Skogens Stønn

Det der er ei flott liste som burde vært lagret på et fast sted! Kamerakart.no var ny for meg. Ellers er senorge.no veldig interessant å se på. Sett for eksempel datoen på første april og bruk "-1 år"-knappen til å se hvor mye snø det pleide å være før i tida på denne datoen. Når jeg var tenåring var det fint skiføre på denne datoen, også i lavlandet her østafjells. Nå er det sjelden med sånt (på godt og vondt).

Bomma og bomma. Det er jo temmelig individuelt hva den enkelte liker og ikke liker 😄 Utestemmer er bra den også, men Uteliv faller bedre i min smak. Det blir ikke skivebom om noen andre mener noe annet. Men uansett tror jeg det er verdt å følge noen episoder i Uteliv før du eventuelt velger den bort. Formen er en ting, men Randulf Valle har også et veldig bredt register av temaer han tar opp. Episoden som @GrundeL nevner, den om Gry Folge fant jeg kjempeinteressant, aller mest fordi den gir et lite gløtt inn i et menneske som gjør utrolig mye rart på turfronten uten at jeg har hørt et knyst om henne før. Det finnes mange sånne rundt om kring.

Sjokoladesausen gjorde utslaget. Jeg må få meg et unna!😄

Jeg tror innlegget til @Robinson skal tolkes ironisk. I hvert fall gjorde jeg det. 😄

Skjønner hva du mener, men jeg oppfatter det mer som at de har en samtale i stedet for at Randulf Valle er en slags journalist som intervjuer. Da er det naturlig å dele erfaringer begge veier, akkurat som vel alle her inn ville gjort på tomannshånd. Jeg liker den formen. Det er faktisk utrolig bra å klare å lage så lange podkaster som fenger hele veien fra start til slutt (i hvert fall for meg). ;-)

Ja, hvis det er mye gass i boksen må du være svært forsiktig. Kanskje ikke mest på grunn av flammene, men metallskramlet som kommer i stor fart i det boksen eksploderer. Du kan (svakt) høre lyden av det her:

Der lærte jeg noe nytt ja. Takk! Det der er en kjempeinteressant artikkel. 👍

...men jeg tror du mener omvendt: 5 km med behagelige sko føles som 1 km med ubehagelige sko. 😄 I så fall er vi veldig enige. Det aller viktigste med sko er passformen spør du meg. Noen sko er sånn at når du først putter beina i dem for å prøve, så reagerer ryggmargen med en betalingskortrefleks.

Gul snø er uappetittlig — men neppe helseskadelig, i hvert fall ikke i de små mengdene det er snakk om her. Urin er i utgangspunktet sterilt. I gamledager (godt utpå 1800-tallet) smakte legene på urinen for å finne ut om det var noe feil. 😄 Joda, jeg holder meg godt unna gul snø.

En ekstra kg i sekken betyr mer i oppoverbakke enn når man går bortover. Man må nemlig løfte den ekstra kg oppover hele tiden. Det må man ikke når man går bortover (noe som også er en årsak til at tredemølleforsøket bare sier en liten del av sannheten). Dette vil føre til at den eventuelle forskjellen på å ha de lette og de tunge skoa vil bli mindre i oppoverbakke om du har med deg de tunge skoa i sekken enn om du la de igjen hjemme. Forholdstallet 1:5 (eller hva det nå egentlig er) synker altså i oppoverbakker. Jeg bruker mye lette sko selv, når jeg går med lite eller ingen ting på ryggen. Spesielt hvis jeg løper. Jeg har ingen problem med å se at det ville vært betydelig tyngre å for eksempel løpe på sti med fjellsko enn med oreienteringssko (jeg har også måttet løpe med fjellsko fordi jeg har hatt det travelt, og det merkes godt). Men det er noe helt annet når man lunter med 20-30 kg på ryggen i 0.5-5 km/h (alt etter terreng, jeg går ofte utenom sti og kronglete). Man må ta de påstandene om 1:5 med en neve grovsalt, selv om det er Randulf Valle som har sagt det. (jeg både leser og hører på ham og finner mye interessant og lærer en god del bare for å ha det sagt)

For å eksemplifisere meg selv litt: Jeg har et par orienteringssko for terreng som veier 288 gram pr sko. Fjellstøvlene jeg pleier å bruke veier 1057 gram pr sko. Forskjellen blir totalt 1538 gram. 5 ganger 1538 blir 7960 gram, eller nesten 8 kg. Når jeg går med en ryggsekk på 20 kg på ryggen og fjellsko er det altså noen som mener at jeg vil gå like lett med terrengskoene med en ryggsekk på 28 kg. Det kan jeg avise som rent vas. Kanskje på ei tredemølle (jeg tviler), men i fjellet? Nei.

Men de har altså, som var poenget mitt, glatt hoppet over det som var viktig for meg, at de ikke fant signifikant forskjell ved testen i 4 km/h som er mer typisk for den hastigheten jeg holdt. Så nei, jeg synes ikke det er helt klart at det er en positiv effekt av lettere skotøy. Det kommer an på hva slags tur du er på.

Hvis du tar snøen fra et sted hvor det er lite sannsynlig at noen har gjort ekle ting og fra veikanter der biler stadig skvetter søle fra veien, så har jeg vanskelig for å se for meg at snøen skulle inneholde noe mer enn det som ville regne ned på en sommerdag. Muligens er det noe forurensing fra lufta der, men den vil uansett ikke bli borte ved koking/filtrering. Det vil alltid være småting fra skogen der som barnåler, barkebiter og lignende, så forslaget fra @Likse om å bruke en tesil eller lignende synes jeg var lurt. Jeg pleier imidlertid bare å smelte snøen og drikke det som det er. 8 liter? Det er jo nok vann til et helt kompani. Hadde det vært øl og vin kunne jeg forstått det. 3 liter vann pr person fra og med leirslag om ettermiddag/kveld til oppbrudd etter frokost neste dag burde holde lenge, 2 hvis du/dere er litt sparsomme. Mål opp hvor mye du bruker på en typisk tur de neste turene du er på. Med snø tilgjengelig tar jeg kun med meg vann for drikking underveis. Til middag/kvelds og frokost smelter jeg snø. Det er jo en av de fineste tingene med tur om vinteren. Det er vann over alt, så man kan overnatte hvor som helst, også oppe på toppene med flott utsikt. Om sommeren må man være i nærheten av bekk, elv, tjern eller sjø.

Enig med deg i at dette er ei god sag, og så kan det også nevnes at den bruker standard 53 cm sagblad som fåes over alt (jeg har testet), samme sagblad som sitter på de billige oransje Bacho buesagene (som også er gode sager, men ikke sammenleggbare da). Sagbladet er billig, 40 kr hos Biltema for eksempel (jeg har imidlertid aldri klart å ødelegge/brekke ett, så de er solide).

Derfor viser også studiene over at det går med mer energi pr vektenhet støvvel jo raskere man går, rett og slett fordi man må bevege støvelen raskere fram. Dobbel takt betyr no i retning av dobbel akselerasjon (hvis man holder samme skrittlengde), noe som betyr dobbelt arbeide pr skritt (siden arbeid = kraft x vei, og kraft = masse x akselerasjon). Jo lavere hastighet, jo mindre energi kastes bort på å flytte støvler og jo mindre betyr vekta på støvlene. Jeg går nok ikke fortere enn 4 km i timen på telttur i fjellet med ryggsekk på over 20 kg, heller saktere. På asfalt er det noe helt annet. Ikke vil jeg gå særlig raskere heller. Jeg står til og med stille ofte, og da er antakelig forholdet omvendt, kanskje 100:1. Jeg vil ha tid til å studere landskap og ting rundt meg. Så dette med 1:5 tar jeg med ei neve salt. 😁

Noe jeg synes er rart er at i den ene studien finner de at .Allikevel er konklusjonen: Det henger jo ikke helt på greip. De hopper rett og slett elegant over at dette gjelder ved de raskere hastighetene de har gått/løpt. Noe annet de ikke uttrykker klart er at de går og løper på tredemølle. Det er ikke sammenlignbart med å gå/løpe i fjelltereng med ujevn underlag og steinur. For meg ser det ut til at tommelfingerreglen på 1:5 gjelder for hastigheter over normal ganghastighet jeg pleier å ha i fjellet og på tredemølle. Utenom det er det gjort lite (ingen) studier.

Som du ser dekker den ikke hele køya, men det trenger den ikke. Den skal dekke området der jeg ligger, og det gjør den. Siden jeg ligger litt på skrå i køya (på bildet er hodet til høyre og hitover, omtrent mellom strikken opp til tarpet og ENO-merket på quilten, beina da til venstre og bortover) så ligger også quilten litt på skrå så den dekker hode, skuldre og beina fint. Det får jeg til ved å feste quilten ved hjelp av quiltstrikken (som er framme "etappevis" langs quilt-kanten) og en karabiner til ringen på køya der strikken går fra køya opp til tarpet. Tilsvarende på begge sider, men på andre siden blir det da mot fotenden. Til info er jeg ca. 1.8 meter lang. Jeg sov i den køya i natt med 4 kuldegrader. Som sagt har jeg mer isolasjon enn bare quilten. Om jeg hadde trengt det i natt aner jeg ikke. Jeg lå da med superundertøy i en Mammut Sphere Down 3-season med T-comfort -1 °C (den gang den var ny og fin) og et Therm-a-rest Stellar blanket oppå der. Det var -3 °C på det kaldeste og helt på grensen til for varmt for meg. Jeg svettet faktisk litt. Vil bare minne om at jeg, som jeg sa i forrige innlegg, har mer isolasjon enn bare quilten.

Sikkert et bra tarp, ingen tvil om det. Men hva veier det når du må ta med gåstaver og bivy (og eventuelt annet nødvendig som man ellers ikke ville trengt, footprint?) i vekta? Tarpet alene veier vel 428 eller 340 gram alt etter stoff (med plugger? barduner?). To gåstaver eventuelt to korte teltstenger (jeg bruker ikke gåstaver) veier vel minst 500+ gram? Bivy 300+ gram? Er bardunene med i vekta? (vanskelig å se hva som er med i vekta som oppgis av produsenten) Jeg har et Hilleberg Akto (red label). Uten plugger og innertelt veier det 928 gram (veid på mi ega vekt som er rimelig nøyaktig, kan plukke av det noen gram til ved å bytte ut de 3 mm tykke bardunene med noen tynnere samt fjerne bardunstrammerne som jeg strengt tatt ikke trenger for annet enn at det er enklere å stramme bardunene, så si 900 gram for enkelthets skyld). Det blir omtrent som å ligge under en tarp, men med dør som kan lukkes og lufteluker så det holder. I dette tror jeg ikke jeg ville trenge en bivy selv i kraftig vind, men har jo ikke testet det da. Maks antall plugger er samme som for Trailstaren, 10 stk, så her kan vi bruke nøyaktig de samme pluggene. Hvor mye lavere ned i vekt kommer man så med dette tarpet i forhold til Aktoen? Andre fordeler med tarp i forhold til telt uten innertelt? Det ser ut som det skal være plass til to stykker + bagasje under det tarpet når det er lavt satt opp. Det blir antakelig noe trangere da i Aktoen, men på den annen side kan man sitte opp uten å stange i taket.

Hammer og en 4" spiker. Det bruker jeg. Tømmer boksen helt først ved å la den stå med brenner påskrudd og med åpen ventil en times tid eller to (selv om jeg har bedømt den til å være tom allerede).

Tenker heller jeg skal prøve å tape sømmen. Jeg kjøpte kanskje før de ble klar over at sømmen måtte forsegles. Bare for å si det igjen, jeg hadde strammet tarpet temmelig stramt og det bedret seg betraktelig når jeg slakket på bardunene. Det er en mulighet for at jeg var litt for hårdhent i stramminga. Grunnen var at det regnet kraftig og blåste ganske mye. Jeg får teste litt videre før jeg drar noen endelig konklusjon.

Dette fulgte ikke med på min, ei heller instruksjoner om at man skulle forsegle sømmene selv. Jeg har heller aldri hverken hatt eller sett noen annen tarp hvor det har fulgt med sømforsegling eller hvor man har blitt anbefalt å forsegle sømmer selv, så dette er vel nokså uvanlig vil jeg tro. Som sagt ble jeg litt skuffet.

Om det er vanlig vet jeg ikke, men det er mulig det er sømmen som lekker siden du sier at Amok mener man bør påføre sealer i sømmene. Det var ukjent for meg, så det skal jeg jammen teste. Jeg sjekket det ikke veldig nøye nøyaktig hvor det lagg siden det bedret seg betraktelig når jeg slakket opp på stramminga (jeg hadde strammet bardunene temmelig hardt). Det skal også sies at det regnet temmelig kraftig. Jeg ble litt skuffet ja, men på den annen side bruker jeg ikke denne køya veldig mye. Jeg trives bedre i Hennessy-en min.

Ja, min lekker hvis jeg strammer den nokså hardt. Det høres rart ut at det skulle bety noe for vanntetthet hvilken side man vendte opp, men jeg har ikke testet det.

Hørte den tidligere i dag. Veldig interessant! Her har jeg nok mye å lære, garantert. 😁

Kjeft er som regel et veldig negativt argumet, et dårlig tegn med andre ord. Det finnes ikke dumme spørsmål, bare idiotiske svar.