Skogens Stønn

Natt til fredag, 12 kuldegrader, syd i Romeriksåsene: Bildet over: Brønsj: "Russin- och linscurry" (etter oppskrift fra medlemsbladet til Svenska turistföreningen) --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I går lørdag: Lenger nordi i Romeriksåsene: Rundkollen i Nittedal Bildet over: Østover Romeriksåsene Bildet over: Sydover Nittedal Bildet over: Vestover mot Nordmarka Bildet over: Kaffikok på BioLite CampStove 2 Resterende bilder: På veien ned etter solnedgang ;-)

Nei, dette er ikke det jeg sa. Jeg er fult klar over at det finnes ladbare 1,5 V batterier, men jeg tror ikke disse har en kjemi som gir 1,5 V. Det er derfor de trenger elektronikk innvendig for å kunne gi 1,5 V som en annen nevnte her tidligere. ;-)

Forskjellige kjemier gir forskjellige spenninger. Li-FeS2 gir 1,5 V, men de er ikke ladbare. Jeg tror ikke det finnes kommersielt tilgjengelige Li-batterier med kjemi som gir rundt 1,5 V og som er ladbare.

Bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete.😇

Hvis du kan sende det stuevinduet der med den utsikten hit, så skal jeg sende stuevinduet mitt med skiføret vi har utafor her. Og du skal få skia på kjøpet. 😄

Ja, BaseCamp har sine sider, men er faktisk ikke så verst å bruke når man har funnet ut hvordan det viker. Lærekurven er imidlertid nokså bratt, og jeg har brukt ord fra nordnorsk glosebok nokså mange ganger under den prosessen. Men, hvis du høyreklikker på sporet og åpner det (eller bare dobbeltklikker), enten på sporet i kartet eller i lista der du la det, så får du opp et vindu med alle punktene på sporet. Her kan du også se avstander på hele sporet, eller deler av sporet hvis du velger en slump med punkter i lista. Hvis du velger ei linje i lista kan du rulle opp og ned og samtidig få markert i kartet hvor dette punktet er. Du kan også få ut et diagram som viser høydeprofilen og hastigheten langs sporet. Hvis du bare skal måle en avstand i kartet bruker du linjalen fra menylinja. Vel, dette var et bittelite krasjkurs. Siden lærekurven er såpass bratt må man eksperimentere en del før man finner ut hvordan man best kan bruke BaseCamp. Håper det var noe nyttig i det her da.

Hei. Artig å høre. Overnatting ute i vinterskogen er noe av det triveligste friluftslivet man kan ha spør du meg. Og siden det er "vann" over alt (i form av snø) kan man jo overnatte hvor som helst. Man er ikke avhenggig av å være i nærheten av bekk/elv/tjern/innsjø. Jeg er litt nysgjerrig av meg og lurer på hvilke to soveposer du brukte? ;-)

Kan det tenkes at du rett og slett kan holde den opp ned til røret er tomt? Bare et skudd fra hofta...🤠 ;-)

Jeg vet ikke hvordan akkurat den brenneren fungerer, men med mine Kovea-brennere pleier jeg å snu flaska slik at det kun er luft (+ litt bensindamp) som kommer ut av flaska. Denne lufta dytter bensinen foran seg under trykk i slangen slik at når flammen går ut er det ikke noe bensin igjen i slangen. Den brenner hele tiden med tilnærmet lik styrke helt til den slukner. Da først stenger jeg ventilen som sitter på toppen av pumpa. Jeg har aldri opplevd at det kommer noe særlig bensindamp ut i lufta av dette. Det blir heller ikke noe søl når jeg da skrur slangen av pumpa for å pakke sammen. Trykket i flaska lar jeg bare være der hvis jeg skal bruke brenneren igjen. Mulig dette ikke fungerer like bra på din brenner da.

Ha ha. Lisens betaler vi over skatteseddelen. Og husleia i borettslaget vi bor i dekker det Telenor kaller "Komplett 75" (hva nå det innebærer). Dekoder følger også med huset, så egentlig er det bare å kjøpe en flatskjerm og plugge inn. Men hva skal vi med TV? Mulig min bedre halvdel kunne ha litt nytte siden hun liker å se filmer (men hun bruker en PC til det), men jeg føler bare at en TV inaktiverer meg. Sitte og se på at andre gjør noe spennende, interessant eller har det moro? Jeg sitter jo ikke akkurat i en stol og stirrer på en flekk på veggen i stedet, så hvilke ting av det jeg driver med skal jeg slutte med så jeg kan få tid til å glane på TV? Jeg arva forresten en flatskjerm fra mor mi når hun gikk bort, men den gav vi vekk til noen venner som trengte en ny. 😁 ;-)

TV har jeg ikke hatt siden 1985. 😁

Fyre med noe annet enn ved av gran? Grana er fæl til å sprute gnister. Selv har jeg aldri fyrt opp der jeg skal sove, men jeg tror kanskje jeg hadde prøvd med ett litt tettvevd ullteppe, for eksempel noe lignende dette: https://www.depotsjefen.no/products/ullteppe-1-fra-forsvaret2

Ligge tett om man er flere, eller i fosterstilling om posen ikke er veldig trang hjelper også. Og skulle det bli for j... får du hoppe i klærne og ta en løpetur. Tipset med varmeflaske og termos høres også lurt ut. Ha gjerne varmefkaske(ne) i posen før du legger deg. Jeg har frosset i soveposen mange en gang, men har aldri angret på at jeg dro på tur. Gåpåhumør og vilje til å lære av erfaring hjelper også mye. Og du verden så godt morgenkaffen smaker hvis man har frosset litt i løpet av (hele?) natta 😄 Ta det som en lek. Det er det det er.

Bare å hoppe i det med alle de forberedelsene du har gjort her 😃. Sørg for at tarpet skjermer for vind/trekk, eventuelt at du finner en plass der terrenget skjermer. Jeg ville vurdert å legge ullteppet oppå soveposen som et teppe, men du får prøve deg fram. Pass også på å ha noe som dekker litt til siden for liggeunderlaget. Hvis for eksempel armen kommer utenfor liggeunderlaget (fremdeles inni posen) og ned på snøen blir det kaldt. Jeg ville kanskje også vurdert et standard skumcelle-underlag oppå luftmadrassen, men hvis skinnet (reinskinn?) dekker hele flata du ligger på er det kanskje ikke nødvendig. Selv har jeg i mange år brukt to skumcelle-nderlag oppå hverandre som eneste underlag, gjerne et bamse + et mer standard, begge ca. 1 1/4 cm tykke. Jeg tror du har mere isolasjon med luftmadrass og reinskinn. Vinterovernatting er en erfaringsgreie, så legg merke til hva som virker og hva som ikke virket så bra. Det fungerer bedre etter hvert. Fint å prøve ofte og i nærområdene for å bygge erfaring før man legger ut langt til skogs. Lykke til! Og kom tilbake og fortell hvordan det gikk!

Støtter @Vandrefalken . Det kan lett ha skjedd en forveksling siden -20 °F = -29 °C. Jeg ville sjekket fabrikantens hjemmeside.

Natt til i dag ble det overnattingstur helt syd på Romeriksåsene. Gikk ut om kvelden og hang opp køya ca. kl 22. 10 kalde grader, stjerneklart og måneskinn sto for stemninga. Brønsj i ei solgløtte i dag formiddag.

Jeg lar mine henge oppunder taket inne garasjen fult oppslått (min garasje er ikke oppvarmet). Det er i det hele tatt veldig sjelden jeg gidder å slå dem sammen. Men jeg vil oppbevare dem tørt og mørkt. Den ene har også ligget sammenrullet en gang i lengre tid (minst 3 år, husker ikke helt) i pakksekken i en utebod uten at den så ut til å ha tatt noen skade av det. Den har også ligget en vinter opp ned over to stoler i hagen med så mye snø oppå at den ene stolen knakk sammen i løpet av vinteren. Gikk bra det også, med kanoen altså. Om dette er den beste måten aner jeg ikke, men for meg er det den mest praktiske i hvert fall, og det ser ut til at det fungerer uten at kanoene tar skade av det. Hvis du oppbevarer den ute, for eksempel med en presenning over, så tror jeg det er viktig at den heves opp fra bakken, ellers tror jeg aluminiumen kan ha lett for å korrodere. Det var i hvert fall et tips jeg fikk fra en som hadde en aluminiumskano han oppbevarte i hagen hele året.

Får vel bidra med et bilde eller to fra de flotte forholdene i skogen i dag:

Flott kajakk @Marius Engelsen. Skjøner at du trives med det flotte dekket der foran deg! Og utsikten bak der igjen!

Det kan vel kanskje være situasjoner der man trenger en veldig nøyaktig peiling (havpadling?), men i min erfaring sjelden når man går på fottur. Det er i hvert fall sjelden jeg trenger det. Det er stort sett bare hvis jeg vil prøve å korrespondere kart og terreng, altså at jeg ser en topp eller noe annet i en retning og vil finne det samme punktet på kartet. Eller jeg prøver å triangulere meg til hvor jeg er, men det trenger jeg jo ikke med GPS. Det fine med GPS og kompassnøyaktighet er jo ellers at det ikke spiller noen rolle om den så er, la oss si 10 grader ut av kurs (jeg kan ikke huske at den har avveket mer enn kanskje 3-4 grader - men så pleier jeg også alltid å korrigere kompasset hvis jeg trenger en god peiling). En så feil peiling betyr bare at du i helt flatt terreng går i en svak bue mot målet ditt i stedet for ei rett linje, fordi GPSen jo hele tiden peker mot et punkt (målet), ikke i en gitt retning slik kompasset gjør. Å gå i ei rett linje er sjelden mulig uansett. Man går et stykke og sjekker kompasset, korrigerer kursen, går et stykke til, sjekker kompasset osv. osv. Selv med en peilefeil på 10 grader vil du ende opp i målet ditt hvis du har GPS siden den alltid vil vise deg 10 grader til siden for målet, noe som er en veldig kort avstand når du er framme ved målet, nemlig 0 meter. Det er vel kun i tåke i farlig terreng man må sikte veldig nøyaktig - hvis man har et kompass. Med GPS slipper man som regel det. Det er altså kun tre vesentlige forskjeller på en GPS (med innebygget kompass) og et vanlig kompass: 1) GPSen trenger batterier, 2) GPSen peker mot et gitt punkt hele tiden (=målet) mens kompasset peker i en gitt retning hele tiden (=målet hvis du klarer å holde deg på den opprinnelige kurslinja hele tiden) og 3) GPSen er avhengig av minst 3, helst 4 satellitter (eller flere) for å kunne benyttes, kompasset trenger bare jordens magnetfelt. Før var dette siste punktet et stort problem med GPS. Mottakerne klarte ofte ikke å ta inn satellitter nok til å beregne en posisjon under litt vanskelige forhold (tett løvverk, smale og dype daler,...). Med dagens teknologi og antall satellitter tilgjengelig (og flere systemer også) er dette mye sjeldnere et problem. Men det er klart, går man innomhus eller inne i tunneler eller grotter blir en GPS ikke til store nytten. Men det er kanskje ikke et kompass heller? Klinometer har jeg vel aldri visst at jeg har hatt bruk for (det betyr ikke at andre kan ha bruk for det). Kan du gi eksempler på når klinometer er nyttig (jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, jeg har aldri tenkt at dette var noe jeg kunne ha nytte av) Jeg argumenterer ikke for at man skal bruke GPS i stedet for kompass. Jeg ser imidlertid ofte at man argumenterer mot GPS som om den er underlegen i forhold til kompass, og tregere å bruke. Det er altså ikke riktig i min erfaring (med mindre man har krav om lav vekt og ikke batterier). Min opplevelse er at det er raskere og enklere å bruke en GPS enn et kompass, og jeg bommer svært sjelden på målet, noe som ikke var helt uvanlig når jeg brukte et vanlig kompass. Ofte kan man til og med la kartet ligge i sekken og bare bruke GPSen. Akkurat som med kart og kompass trenger man en del trenging før man finner ut hvordan man bruker (kart og) GPS. Det er dog ett unntak: orientering (turorientering for min del). Der bruker jeg kompass, men et helt annet kompass og teknikk en det som brukes til turbruk. Ps. Vi trenger ikke å være eller bli enige. Jeg synes det er veldig nyttig å høre andres perspektiv på mine inngrodde vaner. Kanskje kan jeg lære noe nyttig.

At man bruker GPS utelukker ikke at man også bruker papirkart. En GPS kan jo også brukes akkurat som man bruker et kompass, men med den fordelen at kursen justerer seg selv hvis man går for mye til siden. Det er bare en litt annen måte å stille inn kompasskursen på, ikke nødvendigvis enklere, men jammen ikke vanskeligere heller. Kompasset har dog den fordelen at det veier mindre, tar mindre plass og ikke trenger batterier. Så for gramjegeren er et kompass midt i blinken. Jeg foretrekker imidlertid GPS, selv om jeg har brukt kompass mye før i tiden. Et eksperiment som kan gjøres, og som er ganske artig : gå noen timer (6-7?) på måfå inn i ukjent terreng, der du bruker nysgjerrigheten som kompass. Ta så ut kartet og kompasset og finn ut hvor du er. Med gode ønsker for det nye året! 😉

For meg blir dette å stille ting litt på hodet. Du spør altså: Jeg har et par truger. Når er det beste føret for å bruke de? Svaret blir akkurat som når du går på beina. Det mest optimale med truger hvis du er ute etter optimal bæreevne er å gå på nybrøytet vei. Eventuelt på skare som er så hard at du ikke tråkker igjennom (truger vil bære på svakere skare enn bare skoa). Men under disse optimale trugeforholdene er det liten vits å gå med truger, for de gir ingen fordel i forhold til å gå uten truger. For meg er spørsmålet alltid: Jeg skal gå fra A til B. Det er jo det som er turen, planen med i det hele tatt å bevege seg over dørstokken og ut i naturen. Siden jeg har et par truger (eller egentlig tre), er det da bedre å bruke disse eller kan jeg like godt gå på beina? (ski kan også være alternativ, men jeg liker ikke å gå i skiløyper, på fjellet på skareføre derimot...) Svaret blir at hvis det er såpass dyp snø at det er problematisk å gå på beina, så vil et par truger så og si alltid gjøre det lettere å gå. Så i disse tilfellene bruker jeg truger. Så et tips: Veldig ofte holder det å ta på seg trugene ute i hagen og teste forholdene. Det er mye enklere enn å forsøke å tolke trugeføret ut i fra yr. Det kan ha noe å si for om du vil gå fra A helt til B, eller om du skal nøye deg med å gå fra A til A,5 akkurat i dag...

Trugene skal være svært store hvis du ikke skal synke i nysnø. Men det vil stort sett alltid være bedre med truger enn uten. Skal du gå oppå snøen må det være skare. Hardpakket snø bærer også ganske bra. Og ikke minst kan du gå opp ei turløype som bare blir bedre og bedre for hver gang du går den. Klørne er veldig viktige når det er hard skare og isete. God tur! Jeg bruker stort sett bare truger, men så liker jeg ikke å gå i løyper og andres spor da. Jeg liker å la veien bli til mens jeg går (a.k.a. "bushe")

Tror nok de vil fungere rimelig greit, men ta med deg skoa du vil bruke og test hvordan de sitter på. Du bør ikke kunne vri foten for mye ut av lengderetningen. Da kan trugene bli litt uhåndterlig å styre. Går du på hard snø (f. eks. skøytesporet i skiløype, skogsbilvei...), lite snø som det er i skogen i lavlandet nå, eller skare vil det meste fungere.

Personlig ville jeg prøvd Stormsure lim Det er vannfast lim, sterkt og fleksibelt. En gang reparerte jeg til og med belgen på en vaskemaskin med dette. Det var en lighter som hadde lagt seg i folden i belgen og eksploderte på kokvask med et smell (ikke tatt fyr da, men den eksploderte pga høyt trykk i gassen). Det ble en skikkelig rift som forhandleren sa at ikke var reparerbart fordi intet lim beit seg fast i disse belgene som skulle tåle vann med høy temperatur. Stormsure virket, og jeg brukte vaskemaskinen i flere år etter dette. Og det var ikke fordi det begynte å lekke igjen at vi skaffet ny vaskemaskin. Fiksen var fremdeles fin.