Skogens Stønn

Interessant test da. Det glemte jeg jo å si. For å være helt nøyaktig burde også gassboksene ha like mye gass ved starten av hver test. Trykket vil falle litt ettersom gass brukes opp. I tillegg vil det være mindre gass i væskeform etter hvert som gjør at den vil avkjøles raskere når boksen tappes og føre til enda mer trykkfall. Hvor mye dette ville hatt å si anner jeg dog ikke. 😉

Selv erfarne turfolk har erfart hvor farlig det er. Les hva Stein P. Aasheim opplevde (artikkel av Randulf Valle): https://www.utemagasinet.no/turutstyr/kjele-og-kokesett/kullos-luktfri-usynlig-og-doedelig Formlene har blitt feil (rare tegn). Om det er interessant, så skal de være: C3H8 + 5 O2 = 3 CO2 + 4 H2O ... og... 1. C3H8 + 3,5 O2 = 3 CO + 4 H2O 2. 3 CO + 1,5 O2 = 3 CO2

Det er ikke oksygenmangel som er problemet, men at det dannes karbonmonoksid (CO) som er en svært giftig gass, selv i små mengder. Varmevekslerkjeler er spesielt utsatt. CO-forgiftning er en høyst reell trussel, og flere har dødd av det. Hvis du ikke har hørt om det anbefaler jeg at du leser deg litt opp på det før du begynner å koke noe som helst inne i telt eller andre små rom. Du finner en god del info på Internett, også her inne på forumet.

Det går fint å lage det på forhånd og ta det med. Den kan spises kald også. Den er bedre ett par dager gammel mener min samboerinne, i hvert fall den oppskrifta hun bruker.

Har du prøvd å lage nøttesteik? Det er knallgodt og er middagsmat (er vel til og med godkjent for veganere). Det brukes til og med til julemiddag av enkelte.

Og så må jeg jo slå et slag for gammelosten. Over halvparten er proteiner, resten er vann. Det er vel bare tørrfisk, gelatin og kosttilskudd i form av proteinpulver som slår gammelosten i proteininnhold pr vektenhet.

Mandler har enda mer proteiner. Og peanøtter enda mer enn mandler igjen. Nøtter er også veldig godt i yoghurt, men yoghurt er kanskje litt drass på tur?

Min erfaring er at fenalår tåler oppbevaring på tur veldig godt. Dagens spekeskinke er jeg mer usikker på. Den er vanligvis ikke spesielt mye tørket. Jeg har opplevet at spekeskinke blir skjemt (husker ikke om det var på tur da) Ellers er det også en god del proteiner i nøtter. Nøtter kan du også ha i nesten hva som helst. Fin i frokostblandinger for eksempel, men også rett i middagsretter.

Hvor mye koster det å laste ned kart? (Hvor? er gratis, både app og nedlastede kart. Det glemte jeg å si)

Jeg har sett på den, men fant ikke ut hvordan jeg skulle få lastet ned et område. Hvis jeg bare zoomer inn på et område uten kontakt med internett, så bare zoomer den inn det grove kartet som er der. Det blir ikke flere detaljer før jeg kobler til Internett igjen. Finnes det en måte å laste ned et helt område, for eksempel hele Jotunheimen, uten at man må sveipe gjennom hele Jotunheimen på maks zoom, noe jeg tror vil ta litt tid. En annen app som jeg synes ser lovende ut er "Hvor?". Der kan du laste ned hele områder på forhånd. Ulempen (i den grad det er en ulempe) er at kartene bare har samme detaljeringsgrad som 1:50000 turkart. Hvis et papirkart i 1:50000 er greit nok, så er hvor også greit nok. Ruting mangler da. Hvor? har forøvrig kart over Sverige også (jeg har ikke sjekket detaljeringsgrad, men antar at det er omtrent likt).

Så lenge det funker for deg er det godt nokmener jeg. Det som jeg ikke får til med de mobilene jeg har hatt er å bruke dem i regn (når skjermen blir våt) og med hansker/votter (andre skjermer kan være bedre her, men kapassitve trykkskjermer er ikke de beste til dette). I tillegg har de gått relativt fort tomme for batteri under bruk på den måten jeg bruker GPS på. Nå skal det sies at jeg ikke har brukt mobilen til navigasjon særlig mye heller, så det kan godt tenkes at jeg ville endret mening etter å ha prøvd det en stund. Erfaringsgrunnlaget mitt er egentlig for lite til å si noe særlig fornuftig.

Ja, enig, det kommer nok an på hengekøya også, og hvordan man henger den. Min køye (Hennessy Explorer Deluxe) vil komme til å stikke litt utenfor i endene med denne tarpen, noe som ikke er å anbefale siden regn som faller på disse endene lett vil kunne ende opp inne i køya mi. Men en annerledes konstruksjon av endene, eller ei køye som er noe kortere eller henges på en sånn måte at endene ikke stikker utenfor vil jo gå greit selvsagt. Man trenger bare å måle avstanden fra ende til ende på køya ferdig oppheng. Er den mindre enn 2,90 så går det greit. Eventuelt at endene som stikker utenfor er sånn laget at regnet som treffer dem ikke vil ende opp inni køya. Eller man kan bruke tarpen diagonalt som foreslått.

Ja, den er relativt tung og stor i forhold til mange andre. Siden jeg kun bruker GPS er det et stort poeng med stor skjerm (den kunne gjerne vert enda større). Den er ikke noe for lettvektere. Den veier nesten 300 gram, noe som vel er omtrent like mye som teltet til en skikkelig lettvekter.😄 Den ligger nok ikke så godt på et kajakkdekk heller (vanskelig å strappe fast) på grunn av den tildels runde baksida, men er god å holde i hånda da.

Som @Espen Ørud er inne på: Hvis du skal bruke den over hengekøye ville jeg ha valgt en tarp som er noe lengre, 3,5 meter under mønet kanskje, eller større. Hvis du bare skal ha den til å sitte under eller sove under på bakken er den stor nok mener jeg. (hvis du ikke er nærmere 2,90 lang da 😁). Det med rivestyrke er ikke så veldig nøye tenker jeg, for det er sjelden man opplever så sterk vind at tarpen blir revet i stykker. Selv en enkel biltematarp av plastikk vil stort sett holde for de fleste turer. Her er det dessuten 70 denier som er rimelig tykt. (hva 210T står for er jeg usikker på, men jeg lurer på om det egentlig skulle stått 210 TPI som ville vært 210 "threads pr inch", tviler på at det betyr "Tex" som i så fall ville tilsvare 1890 denier) Jeg tror du vil bli førnøyd med denne tarpen (gitt at den er stor nok altså).

Etter rundt ti års bruk av montanaen har jeg jo vært igjennom en del situasjoner, ikke bare sommerbruk i nogenlunde greit vær. Bare så det er sagt altså. Jeg har gått helt bort i fra å bruke noe annet.

Dette er en stor fordel. Ellers er det mulig å "etterstramme" med strikk ("shock cord"). Jeg knyter en dobbel strikk til bardunen inne ved bardunfestet. Når bardunen er helt stram skal strikken være dratt ut så langt som mulig. Når jeg bardunerer tarpen strammer jeg så langt at bardunen er helt stram der strikken er festet, altså at strikken er dratt helt ut. Dette er viktig så ikke tarpen gir etter for vind. Hvis tarpen slakkes av temperatur eller fukt vil strikken ta opp slakken i bardunen. Bildet under: Strikken er så og si maks strakt ut når bardunen er stram. Slik bardunerer jeg (kan gjerne stramme enda mer, men helst ikke mindre). Innfesting i Tarpen er til venstre, pluggfeste i bardunenden langt bortenfor høyre hånd. Bildet under: Strikken tar opp eventuell slakk som oppstår under bruk.

Hvis jeg skulle hatt en tarp til i den størrelsen, så hadde jeg ikke nølt. Der får du mye tarp for penga tenker jeg. Dyrere tarper kan ofte være lettere (eventuelt større, eller både større og lettere). Liten vekt betyr ofte dyrere materialer. Men 745 gram er ikke spesielt tungt synes jeg. Vekt har svært lite å si på typiske tarp-turer med helgeovernattinger i skogen. Skal man på langtur, eller må bære lett av helsemessige årsaker, så kan det være verdt å betale mer for å få mindre vekt. Personlig er det uansett sjelden jeg bærer med meg en tarp på sånne turer. Da tar jeg bare med det strengt nødvendige og prioriterer hardt (og får allikevel tung sekk 😁)

Å herre! Jeg ville heller fylt posen med gammel kefir enn å sove i den lukta der! 😆

Ja, har hatt problem med det. Disse skal vel også ha 220 V for pumpa som er innebygget i madrassen, så hvis du skal bruke 12 V fra bil må du ha en inverter.

Her er en test på Garmin Montana i forhold til bruk av vindvotter, hansker, kulde og vann: https://www.youtube.com/watch?v=TYjdPWN9Luo

Jeg bruker dunposer og har også dundyner og dunputer hjemme. Jeg kan ikke huske at det har lukta av det. På den annen side kan det tenkes at nesa mi ikke er like skarp som hos en blodhund lenger. Min samboerinne har betydelig bedre nese, og hun sier at det lukter dun (fjærkre) av dynene når de er våte (vasket i maskin). Hun mener også at dette er et godt tegn fordi duna da antakelig ikke er hardt behandlet med kjemiske midler. Bare pass på at du ikke legger deg for nær en hønsegård så du blir angrepet av hanen. 😄

Dette er også det jeg pleier å gjøre. Jeg har ikke dunjakke, men et pledd (Therm-a-rest Stellar Blanket eller uisolert jervenduk) som jeg legger over posen. Det hjelper betydelig. I tillegg har jeg tynt ullundertøy eller superundertøy på meg og ei tynn lue (hvis jeg tror det blir kaldt i løpet av natta). Men dette er dog en del på siden av det @ketilring snakker om, og jeg tror ikke han er uenig i dette her. Tvert i mot. 😄

Da burde det bli enda varmere hvis du tok av deg ullundertøyet og sokkene også, eller? 😄

Det kan tenkes, men det er to abre ved det. Selv foretrekker jeg å ikke ha for mye luftrom i soveposen fordi det er lettere å fryse. Jeg har et antall soveposer, og erfaringsmessig er det lettest å fryse i de som soveposen ikke legger seg mykt inntil kroppen (altså ikke at posen er for liten). Jeg vil at soveposen skal ligge inntil kroppen slik at kroppen slipper å varme opp en masse luft. Det andre er at hvis isolasjonen er så dårlig nede ved beina har du enten en rar sovepose (mer isolasjon rundt overkroppen enn underkroppen) eller så er isolasjonen som normalt like dårlig oppe ved overkroppen. Dermed vil i hvert fall jeg lett begynne å fryse på overkroppen også hvis jeg tar av meg på overkroppen. Da må jo overkroppen for det første produsere mer varme for å kompensere for tapt isolasjon ved overkroppen, og for det andre varme opp beina fra utsida og inn via lufta som i utgangspunktet er en god isolator (dvs. at du må ha sirkulasjon som du sier). Det totale varmetapet til omgivelsene vil øke, både rundt overkroppen og rundt underkroppen (varmetapet er proporsjonalt med temperaturen på innsida av posen). Det rare er at ikke den samme overskuddsvarmen har blitt brukt til å varme opp beina via blodet som er en mye mer effektiv varmetransportør, både i mengde varme pr volum (varmekapasitet) og i sirkulasjonshastighet. Hvis jeg har tatt på meg mye på overkroppen og fryser på beina, så tar jeg på meg på underkroppen også. Tanken har aldri falt meg inn at jeg da skulle ta av meg på overkroppen for å gjøre det lettere for overkroppen å varme opp lufta inne i soveposen for å se om det skulle bli varmere da, men det skulle jeg kanskje? Jeg tror jeg da vil fryse mer, men jeg tar kanskje feil?

Nettopp. Og da struper ikke kroppen varmen til føtter og hender. Det skjer så vidt jeg vet først når kjernetemperaturen angripes, eller hvis kroppen av andre årsaker vil sette ned forbrenningen, for eksempel ved kraftig slanking/sulteforing. Måten forbrenningen settes ned på er da blant annet å strupe blodtulførselen til ekstremitetene. Det er for å bevare de viktigste funksjonene, ikke for å unngå overoppheting. Overoppheting unngås ved å utvide blodårene i huden slik at blod strømmer ut til hudoverflaten og avkjøles. I tillegg produseres svette for ytterligere å bli kvitt varme. Jeg har faktisk aldri hørt noen teori før om at kroppen skulle sette ned forbrenningen fordi den blir for varm, men andre har kanskje det?