Skogens Stønn

Nei, han skulle tilbake,. Han lå fremdeles ved sjøen den fjerde dagen da han etter den opprinnelige planen skulle kommet tilbake ved bilen. Nå gjør du akkurat den samme feilen som "redningsmannskapet" gjorde. Du "fjerndiagnostiserer" situasjonen. Og du gjøre det i tillegg i etterpåklokskapens lys. Han visste ikke det du fikk se i videoen. Han sier selv at han ikke en gang visste om han ville klare å komme seg opp av canyonen, selv når han visste at de ventet der oppe. Hvis du mener han burde tatt sjansen, så er vi veldig uenige. Det ville økt sannsynligheten for at det skulle gått galt eller at de plutselig hadde en mye vanskeligere leteaksjon fordi han går seg vill og går tom for batterier som gjør at de får tilbakemelding via inReachen på hvor han er. Og hvor har du det fra at det var en brøytet bilvei? "Redningsmannskapet" kom jo på "snowmobiles". Og om veien nå kunne vært brøytet, hvordan skulle han kunne vite om den var det eller ikke? Og kom han opp var det vel halvannen mil til første mulige sted med folk. Jeg ville vurdert at det stedet godt kunne være stengt og forlatt for vinteren og at det faktisk kunne blitt veldig langt å gå hvis jeg skulle være sikker på å komme til et sted med folk og at det ville vært sikrest å gå tilbake til bilen om jeg skulle gå. Hva han vurderte vet jeg ikke, men han visste jo ikke en gang om han ville klare å komme seg opp av canyonen ved egen hjelp, så da var det jo irrelevant hvor langt det ville være å gå. Han vurderte ikke situasjonen som kinkig, men som farlig. Han må ta utgangspunkt i sin erfaring, kunnskap, fysikk og tilgjengelig utstyr. En nødsituasjon kan ikke vurderes på generell basis som du forsøker på her. Hver situasjon har sin egen dynamikk og ting å ta hensyn til. Som sagt, han lå fremdeles ved det innerste vannet den dagen han skulle komme tilbake til bilen. Det er det som teller. Hvilke vurderinger du gjør og har gjort tidligere i situasjoner du er/har vært i er i så måte irrelevant. Det er også verdt å tenke på at det som for en er en nokså enkel situasjon kan for en annen være en farlig situasjon. Hvis du detter i havet uten redningsvest fra en båt betyr det mye om du kan svømme eller ikke. Og hadde jeg satt avgårde i en kite hadde sannsynligheten vært mye større for et fatalt utfall enn om du hadde gjort det (jeg har ingen erfaring, men har hørt fra en som har det at det er enkelte ting som kan være farlig om man ikke håndterer det riktig). Han hadde sannsynligvis ikke erfaring og kunnskap nok til å møte de forholdene han fikk på denne turen. Det gjør ikke situasjonen noe bedre for ham at andre ville taklet det bedre. Og alle de eksemplene dine: Vurderte du virkelig som ham at du var usikker på om du ville klare deg ut av situasjonen uten hjelp i disse tilfellene? I så fall er nok sannsynligheten for at du skal få bruk for nødknappen en gang i framtiden mye større enn den er for meg og han i videoen til sammen. Jeg kan ikke huske at jeg har vært i en sånn type "kinkig" situasjon som du beskriver her. Det verste med det hele (når det først gikk så bra som det gikk) er imidlertid at "redningsmannskapet" oppfører seg som drittsekker når de henger ut den personen de har reddet etterpå på facebook.

Men det er vel ikke mykt nok til oppblåsbart underlag, klær og lignende? Eller finnes det mykt/fleksibelt smeltelim også?

Ikke alt som tåler aceton da. Jeg har for eksempel laget et slags sparkel-lim for plastreparasjon ved å løse opp legoklosser i aceton.

Og jeg har brukt noe som heter Stormsure med gode resultater til veldig mye rart (blant annet skoreparasjoner, rift i ryggsekk, klær...ttil og med belgen i en vaskemaskin), men jeg tror alle disse antakelig er mer eller mindre samme stoffet i forskjellig innpakning. Det viktige er vel at det er et vannbestandig og lufttett fleksibelt lim og at man rengjør godt og nærmest lager en lapp av limet ved å legge lim over hullet og et godt stykke utenfor (minst 0,5 cm, jeg legger gjerne på enda lenger ut til sidene for hullet). Sying av rift før liming var et lurt tips. Det har jeg ikke tenkt på før. Jeg limer ofte fra innsiden/baksiden av klær og lignende (mest for utseendet, men også litt mot slitasje) av det som er ødelagt, men det blir nok litt vanskelig med liggeunderlag.

En ting er om jeg har noen signifikant mulighet til å påvirke utviklingen i verden. En annen ting er om det er greit at jeg gjør noe som bryter mot mine egne verdier fordi veldig mange andre gjør det. Det største problemet for meg er å få vite hvordan de som har laget akkurat dette produktet egentlig har det. (men man må også gå varsomt fram så man ikke bare får som resultat å sende mennesker som blir utnyttet til det ytterste eller arbeider under uverdige forhold ut i enda mer elendighet ved å ta fra dem den eneste inntektskilden de har) Bare noen strøtanker på starten av 2023. God nyt friluftsår! Måtte verden bli ett bedre sted enn den var i 2022!

Bekymrer meg lite. Det er akkurat som med reklame. Jeg bærer den fra postkassa og rett i søpla. Om andre gjør det samme eller ikke har jeg ingen ting med.

Ja, det var det jeg også mente. Velger man dyre råvarer kan man fort få opp prisen, men da blir det jo også en helt annen mat.

Da gjør vi det - ja unngår å gjøre det altså. Denne tråden handler jo egentlig om noe helt annet også. 😇

Mulig det, bortsett fra at HDL transporterer kolesterol vekk fra vevet og til leveren mens LDL transporterer det andre veien. Det er LDL-kolestrolet som stort sett står for avleiring på blodårevegger slik jeg har forstått det. (det finnes forøvrig mange typer kolesterol, men LDL og HDL utgjør det aller meste av det som flyter rundt i blodårene våre). Når det gjelder råd om kosthold stoler jeg mer på kilder som for eksempel NHI og SNL en diverse autodidakte besserwissere rundt omkring i det store Interverset på youtube og andre steder. Men nå har jeg på ingen måte til hensikt å be deg om eller få deg til å endre dine kostvaner, bare så det er sagt. Du velger selvsagt helt og holdent selv hva du spiser uten at jeg skal blande meg inn. Det skulle bare mangle.

Den største fordelen med å lage selv er at man kan få det til å smake sånn som man vil. Veldig mye av den frysetørkede turmaten inneholder mye ris, pasta, potetmos og sånt. Det gir ikke særlig smakfull mat. Og som du sier, så er prisen på det du lager selv veldig mye lavere enn ferdigmaten. Det er også et generelt kostholdsråd å unngå såkalt ultraprosessert mat (blant annet ferdigmat), og tørker man kjøtt, grønsaker, egg og what-not selv, så er man mye nærmere råvarene (men man skal være mye på tur før turmaten er det som avgjør helsa da). Og vekta blir ikke så halgæli i forhold til frysetørket synes jeg. Mye lettere enn å bære på fersk mat i hvert fall. Jeg har brukt steikovn de få gangene jeg har tørket mat selv. Jeg setter døra på gløtt og ovnen på svakeste varme.

Så du mener HDL-kolesterol og LDL-kolesterol er det samme og gjør akkurat det samme i kroppen? Eller mener du at HDL-kolesterol og LDL-kolesterol ikke finnes, bare "total kolestrol"? Nå var det imidlertid ikke kolestreolet som var problemet med herdet fett for mange år siden. Det var transfett som var et resultat av delvis herding (delvis hydrogenering). Transfettet er helt borte fra alle plantemargariner og planteoljer i dag, så talgen og fettet i kjøttet i kosten din inneholder faktisk mer transfett enn planteoljer og plantemargariner (men spesielt mye er det dog ikke, så ingen grunn til bekymring for akkurat dette)

Dette tror jeg er en myte som har sin bakgrunn i at hydrogenisering av umettet fett resulterte i transfett som øker risikoen for hjerte-kar-sykdommer. I dag har planteoljer og margarin 0 innhold av transfett, mens for eksempel fett (og melk) fra storfe inneholder det naturlig (og studier indikerer at det ikke er noen grunn til å tro at det er bedre med naturlig laget transfett enn det industrielt framstilte transfettet). Så jeg tror du kanskje bør ta en ny evaluering av kostholdet hvis det var transfett du var bekymret for (som er det som øker det uheldige kolestrolet og samtidig senker det heldige kolestrolet). Det er imidlertid gode grunner til å spise kjøtt og drikke melk, men det har ikke med fettet å gjøre.

(rapporten finnes også hos de som har laget den, FFI: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/carbon-monoxide-co-emissions-from-camping-stoves) * Du finner FFI-rapporten denne sammenfatningen er basert på her (på norsk): https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/avgivelse-av-gassen-kullos-co-fra-kokeapparat-til-turbruk * SINTEF-målingene foregikk i 1997. Det ser ikke ut til at man får lastet ned rapporter fra SINTEF før år 2000. * FFI har også laget en rapport som gjelder CO fra kjeler med varmeveksler: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/maling-av-bekymringsfull-hoy-produksjon-av-kullos-co-ved-bruk-av-en-kjele-med-varmeveksler-av-typen-primus-etapower

Dette er nok ofte den grunnleggende årsaken til at sånne ting skjer. Man legger ut på ting uten å ta hensyn til den faren man utsetter seg for. Det kan være å legge ut på tur i skredområder, eller i områder der været kan endre seg og blir så ille at man ikke klarer seg uten å ha tatt de riktige forholdsreglene. Og det kan være at man driver med aktiviteter som innebærer høy energi (høy fart, luftige svev,...) uten at man egentlig er god nok til å mestre situasjonen. Det sier seg jo selv: man planla vel neppe å bli offer for en katastrofe, man hadde bare ikke tenkt at det kunne utvikle seg til noe sånt, ofte fordi man rett og slett ikke visste bedre, og også ofte fordi man tenker at det hender ikke meg. Men har man nå først havnet i den ulykksalige situasjonen at man ikke lenger er sikker på om man klarer å løse den selv på en tilfredsstillende måte, så man man få tak i hjelp. Ikke vent til du er 100% sikker. Da kan det være for sent. I uvær for eksempel, vil redningsmannskap kunne bruke lang tid på å nå fram til deg, flere dager i verste fall. Jeg tror de fleste skjønner når de er ille ute. Man kjenner det når man sitter der. Det er som regel vanlige folk som har akkurat like lite greie på hvordan man kan havne i farlige situasjoner som sitter hjemme og skråsikkert vet at man ikke burde ha trykket på SOS-knappen i en sånn situasjon. Det som er det farlige med det er at en del folk tar dette inn over seg og tar denne typen besserwisser-kritikk med i betraktningen når de skal avgjøre hva de skal gjøre. Og det kan de dø av. Rett og slett. Fordi de venter til det er for sent med å gjøre det de burde ha gjort med en gang de ble redd for at dette kan gå veldig galt. Jeg tror det er svært få ganger redningstjenesten har klaget over at noen har påkalt hjelp unødvendig (jeg kan faktisk ikke huske å ha sett noe sånt i det hele tatt). Det de derimot har nevnt er at det er veldig mange falske meldinger. Dette er alarmer som har blitt utløst uten at man ønsket det. Så vidt jeg har forstått gjelder dette nødpeilesendere som utløses automatisk når de kommer i vann (båter) eller ved høyenergi slag (fly). Det har for eksempel vært båter som har sunket i havna og der nødpeilesenderen har utløst seg automatisk lenge etterpå (uker, måneder) og der de må rykke ut og prøve å finne ut hva som har skjedd. Dette kunne lett vært unngått hvis båteier hadde rapportert inn at nødpeilesenderen har gått tapt. Det fine med inReach og lignende og med satellittelefon (og mobil når det er dekning) er at det er toveis kommunikasjon. Da kan man "rykke ut" mer i forhold til behovet. Med en PLB er det "all inn", rett og slett fordi man ikke vet presist hva det dreier seg om (men de gjør nok noen antakelser ut i fra vær og føreforhold). De fleste vil nok derfor ha en noe høyere terskel for å utløse en PLB enn en inReach. Men nå er vi visst langt på siden av trådens opprinnelige tema

Hva skulle han der oppe å gjøre? Bilen hans sto jo langt unna i stikk motsatt retning. Han måtte jo altså med andre ord ha brukt inReachen uansett. Og det er vel stort sett akkurat det han som har jobbet i redningstjenesten i flere tiår i den andre videoen sier var den store feilen politifolkene gjorde, at de ikke gikk ned til ham og hentet ham i stedet for å be ham forsøke å ta seg opp selv. Hva hvis han ikke hadde funnet stien og ikke klart å ta seg opp? Det blir fort mørkt på den breddegraden, og han måtte kanskje ha overnattet i skogen oppe i fjellskråningen ett sted. Så her er vi nok veldig uenig. Hvis han hadde visst at han hadde klart det hadde det vært greit. Han mente at han ikke klarte det, og det eneste riktige da er å bli der han er. Noe annet ville kunne ende med at situasjonen eskalerer til livstruende. Hvis du ser på han i den første videoen, så ser du akkurat hvordan en i utgangspunktet forholdsvis kontrollerbar situasjon kan utvikle seg til å bli livstruende fordi man forsøker å løse den selv. Sansynligheten for at han skulle dødd der oppe var til slutt mye høyere enn at han skulle overleve. Han hadde rett og slett utrolig flaks. Det var ikke at inReachen feilet som var hovedproblemet hans. Det var at han rotet seg bort som var det egentlige problemet, at han ventet til katastrofen var et faktum.

Båltur til Bukollen i Romeriksåsene. Sol fra en så og si skyfri himmel, en flott solnedgang, en rev som roper i skogen og nesten fullmåne på vei hjem gav en uforglemmelig flott vintertur i dag, kanskje den fineste til nå i vinter, og definitivt den fineste i år (men det skulle ikke så mye til da siden det er bare 3. januar). Så vakkert og stemningsfullt at det føltes helt feil å pakke sekken og dra hjem igjen. Kaffelars henger over bålet Det ble stekte egg, stekt falukorv og stekt brød Så er det over til bålkos i solnedgangen Feiende flotte farger på horisonten der borte Og med nesten fullmåne ble det månelyst i skogen. Da blir hjemturen stort sett uten ekstra lys. Mars viser seg fram rett til venstre for månen. Jupiter og Saturn er også synlige, men er utenfor bildet. Nittedal med Varingskollen skianlegg '

Ok. Så det er når han skrur opp effekten at det blir gule flammer da?

OK. Hva skulle han gjort i stedet mener du?

Er den ikke ordentlig varm da, når det er blå flammer i starten?

Det var vel akkurat dette jeg ikke skjønte helt, hvordan man skal bygge opp egenkompetansen. Når man outsourcer produksjon outsourcer man også mye kunnskap og kompetanse (de som satt med kompetansen mistet jobbene sine og ble borte, veldig kjent i mange bransjer) og man får heller ikke opparbeidet ny kunnskap og kompetanse. Det blir i hvert fall veldig mye vanskeligere. Det er nå min påstand i hvert fall. Design og design er to forskjellige ting. For meg ser det mest ut til at man bare driver med motedrevet småendringer på eksisterende produkter (nye farger og former uten egentlig funksjonelle endringer/forbedringer). De som sitter med materialkompetanse og produksjonskompetanse sitter ikke i Norge. Dette er faktisk litt av vestens dillemma. Skulle eksport fra Kina stoppe opp av en eller annen grunn er det fint lite vi får tak i her i landet (og resten av vesten inklusive USA). Vi fikk litt føling med det under nedstengningen på grunn av koronaen.

Jeg har ikke en 111T, men den skal kunne brukes til rødsprit hvis man skifter til alkoholdyse og setter i et struperør. Har du sjekket at struperøret ikke står i og at dysa som står i ikke er den som er beregnet for alkohol? Jeg kan godt tenke meg at det kan gi en sånn oppførsel hvis det er tilfellet, men kan jo ikke teste det siden jeg ikke har denne brenneren. Bruksanvisninga burde gi deg nok info om hvordan du sjekker dette. Der står det også at dysa for alkohol ikke må brukes for parafin og bensin. Bare noen strøtanker til du får et mer fornuftig svar.

Men akkurat dette vil jo også gjelde et hvilket som helst annet land. Kompetanse i produksjon følger som regel med de som produserer. Det er vanskelig å se for seg at det skal sitte noen her hjemme og lese ei bok om hvordan bli god å sy et telt uten å faktisk være i tett kontakt med de som faktisk utfører arbeidet. Så hvordan opparbeider vi oss denne kompetansen her i Norge? Det er jo ikke noe som følger genene...

Er det noen gode eksempler som understøtter påstanden? Jeg spør ikke fordi jeg ikke tror på påstanden, men jeg kommer ikke på noen selv. Skaller kanskje, og Nesna-lobben, samekofte, bundad, jørn-kangaen kanskje...annet? Sparkstøtting? (men i dag strøs det jo over alt, så vanskelig å finne et sted å bruke den). Jeg har vanskelig for å se noe mer alment utstyr. Det er nok fordi det er veldig lite friluftslivspesifikke aktiviteter som er særnorske. Ally-kanoen var kanskje en gang et godt eksempel, men den ble de første årene mest brukt av nordmenn som skulle til Canada eller Alaska for å padle tror jeg. Allyen var eneste alternativ som enkelt kunne fraktes med flyet du reiste med, og var også lett å få med på bushfly. Jeg har selv hatt med Ally til både Yukon og Chukotka. I dag har vel pack-rafter overtatt veldig mye av allyens marked da de er både lettere og mindre volumiøse når de er pakket sammen. På langturer til nordamerika vil nok fremdeles allyen være et veldig godt alternativ for nordmenn. Har ikke sett noen gode konkurrenter i dette segmentet hvis man vil ha en kanoe som jo er mer lettpadlet enn en pacraft og derfor også mer egnet til langturer der det kan blåse mye motvind og/eller blir dagevis og ukevis med flattvann. Jeg kjøpte forøvrig min første ally på 80-tallet en gang så vidt jeg husker. Det var en 13-foter beregnet for elv (det som i dag heter DR, før fantes ikke de slakede utgavene) som ikke produseres lenger. Den 13,5-foteren man fremdeles kan få taki her og der er en helt annen båt. Synd egentlig, for det var den aller beste kanoene for solopadling som jeg har vært borte i, spesielt i elv og stryk. Norge er nok for lite marked til at det er vanskelig å lage noe som er lønsomt. Ja, ja, bare noen ytterligere tanker, sånn 19 år etter starten av tråden... Tilbake til Jo Nesbø-boka (Blodmåne) jeg fikk i bursdagsgave. Den er på norsk, og det er i hvert fall et høyst særnorsk fenomen.

Hmmm...den var vrien. En del av medlemsmassen har blitt skiftet ut? Venter i spenning på svar...

Det kan ha sammenheng med at det er lettere for nordmenn å bli sponset av norske firma og også at det nok er lettere for nordmenn å få gjort de endringer man vil ha på norske merkevarer. Men hvor mye av de norske merkevarene er egentlig produsert i Norge? Jeg tror det er ytterst minimalt. De påberoper seg selvsagt å ha designet produktet, og i mange tilfeller er det nok riktig også, i hvert fall for klær og telt. Men produsert i Norge? At det er designet i Norge kan selvsagt ha en del å si når det skal brukes i Norge (eller av nordmenn) fordi det er lettere for dem å fange opp brukerkravene fra folk her hjemme, men ut over det er det vel svært lite om noe av materialet (duker, tråd, lim, coating, ...) som er laget i Norge. Det meste er nok laget i land med billig arbeidskraft og tilgang til billig råstoff med mindre det er spesialprodukter som for eksempel Tyvek. Hillebergtelt blir vel ikke sydd i Sverige, blir de det da? Tror ikke det. Hva med Barents outdoor? Norøna? Helsport? Jeg tipper også at for eksempel amerikanske, kinesiske, australske, spanske, polske, japanske, you-name-who deltakere på ekspediturer (som jeg mener er mer beskrivende en ekspedisjon) bruker andre merker enn de nordiske (Hilleberg er vel kanskje mest kjent av de nordiske ute i den store verden?) Jeg går som regel ut i fra at et produkt ikke er laget i Norge hvis det ikke eksplisitt står made in Norway eller laget i Norge. Samme for andre I-land. Norge er jo først og fremst et råstoff-land der veldig lite foredles til produkter. Vi leverer først og fremst fisk, råolje og naturgass. Min hypotese er at hovedgrunnen til at Norge ikke ble et U-land der ressursene blir stjålet fra folket (altså at folket ikke nyter godt av dem, slik som for eksempel i en del afrikanske land) er at Norge er et velutviklet demokrati, og var det før olja ble funnet på norsk sokkel høsten 1969. Fiskeressursene ble forresten "stjålet" fra folket i historiske tid, blant annet under monopoltiden. Ja, ja. Bare noen tanker herfra på nyåret! Godt nytt frilufts-år!