Skogens Stønn

Har du prøvd? Det har jeg. Skjermen vil virke uansett temperatur. Den virker til og med under vann (jeg har testet). Når det gjelder votter vil jeg nevne at jeg bruker Garmin GPS med trykkskjerm på MC med tykke, forede vanntette MC-hansker. Jeg vil gå så langt som å si at knapper ville vært umulig å bruke. Montana blir av en del brukt på MC. Den virker i høljregn med våte av MC-hansker av skinn. Skjermene på disse GPS-ene er på ingen måte sammenlignbare med skjermer på notepadder og mobiltelefoner. Som du skjønner er vi uenige. 😁

Kan jo også nevne at hvis du har en mobil med GPS er det mulig å bruke denne til du finner mer ut hva som er ditt behov. GPSene i dagens mobiler er gode, og så lege du går på steder hvor du har dekning har du også meget bra kart i norgeskart-appen. Det finnes også apper med mulighet til å laste ned kart for bruk der det ikke er dekning, men det kan være greit å start med det enkleste først hvis du har liten erfaring med å bruke GPS på fottur.

Jeg har brukt Garmin Montana omternt siden første modellen kom (rundt 2012), først Montana 650 (som er utgått) og nå Montana 680. Det er lenge siden jeg har brukt kart og kompass til vanlig navigasjon på fottur. Av kart bruker jeg stort sett kart fra frikart.no som kan lastes rett inn på enheten. Hvis du kun skal ha GPSen som backup, altså at du fremdeles vil bruke kart og kompass, men vil ha muligheten til å finne ut nøyaktig hvor du er hvis du er usikker, så ville jeg velge en liten enhet som er lett, for exsempel en av Garmin eTrex-modellene. Disse veier godt under 200 gram og er fullverdige GPS-er med kart, men små skjermer.

Det går også en stedvis noe utydelig sti fra sydøstvika i Tappenbergvann til Høgkolltjerna (fint å gå uansett). Jeg vil bli litt overrasket om det ikke også går sti fra sti-strekket mellom Tappenbergvann og Midtre Krokvann bort til denne, men det vet jeg altså ikke.

Der gikk jeg ned, så der er det greit å gå.

Ja, man skulle jo tro det da var enklere å bruke en eksisterende bålplass enn å leite med lys og lykte til man finner en plass som ikke er brukt til bål fra før. Jeg bor sammen med ei lærerinne, og hun sier at allemannretten, inkludert allemannpliktene, er tema i barneskolen, så man kan jo håpe på at dette blir bedre med årene. Jeg tror nok også at det er de litt eldre ungene som er største problemet, mest de som har vært guttunger i 30-40-50-60 år og nok for en stor del vil forbli det resten av livet sitt.

Det er en del skrenter der. Sist jeg gikk opp der gikk jeg opp litt nordafor Midtre Høgkolltjern og opp mot der den røde streken din slutter (det blir omtrent ØSØ. Det er et slags skar der. Hvis jeg skulle gå opp fra syd ville jeg satset på å gå opp ryggen på sydsiden av sydtoppen i stedet for på skrå opp langs vestsida, men jeg har ikke gått noen av alternativene, så det er bare en ren gjetning (ryggene er veldig ofte bedre enn sidene). Ikke spesielt god utsikt (men noe er det), men veldig fin natur. God tur!

Det er mulig vi må belage oss på at dette vil skje i større grad framover, men det er et glassklart brudd med §11 i friluftsloven som lyder: Man kan med andre ord bortvises av grunneier eller bruker (med bruker den som er bruker av eiendommen, ikke den som er der på tur). I praksis betyr det at man ikke lenger kan påberope seg allemannsretten lenger hvis man ikke etterlever §11. Det vil alltid være en skjønnsmessig grense for når man kan sies å være til skade eller ulempe, men når det støyes så mye at man velger å dra hjem er det helt klart et brudd med denne paragrafen. Faktisk er støyende musikk spesifikt nevnt i et rundskriv fra regjeringen om friluftsloven (min understrekning): Så i den grad det er til ulempe (som altså er en skjønnsmessig vurdering) så er støyende musikk altså rett og slett forbudt ved lov (med mindre man finner en annen lov/forskrift som sier at akkurat i dette området er det tillatt). Og legg merke til at det gjelder "enhver", altså også grunneier/bruker selv. (her gikk det litt fort i svingene, og da kjører man lett ut, det står tross alt enhver "på annen manns grunn". Grunneier kan også gi andre tillatelse til aktiviteter som normalt faller utenfor allemannsretten. Men når det er sagt vil jeg nok tippe at det vil ansees som sjikane og antakelig derfor rammes av §13 hvis poenget til grunneier er å hindre folk å benytte seg av lovlig allemannsrett)

Men ser jeg på kartet ser det ut som det er et godt stykke å gå inn til Tverråsutsikten. Det er ikke typisk ungdommelig skogsfesting akkurat. Det ser noe myrete ut. Orrfuglleik-fest?

Jeg har altså nyregrus beundring for folk som får til sånt helt naturlig. 😩

Siden de har lagt ut det hele på insta er det vel mest snakk om at de ikke har forstått hva de har gjort. Kanskje har de den lille lærdommen de har fra bestefars tid da det ikke var så nøye. De har blitt matet med historier om sommernetter på skogen med nyingen ved fiskevannet som varmet hele natta og ørreten beit som myggen på Finnmarksvidda. Det er egentlig bare å søke på nett om hvordan lage bål, så får man opp veldig mye annet en det man skal gjøre i nåtidens friluftliv. Jeg vet ikke. Jeg savner egentlig mer aktiv og tidsriktig informasjonsarbeid i massemedia på dette med hvordan man skal drive friluftsliv i dag. Det er for mye fokus på Lars Monsen et al og tøft villmarksliv men én-fyrstikk-er-nok-bål. Naturen har ikke godt av det. Mener nå jeg.

Hennessy kommer med tarp. For de fleste køyene er dette et tilpasset tarp for køya som dekker mindre enn standardtarper. Jeg bruker det originale mest, men bruker et større hvis det er uvær (regn/snø + mye vind). Dobbel bunn gjør at man kan legge isolasjon mellom de to dukene i stedet for å ha det oppi køya. Hennessy har noen padder laget for køya, men man kan egentlig bruke hva som helst. Dobbel bunn skal visstnok også hindre mygg i å stikke gjennom, men det kan bare være et mulig problem i tropenetter hvor man ligger i køya uten isolasjon og ingen ting over seg, eventuelt bare ett pledd. Neppe ofte tilfelle her i Norge. Kanskje på dagheng på stranda. Jeg har forøvrig enkel bunnduk, men har supplert med et Hennessy undercover, så i praksis har jeg dobbel bunnduk. Jeg har i tillegg en tynn skumpadd der og et space-blanket (begge fra Hennessy). Disse er så tynne at de går inn i snakeskinna. Tarpet går også inni, så alt blir i ei pølse

Når jeg sitter ved bålet i skogene heromkring og drømmer om fjerne steder tenker jeg at for veldig mange mennesker er akkurat dette stedet og bålet jeg sitter ved en like fjern drøm som mine drømmer.

Jeg tror nok det er samme køya. Alle Hennessy-køyene er asymetriske. Dette med XXL osv. er noe de har startet med de senere år for å vise hvor stor køya er. ZIP betyr at køya har glidelås på siden i myggnettet for å komme inn i køya (classic-køyene har en helt annen løsning der man går inn fra enden av køya og der det ikke er mulig å åpne myggnettet). Den eneste køya Safari kan forveksles med er Jungle Safari som har to lag i bunnen. Safari har ett lag i bunnen. Jeg tror du har fått ei meget bra køye. Selv har jeg Explorer Delux ZIP som nå visstnok heter Explorer Deluxe ZIP XXL, og sikkert også Explorer Deluxe Asymetric ZIP også. Jeg skulle gjerne hatt Safari i stedet siden denne er større (men jeg ligger fint i Explorer også)

Jeg tror felleskjøpet er billig på Virkon S. Ellers ser jeg jo at mange på nett tar 250 kr for en 50 grams pose. Det billigste jeg finner på nett er 129 kr Så ett eller annet sted at Felleskjøpet solgte 50 g for rundt 80 kr, 2,5 kg for rundt tusenlappen. Det er vel 10 gram pr liter, og du trenger neppe mer enn en liter, kanskje bare en halvliter. Det er jo ikke meningen å spyle båten med Virkon S, kun påføre tybt over det hele, i alle kriker og kroker med svamp og/eller sprayflaske.

I Akerselva er vel fiskeutstyr en mulig smittekilde for gyro, men fiskerne der fikser kanskje ikke i så mange gyroinfirserte elver med utstyret de bruker i Akerselva?

Det er jo også slik at man ikke trenger å bekymre seg for krepsepest der det ikke er kreps, enten det er et vassdrag du kommer fra eller skal til.

Det som står på den siden her kan muligens gi en indikasjon på hvor man finner krepsepest: https://www.vetinst.no/overvaking/krepsepest

Nei! Det er ikke veien å gå! 👎👎👎👎👎👎👎👎👎👎 👎👎👎👎👎👎👎👎👎 👎👎👎👎👎👎👎👎👎 😁

Dette kan jeg ikke veldig mye om, men når det gjelder krepsepest kan du kanskje begynne med å lese forskriftene for de forskjellige områdene med krepsepest. Jeg forstår det slik (men kan ta feil om) at man må desinfisere båten når man har padlet i et kontrollområde og skal ut av det. Se: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/ https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/?subTopic=262&s=lokaleforskrifter For gyro er det vel slik at hvis man har padlet i et vassdrag som er eller kan være gyro-infisert skal båten desinfiseres. For desinfeksjon tror jeg man bør bruke Virkon S. Jeg tror tørking er mer usikkert, i hvert fall når man bærer båten fra vassdrag til vassdrag. Jeg mener jeg leste at båten må tørkes ved 20 grader C i to døgn for at det skal være sikkert mot gyro. Virkon S går på minutter. Mattilsynet har en del informasjon: Gyro: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/ Desinfeksjon mot gyro: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/slik_hindrer_du_spredning_av_gyrodactylus_salaris.225 Krepsepest: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/ Desinfeksjon mot krepsepest: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/tiltak_for_aa_hindre_spredning_av_krepsepest.24774 Virkon S er vel egentlig det greieste. Det tar minutter å vaske en kano, så man kan i praksis gjøre det på turen hvis man bærer fra ett sted til et annet og er usikker (eller også når man vet at man må desinfisere selvsagt) Jeg synes det er for dårlig informasjon ut i samfunnet om dette. Hvis det hadde vært laget et informasjonshefte som svarer på de spørsmålene du har tror jeg veldig mye hadde vært gjort og veldig mange flere hadde fulgt opp.

Jeg ville kanskje sendt en e-post til Mattilsynet og spurt, men i utgangspunktet er det vel først og fremst om du kommer fra vassdrag som kan være gyrodactulus-infisert og også steder (elver, bekker, vann) der det kan være krepsepest. Det høres lite sannsynlig ut at du skal ta med deg noe fra saltvann inn i ferskvann (og omvendte veien vil jo alt ferskvann havne i havet til slutt uansett). Uansett skader det ikke å vaske båten før du tar den med deg, men grønnsåpe er ikke godkjent til desifinsering mit gyro og krepsepest. Ps. Dette er bare min tro og må tas med en neve grovsalt.

Nei, dette er positivt feil (ulovlig). Man kan ikke påberope seg allemannsretten hvis man derigjennom etterlater seg søppel og avføring som er skjemmende, skadelig eller til ulempe for miljø, eier, brukere og andre. §11 i friluftsloven lyder:

Det er viktig å huske at det ikke bare er friluftsloven som regulerer allemannsretten. I friluftsloven er det en §19 som sier: Andre lover og forskrifter har altså forrang foran friluftsloven hvis de står i motstrid til hverandre. Et eksempel som sikkert mage havpadlere/båtfolk har støtt på er forbud mot å gå i land på nærmere bestemte holmer og skjær i fuglenes hekkeperiode. Det er også sånn at friluftsloven først og fremst gjelder i utmark. Hva som er utmark og hva som er innmark kan være en skjønnsmessig vurdering som må gjøres i det konkrete tilfelle.

...og det beste er at man mange steder kan legge til land og kjøpe seg en is 🍦(eller andre gode ting 🍻).

Det som kalles strandloven i dag er egentlig en paragraf i plan- og bygningsloven (§1-8): https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§1-8 Den første loven som het strandloven kom allerede i 1937, nettopp fordi folk utover tyve- og tredvetallet allerede da opplevde det som du opplevde med barna dine ved Blindleia. Det ble mer og mer vanskelig å ferdes langs sjøen, bade og legge til med båt, grunneiere nektet folk adgang eller tok betalt for at folk skulle få lov til å bade, spesielt rundt Oslofjorden. Det er denne strandloven som gjennom en rekke endringer gjennom tidene har blitt til det som i dag heter Friluftsloven (egentlig Lov om friluftslivet). Lovens formålsparagraf (som kom til først i 1996) lyder: "Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes". (Formålsparagrafen skal ikke tolkes avgrensende, altså at ting som ikke dekkes av formålsparagrafen ikke dekkes av loven, men brukes som rettesnor ved tolkning av øvrige paragrafer i loven) "Allemansretten" er formålsnøytral og er grunnlaget for hele loven, og bygger på gammel sedvanerett. Før het det "uskylig nyttesrett" som viser at det handler om nyttebruk (i vid forstand) av naturen som ikke er til utilbørlig ulempe for grunneier ("presumptivt ikke skal føre til inngrep i den private eiendomsrett" i følge Friluftskomiteens innstilling i 1954).