Skogens Stønn

Jeg kan ikke se annet enn at du har en god grunn til å reklamere og få igjen pengene (inklusive porto begge veier). Underlaget svarer ikke til det du har grunn til å forvente av det. (forbrukerkjøpsloven §§ 15 og 16). Om du ønsker å reklamere er selvsagt helt opp til deg. Det er kanskje med liggeunderlag som med soveposer fra USA at temperaturratingene med noen få hederlige unntak gjennomgående er alt for optimistiske? (jeg har i hvert fall inntrykk av det)

Personlig ville jeg gått for to skummatter i første omgang (eller bare ett hvis du ikke skal ligge ute på vinteren). To oppå hverandre for vinterbruk. Dette har jeg brukt i mange år. Ett av dem er et "bamseunderlag" som er det jeg synes isolerer best. Ulempen med det er at det kan trekke litt vann i overflata. Derfor er det andre et som ikke trekker vann. Begge er av tykkeste sort (ca. halvannen cm). Det som ikke trekker vann kan brukes der jeg forventer at vann kan bli et problem. For eksempel bruker jeg det ved bålet om vinteren hvor jeg kan sitte, eller heller halvt ligge ved bålet i timevis og kose meg under stjernehimmelen. Dagen er jo kort og natta lang på vinteren. Når jeg har med begge vil da det som ikke trekker vann rulles utenpå det som trekker vann når jeg skal ha det bak på sekken. Fordelen med skumunderlag er som andre kommer inn på her at de er punkteringsfrie. Det gjør ikke noe om det kommer noen gnister fra bålet på det, eller at det ble liggende litt for nær bålet. Ei heller at du mistet kniven med spissen ned på det eller skar litt for dypt mens du satt på det og skar brød til frokost. Ei heller betyr det noe for liggeunderlaget (men kanskje baken din?) at du droppet ned på det med en spiss stein under. Fordelen med oppblåsbare liggeunderlag er at de er mye mer komfortable. Mange av dem isolerer også bedre (og andre mye dårligere). Noen av dem kan også være lettere, men vær obs på formfaktoren. Ofte er de lette veldig smale og avsmalnende mot fotenden og de er ofte også kortere. Hvis du er komfortabel med dette kan du jo ta skumunderlaget og skjære til i samme form. Da forsvinner det en god del vekt på dette også. Bredden kan forresten i min erfaring ha ganske stor betydning. Særlig gjelder dette om vinteren, for det er lett for at en kroppsdel havner utenfor et smalt liggeunderlaget i løpet av natta. Det merkes, i hvert fall merker jeg det. En annen ulempe med noen oppblåsbare liggeunderlag er at de kan bråke ganske mye når man ruller seg rundt på det. Jeg pleier normalt å rulle skumunderlag så hardt som det går og montere rullen vertikalt bak sekken. Erfaringsmessig gir dette minst problemer. Det er i det hele tatt sjelden at jeg merker noe til det, annet enn kanskje ved klyving med ryggen mot fjellet, men da er det som regel nesten like stort problem med bare sekken der. Det er sjelden det ville hjulpet noe særlig å ta vekk liggeunderlaget. En fordel med den store fine rullen der er at hvis du skal ta deg en rast vil sekken stå mye stødigere på bakken, eller hvis du vil sitte, så kan du løsne rullen og sitte på den (eller bare snu sekken på siden og sette deg på rullen). Hullet i midten av rullen kan også brukes til noe fornuftig. Her kan du tre økseskaftet ned når du har med øks, eller ei fiskestang om du har med det (bør dog ikke være for lang, men det gjelder uansett hvor du fester den på sekken). Jeg har også ved noen tilfeller rullet liggeunderlaget noe løsere og hatt teltet i midten (i praksis ruller du liggeunderlaget hardt rundt teltet). Det man må passe på er å sikre det man har der mot at det faller ut og blir borte. Jeg har aldri opplevd at noe har glitt ut, men har for sikkerhets skyld bare brukt ei lita snor som vil fange opp det som faller ut hvis det skulle skje. Når du blir gammel nok til å synes kroppen blir for støl om morgenen fordi du har ligget for hardt om natta er det på høy tid å investere i et oppblåsbart liggeunderlag. Jeg har passert 62 og har vel begynt å like å ligge på luft ja, men klarer meg fint uten også — enn så lenge.

Det holder ikke at bare strupingen er før slangen. Gassventilen (krana for større og mindre flamme) må også sitte før slangen, for ellers vil du få samme trykk i slangen som i flaska når du stenger ventilen. Strupingen senker kun trykket så lenge det går en gasstrøm igjennom den, mer jo raskere strømmen er. Går det ikke gass gjennom strupingen vil trykket være likt på begge sider. Det blir som med en hageslange. Hvis du stenger krana på veggen vil det ikke være trykk i slangen. Lar du derimot krana være åpen, men stenger med et munnstykke i andre enden av slangen (eller bare knekker slangen) vil du ha samme trykk i slangen som i vannrøret før krana. Det betyr ingen ting om du åpner krana på veggen fult eller bare litt. Har man en ordentlig trykkreduksjonsventil blir saken en annen. Den sørger for at konstant trykk etter ventilen (eventuelt et konstant trykkfall over ventilen) uavhengig av trykket foran ventilen og hvor mye som strømmer igjennom ventilen.

Det kan tenkes at de blander inn butan siden temperaturen typisk er godt over null i sydeuropa, i hvert fall om sommeren. Gassen blir da billigere regner jeg med. Tar man denne med til kaldt nordisk vinterklima vil nok utbyttet bli dårligere ja. Ellers er det gassens kondenseringspunkt ved 1. atmosfæres trykk (altså når den slutter å være gass og går over til væske) som bestemmer kuldeegenskapene. Butan kondenserer ved ca. 0 grader, ISO-butan ved ca. -10 og propan ved ca. -40. Ulempen med propan er at man ved normale tur-temperaturer må ha veldig høyt trykk for at den skal kondensere. Og får du den ikke til å kondensere vil du få veldig lite gass inn i flaska. Vanlige engangsflasker for butan/iso-butan tåler ikke trykk stort nok til propan, så der vil propanen være i gassform hele tida med mindre du drar til sydpolen eller sibir. Og drar du til sydpolen eller sibir (altså til et sted det er mer enn 40 kuldegrader) vil propanen kondensere, men da får du den ikke ut igjen siden du samtidig mister trykket i det du åpner krana. Så det er ikke så mye annet man kan gjøre når det er kaldt enn å fylle på butan og i tillegg litt propan (som da vil forbli i gassform) for å få trykk nok i beholderen til at det fremdeles er overtrykk (i forhold til utenfor beholderen) når temperaturen synker ned til et sted mellom kaldt og svinkaldt. Så må man snu beholderen opp ned under bruk slik at det er butanen som kommer ut og ikke propanen (før helt til slutt da). Lar du flaska stå rettveien vil propanen komme ut, trykket bli borte og butanen bli igjen i beholderen. Propanen er i gassform og er derfor øverst, butanen i væskeform og dermed nederst. Tenk deg ei brusflaske som du har ristet skikkelig før du skal til å åpne den. Holder du tuten oppover når du åpner vil det komme gass ut (=propan). Holder du tuten nedover vil det være brusen (=butanen) som kommer ut. Dette er selvsagt en litt forenklet modell av hva som skjer, men den forklarer hva som skjer og hvordan du kan snu fysikken til din fordel. Dette med at trykk øker og minsker med temperatur er ellers veldig lett å demonstrere. Ta ei tom flaske, sett på korken i romtemperatur og legg den i fryseren. Omvendt går også: Legg flaska uten kork i fryseren og vent til all lufta i flaska er nedkjølt til fryserens temperatur. Skru på korken mens den ligger i fryseren og ta den ut i romtemperatur. Klem på flaska for å kjenne hvordan trykket endres etter hvert som temperaturen øker.

Ha ha. Jeg tenkte på skuldrene på hver side av hodet. Du snakker om vinterens (eventuelt sommerens) "skuldre".

Tror det gikk opp for meg. Det er den delen av året du ikke kan bruke pulk?

Enig med @Terka. Hvis man ikke absolutt må bruke gass, så er bensin/parafin bedre, eller bare bål (men kanskje ikke i teltet?) Den "patenten" med oppvarming av gassboksen har et problem. Den har en kraftig positiv tilbakekobling (som selvsagt er hele vitsen, men...), noe som betyr at den kan bli ustabil. Flammen varmer opp gassen som så fører til mer flamme som igjen varmer opp gassen som fører til mer flamme som...osv. Man gjør best i å holde et øye med gasskranen. Det er jo lett at man skrur kranen helt opp fordi trykket i boksen til å begynne med er veldig lavt og nesten ikke vil gi flamme. Da gjelder det å ikke "skal bare stikke på do mens boksen kommer i gang..." 😁 Men @Terka, hva er "skuldersesong"? Det var et nytt begrep for meg.

Ja, det vil i hvert fall hjelpe på igangkjøringa. Klarer du å varme den opp så gassen er varmere enn 10 kuldegrader vil du få mer og mer bidrag til trykket fra ISO-butanen. Denne fordelen vil imidlertid bli borte etter kort tid, for butanen trenger energi for å fordampe, og denne energien må hentes fra gassen som er i væskeform i boksen slik at denne blir avkjølt igjen. Men da er jo brenneren i gang og boksen snudd på hodet, så det gjør ikke så mye så lenge du har trykket til propanen til å dytte ut væska i slangen og fram til forvarmingsrøret.

Jeg tror noe av trikset er å passe på å ikke brenne av propanen i boksen, det vil si brenne med boksen rett vei minst mulig, for når butanen er væske er mesteparten av dampen i gassboksen propan, og det er denne som skaper trykk når det er svinkaldt. Brenner du opp den får du ikke ut resten. Det er fristende å si at det beste er å fyre opp med gassboksen opp ned, men pass på, for du vil få høye gule flammer før brenneren blir varm, akkurat som med forvarming av bensin- og parafin-brennere. Randulf Valle har forøvrig testet litt (vær obs på at Primus vintergass er noe annet enn det som ofte kalles vintergass som er butan med høyt innhold av iso-butan, primus sin gassboks har som artikkelen viser papir inni boksen): https://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

Jeg tipper det er bare en enkel innsnevring i den overgangsgreia som brukes på youtube-videoene. Det vil si at du får trykkfall så lenge du kjører en viss gasstrøm gjennom den, større jo mer strøm. Hvis man har en slangebrenner og reguleringa sitter på selve brenneren, ikke i gassboksenden av slangen, så vil slangen få fult trykk fra propanflaska når man skrur igjen krana på brenneren. Det er kanskje derfor de kun bruker toppmonterte brennere i videoene. Jeg har ikke funnet noen som bruker slangebrennere. Så obs, det kan tenkes at dette blir skummelt på slangebrennere. Jeg vil anbefale å ikke gjøre dette uten at du skjønner fult og helt hvorfor det går bra. Tenk først, fyr etterpå! (og ikke stol for mye på at andre sier at det går bra - eller ikke går bra for den saks skyld)

Jeg fant faktisk et par på youtube.com som gjør noe i retning av det du foreslår, så det er antakelig en trykkreduksjon i overgangen, i hvert fall de som brukes her: https://www.youtube.com/watch?v=_h8uEewOF50 https://www.youtube.com/watch?v=0D-6TiCDQPs ;-)

Jeg tar selvfølgelig et forbehold hvis flasken eller overgangen har innebygget trykkreduksjon. Det står ingen ting om det da. Det er det jeg reagerer på, for propan har mye høyere trykk enn butan. Det er derfor den virker bedre i kulde.

Kan tenkes at det er andre ting som påvirker dette også. Jeg vet for eksempel ikke hva som skjer hvis man finner ut at man skal lade den mens den står i Extended tracking-mode. Når man lader slår jo enheten seg på, og slår man den da av vil vel Extended tracking slå seg av også. Det sikreste er alltid å slå den på og så la den slå seg av selv, aldri slå den av manuelt så lenge man vil at den skal sende posisjoner i Extended tracking. Hvis man slår den av må man slå den på igjen og så la den slå seg av selv. Jeg har aldri hatt noen bug med min, i hvert fall ikke som jeg har oppdaget. ;-)

Hva LPG-Norge har sagt og ikke sagt vet ikke jeg, men det står i hvert fall klart og tydelig i annonsen du har tatt bilde av at den kan brukes på brennere som går på den vanlige E-400 flasken. Vanlige turkokeaparater beregnet på butan engangsbokser kan ikke bruker E-400 flasker (selv om du klarer å kjøpe en overgang som passer). E-400-flasker har alt for høyt trykk.

Du trenger ikke bare en overgang. Du trenger en trykkreduksjonsventil. Propanflasker har et mye høyere trykk enn butanflasker. Det er grunnen til at man bruker butan. Boksene blir billige og lette. Propanflasker benyttes om igjen fordi de er mye mer solide og det blir alt for dyrt å kaste flaskene etter bruk. Vintergass er ikke bare tull. Det brukes som regel ISO-butan som kondenserer ved noe kaldere enn 10 kuldegrader. Vanlig butan som også er billigst kondenserer ved ca. 0 grader. I tillegg trykkes inn noe propan for å holde trykket oppe også ved kaldere enn 10 kuldegrader. For å kunne bruke ISO-butan ved lavere temperaturer kreves et forvarmingsrør og at man snur gassboksen opp ned. ISO-butanen vil da komme ut i væskeform og forgasses i forvarmingsrøret. Hvis man ikke snur gassboksen opp ned forbruker man propangassen. Siden propan ikke kondenserer før ved rundt 40 kuldegrader (hvis man ikke har høyt trykk som man har i propanflasker), så vil det være relativt lite propan i beholderen og når denne er brukt opp får man ikke ut mer. Med andre ord vil mesteparten bli igjen i boksen som væske. Tallene her var tatt ut av hodet og kan avvike noe, men prinsippet er som beskrevet.

Ja, men dette betyr ikke at Extended tracking var aktiv før du slo den på. På min er det i hvert fall sånn at hvis jeg først har satt den i Extended tracking-mode, så kommer Etended tracking på når jeg slår den på uavhengig av om jeg slo den av selv eller jeg lot den slå seg av automatisk. Eneste forskjellen på de to er at hvis jeg slo den av selv vil den slutte å sende posisjon mens hvis den slo seg av automatisk vil den fortsette å sende posisjonen. Som sagt synes jeg dette var forvirrende til å begynne med, for det hendte jeg slo på inReachen for å sende en melding, be om værvarsel m.m. Når jeg var ferdig lo jeg den av igjen og forventet at Extended tracking ville fortsette som før. Det gjorde den ikke. Det var først når jeg lot den bli stående på til den slo seg av av seg selv at Extended tracking fortsatte å sende posisjon. Jeg hadde den med på langtur og det gikk flere dager før jeg oppdaget hvordan det hang sammen. Det står så vidt jeg kan se ingen ting om dette i bruksanvisningen. Det burde det absolutt gjøre.

Min har ligget avslått i ei uke siden sist jeg brukte den, og den er nå på 87%. Jeg husker ikke hva den var når jeg slo den av, men jeg tror kanskje den var 92% _før_ jeg startet turen sist jeg brukte den. Jeg tviler på at den har mistet mer en et par % i løpet av uka. Jeg vet ikke hvordan det er med den nye modellen, men min (fastvare 2.80, maskinvare 4.0) må man huske å slå på og så av etter bruk hvis man bruker "extended tracking". Hvis ikke er den ikke avslått. Extended tracking er tracking der den sender posisjonen over satellitt med faste intervaller og så slår seg av. Hvis jeg ikke slår den på og deretter av vil den fortsette å være i Extended tracking mode til batteriet er tomt. Den våkner da ved slutten av hvert intervall og slår på GPS for å få posisjon. Hvis posisjonen har flyttet seg siden sist vil den sendes, hvis ikke vil det slå seg av og vente til neste intervall er slutt (den vil uansett sende posisjonen hver 4. time selv om det er samme posisjon tror jeg). Dette vil bruke batteri siden den som minimum må ta et GPS-fix ved slutten av hvert intervall. Er den innendørs tipper jeg den suge ekstra mye batteri fordi det er vanskelig å få en fix, og den holder antakelig på til den eventuelt gir opp, sikkert etter flere minutter. Dette med av/på er også grunnen til at hvis jeg slår den på i Extended tracking, så må jeg la den slå seg av selv og ikke bruke av-knappen. Bruker jeg av-knappen slås sporinga av også. En kilde til forvirring i starten, men greit nok når man vet det. Dette kan være annerledes i nyere modeller, jeg aner ikke. Det er forøvrig ikke tracking/logging som koster batteri. Det er GPSen og satellittkommnikasjon. Om tracking er slått av eller på betyr bare om du lagrer sporet eller ikke. Så lenge inReachen er påslått vil også GPSen være påslått og suge av batteriet, og da er kanskje ikke 25% på 6 timer mye for en enhet som er så liten og dermed har et lite batteri. Jeg synes faktisk det høres lite ut.

Ja, det har du selvfølgelig rett i. Naturreservater er områder som er fredet med hensyn til spesielle ting i akkurat det vernede området, og hvis dette vernet ikke er kompatibelt med padling er det også normalt forbudt å padle der. Forbudet kan gjelde hele året eller bare deler av året, og hele eller bare deler av det vernede området. Man må inn i verneforskriften for det enkelte området for å finne ut hva som er lov og ikke lov. I akkurat det reservatet du viser til er det forbudt også med kano og kajakk i deler av området (innenfor jernbanebrua) i hele april og hele mai. Takk for påpekningen.

Herlig video og en original slutt! 😅

Det er fritt å padle over alt i Norge, men du bør sette deg inn i reglene om desinfeksjon av utstyr i forbindelse med gyrodactylus-infiserte vassdrag: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/slik_hindrer_du_spredning_av_gyrodactylus_salaris.225

Jeg pleier alltid å kle av og på meg alt etter aktivitetsnivå. Jeg pleier å bruke som tommelfingerregel at jeg har passe på meg om jeg fryser litt før jeg begynner å gå og de første 3-4-5 minuttene før varmen tar seg opp. I stille vær med lite nedbør (yr går for eksempel bra) og ned til i hvert fall 6-7 kuldegrader pleier jeg ofte bare å ha ei litt tykk ullskjorte og ikke noe mer når jeg går tur (bortsett fra lue, kanskje votter og noe som dekker til halsen hvis ikke ullskjorta gjør det). I tillegg må jeg selvsagt tenke på beskyttelse mot været (regn, sludd, vind, våt vegetasjon om jeg beveger meg inn i skogen), men tar jeg på meg for eksempel en vindtett anorakk eller ei regnjakke og jeg allerede har flere lag på meg, så tar jeg av i hvert fall ett av de lagene. Har jeg ikke noe å ta av meg må jeg lufte tilstrekkelig. Blir det for varmt med det jeg har valgt jeg er det å stoppe og kle av seg ett lag, eventuelt avhjelpe med lufting. Å finne ett sett klær som er passe både når man står stille og når man er i aktivitet tror jeg er vanskelig, for ikke å si umulig. ;-)

Inspirerende!

Jeg tror ikke disse prosentene viser energiforbruk. Det er heller en prosentvis reduksjon i spenningen mellom spenningen ved fulladet og restspenningen ved tom. Det er neppe en lineær sammenheng mellom spenning og forbrukt energi (det vil si at en times forbruk i starten ikke gir samme reduksjon i % som en time midt i og som en time mot slutten). Det kommer litt an på hvor avansert modellen i beregningene er. Hvor mye energi som er tilgjengelig i batteriet vil også avhenge sterkt av batteriets temperatur (uten at det nødvendigvis gjenspeiles særlig godt i %-tallet). Batteriets alder/slitasje vil også spille en betydelig rolle etter hvert. Det hender at man får "low battery" selv om det tilsynelatende var masse igjen i følge %-tallet.

Det er ikke optimalt å ha GPSen innendørs med hensyn til strømforbruk. Signalet fra satellittene er mye svakere/blokkert, de reflekteres veggimellom og GPSen må bruke mer energi på tracking av satellittene og å beregne posisjon. ;-)

Jeg pleier alltid å knyte på stedet. Da slipper jeg å drasse med noe ekstra. Men hvis du vil ha noe som bare er å klipse på plass kan du lage ei lita løkke i enden av hvert av tauene (vanlig pålestikk er helt greit). Så, for hvert tau, lager du ei lita løkke (binder sammen endene på en kort taustump) og henger på en liten karabiner. Denne løkka fester du så med ei klemmknute ( for eksempel prusik, klemheist eller schwabisch, se https://no.wikipedia.org/wiki/Klemmeknuter). Når du så skal feste tauet slår du enden av tauet rundt greina/treet/pluggen og smetter løkka i enden inn på karabineren. Nå kan du dra klemmknuta fram og tilbake til det er passe stramt. Dette var et skudd fra hofta, men jeg tror det skal funke.