Skogens Stønn

Det kan vel kanskje være situasjoner der man trenger en veldig nøyaktig peiling (havpadling?), men i min erfaring sjelden når man går på fottur. Det er i hvert fall sjelden jeg trenger det. Det er stort sett bare hvis jeg vil prøve å korrespondere kart og terreng, altså at jeg ser en topp eller noe annet i en retning og vil finne det samme punktet på kartet. Eller jeg prøver å triangulere meg til hvor jeg er, men det trenger jeg jo ikke med GPS. Det fine med GPS og kompassnøyaktighet er jo ellers at det ikke spiller noen rolle om den så er, la oss si 10 grader ut av kurs (jeg kan ikke huske at den har avveket mer enn kanskje 3-4 grader - men så pleier jeg også alltid å korrigere kompasset hvis jeg trenger en god peiling). En så feil peiling betyr bare at du i helt flatt terreng går i en svak bue mot målet ditt i stedet for ei rett linje, fordi GPSen jo hele tiden peker mot et punkt (målet), ikke i en gitt retning slik kompasset gjør. Å gå i ei rett linje er sjelden mulig uansett. Man går et stykke og sjekker kompasset, korrigerer kursen, går et stykke til, sjekker kompasset osv. osv. Selv med en peilefeil på 10 grader vil du ende opp i målet ditt hvis du har GPS siden den alltid vil vise deg 10 grader til siden for målet, noe som er en veldig kort avstand når du er framme ved målet, nemlig 0 meter. Det er vel kun i tåke i farlig terreng man må sikte veldig nøyaktig - hvis man har et kompass. Med GPS slipper man som regel det. Det er altså kun tre vesentlige forskjeller på en GPS (med innebygget kompass) og et vanlig kompass: 1) GPSen trenger batterier, 2) GPSen peker mot et gitt punkt hele tiden (=målet) mens kompasset peker i en gitt retning hele tiden (=målet hvis du klarer å holde deg på den opprinnelige kurslinja hele tiden) og 3) GPSen er avhengig av minst 3, helst 4 satellitter (eller flere) for å kunne benyttes, kompasset trenger bare jordens magnetfelt. Før var dette siste punktet et stort problem med GPS. Mottakerne klarte ofte ikke å ta inn satellitter nok til å beregne en posisjon under litt vanskelige forhold (tett løvverk, smale og dype daler,...). Med dagens teknologi og antall satellitter tilgjengelig (og flere systemer også) er dette mye sjeldnere et problem. Men det er klart, går man innomhus eller inne i tunneler eller grotter blir en GPS ikke til store nytten. Men det er kanskje ikke et kompass heller? Klinometer har jeg vel aldri visst at jeg har hatt bruk for (det betyr ikke at andre kan ha bruk for det). Kan du gi eksempler på når klinometer er nyttig (jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, jeg har aldri tenkt at dette var noe jeg kunne ha nytte av) Jeg argumenterer ikke for at man skal bruke GPS i stedet for kompass. Jeg ser imidlertid ofte at man argumenterer mot GPS som om den er underlegen i forhold til kompass, og tregere å bruke. Det er altså ikke riktig i min erfaring (med mindre man har krav om lav vekt og ikke batterier). Min opplevelse er at det er raskere og enklere å bruke en GPS enn et kompass, og jeg bommer svært sjelden på målet, noe som ikke var helt uvanlig når jeg brukte et vanlig kompass. Ofte kan man til og med la kartet ligge i sekken og bare bruke GPSen. Akkurat som med kart og kompass trenger man en del trenging før man finner ut hvordan man bruker (kart og) GPS. Det er dog ett unntak: orientering (turorientering for min del). Der bruker jeg kompass, men et helt annet kompass og teknikk en det som brukes til turbruk. Ps. Vi trenger ikke å være eller bli enige. Jeg synes det er veldig nyttig å høre andres perspektiv på mine inngrodde vaner. Kanskje kan jeg lære noe nyttig.

At man bruker GPS utelukker ikke at man også bruker papirkart. En GPS kan jo også brukes akkurat som man bruker et kompass, men med den fordelen at kursen justerer seg selv hvis man går for mye til siden. Det er bare en litt annen måte å stille inn kompasskursen på, ikke nødvendigvis enklere, men jammen ikke vanskeligere heller. Kompasset har dog den fordelen at det veier mindre, tar mindre plass og ikke trenger batterier. Så for gramjegeren er et kompass midt i blinken. Jeg foretrekker imidlertid GPS, selv om jeg har brukt kompass mye før i tiden. Et eksperiment som kan gjøres, og som er ganske artig : gå noen timer (6-7?) på måfå inn i ukjent terreng, der du bruker nysgjerrigheten som kompass. Ta så ut kartet og kompasset og finn ut hvor du er. Med gode ønsker for det nye året! 😉

For meg blir dette å stille ting litt på hodet. Du spør altså: Jeg har et par truger. Når er det beste føret for å bruke de? Svaret blir akkurat som når du går på beina. Det mest optimale med truger hvis du er ute etter optimal bæreevne er å gå på nybrøytet vei. Eventuelt på skare som er så hard at du ikke tråkker igjennom (truger vil bære på svakere skare enn bare skoa). Men under disse optimale trugeforholdene er det liten vits å gå med truger, for de gir ingen fordel i forhold til å gå uten truger. For meg er spørsmålet alltid: Jeg skal gå fra A til B. Det er jo det som er turen, planen med i det hele tatt å bevege seg over dørstokken og ut i naturen. Siden jeg har et par truger (eller egentlig tre), er det da bedre å bruke disse eller kan jeg like godt gå på beina? (ski kan også være alternativ, men jeg liker ikke å gå i skiløyper, på fjellet på skareføre derimot...) Svaret blir at hvis det er såpass dyp snø at det er problematisk å gå på beina, så vil et par truger så og si alltid gjøre det lettere å gå. Så i disse tilfellene bruker jeg truger. Så et tips: Veldig ofte holder det å ta på seg trugene ute i hagen og teste forholdene. Det er mye enklere enn å forsøke å tolke trugeføret ut i fra yr. Det kan ha noe å si for om du vil gå fra A helt til B, eller om du skal nøye deg med å gå fra A til A,5 akkurat i dag...

Trugene skal være svært store hvis du ikke skal synke i nysnø. Men det vil stort sett alltid være bedre med truger enn uten. Skal du gå oppå snøen må det være skare. Hardpakket snø bærer også ganske bra. Og ikke minst kan du gå opp ei turløype som bare blir bedre og bedre for hver gang du går den. Klørne er veldig viktige når det er hard skare og isete. God tur! Jeg bruker stort sett bare truger, men så liker jeg ikke å gå i løyper og andres spor da. Jeg liker å la veien bli til mens jeg går (a.k.a. "bushe")

Tror nok de vil fungere rimelig greit, men ta med deg skoa du vil bruke og test hvordan de sitter på. Du bør ikke kunne vri foten for mye ut av lengderetningen. Da kan trugene bli litt uhåndterlig å styre. Går du på hard snø (f. eks. skøytesporet i skiløype, skogsbilvei...), lite snø som det er i skogen i lavlandet nå, eller skare vil det meste fungere.

Personlig ville jeg prøvd Stormsure lim Det er vannfast lim, sterkt og fleksibelt. En gang reparerte jeg til og med belgen på en vaskemaskin med dette. Det var en lighter som hadde lagt seg i folden i belgen og eksploderte på kokvask med et smell (ikke tatt fyr da, men den eksploderte pga høyt trykk i gassen). Det ble en skikkelig rift som forhandleren sa at ikke var reparerbart fordi intet lim beit seg fast i disse belgene som skulle tåle vann med høy temperatur. Stormsure virket, og jeg brukte vaskemaskinen i flere år etter dette. Og det var ikke fordi det begynte å lekke igjen at vi skaffet ny vaskemaskin. Fiksen var fremdeles fin.

Jeg vei ikke, men jeg tror kanskje de har lagt til informasjonen om rettighetshaver ("copyright" på nynorsk), altså at denne ikke var der før. Det er i hvert fall denne som ikke ligger slik som den skal ligge i GPX.

Du kan godt si at det er Garmin som er ømfintlig, men det er egentlig de andre som ikke følger skjemafilene og i stedet bare importerer det de (tror de) forstår. I praksis betyr det at de ikke validerer filene og derfor heller ikke kan si om det er noe feil i de, så ikke rart at man ikke får feilmeldinger da. Det er nok denne valideringen som gir feil for Garmin. En validering vil garantere at man har fått tak i ei GPX-fil som kan tolkes. Jeg lastet ned en fil nå nettopp fra ut.no og ser akkurat samme feilen. Det betyr også at ut.no ikke validerer filene mot de skjemaene de lenker til i fila før de sender ut fila. Dette er et eksempel på akkurat hvorfor man skal validere filene. Hadde ut.no gjort det ville de kunne garantere at alle som følger standarden vil kunne tolke filene. Det kan de ikke nå, noe vi ser et godt ekempel på her. Filene går ikke inn i Garmin. Jeg bruker forøvrig et helt annet verktøy for å validere filene, så dette har ingen ting med Garmin å gjøre. Det har med XML-standarden å gjøre. GPX -filer er XML-filer som følger et gitt skjema. Det kalles da for en XML-applikasjon. Jadda, jadda. God romjul og godt nytt år! ;-)

Ser nå at <copyright> er gyldig, men det skal komme før <link href="...">, ikke etter som det gjør i ut.no-filene. Kan være flere feil der også. Å tolke skjemafilene er nokså tidkrevende, så jeg gadd ikke å gå videre. Men løsningene jeg skisserte skal virke (virket hos meg)

Det eneste som duger er å begynne å like kaffe! Alt annet er og blir bare elendige surrogater. 😁

Jeg lastet ned GPX-ruta for Massiv langruta og fikk feil ved import i BC. De er en uoverensstemmelse mellom XML-skjemaene og innholdet i GPX-fila. Det blir litt for teknisk å komme inn på det her. Den enkleste løsningen er å ta opp fila i en tekst-editor (for eksempel notepad), finne elementet <metadata> og slette denne pluss alt fram til og med </metadata>, altså fjerne hele metadata-elementet med innhold. Det eneste du taper på dette er navnet på GPX-en din. Antakelig blir sporet hetende 1 når du importerer. Antakelig bør du endre navnet på denne etter import til noe fornuftig før du importerer neste GPX-fil. Vil du beholde navnet som oppgis i GPX-fila må du beholde <metadata>-elementet, men slette alt innholdet utenom <name>-elementet. Eksempel: <metadata><name>SignaTUR MASSIV: Langrute fra Sota Seter til Haukeliseter</name><link>https://ut.no/turforslag/1115677</link><copyright><license>http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no</license><year>2020</year></copyright></metadata> ...blir til... <metadata><name>SignaTUR MASSIV: Langrute fra Sota Seter til Haukeliseter</name></metadata> Det er de to slettede i eksemplet som er feil. <link>https://ut.no/turforslag/1115677</link> skal for eksempel være <link href="https://ut.no/turforslag/1115677"></link> og <copyright> tror jeg er ugyldig under en <metadata> Feil i filene til ut.no altså, det vil si, det er uoverensstemmelse mellom innholdet i GPX-fila og de oppgitte skjemafilene (de som står helt i starten av GPX-fila) Håper dette var til noen hjelp.

Veldig greit hvis folk kan ringe deg og si at de har en pakke til deg, om du er hjemme og kan ta den i mot kl 18 i kveld. Sier du nei, men jeg er her i morgen, så vet de at veien med stor sannsynlighet er fri inn til stua di, eller garasjen, eller hvor de nå har tenkt seg hen. Veldig mange har nok ikke pakker på vei og gjennomskuer derfor dette med en gang, men midt i julestria er nok treffsannsynligheten ganske stor, spesielt i år. Jeg liker faktisk ikke sånne systemer. Leveringstid burde avtales via e-post eller Internett der man har en viss kontroll på hvem man er i kontakt med. Mulig jeg er ekstra paranoid. På den annen side vet jeg at nordmenn er utrolig naive i forhold til å bli svindlet på frekke måter. Mine foreldre bodde nærmere 20 år i Spania, og der var svindelnivået og oppfinnsomheten en helt annen. Mye av det vi foreløpig er uvant til her var nokså dagligdags der nede for 20 år siden. For eksempel var det flere skandinaver, også nordmenn, som kjøpte og betalte leiligheter like ved der mine foreldre bodde før de ble bygget, på prospekt. Det var selvfølgelig fine møter og presentasjoner av prosjektene. De er fremdeles ikke bygget. Et annet sted i nærheten hadde utbygger satt boligene på innsiden av grensen til en nasjonalpark. De som bodde der fikk i første omgang beskjed om å flytte, for boligene skulle rives. De fikk omgjort det til at de kunne bo der til de døde, men de kunne ikke selge, og ingen kunne arve/overta boligen. En av de siste gangene jeg avviste noen på døra her hjemme var noen som oppgav å være fra et alarmselskap og ville selge meg en alarminstallasjon. Jeg sa at jeg allerede hadde alarm (noe jeg ville gjort også om jeg ikke hadde hatt det). Da ville han gjerne inn og se på anlegget slik at han kunne gi meg en pris for tilsvarende fra sitt eget selskap. Jeg sa at det ikke kom på tale og ba ham dra, og sendte deretter en e-post til mitt eget selskap samt selskapet han oppgav å representere og sa at å ha en slik praksis med dørsalg av alarmer der de ber om å få komme inn og se på eksisterende anlegg gjør det svært enkelt for innbruddstyver å få oversikt over hvordan de kan ta seg inn i boligen på tross av montert alarm. Fra selskapet han oppgav å representere fikk jeg aldri noe svar. Fra mitt eget fikk jeg til svar at de aldri sendte ut selgere på døra. Ja, ja. God jul da!

Jeg har denne som også er i rustfritt stål og synes den er bra, faktisk den eneste jeg bruker etter at jeg kjøpte den: http://www.primuskongen.no/lamp/shopexd.asp?id=421 Jeg tror biltemapanna blir mye det samme, så jeg ville tatt den. Til den prisen tenker jeg at jeg jammen skal skaffe ei på nyåret. Den er litt større enn den jeg har. Trikset er å preparere panna med matolje. Du har i matolje og varmer opp panna til olja akkurat begynner å ryke. Så lar du den avkjøles og tørker av det overskytende. Ikke vask panna med såpe. Hvis du gjør det må du preparere den på nytt. Jeg vasker bare med varmt vann og kost eller skrubb. God jul!

Tja, jeg ville nok reagert nokså likt med @zimwalker om følgende hadde hendt meg når det "Er snakk om en liten konvolutt dette, ikke noen stor pakke som ikke går i postkassen min.": "Pakken leveres i postkassen stod det i appen da den dukket opp der. Leveres i morgen stod det i går. I dag står det at pakken er stoppet, at forsendelsen er på terminalen, mottaker vil bli kontaktet for avtale om levering..... Fikk så en SMS der det bl.a. står at 'Det belastes lagerleie med min. NOK 60.00 pr. døgn eks. mva, hvis sendingen ikke leveres innen 2020-12-24' " Jeg ville nok også konkludert med "Maken til pølsevev!" Det er greit at man kan ha forståelse for at arbeidsdagen til en sjåfør kan være stressende, men det må være grenser for forståelse. (og jeg tenker at når han fikk beskjed om at det var 28/12, ikke 24/12,så er det fordi de innså at de ikke ville klare å få levert pakken på døra innen 24/12. 28/12 er da neste hverdag. Veldig kort frist med andre ord. Men okke som: God jul! Og hurra, for i morgen er julepanikken og førjulstraumet over - for denne gangen!

Det holder ikke å si at du ikke tok telefonen. Får de ikke tak i deg skal de selvsagt uansett møte opp og banke/ringe på døra. Er du da ikke hjemme kan de sette en lapp på døra eller i postkassa om at pakken er forsøkt levert og så ta med pakken igjen og gi deg beskjed om at den ligger på lager. Det er ikke levering pr telefon, men på døra som er poenget her. De kan ikke snike seg unna å møte opp på døra bare fordi du ikke tok telefonen. Da får de i så fall refundere den delen av frakten som går på levering på døra og "konvertere" leveransen til vanlig levering over skranke. For meg betyr dette siste at jeg møter opp på post i butikk der de har skranke ved siden av Posten. Jeg har aldri hørt om noen lageravgift om jeg har hentet for sent. Personlig vil jeg forsøke å reklamere på leveransen om jeg opplever det samme, og kreve omlevering, til nød avslag i pris. Skal konkurranse virke må du være kresen som kunde. Det er ikke alle som har anledning til å ta telefon når som helst på dagen. Det kommer an på hva man driver med akkurat når de ringer, for eksempel sitter i et møte, står i dusjen, er opptatt med arbeide,...

Du kjøper og betaler for en tjeneste der de skal levere en pakke til deg på døra, og så leverer de den ikke, men ber deg sørge for leveransen selv. Hva kalles det? Ikke rot i hvert fall... Nå skal det sies at jeg selv ikke har opplevd dette med PostNord, men jeg har heller aldri bedt om levering på døra da.

Det som er litt rart er at et konsept som synes å har vært utprøvd i flere tiår og skal være så bra ikke har fått større utbredelse og omtale. Det er nesten umulig å finne tester for dette teltet på Internett, og det som finnes av omtale som går på fukt varierer veldig (fant til og med en som hevdet at man i følge bruksanvisningen skulle bruke dampsperre-skjorte #8{} ). For meg ser det ut til at det kan ha problemer i fuktig vær, og det er jo her de fleste telt har problem. Det er ikke sånn at andre telt alltid har store problemer med kondens uansett vær. Jeg kan se at det er en fordel at man lufter ut innerteltet rett ut forbi ytterteltet, men det er jammen ikke alltid jeg ønsker at det trekker 20 kuldegradder rett inn i innerteltet der jeg ligger. Det vil dessuten være nederst i innerteltet det er kaldest, altså der man ligger. Men interessant - tja. Det hadde jo vært artig å teste et sånt telt - hvis jeg fikk låne et, men i utgangspunktet er jeg skeptisk til så be-jaende reklame på alle områder fra null kondensering og orkan styrke 5 ned bare 3 plugger, helt uten reservasjoner til at jeg vil dumpe særlig mye penger i et sånt prosjekt.

Der hvor transportøren forsøker seg på sånt lureri ville jeg ha sendt en e-post til avsender (butikken) der du forklarer saken med kopi til postnord, og forklart at med mindre de bytter til annen distributør ser du deg nødt til å handle fra andre butikker i framtida. Tilbakemeldinger er viktige hvis man skal få aktørene til å endre seg.

Det er ikke bare temperaturen som er en variabel her. Mengden fuktighet i lufta spiller også en stor rolle. Duggpunktet (temperaturen der vanndampen vil kondensere) øker med økende vanninnhold i lufta. Du vil derfor få kondens på en høyere temperatur hvis du ikke får luftet ut i innerteltet. Et godt eksempel kan være dampsperrepose som brukes i soveposer når det er veldig kaldt for nettopp å unngå kondensering i de ytre lagene av soveposen hvor det blir til is (som i sin tur er vanskelig å bli kvitt). Inni dampsperrepose hvor du ligger føles det ikke særlig godt å være. Fuktig og klamt.

Tror nok det går bra under de forholdene du nevner. Jeg har da sovet under presenning mange ganger, og også uten noe over, bare sovepose på liggeunderlag oppå snøen.

Hei @Frank Sørensen Jeg lurer på: Hva er det som koster 129 kr? Er dette alt du betaler i løpet av ett år? Hvilket abonnement har du?

Hos meg er det bare ett vann som er nær nok til at jeg ikke må reise med bil for å fiske.

Rekk opp handa den som ikke har vært der... Man lærer så lenge man lever - eller var det overlever så lenge man lærer...

Jeg kjenner ikke disse, så jeg vet ikke hvor godt de fungerer. Men min erfaring generelt med kvistbrennere er at hvis veden/kvisten er fuktig er det bedre jo større bål man har. Større bål avgir mer varme slik at kvisten man forer med tørker raksere/lettere. I fuktig vær "skreller" jeg alltid kvistene, altså at jeg skraper/spikker av bark og bast (innerbark) som inneholder mesteparten av vannet slik at jeg står igjen med den tørreste delen av kvisten (ytterved + kjerneved). Jo bedre tørkeforholdene er (større bål), jo mindre nøye trenger man å være siden restfukten tørker fortere ut uten å dempe/slå ut flammene. Om det har vesentlig betydning for valget ditt mellom disse to får du vurdere selv. Jeg er rimelig sikker på at du vil få begge til å fungere også når det er fuktig vær, men altså at det vil være litt mer plunder med den lille enn den store.

Hvordan avgjør du om snøbroa holder og hva gjør du hvis du ramler igjennom og ned i elva som har så stor vannføring at du ikke er villig til å vade den? ;-)