Skogens Stønn

Ja, det kan være det, eller at de som ble intervjuet var upresise, eller at forslaget ble endret etter høringsrunden. Det skal jo gjennom kommunen og statsforvalteren også før det er vedtatt. At saker kan bli feil fremstilt i media er jo en kjent sak, men jeg er ikke så sikker på at det alltid er media selv som har all skylda for det.

Den fungerer fint. Den har strikk i hver ende som jeg strekker opp til krokene som tarpet henger i. I tillegg samler jeg strikken (f. eks. med en liten karabiner eller ei lita snor) på oversida av selve køya like innenfor der opphengstauet er festa til køya. Det er for at quilten skal komme godt oppunder køya. Så har jeg festet en liten karabiner på hver side i quilten som jeg hekter på bardunfestene på hver side av køya slik at quilten henger fint på plass. Dette er ikke strengt tatt nødvendig, men jeg innbiller meg at det vil hjelpe på å holde quilten tett inntil køya. I hver ende av quilten er det også en strikk påtvers som lukker endene godt inntil køya. Jeg synes den fungerer veldig bra og har brukt den på flere turer om vinteren. Jeg har sovet i køya ned til i hvert fall -12, men da har jeg i tillegg hatt Hennessys egne undercover og Super Shelter 4 Season, men antakelig vil et enkelt liggeunderlag oppi køya gjøre samme nytten.

Det lages ingen underquilt spesifikt til den køya så vidt jeg vet, men jeg har samme køye og bruker denne (tilfeldig nettbutikk, det var ikke der jeg kjøpte den): https://www.kpn.no/products/hengekoyeisolasjon-eno-vulcan-underquilt?gclid=Cj0KCQjw4ImEBhDFARIsAGOTMj-fp7-QO5NI3ltZej7Qwh3GLgJwpgBo2Kdp2bmNllK1PApKsB6suxQaAqY2EALw_wcB

Tildels enig, men la de nå holde på med turisthyttene sine. Jeg tror det er ofte et livsprosjekt, en livsstil, ikke noe de blir særlig rike på tror jeg. Det med "minst 150 meter" gjelder i utmark der det ikke er andre lover og forskrifter som trer i kraft. Leser du friluftsloven vil du se at det åpnes opp for å regulere ferdsel, for eksempel for å (sitat fra §15) "opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold". Det virker som det kan være det siste de reagerer mest på, noe som jeg mener best ordnes opp i ved å innføre en forbudssone rundt hyttene, eventuelt med tillatelse kun på tilviste plasser og der man tar en avgift for at de skal kunne bruke sanitæranleggene. Hvor mange hundre meter de trenger for å få kontroll på dette kan sikkert diskuteres opp og ned i mente, men jeg synes man må se på hvert enkelt konkrete tilfelle og fastsette grensene etter dette. Det kan det jo se det ut til at de har gjort hvis man nå ser på forslaget (?) til forskrift som ble lenket til lenger opp i tråden her. I artikkelen framsto det helt annerledes.

Har sett den videoen. Jeg var bare nysgjerrig på hvordan den oppførte seg i kraftig vind. Jeg ville gjerne se storm (minst liten, men helst full), men fant ingen. Jeg fant en der det var liten kuling på grensen til stiv kuling (vist med vindmåler), men hvor de påsto at det hadde blåst mye mer uten å si hvor mye (altså hvor mye det hadde blåst der tarpen sto), men da hadde de ikke filmet. Mulig de var for opptatt med å holde duken på plass til at de kunne filme 😁 Det hadde også vært moro å se hvordan de klarte å sette opp greiene i så sterk vind. Enig i at dette så ut som et bra konsept og en bra duk. Mange oppsett ville nok ha revnet fullstendig i liten kuling.

Det kan være så enkelt (uten at jeg vet det) som at vannet brukes som drikkevann på hytta. Dette er en av de tingene §15 i friluftsloven er til for.

Det man bør lese (og alle som drar på tur i skog, mark og fjell bør det) er friluftsloven. Begrepet "allemannsrett" er faktisk bare bukt to ganger der, og da helt uten forutgående definisjon (men man forstår nok hva det betyr hvis man leser hele loven). Friluftsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Dette blir jo noe helt annet. Det som sto i artikkelen er da sterkt missvisende (eventuelt at de har endret forslaget etter høringen). Nei, jeg snakker ikke om hva du har sagt, men hva de sier i artikkelen. Det er den som er utgangspunkt for diskusjonen (i hvert fall fra min side). Jeg prøver å se om det er noen sammenheng mellom de argumentene de bruker, det problemet de prøver å løse og måte de forsøker å løse det på. Det synes jeg ikke slik det er fremstilt i artikkelen. Jeg er ellers enig i det du skriver. Det er helt greit med en teltavgift rundt betjente hytter, innenfor et naturlig avgrenset område som "hører til" hytta (det området de trenger å ha kontroll over for å unngå ulempene de beskriver), og det er også naturlig å ta seg betalt for å holde ting i orden og rent. Friluftsloven åpner helt klart for dette. Men forutsetningen er altså at det er en form for tilrettelegging (friluftsloven forutsetter i §14 "opparbeidet område" for at dette skal være lov, men også annet lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven kan komme inn her). Man kan ikke ta avgift for at noen camper på en tilfeldig haug som tilfeldigvis ligger innenfor 1 km fra ei turisthytte. Jeg antar at de viser til 15 i friluftsloven om regulering av ferdsel. (det er et spørsmålet om det er lov å ta avgift for dette). Det er ellers viktig synes jeg at forståelig argumentasjon ikke automatisk gir rett til å ta seg betalt for noe. Man kan ikke bryte loven bare fordi man synes det hadde vært fint eller praktisk å kunne gjøre det, uansett hvor god argumentasjonen er. Det er alltid minst to parter i en sak. De som driver forretningsdrift i sånne områder har tross alt en del plikter de også, ikke bare turistene som kommer dit fordi det drives forretningsdrift der. Var det ikke for turistene kunne de bare pakke sammen og dra hjem.

Jeg har vanskelig for å tro at folk slutter å bæsje i snøen bare fordi de har betalt en avgift. Tvert i mot: Nå har de jo betalt og kan gjøre det med god samvittighet. Det var jo det avgiften var til for, at de skulle rydde etterpå? Jeg synes ikke en avgift for alle innenfor en km er veien å gå hvis man vil få bukt med problemene. De får finne en grense som de fleste vil si hører til hytta. En km fra Memurubu kan være på andre siden av Gjende, eller samme side, men 400 høydemeter opp. Hvis jeg ligger på ett av disse stedene og noen kommer svømmende over eller klatrende opp for å ta seg betalt kommer jeg ikke til å betale avgift, men de får kanskje en kopp kaffe og en klapp på skuldra for innsatsen da. Så får de heller dra meg for retten og se hvordan det går.

Det er i hvert fall 1 km som ligger inne i forslaget som vurderes. Jeg håper at det ikke går igjennom, og at de må finne en mer fornuftig avstand fra hytta for å kalle dem gjester. Det er flere rare argumenter. De får det til å høres ut som de mener at det er enklere å kontrollere om alle innenfor en km har betalt avgiften sin enn at de som bruker doene deres har betalt for seg. Jeg synes rett og slett hele forslaget lukter penger og at de tildels bruker vikarierende argumenter. Jeg regner med at dette bare er starten hvis det går igjennom.

En annen ting er at det også er rart at de skal ta seg betalt for at du kamper på grunn de ikke eier.

Det er vel muligens litt i drøyeste laget å kalle alt innenfor 1 km unna hytta for "oppå ei turristhytte" og "ved hytteveggen"? Jeg synes også argumentasjon som brukes i artikkelen er for drøy, altså at man sier at folk bruker anleggene og at man dermed setter en sjablonmessig grense ved 1 km og sier at alle innenfor der bruker anleggene på hytta og derfor skal betale for seg. Følger man den typen argumentasjon kan man like gjerne si at du må betale en avgift hvis du går forbi DNT-hytter, og mange som gjør det bruker doene uten å betale for seg, så da får alle som går der betale.

Finnes det noen video hvor det blåser?

Skal de kreve avgift for et sånt område med begrunnelse for at de må rydde etter forsøpling, så må de faktisk også gå og rydde, ikke bare si at folk kaster søppel der. Området må være "opparbeidet". Friluftsloven er klar på dette:

Ja, jeg synes det er rart at det ikke ringte en bjelle hos den som skrev de greiene der. På den annen side er det nok riktig at du vil holde deg varm med dette liggeunderlaget i køya helt ned til -5 °C hvis du bruker en pose som går ned til -40 °C. For varm vil jeg tro. Og det var nok det du siktet til når du spurte "Hvor mye jobb gjør liggeunderlaget _eeegentlig_ da?"

🦶...og nå må vi sette sko utenpå beinstumpene som ble igjen...🦴 Men det er egentlig ganske så deilig å gå barbeint, også i godt voksen alder.

Jeg tok et par bilder så du får se hvor stort det er sammenrullet. Her ligger det i nett-posen som følger med (veier ingen ting). Det kan nok rulles enda litt hardere sammen. Flaska er ei 1 liter Nalgene.

Liggeunderlag er i min erfaring kjempeviktig. Uten får jeg problemer selv ved 20 grader pluss i hengekøye. Det er tilnærmet null isolasjon bare av køya og det sammenpressede ryggstykket i soveposen du ligger på. Det blir omtrent som å ligge på et tynt laken på bakken i bare soveposen. Med isolasjon under har jeg sovet i hengekøye ned i hvertfall til 12 kuldegrader som jeg vet om.

Størrelsen er nok riktig. Jeg har ett sånt, så jeg har målt det. Vidoen viser kanskje et annet som er noe mindre? Det finnes nemlig to slike som er laget for forskjellige køyer, og det andre er altså mindre: https://hennessyhammock.com/collections/insulation Som sagt her jeg ett, men jeg har ikke prøvd det. Jeg bruker "Super Shelter 4 season" (se samme nettside som lenken over) i stedet. Da har jeg suplert med et "undercover" i tillegg slik at jeg legger paden + sølvfolie mellom køya og undercoveret. Det som er fint med det er at alt (inklusive tarpet) kan pakkes inn i et snakeskinn. Ingen løse deler (bortsett fra underquilten som jeg bruer når det er minusgrader da). Det jeg kan si er at det liggeunderlaget du viser til er bobleplast med fastlimt sølvfolie på begge sider og et kantbånd. Ser greit nok ut, og nå fikk jeg lyst til å teste det. Ulempen er at det ikke går inn i snake skinnet og det tar en del plass sammenrullet. Det er forøvrig en feil i beskrivelsen til Fjellsport. Hennessy hammocks sier selv: Hennessy er amerikansk og de bruer farenheit, ikke celcius. Det skulle med andre or stått følgende hos Fjellsport: "Liggeunderlaget vil holde deg varm under de fleste forhold helt ned til +5°C dersom du bruker en kvalitetspose som tåler +5°C." Det er nok ikke så langt unna sannheten tenker jeg, men jeg ville selv ha valgt en noe varmere pose. NB! Dette liggeunderlaget egner seg kun i hengekøye. Det går ikke å ligge på bakken med det.

Det er to ytterpunkter her: slalomsko og gymsokker. Jeg tror svaret finnes ett sted i mellom disse to, hverken for mykt eller for stivt. Akkurat hvor man lander i en gitt situasjon vil avhenge av personens fysiologi, terreng, børa man bærer på, tempo, etappelengder, været og sikkert en del psykologi og andre faktorer også. Du ser neppe en fjellklattrer eller isklattrer med terrengløpesko, selv om det er stein han holder på oppi, ei heller en jeger under jakta senhøstes. Du ser heller ingen løpe fjellmarathon med jaktstøvler eller gummistøvler, kanskje med orienteringssko, men neppe med gymsokker. Jeg har sett mange svensker i Sarek gå med lange gummistøvler, antakelig fordi de måtte krysse elver stadig vekk (i Sarek traff jeg dessuten en engelskmann som gikk med stor ryggsekk og hadde paraply som eneste "regntøy"). Til forskjell fra svenskene foretrakk jeg å krysse elvene ved å hoppe fra stein til stein med standard fjellstøvler der elvene var brede og grunne (noe de fleste var), eller vade der det trengtes. Jeg brukte høye jaktstøvler på deler av en treukerstur der det var mange strekk med våte myrer i juni (strekket fra Lygna til Torpa). Resten av turen foretrakk jeg nokså standard fjellstøvler, noe som jeg stort sett faller tilbake på hvis det ikke er spesielle ting jeg vil ta høyde for. Men det er meg. Jeg bruker også stort sett fjellstøvler når jeg padler kano. Så dette med sko er kanskje ikke så enkelt. Man finner ikke et standardsvar at dette er den beste skotypen for alle mennesker under ellers like forhold, ei heller at dette er den beste skotypen for alle forhold for ellers like føtter. Man må rett og slett prøve seg fram og se hva man trives med – under ulike forhold. Så korte dagsmarsjer i steinur med lett sekk med terrengløpesko vil gi deg erfaring å bygge videre på. God tur! Og glem ikke et ekstra par eller to med tørre sokker! Regnet kan komme plutselig selv om yr mener noe helt annet. Særlig når du er høyt oppe. ;-)

Jeg brukte vekta på posen, men burde ha sett på vekta på duna. Men jeg tror det gir en indikasjon på at fill power betyr veldig mye for vekta på posen. (og antakelig også pakkevolum).

For meg ser det da ut til at vekt (V) er omvendt proporsjonal med kvadratet av fill power (FP) for de tre posene dine: V ≈ (5*10^8) / (FP^2) [gram]. Altså ingen lineær sammenheng. I praksis betyr det i så fall at man vinner veldig mye i vekt på å gå opp i fill power. ;-)

Nei, nei, nei! Man må da kjøre standsmessig! Det har litt å si for vekta og pakkevolumet av soveposen i forhold til isolasjonen den gir da. Men veldig ofte betyr ikke vekt og pakkevolum noe særlig og man kan like gjerne velge en tung fiberpose i stedet. Så kan man slite på dunposen når man trenger vekta og volumet til andre viktige ting som brød og sjokolade. ;-)

Jeg tror det bildet med de små vektene oppå duna er hentet fra et måleaparat for å måle spensten i dunen. Det er ikke nødvendigvis representativt for hvordan duna ligger i soveposen. Bildet @Terka la ut er jo også virkelig, og der er ikke forholdet likt som i det andre bildet slik jeg mener det burde ha vært hvis dette var lineært. Det er ikke sikkert det er en lineær sammenheng mellom spenst, volumet duna opptar i soveposen og isolasjonsevne. Det hadde vært interessant å se to soveposer med samme temperaturrating, men med dun av forskjellig spenst.

Jeg er litt usikker jeg. Man setter jo ikke en vekt oppå soveposen om natta, så duna får jo stort sett ekspandere fritt så lenge det er plass i kanalen den ligger i skulle jeg tro. Presses duna inn i kanalen får man jo bare en dyrere og tyngre pose uten at det hjelper noe på isolasjonen. Det er jo lufta som isolerer. Duna er der for å gi rom til lufta og for å holde lufta i ro. Kanskje en mellomting mellom de bildene er riktigst. Men det vet jeg heller ikke. Uansett er det tydelig at spensten i duna betyr mye mer enn jeg hadde forestilt meg.