Skogens Stønn

For å eksemplifisere meg selv litt: Jeg har et par orienteringssko for terreng som veier 288 gram pr sko. Fjellstøvlene jeg pleier å bruke veier 1057 gram pr sko. Forskjellen blir totalt 1538 gram. 5 ganger 1538 blir 7960 gram, eller nesten 8 kg. Når jeg går med en ryggsekk på 20 kg på ryggen og fjellsko er det altså noen som mener at jeg vil gå like lett med terrengskoene med en ryggsekk på 28 kg. Det kan jeg avise som rent vas. Kanskje på ei tredemølle (jeg tviler), men i fjellet? Nei.

Men de har altså, som var poenget mitt, glatt hoppet over det som var viktig for meg, at de ikke fant signifikant forskjell ved testen i 4 km/h som er mer typisk for den hastigheten jeg holdt. Så nei, jeg synes ikke det er helt klart at det er en positiv effekt av lettere skotøy. Det kommer an på hva slags tur du er på.

Hvis du tar snøen fra et sted hvor det er lite sannsynlig at noen har gjort ekle ting og fra veikanter der biler stadig skvetter søle fra veien, så har jeg vanskelig for å se for meg at snøen skulle inneholde noe mer enn det som ville regne ned på en sommerdag. Muligens er det noe forurensing fra lufta der, men den vil uansett ikke bli borte ved koking/filtrering. Det vil alltid være småting fra skogen der som barnåler, barkebiter og lignende, så forslaget fra @Likse om å bruke en tesil eller lignende synes jeg var lurt. Jeg pleier imidlertid bare å smelte snøen og drikke det som det er. 8 liter? Det er jo nok vann til et helt kompani. Hadde det vært øl og vin kunne jeg forstått det. 3 liter vann pr person fra og med leirslag om ettermiddag/kveld til oppbrudd etter frokost neste dag burde holde lenge, 2 hvis du/dere er litt sparsomme. Mål opp hvor mye du bruker på en typisk tur de neste turene du er på. Med snø tilgjengelig tar jeg kun med meg vann for drikking underveis. Til middag/kvelds og frokost smelter jeg snø. Det er jo en av de fineste tingene med tur om vinteren. Det er vann over alt, så man kan overnatte hvor som helst, også oppe på toppene med flott utsikt. Om sommeren må man være i nærheten av bekk, elv, tjern eller sjø.

Enig med deg i at dette er ei god sag, og så kan det også nevnes at den bruker standard 53 cm sagblad som fåes over alt (jeg har testet), samme sagblad som sitter på de billige oransje Bacho buesagene (som også er gode sager, men ikke sammenleggbare da). Sagbladet er billig, 40 kr hos Biltema for eksempel (jeg har imidlertid aldri klart å ødelegge/brekke ett, så de er solide).

Derfor viser også studiene over at det går med mer energi pr vektenhet støvvel jo raskere man går, rett og slett fordi man må bevege støvelen raskere fram. Dobbel takt betyr no i retning av dobbel akselerasjon (hvis man holder samme skrittlengde), noe som betyr dobbelt arbeide pr skritt (siden arbeid = kraft x vei, og kraft = masse x akselerasjon). Jo lavere hastighet, jo mindre energi kastes bort på å flytte støvler og jo mindre betyr vekta på støvlene. Jeg går nok ikke fortere enn 4 km i timen på telttur i fjellet med ryggsekk på over 20 kg, heller saktere. På asfalt er det noe helt annet. Ikke vil jeg gå særlig raskere heller. Jeg står til og med stille ofte, og da er antakelig forholdet omvendt, kanskje 100:1. Jeg vil ha tid til å studere landskap og ting rundt meg. Så dette med 1:5 tar jeg med ei neve salt. 😁

Noe jeg synes er rart er at i den ene studien finner de at .Allikevel er konklusjonen: Det henger jo ikke helt på greip. De hopper rett og slett elegant over at dette gjelder ved de raskere hastighetene de har gått/løpt. Noe annet de ikke uttrykker klart er at de går og løper på tredemølle. Det er ikke sammenlignbart med å gå/løpe i fjelltereng med ujevn underlag og steinur. For meg ser det ut til at tommelfingerreglen på 1:5 gjelder for hastigheter over normal ganghastighet jeg pleier å ha i fjellet og på tredemølle. Utenom det er det gjort lite (ingen) studier.

Som du ser dekker den ikke hele køya, men det trenger den ikke. Den skal dekke området der jeg ligger, og det gjør den. Siden jeg ligger litt på skrå i køya (på bildet er hodet til høyre og hitover, omtrent mellom strikken opp til tarpet og ENO-merket på quilten, beina da til venstre og bortover) så ligger også quilten litt på skrå så den dekker hode, skuldre og beina fint. Det får jeg til ved å feste quilten ved hjelp av quiltstrikken (som er framme "etappevis" langs quilt-kanten) og en karabiner til ringen på køya der strikken går fra køya opp til tarpet. Tilsvarende på begge sider, men på andre siden blir det da mot fotenden. Til info er jeg ca. 1.8 meter lang. Jeg sov i den køya i natt med 4 kuldegrader. Som sagt har jeg mer isolasjon enn bare quilten. Om jeg hadde trengt det i natt aner jeg ikke. Jeg lå da med superundertøy i en Mammut Sphere Down 3-season med T-comfort -1 °C (den gang den var ny og fin) og et Therm-a-rest Stellar blanket oppå der. Det var -3 °C på det kaldeste og helt på grensen til for varmt for meg. Jeg svettet faktisk litt. Vil bare minne om at jeg, som jeg sa i forrige innlegg, har mer isolasjon enn bare quilten.

Sikkert et bra tarp, ingen tvil om det. Men hva veier det når du må ta med gåstaver og bivy (og eventuelt annet nødvendig som man ellers ikke ville trengt, footprint?) i vekta? Tarpet alene veier vel 428 eller 340 gram alt etter stoff (med plugger? barduner?). To gåstaver eventuelt to korte teltstenger (jeg bruker ikke gåstaver) veier vel minst 500+ gram? Bivy 300+ gram? Er bardunene med i vekta? (vanskelig å se hva som er med i vekta som oppgis av produsenten) Jeg har et Hilleberg Akto (red label). Uten plugger og innertelt veier det 928 gram (veid på mi ega vekt som er rimelig nøyaktig, kan plukke av det noen gram til ved å bytte ut de 3 mm tykke bardunene med noen tynnere samt fjerne bardunstrammerne som jeg strengt tatt ikke trenger for annet enn at det er enklere å stramme bardunene, så si 900 gram for enkelthets skyld). Det blir omtrent som å ligge under en tarp, men med dør som kan lukkes og lufteluker så det holder. I dette tror jeg ikke jeg ville trenge en bivy selv i kraftig vind, men har jo ikke testet det da. Maks antall plugger er samme som for Trailstaren, 10 stk, så her kan vi bruke nøyaktig de samme pluggene. Hvor mye lavere ned i vekt kommer man så med dette tarpet i forhold til Aktoen? Andre fordeler med tarp i forhold til telt uten innertelt? Det ser ut som det skal være plass til to stykker + bagasje under det tarpet når det er lavt satt opp. Det blir antakelig noe trangere da i Aktoen, men på den annen side kan man sitte opp uten å stange i taket.

Hammer og en 4" spiker. Det bruker jeg. Tømmer boksen helt først ved å la den stå med brenner påskrudd og med åpen ventil en times tid eller to (selv om jeg har bedømt den til å være tom allerede).

Tenker heller jeg skal prøve å tape sømmen. Jeg kjøpte kanskje før de ble klar over at sømmen måtte forsegles. Bare for å si det igjen, jeg hadde strammet tarpet temmelig stramt og det bedret seg betraktelig når jeg slakket på bardunene. Det er en mulighet for at jeg var litt for hårdhent i stramminga. Grunnen var at det regnet kraftig og blåste ganske mye. Jeg får teste litt videre før jeg drar noen endelig konklusjon.

Dette fulgte ikke med på min, ei heller instruksjoner om at man skulle forsegle sømmene selv. Jeg har heller aldri hverken hatt eller sett noen annen tarp hvor det har fulgt med sømforsegling eller hvor man har blitt anbefalt å forsegle sømmer selv, så dette er vel nokså uvanlig vil jeg tro. Som sagt ble jeg litt skuffet.

Om det er vanlig vet jeg ikke, men det er mulig det er sømmen som lekker siden du sier at Amok mener man bør påføre sealer i sømmene. Det var ukjent for meg, så det skal jeg jammen teste. Jeg sjekket det ikke veldig nøye nøyaktig hvor det lagg siden det bedret seg betraktelig når jeg slakket opp på stramminga (jeg hadde strammet bardunene temmelig hardt). Det skal også sies at det regnet temmelig kraftig. Jeg ble litt skuffet ja, men på den annen side bruker jeg ikke denne køya veldig mye. Jeg trives bedre i Hennessy-en min.

Ja, min lekker hvis jeg strammer den nokså hardt. Det høres rart ut at det skulle bety noe for vanntetthet hvilken side man vendte opp, men jeg har ikke testet det.

Hørte den tidligere i dag. Veldig interessant! Her har jeg nok mye å lære, garantert. 😁

Kjeft er som regel et veldig negativt argumet, et dårlig tegn med andre ord. Det finnes ikke dumme spørsmål, bare idiotiske svar.

Ja, det kan være det, eller at de som ble intervjuet var upresise, eller at forslaget ble endret etter høringsrunden. Det skal jo gjennom kommunen og statsforvalteren også før det er vedtatt. At saker kan bli feil fremstilt i media er jo en kjent sak, men jeg er ikke så sikker på at det alltid er media selv som har all skylda for det.

Den fungerer fint. Den har strikk i hver ende som jeg strekker opp til krokene som tarpet henger i. I tillegg samler jeg strikken (f. eks. med en liten karabiner eller ei lita snor) på oversida av selve køya like innenfor der opphengstauet er festa til køya. Det er for at quilten skal komme godt oppunder køya. Så har jeg festet en liten karabiner på hver side i quilten som jeg hekter på bardunfestene på hver side av køya slik at quilten henger fint på plass. Dette er ikke strengt tatt nødvendig, men jeg innbiller meg at det vil hjelpe på å holde quilten tett inntil køya. I hver ende av quilten er det også en strikk påtvers som lukker endene godt inntil køya. Jeg synes den fungerer veldig bra og har brukt den på flere turer om vinteren. Jeg har sovet i køya ned til i hvert fall -12, men da har jeg i tillegg hatt Hennessys egne undercover og Super Shelter 4 Season, men antakelig vil et enkelt liggeunderlag oppi køya gjøre samme nytten.

Det lages ingen underquilt spesifikt til den køya så vidt jeg vet, men jeg har samme køye og bruker denne (tilfeldig nettbutikk, det var ikke der jeg kjøpte den): https://www.kpn.no/products/hengekoyeisolasjon-eno-vulcan-underquilt?gclid=Cj0KCQjw4ImEBhDFARIsAGOTMj-fp7-QO5NI3ltZej7Qwh3GLgJwpgBo2Kdp2bmNllK1PApKsB6suxQaAqY2EALw_wcB

Tildels enig, men la de nå holde på med turisthyttene sine. Jeg tror det er ofte et livsprosjekt, en livsstil, ikke noe de blir særlig rike på tror jeg. Det med "minst 150 meter" gjelder i utmark der det ikke er andre lover og forskrifter som trer i kraft. Leser du friluftsloven vil du se at det åpnes opp for å regulere ferdsel, for eksempel for å (sitat fra §15) "opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold". Det virker som det kan være det siste de reagerer mest på, noe som jeg mener best ordnes opp i ved å innføre en forbudssone rundt hyttene, eventuelt med tillatelse kun på tilviste plasser og der man tar en avgift for at de skal kunne bruke sanitæranleggene. Hvor mange hundre meter de trenger for å få kontroll på dette kan sikkert diskuteres opp og ned i mente, men jeg synes man må se på hvert enkelt konkrete tilfelle og fastsette grensene etter dette. Det kan det jo se det ut til at de har gjort hvis man nå ser på forslaget (?) til forskrift som ble lenket til lenger opp i tråden her. I artikkelen framsto det helt annerledes.

Har sett den videoen. Jeg var bare nysgjerrig på hvordan den oppførte seg i kraftig vind. Jeg ville gjerne se storm (minst liten, men helst full), men fant ingen. Jeg fant en der det var liten kuling på grensen til stiv kuling (vist med vindmåler), men hvor de påsto at det hadde blåst mye mer uten å si hvor mye (altså hvor mye det hadde blåst der tarpen sto), men da hadde de ikke filmet. Mulig de var for opptatt med å holde duken på plass til at de kunne filme 😁 Det hadde også vært moro å se hvordan de klarte å sette opp greiene i så sterk vind. Enig i at dette så ut som et bra konsept og en bra duk. Mange oppsett ville nok ha revnet fullstendig i liten kuling.

Det kan være så enkelt (uten at jeg vet det) som at vannet brukes som drikkevann på hytta. Dette er en av de tingene §15 i friluftsloven er til for.

Det man bør lese (og alle som drar på tur i skog, mark og fjell bør det) er friluftsloven. Begrepet "allemannsrett" er faktisk bare bukt to ganger der, og da helt uten forutgående definisjon (men man forstår nok hva det betyr hvis man leser hele loven). Friluftsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Dette blir jo noe helt annet. Det som sto i artikkelen er da sterkt missvisende (eventuelt at de har endret forslaget etter høringen). Nei, jeg snakker ikke om hva du har sagt, men hva de sier i artikkelen. Det er den som er utgangspunkt for diskusjonen (i hvert fall fra min side). Jeg prøver å se om det er noen sammenheng mellom de argumentene de bruker, det problemet de prøver å løse og måte de forsøker å løse det på. Det synes jeg ikke slik det er fremstilt i artikkelen. Jeg er ellers enig i det du skriver. Det er helt greit med en teltavgift rundt betjente hytter, innenfor et naturlig avgrenset område som "hører til" hytta (det området de trenger å ha kontroll over for å unngå ulempene de beskriver), og det er også naturlig å ta seg betalt for å holde ting i orden og rent. Friluftsloven åpner helt klart for dette. Men forutsetningen er altså at det er en form for tilrettelegging (friluftsloven forutsetter i §14 "opparbeidet område" for at dette skal være lov, men også annet lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven kan komme inn her). Man kan ikke ta avgift for at noen camper på en tilfeldig haug som tilfeldigvis ligger innenfor 1 km fra ei turisthytte. Jeg antar at de viser til 15 i friluftsloven om regulering av ferdsel. (det er et spørsmålet om det er lov å ta avgift for dette). Det er ellers viktig synes jeg at forståelig argumentasjon ikke automatisk gir rett til å ta seg betalt for noe. Man kan ikke bryte loven bare fordi man synes det hadde vært fint eller praktisk å kunne gjøre det, uansett hvor god argumentasjonen er. Det er alltid minst to parter i en sak. De som driver forretningsdrift i sånne områder har tross alt en del plikter de også, ikke bare turistene som kommer dit fordi det drives forretningsdrift der. Var det ikke for turistene kunne de bare pakke sammen og dra hjem.

Jeg har vanskelig for å tro at folk slutter å bæsje i snøen bare fordi de har betalt en avgift. Tvert i mot: Nå har de jo betalt og kan gjøre det med god samvittighet. Det var jo det avgiften var til for, at de skulle rydde etterpå? Jeg synes ikke en avgift for alle innenfor en km er veien å gå hvis man vil få bukt med problemene. De får finne en grense som de fleste vil si hører til hytta. En km fra Memurubu kan være på andre siden av Gjende, eller samme side, men 400 høydemeter opp. Hvis jeg ligger på ett av disse stedene og noen kommer svømmende over eller klatrende opp for å ta seg betalt kommer jeg ikke til å betale avgift, men de får kanskje en kopp kaffe og en klapp på skuldra for innsatsen da. Så får de heller dra meg for retten og se hvordan det går.

Det er i hvert fall 1 km som ligger inne i forslaget som vurderes. Jeg håper at det ikke går igjennom, og at de må finne en mer fornuftig avstand fra hytta for å kalle dem gjester. Det er flere rare argumenter. De får det til å høres ut som de mener at det er enklere å kontrollere om alle innenfor en km har betalt avgiften sin enn at de som bruker doene deres har betalt for seg. Jeg synes rett og slett hele forslaget lukter penger og at de tildels bruker vikarierende argumenter. Jeg regner med at dette bare er starten hvis det går igjennom.