-ene fester rundt hele ramma og i tillegg på tverrstagene under ramma samt på klørne under skotuppen. De sklir sjelden for meg i hvert fall. På grunn av de tykke rørene i Tubbsene og at de er 15 cm lengre (og også noe bredere) vil bæreflata bli større på Tubbsene enn MSRene. De tykke rørene hjelper også til på bæreevnen. MSRene kan som du nevner forlenges (jeg har disse også), men det er ikke ideelt. Du forlenger truga bak, noe som lett fører til at truga synker lengre ned foran enn bak i løs snø slik at truga tipper litt forover. Men hjelper litt gjør de, spesielt hvis du går i dyp snø nedover en åsside. Da ter den ekstra støtten bak fin å ha. Merk at selv 36" egentlig ikke er stort når det gjelder løs snø (for eksempel nysnø). Du synker nedi og det er tungt å gå. Men i skogsterreng er det mye bedre å gå i løssnøen med truger enn med ski synes jeg. Det er mye lettere å gå akkurat hvor du vil med truger. Jeg bruker Oslomarka og Romeriksåsene mye og velger stort sett alltid truger foran ski. Jeg liker å gå inn i skogen. Jeg synes milevis med skiløyper fort blir kjedelig. Følger jeg et spor er det som regel et dyrespor (rev, hare, mår, mink, ekorn, snømus, røyskatt, orrfugl,...en sjelden gang noe mer sjeldent) for å se hva dyret har foretatt seg, ikke et spor etter en løypemaskin der det eneste å observere er at maskinføreren har stoppet for å gå bak ei busk.

Denne artikkelen synes jeg er interessant: "Carbon Monoxide Hazards with Backpacking Stoves" Den omhandler både hvordan CO påvirker kroppen og også generelt om hvordan CO blir produsert av kokeaparater. Det er også en liste med tips til hva man bør være obs på. https://zenstoves.net/COHazard.htm

Siden du kaller deg @trugepetter regner jeg med at du digger å gå på truger. Det er min favoritt nr. 1 om vinteren. Gå hvor man vil. Lage sine egne spor. 👍 Ikke så veldig lenge igjen nå, håper jeg. Sånn er det ofte. Man gleder seg i forventninger om det som kommer. 😉

Det kommer også an på avstanden. Hvis du løfter kjelen lenger fra brennerhodet vil mer CO kunne rekke å forbrenne til CO2. Ellers er det ting som tyder på at såkalte varmevekslerkjeler har et problem med CO. Om det gjellder akkurat jetboil vet jeg ikke. Det har også betydning hvilken brenner du bruker med hvilken kjele. Så her er det mye ullen å ta tak i. Det finnes dog tester på nettet. ;-)

Jeg liker ikke å ha det travelt når jeg er ute i naturen. Jeg vil høre fugla synge, humlene suse, bekkene klukke, bølgene rulle mot stranda og vinden smyge i tretoppene. Jeg vil lokke en toppmeis ned på handa med ei nøtt, se skjæra knabbe en brødbit, våken speide etter ei mus, fisken sprette på vannet og fiskeørna slå kloa i den. Jeg vil se skyene spille teater med himmelen som scene og fantasien som tilskuer. Når sola nærmer seg åskammen vil jeg følge med den helt til den slukner, så tenne mitt bål og lage et lysrom midt i mørket og la tankene vandre opp mot stjernene.

Det hadde vært interessant å høre litt om forløpet som førte til dette og om du fikk noen form for forvarsel. Jeg tror det er mange (ikke minst jeg) som er usikre, og også en del som ikke helt har skjønt hvor mye eller lite som skal til for at ulykken er ute.

Dette med at CO dannes når det mangler oksygen er nok riktig, men det er ikke dette som er den vesentlige årsaken når det gjelder primuser og gassbrennere (en sånn dårlig forbrenning der det mangler oksygen vil sannsynligvis være åpenbar med soting og gule flammer). Slik jeg har blitt forklart det, så utvikler alle brennere CO hele tiden (kullos, karbonmonoksid). Dette er nemlig første steget i forbrenningen. C + O => CO + avgitt energi. Deretter forbrennes denne CO-en (forhåpentligvis) til CO2: altså CO + O => CO2 + avgitt energi. Hvis denne siste delen uteblir vil ikke CO gå over til CO2 og vi får fare for kullosforgiftning. Siden molekylene strømmer fra brennerhodet og videre utover i flammene vil C + O => CO skje tidligere i flammen (nærmere brennerhodet), mens CO + O => CO2 skjer lenger ut ut i flammen (lenger vekk fra brennerhodet). Slik jeg har forstått det krever også denne siste forbrenningen litt høyere temperatur enn den første. Når du så setter en kjele inn i flammen vil dermed den delen av flammen der CO + O går over til CO2 kunne bli så avkjølt av kjelen at reaksjonen stopper delvis eller helt opp. Det er denne CO-en som forgifter deg. Avstanden fra brennerhodet til kjelen og utformingen av kjelebunnen vil påvirke dette. Du kan si at jo mer varme kjelen stjeler fra flammene, jo større risiko er det for å få CO. Jeg har også forstått det slik at hemoglobinet i blodet binder seg lettere til CO enn til O2, så selv om du puster inn rikelig med oksygen samtidig som du puster inn CO vil CO-en rett og slett blokkere for opptak av oksygen i blodet. I tillegg er det selvsagt en masse H-er (hydrogen) som også reagerer med O og går over til vann under forbrenningen (siden det er hydrokarboner vi fyller på tanken), men det er uinteressant i denne sammenhengen. Jeg er ingen kjemiker, så om noen ser feil i denne beskrivelsen er jeg takknemlig om de kan korrigere. Jeg ønsker også å lære mer. 😁

Mitt tips: Snakk med deg selv og finn ut hvor kaldt du selv ønsker og håper at dette utstyret skulle klare. Vent på ei natt som er akkurat så kald og hopp i det og prøv, men sørg for å ha kort vei hjem.

De kan ligge til tollbehandling, det har jeg opplevd. Du får ikke nødvendigvis beskjed. Mulig det er komplikasjoner hvis du har fått de gratis. Kanskje tollvesenet ikke tror det og enten har returnert dem eller venter på at noen skal sende dokumentasjon. Jeg ville ha sjekket med dem om de kan ligge der.

Strengt tatt vet jeg ikke hvor fort fjærene ruster i en Ally ved bruk i saltvann fordi jeg aldri har padlet en Ally på sjøen, men på generelt grunnlag ville jeg sagt at fjærene garantert vil ruste hvis du får saltvann inn i rørene og det ikke skylles ut rimelig fort. Om rustne fjærer har betydning er en annen sak. Jeg har en Ally som har vært oppslått i flere år uten at jeg merker at den har tatt noen skade av det. Og så lenge kanoen er montert har fjærene ingen betydning. De er der kun for å forenkle monteringen slik jeg ser det. ;-)