Skogens Stønn

Etter rundt ti års bruk av montanaen har jeg jo vært igjennom en del situasjoner, ikke bare sommerbruk i nogenlunde greit vær. Bare så det er sagt altså. Jeg har gått helt bort i fra å bruke noe annet.

Dette er en stor fordel. Ellers er det mulig å "etterstramme" med strikk ("shock cord"). Jeg knyter en dobbel strikk til bardunen inne ved bardunfestet. Når bardunen er helt stram skal strikken være dratt ut så langt som mulig. Når jeg bardunerer tarpen strammer jeg så langt at bardunen er helt stram der strikken er festet, altså at strikken er dratt helt ut. Dette er viktig så ikke tarpen gir etter for vind. Hvis tarpen slakkes av temperatur eller fukt vil strikken ta opp slakken i bardunen. Bildet under: Strikken er så og si maks strakt ut når bardunen er stram. Slik bardunerer jeg (kan gjerne stramme enda mer, men helst ikke mindre). Innfesting i Tarpen er til venstre, pluggfeste i bardunenden langt bortenfor høyre hånd. Bildet under: Strikken tar opp eventuell slakk som oppstår under bruk.

Hvis jeg skulle hatt en tarp til i den størrelsen, så hadde jeg ikke nølt. Der får du mye tarp for penga tenker jeg. Dyrere tarper kan ofte være lettere (eventuelt større, eller både større og lettere). Liten vekt betyr ofte dyrere materialer. Men 745 gram er ikke spesielt tungt synes jeg. Vekt har svært lite å si på typiske tarp-turer med helgeovernattinger i skogen. Skal man på langtur, eller må bære lett av helsemessige årsaker, så kan det være verdt å betale mer for å få mindre vekt. Personlig er det uansett sjelden jeg bærer med meg en tarp på sånne turer. Da tar jeg bare med det strengt nødvendige og prioriterer hardt (og får allikevel tung sekk 😁)

Å herre! Jeg ville heller fylt posen med gammel kefir enn å sove i den lukta der! 😆

Ja, har hatt problem med det. Disse skal vel også ha 220 V for pumpa som er innebygget i madrassen, så hvis du skal bruke 12 V fra bil må du ha en inverter.

Her er en test på Garmin Montana i forhold til bruk av vindvotter, hansker, kulde og vann: https://www.youtube.com/watch?v=TYjdPWN9Luo

Jeg bruker dunposer og har også dundyner og dunputer hjemme. Jeg kan ikke huske at det har lukta av det. På den annen side kan det tenkes at nesa mi ikke er like skarp som hos en blodhund lenger. Min samboerinne har betydelig bedre nese, og hun sier at det lukter dun (fjærkre) av dynene når de er våte (vasket i maskin). Hun mener også at dette er et godt tegn fordi duna da antakelig ikke er hardt behandlet med kjemiske midler. Bare pass på at du ikke legger deg for nær en hønsegård så du blir angrepet av hanen. 😄

Dette er også det jeg pleier å gjøre. Jeg har ikke dunjakke, men et pledd (Therm-a-rest Stellar Blanket eller uisolert jervenduk) som jeg legger over posen. Det hjelper betydelig. I tillegg har jeg tynt ullundertøy eller superundertøy på meg og ei tynn lue (hvis jeg tror det blir kaldt i løpet av natta). Men dette er dog en del på siden av det @ketilring snakker om, og jeg tror ikke han er uenig i dette her. Tvert i mot. 😄

Da burde det bli enda varmere hvis du tok av deg ullundertøyet og sokkene også, eller? 😄

Det kan tenkes, men det er to abre ved det. Selv foretrekker jeg å ikke ha for mye luftrom i soveposen fordi det er lettere å fryse. Jeg har et antall soveposer, og erfaringsmessig er det lettest å fryse i de som soveposen ikke legger seg mykt inntil kroppen (altså ikke at posen er for liten). Jeg vil at soveposen skal ligge inntil kroppen slik at kroppen slipper å varme opp en masse luft. Det andre er at hvis isolasjonen er så dårlig nede ved beina har du enten en rar sovepose (mer isolasjon rundt overkroppen enn underkroppen) eller så er isolasjonen som normalt like dårlig oppe ved overkroppen. Dermed vil i hvert fall jeg lett begynne å fryse på overkroppen også hvis jeg tar av meg på overkroppen. Da må jo overkroppen for det første produsere mer varme for å kompensere for tapt isolasjon ved overkroppen, og for det andre varme opp beina fra utsida og inn via lufta som i utgangspunktet er en god isolator (dvs. at du må ha sirkulasjon som du sier). Det totale varmetapet til omgivelsene vil øke, både rundt overkroppen og rundt underkroppen (varmetapet er proporsjonalt med temperaturen på innsida av posen). Det rare er at ikke den samme overskuddsvarmen har blitt brukt til å varme opp beina via blodet som er en mye mer effektiv varmetransportør, både i mengde varme pr volum (varmekapasitet) og i sirkulasjonshastighet. Hvis jeg har tatt på meg mye på overkroppen og fryser på beina, så tar jeg på meg på underkroppen også. Tanken har aldri falt meg inn at jeg da skulle ta av meg på overkroppen for å gjøre det lettere for overkroppen å varme opp lufta inne i soveposen for å se om det skulle bli varmere da, men det skulle jeg kanskje? Jeg tror jeg da vil fryse mer, men jeg tar kanskje feil?

Nettopp. Og da struper ikke kroppen varmen til føtter og hender. Det skjer så vidt jeg vet først når kjernetemperaturen angripes, eller hvis kroppen av andre årsaker vil sette ned forbrenningen, for eksempel ved kraftig slanking/sulteforing. Måten forbrenningen settes ned på er da blant annet å strupe blodtulførselen til ekstremitetene. Det er for å bevare de viktigste funksjonene, ikke for å unngå overoppheting. Overoppheting unngås ved å utvide blodårene i huden slik at blod strømmer ut til hudoverflaten og avkjøles. I tillegg produseres svette for ytterligere å bli kvitt varme. Jeg har faktisk aldri hørt noen teori før om at kroppen skulle sette ned forbrenningen fordi den blir for varm, men andre har kanskje det?

Nja, hvis jeg fryser pleier jeg å ta på meg ei ekstra jakke eller en genser. Jeg slutter da å fryse, og går i hvert fall ikke over til å fryse på beina. Og omvendt, hvis jeg er god og varm på overkroppen, men har så tynn bukse at jeg fryser på beina, så fryser jeg ikke mindre på beina av å ta av meg på overkroppen. Da begynner jeg nok heller å fryser på overkroppen også. Men det hadde jeg kanskje ikke gjort hvis jeg hadde åpnet opp buksa og latt overkroppen varme opp buksa også? 😄 Du må huske at i utgangspunktet er varmetapet så stort (i hvert fall i fot-regionen) at kroppen ikke klarer å produsere nok varme, altså at du fryser. Det virker rart på meg at det å fjerne isolasjon skal gjøre at kroppen nå klarer å produsere både nok til å holde overkroppen varm med mindre isolasjon og til å varme opp beina utenfra og inn (i stedet for ved hjelp av blodtilstrømning og forbrenning i muskler) Jeg tror nok den største effekten er at det ikke kommer til ny kald luft ja. Men mener du at du begynner å fryse på beina hvis du tar på deg ei dunjakke inni der? Ellers er det en veldig stor effekt fra en sånn pose at man ikke lenger avkjøles av fukt som skal fordampe. Dette har nok liten betydning i den settingen du beskriver, men har en veldig stor effekt hvis man er svett, eller hvis man er våt fra regn eller har veltet i kano i elva. Fordampingen av vannet gir en stor avkjølende effekt. Akkurat dette har jeg testet ganske mye selv i den tiden jeg drev med strykpadling i kajakk. Da ble jeg jo våt og kald i spisepausene, men varm og god når jeg satte meg inn i fjellduken. Så lenge jeg var på elva i kajakken var det aktiviteten som holdt meg varm.

Men når jeg er ute og står stille, så fryser ikke jeg på beina bare fordi lufta fra overkroppen ikke kan sirkulere ned i buksa. Det er rart det her ja.

Hvis jeg skal driste meg til en forklaring, så tror jeg kanskje @ketilringble varm på beina av å ta av seg jakka fordi denne operasjonen medførte at han måtte bevege seg en god del. Det er en av triksene jeg bruker når jeg småfryser (på kanten til å fryse), bevege litt på kroppen. Det hjelper mye. Gni kroppen med henda hjelper også.

Det er ikke slik jeg har lært det og erfart. Du vil begynne å svette og hudtemperaturen øker for å avgi mer varme. Jeg kan aldri huske at jeg har frøset på beina fordi jeg tok på for varm genser på overkroppen. Men jeg kan huske at det ble alt for varmt og at jeg måtte ta den av igjen. Forklaringen din tar ikke opp i seg at min erfaring er motsatt av ketilring sin. En (minimum) av tre må derfor være feil: min erfaring, ketilring sin erfaring, din forklaring. Jeg satte meg nettopp i senga og tok et ekstra pledd over overkroppen fordi det var kaldt. Jeg begynner nå å bli for varm og må ta det av igjen. Jeg har ikke i stedet begynt å fryse på beina.

Ingen betviler din erfaring. Men kan du ha gått litt lang i dette lettvektskjøret og rett og slett klippet litt for mye av nederste delen av soveposen? 😆

Akkurat denne har jeg problem med å forstå, altså at det er at du tar jakka av som får deg til å slutte å fryse. Det er ikke min erfaring i hvert fall. Du kunne like gjerne si at du gikk ut i vinterkulden med bare lua på, og frøs. Så tok du av deg lua og sluttet å fryse. At kroppen taper mer varme kan ikke gi opphav til at den blir varmere. Hvis du tar av deg jakka vil overkroppen uvegerlig måtte forsyne mer varme ut gjennom soveposen der overkroppen er samt varme opp posen der beina er slik at varmetapet ut der også vil øke. Så her sitter jeg fast når det gjelder å forstå hva du har fått til. La oss si at du la til dobbelt dunlag i den delen av posen som dekker overkroppen. Ville du fryse mer da? I tilfelle nei, hvorfor ikke? Jeg kan ikke skjønne at kroppen skulle gjøre noe forskjell på om isolasjonen var ei dunjakke eller et ekstra dunlag i soveposen.

Det skal ikke ha noe å si om det laget som kroppen taper varme til er sovepose eller undertøy. Kroppen varmer jo like gjerne opp undertøyet som soveposen. Men det er klart at hvis du kun tar på deg på overkroppen, så har du mer isolasjon på overkroppen enn underkroppen, og varmetapet vil bli større på underkroppen enn overkroppen. Så hvis du fremdeles fryser, så vil du i hvert fall fryse på underkroppen, og kanskje også overkroppen også etter hvert. Det samme (satt på spissen) skjer om du kler på deg masse klær på overkroppen og spaserer ut i vinterkulden i nettoen på underkroppen. Der du har minst isolasjon mot omgivelsene, altså underkroppen i dette eksemplet, der vil du nok fryse først. Jeg tror ikke selve temperaturen på soveposeveggen nødvendigvis vil være forskjellig, men varmetapet fra huden og utover vil være større der du ikke har klær på deg. Det er en annen seig myte også, den med at 50% av varmetapet (eller så, et stort tall i hvert fall) skjer fra hodet. Det ville i så fall gi noen nokså overraskende implikasjoner. 😊

Et annet eksempel jeg kan ta er at jeg pleier å sove med vinduet oppe hele året. Det kan føles veldig kaldt i det man kryper ned i det avkjølte sengetøyet, så det hender jeg tar på meg ei T-skjorte og middels tykke ullsokker når jeg legger meg. Utpå natta våkner jeg av at det blir for varmt og må kle av meg både T-skjorte og sokker, og det hjelper. Det blir da passe varmt. I motsatt fall skulle jeg jo kledd på meg enda mer, eller?

Jeg synes det med fukt høres tilforlatelig ut. I tillegg tror jeg at for mye klær vil kunne "sprenge ut" posen slik at isolasjonsmaterialet trykkes sammen og mister innholdet av luft og dermed isolasjonsevnen. For eksempel at man hadde en trang, tynn sommerpose av mumietypen der man kler på seg ekstra godt fordi det skal bli kaldt til natta. Punkt 4 synes jeg også høres fornuftig ut. Hvis man ikke har en pose som står helt i forhold til hvor kaldt det skal bli, så vil man kle på seg i posen. Når man så frøs allikevel tror man kanskje at det var fordi man hadde tatt på seg for mye klær. Når man derimot vet at natta blir varm og at posen holder og man ikke kommer til å fryse, så kler man heller ikke på seg. Så ja, man blir kanskje lett lurt. En ting man kanskje bør tenke over er at når man måler T-komfort på soveposer (som er det eneste man måler, de andre regnes ut fra dette), så har dokka som ligger i soveposen på seg et sett med undertøy med lange armer og ben samt lue. Min erfaring er i hvert fall at hvis jeg fryser hjelper det å ta på seg et par tynne ullklær, alternativt legge et teppe over posen. de fleste vil vel synes at det ville være rart hvis man tok av seg soveposen fordi det ble for kaldt siden man jo hadde teppe over seg som da ikke fikk varmet meg godt nok fordi ikke nok varme slapp ut til teppet, eller?

Bra! 7-8 dager er vel da i ekspedisjonsmodus? Er det at enheten logger men er ellers avslått? Kan man navigere kontinuerlig i ekspedisjonsmodus, eller må man da slå på enheten først? Synes Garmin gir lite info om dette.

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvilken GPS er dette?

GPS-en min har utbyttbare oppladbare li-ionbatterier (Garminspesifikke batterier). Den kan også ta vanlige AA-batterier (alkaliske, ni-mh, li-ion, ...)

Kjenner meg ikke helt igjen, og det er blant annet fordi med trykkfølsom skjerm er det mye mindre trykking enn med knapper. Med knapper blir det mye mer trykking og vandring i menyer. Dessuten er trykkskjermene laget for å brukes med hansker/votter. Jeg klarer for eksempel fint å skrive inn en adresse mens jeg kjører på MCen med hansker på (dog ikke anbefalt av opplagte årsaker, å bruke blikket riktig er mye viktigere på MC enn i bil)

Som jeg nevnte er Montana en håndholdt GPS som fint går an å bruke på MC (gjøres av mange, meg jeg bruker to andre på mine MCer, omtrent like store skjermer, dog bedre kart og skjermopplysninger med hensyn til kjøretøynavigasjon på vei). Den er helt grei å bruke på tur også, noe jeg har gjort i bortimot 10 år (husker ikke akkurat når den første ble kjøpt).