Skogens Stønn

Jo, ordtaket er nok slik som du sier. Og det er morgen rød som gjør aften søt. Men jeg tror disse ordtakene stemmer best i vest. https://www.yr.no/artikkel/gir-rod-solnedgang-darlig-vaer_-1.11160282

Når sola går ned blir det mørkt. Når det regner blir det vått. Når det er is på vannet er det vinter. Elva starter der vannet slutter og slutter der vannet starter. Svalene flyr så høyt som maten deres flyr, Når nettene blir lange setter kulda inn. 🤔

Personlig vil jeg helst at maten skal smake godt, ikke bare greit. For meg vil nok også 80 kr pr dag i lunsj (2400 kr pr mnd.) være uaktuelt. Kanskje på en tur der man absolutt må få ned vekta, men ikke til daglig. Og særlig ikke hvis man ikke fikk noe bedre enn de frysetørkede greiene der.

Det tilkommer merverdiavgift ved import til Norge da, så da havner du på 80,- (+ porto og merverdiavgift på portoen også). Jeg tror mye av årsaken til de høye prisene ligger i at markedet er villig til å betale for å slippe jobben med å lage selv. (bare en gjetning fra min side)

Sjekk også ut nudler. Jeg bruker eggnudler til veldig mye, blant i real turmat med flere (jeg synes sånne frysetørrede porsjoner er for små) og til joikakaker. Stekt kjøttdeig blandet med eggnudler og hermetiske mais/erter/gulerøtter pluss en god chillisaus eller bare tomatketsjup er også en god rett. Eggnuddler kan brukes omtrent som spagetti, men trenger ikke å koke noe særlig. Jeg har til og med bare lagt dem tørre oppi real turmat og latt dem trekke til seg vann sammen med resten av innholdet.

Vær obs på at det gjelder egne korona-restriksjoner for besøk av DNT-hytter inntil videre: https://www.dnt.no/hytter-covid-19/

Du bør nok her spesifisere årstid, område (fjell/skog) og hvor mye mat "ikke...mye mat" egentlig er. Det er stor forskjell på lunsjmat for dagens vandring og mat for to dagers vandring der du ikke får kjøpt mat på hytta du overnatter på. Og slik jeg ser det så er det behageligere å ha en litt for stor sekk (gjerne en som man kan stramme inn) enn en litt for liten sekk som man må sprengstappe. Hvis du ønsker å gå i T-skjorte og shorts på varme sommerdager, så må jo alle de tunge klærne for kalde dager ligge i sekken. For lengre partier over tregrensa må du ha med deg for i verste fall sludd/snø, vind og kalde grader selv sommerstid. Vanskelig å si. Den sekken jeg brukte sist (juni 2019) på hyttevandring i fjellet var på 48 liter, men det var 9 dager i juni og jeg fikk kjøpt mat på alle hyttene utenom ei. Jeg ønsket ikke da at sekken var mindre for å si det sånn. Den var i grunnen passe, og det eneste jeg husker at jeg hadde med som jeg strengt tatt kunne lagt igjen hjemme var "A Walk in the Woods" av Bill Bryson. Det var forøvrig de siste 9 dagene på en tur som varte i 20 dager der jeg ble møtt av samboera for bytte av utstyr og sekk to ganger under veis fordi midtpartiet ikke var særlig bra dekket med hytter hele veien (6 dager, bar all mat + sovepose + liten presenning + enkelt kokeaparat, ca. 65-70 liters sekk). De første 5 dagene bar jeg forøvrig med meg all maten også i 48-liters sekken (ubetjente hytter i lavlandet), men det var i skogsterreng og mye enklere med hensyn til sikkerhet. Kunne jo egentlig bare komme meg ned i bygda og ta tog/buss/taxi hjem i fall planen skulle gå ad undas. Ikke mye hjelp å få til valg av sekk altså, men du bør kanskje finne ut mer nøyaktig hva du trenger/vil ha med deg?

Får komme med ett lite bidrag jeg også da. Denne kniven er den jeg desidert bruker mest av alle, i praksis nesten hver dag, både hjemme og på tur. Hvis jeg ikke trenger/skal lage bål på tur, så er det denne kniven som er med på tur. Det er også den kniven jeg er mest glad i, like mye fordi den er veldig praktisk til alt mulig småpirk man trenger kniv til, som fordi den er den første kviven svigerfar (eg. faren til samboera mi siden vi ikke er gifte) laget til meg. Passer som hånd i hanske i hånda mi. Slira er også sydd av ham og er tilpasset akkurat denne kniven så den sitter med et knepp og aldri faller ut, samtidig som den er lett å få ut. Et nydelig stykke arbeid, en nytelse å bruke! For ordens skyld bør vel også nevnes at bladet er smidd av en smed og merket med ØM som jeg tror står for Øystein Myhre. Svigers har også laget en større brukskniv til meg samt en fiskekniv. Jeg er jo glad i dem også, men denne henger høyest av dem alle.

DHL unngår jeg i størst mulig grad. De prøvde til og med å kreve moms på bøker jeg bestilte fra Sverige. Jeg måtte selv dokumentere at det var bøker, selv om det var tydelig merket i papirene. En gang tok de (i tillegg til "rampegebyr" som minner om en annen tråd her inne om PostNord) et "utleggsgebyr" som er et gebyr fordi de legger ut for betaling av MOMS for deg. Men det var på en vare som ikke var MOMS-pliktig (under daværende beløpsgrense). Jeg ringte til sjefen på DHL-kontoret på Skedsmokorset og spurte på hvorfor de tok dette utleggsgebyret når det ikke hadde lagt ut noe MOMS. De sa da at det var et gebyr de tok når de ikke kunne ta utleggsgebyr for MOMS. Jeg fortalte dem akkurat hva jeg mente om dem. Hun sa seg faktisk enig! Men penga fikk jeg altså ikke tibake. Det er noen år siden nå da, og de har forbedret seg til en viss grad. Men jeg unngår dem så sant jeg kan, for de er dyre. Man får seg alltid en overraskelse når de har transportert varen, selv om varen var inklusive porto (som nok bare er porto fra lagret og bort til DHL)

Viljen til å være hjelpsom er i alle fall stor her inne da 👍💛🤸‍♂️

...eller vent på sommeren...😁

Kan du ikke rett og slett bare snu bardunene?

Nordnorske saker virker alltid etter hensikten, nokså sikkert også denne. Det ser ut som to bokser inni-hverandre, eller en såkalt "gasifier" som de der borte i junaiten liker å kalle det (som om noen som helst ved brenner med flammer i noen som helst ovn uten at den først må gå over til gass). Men hvilken patent har du for å sette kjelen over uten å kvele flammene?

Her er et par måter du kan få til å feste pluggen på uten å endre på selve bardunen. Det kan ofte være lurt å feste bardunen i et hull nær midten av pluggen i stedet for å bare tre pluggen gjennom løkka. Da vil ikke bardunen kunne skli mot enden av pluggen og slakkes, eventuelt skli helt av pluggen, om pluggen på grunn av belastning skulle endre vinkel i snøen. Kan også nevne at jeg pleier å grave ned pluggen (liggende, ikke opprett) og trampe snøen godt til med mindre snøen er veldig fast. Etter en stund fryser da snøen som regel til og pluggen sitter bom fast. større løkke.mp4

Du mener sånn som det her (jeg prøvde 3 ganger med samme resultat for å få litt statistikk): 1) Før jeg tok av gass-sprederen (for det er bensingassen, ikke flammen som spres, spredningen skjer før den er antent altså): 2) I det samme øyeblikket som sprederen ble borte ble det slik, alle 3 gangene. Jeg prøvde å antenne gassen som kom opp, men fikk det rett og slett ikke til: 3) Jeg holdt på med å prøve å antenne gassen helt til brenneren ble så avkjølt at det sprutet bensin i stedet for gass. Da fikk jeg fyr, men bare først når det var en tydelig stråle av bensin, ikke mens det kom en miks av gass og bensinsprøyt. I siste tilfelle kom det noen flamme-knepp som slokte i brøkdelen av et sekund. Men altså, når det var ei ren, tynn, kraftig bensinstråle, da ble det julestemning. 😁 Dog på ingen måte følelsen av at det var ukontrollert. Men jeg ville ikke gjort dette inne, spesielt ikke inne i Akto-en eller Soulo-en min.

For meg sier dette at forbrenningen ikke får nok tilførsel av luft med "silent cap". Hvis jeg skulle forsøke meg på en forklaring, så måtte det bli noe sånt som at: Det er en virvelbrenner (kanskje mest kjent som "bråkebrenner") som blander inn luft i drivstoffet ved å sprute brennstoffgassen opp i ei plate slik at den reflekterer ned igjen i "klokka" og skaper en vertikal turbulent virvelstrøm inne i "klokka" med brennstoffstrålen i midten. En "stillebrenner" suger luft ett sted like over dysa, typisk gjennom huller med nøye konstruert diameter like over dysa der gasstrømmen er rask og skaper en venturieffekt som suger lufta inn, akkurat som på gammeldagse forgassere i bilmotorer bortsett fra at da er det omvendt, altså at lufta sm strømmer forbi dysa som mater drivstoff. Denne virvelstrømmen i virvelbrenneren "suger" til seg luft gjennom hullene i klokka og antakelig også åpningen øverst. Dessuten vil den brennende gassen som føres ut i åpningen øverst fremdeles ta til seg oksygen fra dette området. Når man dekker til øvre delen av klokka kan det jo tenkes at den ikke får "puste" like uhindret som før slik at når man guffer på kommer det kanskje for lite luft til. Dette blir bare en hypotese (les: spekulasjoner) fra min side som jeg på ingen måte har dekning for å hevde, altså et hofteskudd etter rypa, muligens med løskrutt. Jeg vet heller ikke helt hvordan man skal få testet om den er sannsynlig. Kanskje ved å forsøke å lette litt på "silent cap-en"? ;-)

Dette visste jeg ikke. Greit å få vite. Heretter skal jeg prøve å få brukt hansker når jeg må håndtere noe som er sotete. ;-)

På den annen side vil det som regel være varmere inne i teltet der du bruker den enn på utsida der du ikke orker å være fordi det er så kaldt. 😁 (for min står det -10 °C til +40 °C)

Du får lokke med at om han/hun/de tar med maten, så skal du være kokk og diske opp med det de ønsker og har med ingrediensene til. 😄

Som gammel (men utflyttet for mange år siden) Tanaværing tåler jeg en trøkk i skallen. Brensel ja, godt poeng. Det glemte jeg å ta med. Jeg brukte (og bruker stort sett bare) denne: https://www.felleskjopet.no/maskin-og-redskap/skog-og-ved/motorsag-og-utstyr/olje-og-bensin/bensin/bensin-miljoetilpasset-4takt-5-50307747

Kan også si at hovedpoenget med testene var å se om 1) det er signifikant forskjell i CO-produksjon på å fyre med og uten kjele, og 2) om det blir mer lukt når det genereres mer CO. Svarene er altså ja på det første og nei på det andre - i denne testen.

Her blei det mye rot til slutt ja. Fikk kanskje for mye CO når jeg stakk hue inn gjentatte ganger for å sniffe etter lukt? 😁 Retta nå.

Ja, her skal jeg nok innrømme at jeg ikke har lest godt nok. Rett skal være rett. Beklager.

Det finnes mange tabeller rundt på Internett og jeg vet ikke hvem av dem som er autoritativ. Det finnes f. eks. en på Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_monoxide_poisoning 200 er i hvert fall helt klart ikke noe jeg ville utsatt meg for over tid. Jeg ville nok foretrekke at det holdt seg under 35 ppm i teltet. Da har man jo også litt å gå på om noe skulle skje uten at man oppdaget det med en gagn. Det siste du skriver om flere dager er et viktig poeng. Fysisk aktivitet tror jeg også kan spille en rolle.

Takk for påpekningen! Har rettet det nå. Jeg satte opp glypa igjen. Poenget var å se hvor fort denne glypa luftet ut de 100 ppm-ene igjen.