Skogens Stønn

Går jeg på Google street view er jeg ikke i stand til å se et eneste blåmerke langs den veien. Bildene er i følge Google fra 2019, så det er ikke for gamle bilder, for kartet mitt er fra før det (2018). Så dette synes jeg er for dårlig av kartprodusenten. De burde ikke markere merket sti der det ikke finnes en merket sti eller et eneste skilt om å fortsette til xxx. Det er for dumt. Feil i kart forekommer jo flere steder da. En gang gikk jeg en sti som var tegnet som rett linje over flere km på kartet. Jeg ante jo at dette bare var tull, men jeg ville nå sjekke for å finne ut hva i verden de hadde markert som sti. Det var overhode ingen ting fysisk der som kunne tenkes å ha blitt feil merket som sti. Jeg gikk i skog og over myrer langs linja (brukte GPS). Så hva de som laget kartet hadde trodd var en sti er for meg et mysterium. Kanskje ei gammel grenselinje?

Ja, nå ser jeg på et kart jeg har at det faktisk er blåmerket langs veien på det også. Det kan godt tenkes at det faktisk er blåmerket langs veien for de som vil gå mellom Stryken og Harestua, for eksempel hvis man kommer vest fra Daltjuven ned mot Stryken og skal videre opp til Harestua og så videre østover opp mot Paradiskollen eller Råsjøen. Selv ville jeg nok da fulgt sti rett opp fra Stryken, men den er umerket, i hvert fall i følge kartet mitt. Jeg ville dog valgt den uansett (hvis det ikke er hindringer der som tilsier noe annet).

Selv ville jeg tatt to eller kanskje helst tre overnattinger, men det går fint med en overnatting når du som du nevner fint går dagsturer på 10-12 timer vil jeg nok tro. Fordelen med å ta flere overnattinger er for det første at det blir en hel annen tur når man skal være ute i naturen i en eller to dager (eller flere) fra morgen til kveld. Man får også tid til avstikkere, eller har tid til å endre ruta under veis om det er noe man gjerne vil få med seg. Og blir været for stygt er det jo uansett bare å sette nesa hjemover og hoppe over ei overnatting eller to. Dette er min personlige preferanse. Jeg liker å ha ei slags hovedrute (omtrent hvor jeg har tenkt å gå) og så vandre litt på måfå fram og tilbake rund denne, gjerne utenfor sti og allfarvei. Hvis du er usikker ville jeg legge opp til dagsetapper på mellom 10 og 20 km. 15 km? Da har man god tid til å ta seg et bad eller tre under veis om det er varmt og en god lunsj. Kanskje henger man opp et tarp hvis det regner i lunsjen. Det er ingen grunn slik jeg ser det til at man skal springe lengst mulig pr dag i løpet av en telttur. Man er jo der ute med teltet for å være ute, ikke for å komme fortest mulig hjem til sofaen igjen, eller?

Det som er merket "sommerstier" i menyen i margen står beskrevet som "alle sommerruter og stier som er merket av DNT - på fjellet, i skogen eller langs kysten - samt ruter og stier som blir vedlikeholdt og merket av andre lag, grupper og organisasjoner i hele landet. [...] Rutene og stiene blir hentet fra Kartverkets nasjonale database for turruter". Dette kan være alt mulig fra T-merkede stier, blåmerkede sommerstier, sykkelruter, vandringsleder (f. eks. pilgrimsleden) osv. osv. Langs veien øst for Harestuvannet tipper jeg det er sykkelrute. Det er i hvert fall der det er anbefalt (lovlig) å sykle. På vestsida er det forbudt. Kjøp for eksempel det kartet jeg lenket til lenger opp (eller enda bedre et sett i 1:25000). Der står merkede stier (sommerkart) og merkede skiløyper (vinterkart) eller begge deler alt etter hvilket kart du kjøper. DNT-butikken selger også kart, samt bokhandlere rundt om kring. Bokhandlere er jo praktisk siden man da kan se hva kartet inneholder før man kjøper det.

Jeg ville startet turen fra Jevnaker ved å gå opp til Svarttjernhøgda som med sine 716 meter er Nordmarkas høyeste topp. Jeg ville fulgt skogsbilveiene og stiene som kommer inn mot Svarttjernhøgda fra nordvest. Fra Svarttjernhøgda ville jeg gått sydover og fulgt ryggen av Pershusfjellet sørover og svingt over mot Spålen for å få med meg noe av den mer urørte delen av marka. Derfra er valg,mulighetene videre mange.

Det er ingen stier der. Den røde linja er bilvei, den svarte streken er jernbanen og den tynne svarte streken med små tverrstreker på er kraftlinja. Mulig det går en slags sti langs bilveien, men hvem gidder å gå der? Fiskere kanskje?

Det er ingen sti på østsida, bare gamle Rv. 4, asfaltvei (kjedelig å gå, artig å kjøre motorsykkel). På vestsida går nyveien (Rv. 4), så der er det vel heller ikke særlig spennende å gå (har ikke prøvd, men har aldri sett på det som et turmål etter at nyveien kom). Hvis man vil gå fra Harestua er det vel best å komme seg fortest mulig til skogs fra Stryken og opp mot Sandungen, Daltjuven/Katnosa eller Gjerdingen. Det er også veldig fine turområder på østsida av dalen. Paradiskollen er for eksempel et kjent og veldig fint utsiktspunkt. Rundkollen og Bukollen lige så (det går stier mellom disse). Og man kan gå lange turer både nordover og syndover. Sydover kan man for eksempel komme seg ned til Skedsmokorset og ta buss til Oslo. Nordover kan man gå langt, så langt man bare vil, for eksempel Maura, Hurdal eller Lygna og videre nordover.

Kart er jo bare en liten modell av terrenget. Det enkleste er å bruke et kompass til å orientere kartet riktig i forhold til terrenget. Da er det som oftest enkelt å avgjøre hvor man skal gå videre. Det eneste man må passe på er å følge med på hvor i denne modellen (kartet) man er til enhver tid. Da er det vel egentlig bare å kjøpe et kart (dette har vel med hele området: https://www.kartbutikken.no/oslo-nordmark-sommer-dnt-turkart), pakke telt, sovepose og mat, ta bussen til Jevnaker og begynne å gå. Det er ingen komplisert tur, og man kan vel gå på grusvei stort sett hele veien om man ønsker det. Å bestemme akkurat hvor teltet skal plasseres for natten og hvilke stier (og eventuelt veier — som jeg personlig pleier å holde meg lengst mulig unna) som skal velges er vel mesteparten av moroa ved å gå på tur og er vel derfor beslutninger som vel best tas av vandreren selv. Det er et hav av veier og stier man kan følge fra Jevnaker til Maridalen. Personlig ville jeg holdt meg til stier som går i høyden langs åsrygger og over åser. Det er tørrest (minst myrer) og gir ofte fine utsikter. Å stikke oppom topper for å se på utsikten er også moro. Turkartene for Oslomarka har ofte markert disse, men disse markeringene kan være utdaterte (utsikten gjennvokst med skog). Hvis du går såpass lenge som 10-12 timer pr dag er det en fin tur å gå fra Lygnasæter til Oslo, gjerne langs nevnte Jotunheimstien. Det er vel lagt opp som en 5-dagers tur (4 overnattinger), men den kan godt gjøres på kortere tid. Jeg tror ikke jeg ville lagt ut på noen tur i ukjent terreng uten et kart, enten på papir eller digitalt i en eller annen form. Du finner ingen hovedvei/-sti, en skogens "E6" gjennom Oslomarka, kanskje med unntak av nevnte Jotunheimstien, så det blir å bruke kartet til å avgjøre om man skal til høyre, venstre eller rett fram i hvert enkelt stikryss/veikryss basert på den ruta man ønsker å følge. God tur! Jevnaker-Maridalen høres ut som en fin tur.

Det var litt lite informasjon og vanskelig å svare konkret. Det er et vell av mulige turer for deg i markene rundt Oslo, uansett nivå. Du må bare finne turen som passer for deg. Du sier du er helt nybegynner, men nybegynner i hva? Nybegynner i å overnatte i telt eller nybegynner i å gå på tur i skogen og/eller fjellet? Hvor langt er du vant til å gå på en dag på tur med ryggsekk? Og hva slags turer? Mener du 1-2 overnattinger (2-3 dager) eller 1-2 dagers tur (0-1 overnatting). I siste tilfelle synes jeg det høres i overkant ambisiøst ut å gå fra Jevnaker til Oslo for en helt nybegynner, kanskje også i første tilfelle. Er du fortrolig med å bruke kart og kompass eller GPS? Mitt stalltips er å følge en bit av Jotunheimstien/Rondanestien (de går sammen i Nordmarka og Romeriksåsene). Det første skiltet er satt opp der stien går inn i skogen i krysset Maridalsveien/Brekkeveien (sydvest av Maridalsvannet). Det er godt skiltet i hvert fall til Brovoll og stien krysser Hadelandsveien ved Hakkadal stasjon (Rv 4). Se https://jotunheimstien.dnt.no/etapper/ Bare husk at mange steder peker skiltene bare den ene veien, mot Oslo eller mot Jotunheimen/Rondane, så du må ikke bare følge pilas retning helt uten å tenke. Det kan tenkes at du skal gå mot pila en del steder. (husker ikke hvor pilene pekte den ene veien og hvor de pekte den andre veien, og om det var slik i Oslomarka eller lenger nord, men rart at de ikke har vært konsekvent på akkurat dette). Du bør uansett ha et kart eller en GPS.

Dette er jeg helt enig i og selv pleier jeg vanligvis å velge maten etter smak og lyst (her må man vel kunne snakke om "magefølelse"). Det er bare hvis man vil/må ned i vekt på sekken at man trenger å tenke på dette. Normalt regner jeg ca. 1 kg mat pr dag på en tur, men man kan fint klare å komme ned i en halv kg mat pr dag på en lengre tur om man legger seg lavt i kaloriforbruk og velger mat med høy energitetthet. En halv kg med 400 kcal pr 100 gram gir 2000 kcal pr dag som tilsvarer omtrent det en mann som er 1,80 m høy og veier 100 kg trenger pr dag hvis han ligger i senga. Har man litt fett på kroppen å ta av (noe man vanligvis har hvis man er 1,80 og veier 100) går det greit å være på tur over ganske lang tid, avhengig av hvor tung turen er. Er den tung trenger du kanskje 4000 kcal pr døgn. Forbrenning av 1 kg kroppsfett gir ca 7000 kcal (kroppsfett har mindre energi enn rent fett som har 9000 kcal pr kg), så hvis du trenger 2000 kcal pr dag ut over det du spiser kan kroppen ta dette fra ca. 300 gram kroppsfett. Så har du 20 kg kroppsfett å gå på blir det faktisk 2 måneder. Nå skal man være forsiktig med å regne ut hvor mye mat man trenger på denne måten (vi er alle forskjellige med forskjellige preferanser og toleranser), men man ser at det kan lønne seg mye å eksperimentere litt og se hvordan kroppen reagerer på forskjellige mengder energitilførsel gjennom mat for forskjellige typer turer. Min erfaring er at jeg trenger mindre enn jeg intuitivt tror jeg trenger når jeg står der ved matskapet og lurer på hva jeg skal legge i sekken - mye mindre.

Skal jeg ha med mye energi pr vektenhet pleier jeg ofte å gå for Wasa frukost (ikke fullkornsvarianten som har litt mindre energi). Wasa frukost slår det meste av brødmat og grøt med 410 kcal pr 100 gr. Pannekakemiks har nokså lavt energiinnhold. En del frokostblandinger kan ha høy energitetthet. Hva har så dette å si? Vel, hvis man ikke tenker så mye på metthetsfølelse som på energi under turen, så er det energitettheten som teller. Er det 400 kcal pr 100 g kan man ta med halvparten så mye i vekt i forhold til noe som bare har 200 kcal pr 100 g. Pannekakemiks har ca. 150 kcal pr 100 g. Trenger man å ta med en kg av det for en gitt tur kan man nøye seg med 366 g Wasa frukost i stedet og få samme mengde energi. Dette var bare et eksempel. Det finnes "matvarer" med høyere energitetthet også, for eksempel melkesjokolade og smør. Men så skal man jo få det ned også da, og noen vil vektlegge det å føle seg mett mer enn andre. Så det er litt av hvert å tenke på. Lett og lett er to forskjellige ting - minst - for eksempel lett i forhold til hvor mett du blir og lett i forhold til hvor langt du klarer å gå, begge på en gitt vekt av matvaren.

Jeg graver flaska med i myr og lar den ligge der over natta om det er varmt i været. Ei elv eller en bekk med kaldt vann gjør også nytten som kjøleskap om det finnes der man er, men vannet må være kaldt (<10°C). Eller et snøfelt om man er i fjellet og finner sånt. Smaken blir betydelig bedre om man blander ut kvelden før synes jeg.

Det er ikke særlig mange som har gjort eksperimenterer for å finne ut svaret på det, men på generelt grunnlag kan sies at strømmen (elektronene) tar minste motstands vei, så hvis du sitter der lynet har tenkt å slå ned er du nok utsatt. Men om det er særlig mye større sjanse for at lynet slår ned bare fordi du er der er et åpent spørsmål.

Jeg var en gang på en ukes padletur hvor jeg levde på knekkebrød og honning - til alle måltider. Enkelt og greit. Polarbrød som jeg har pakket ned lufttett har også holdt (minst) ei uke. Hadde dem nedfryst til jeg dro. Jeg pakket dem to og to i ziplock-poser der jeg presset ut lufta, men neste gang skal jeg prøve vakuumpakking. Jeg kjøpte dem frosset så jeg skulle slippe å fryse dem på nytt. Til pålegg hadde jeg prim og fenalår, begge holdbare, men primen bør pakkes tett hvis det blir varmt. God tur!

Nå er jo dere to voksne og to barn, og et standard liggeunderlag er vel 60-65 cm, men husk å regne med god avstand til innerteltveggene, spesielt i vær der det blir mye kondens (som det fort blir mye av med 4 personer) og i regnvær. Det er fort gjort å få våt sovepose hvis man ligger klin inntil veggen eller snur seg mot/sparker mot veggen i løpet av natta. Jeg liker å snu meg i løpet av natta og ligger gjerne med bøyde knær eller bøy i hofta, og noe i retning fosterstilling hvis jeg begynner å fryse. Da kan selv 65 cm bli litt smalt for meg (erfaring fra enmannstelt)

Nå har ikke jeg barn, men til de som spør som deg pleier jeg å anbefale to telt. Det er flere grunner til det. Hvis/når barna er store nok til å sove for seg er det utrolig mye mer spennende for dem å sove i sitt eget telt mens mamma og pappa sover for seg. Når barna er store nok til å dra på telttur alene er det greit å ha ett tremannstelt å ta med seg i stedet for ett enda større telt. Generelt vil jeg også si at du vanligvis kan trekke fra en person i forhold til det produsenten sier, altså at et tremannstelt egentlig er passe for to (voksne/store barn). Tre voksne i et tremannstelt blir som regel omtrent så trangt som sardinene ligger i en sardinboks. Enda ett poeng er at det som regel alltid er lettere å finne flatt nok underlag til to tremannstelt med to personer i hvert telt enn til et større telt der det skal sove fire personer. Så personlig ville jeg nok gått for de to teltene dere allerede har. Mulig dere ville ha kunnet spart noe vekt med ett 4-mannstelt, men antakelig vil dere finne ut at det blir trangt når barna når tenårene. Da vil nok et 5 eller kanskje helst et seksmannstelt være bedre, og da blir nok fort vektfordelen borte.

Jeg bytter når jeg ikke hæres å gå i den mer, eller når stoffet er så råttent at det revner under normal bruk. Ei velbrukt turbukse framkaller ellers veldig mange gode turminner.

Nei, tror ikke fisk spiser dynamitt. Dessuten er de alt for store til at fisken klarer å gape over med mindre du fisker gjedde eller laks.

Framgangsmåten står forøvrig beskrevet her: http://www.frikart.no/garmin/veiledning_no.html (men husk å endre navnet hvis du ikke vil overskrive de kartene som ligger på GPSen allerede)

Det er zip-fila som skal pakkes ut. Kartfila du laster ned fra frikart.no som skal over til GPSen er pakket inn i ei ZIP-fil. Denne må pakkes ut først. GPSen forstår ikke hva ei zip-fil er og vil ikke prøve å åpne den for å få tak i kartfila som ligger inni.

Det er PC-en din som tror at kartfila er ei skadet "image"-fil (disk-image). Det er ingen ting å bry seg om (jeg får det jeg også). Det er bare å flytte den utpakkede fila over til GPSen, men husk å endre navnet først, ellers overskriver du ei eventuell kartfil du har der fra før.

Fila du laster ned er ei zip-fil (komprimert fil). Du skal ha tak i img-fila som ligger inni denne, så du må pakke ut zip-fila. Fila som ligger inni heter gmapsupp.img. Denne må du endre navn på, for mest sannsynlig ligger det allerede ei fil på GPS-en din med dette navnet. Du kan endre navnet til hva du vil bare den heter .img til slutt. Jeg pleier å laste ned Topo Summer II-kartet over Norge og kaller da img-fila for "OSM_Topo_Summer_II_Norway.img" før jeg legger den over på GPSen. Nå har ikke jeg Garmin 60CSx, men Garmin Montana. Når jeg kobler den til PCen finner jeg 3 mapper på rot-katalogen hvorav den ene heter Garmin. Jeg går ned i denne og legger så img-fila der. Antakelig finner du nevnte gmapsupp.img der hvis du allerede har et kart på GPSen. Så er det viktig som @Arcticpeak sier at du må gå inn i menyen og velge (aktivere) dette kartet. Du bør samtidig deaktivere andre kart som ellers vil kunne legge seg over det nye kartet ditt og dermed skjule det.

Skal man virkelig være lettvekter er det fint mulig å klare seg på en tredagerstur (altså to overnattinger) uten mat, men man må ha tilgang på vann. Man kan også klare seg på minimalt med mat. En gang testet vi ut dette på en ukes padletur i Rogen-området. Da var vi to i én kano som hadde med kun en liten boks med honning og en halv pakke knekkebrød i dagsrasjon. De to i den andre kanoen hadde med alt mulig, pølser, bacon, brød, kaffe, snacks,.... De prøvde selvfølgelig å få oss til å sprekke ved å grille pølser på bål og lage masse lukt rundt om kring og tilby oss av overfloden sin, men vi klarte å stå i mot. Selv hadde jeg lagt en kvikklunsj i sekkelokket uten at noen visste om det bare for å se om jeg klarte å la den ligge til turen var slutt. Jeg kunne jo ha spist den i skjul uten å tape ansikt siden de andre ikke visste om den. Det gikk fint det også. Jeg tenkte faktisk ikke særlig på den. Og egentlig følte jeg meg aldri sulten. Men lyst på mat hadde jeg hele tiden. Det er en veldig stor forskjell på akkurat dette, altså på sult og sterk matlyst. Det er vel ikke så mange i Norge i dag som har følt på en egentlig sult, men frykten for å bli sulten er det nok en del som har følt på. Det kan egentlig være en fin øvelse å teste seg litt på dette med mat og sult. Man kan begynne i det små, for eksempel dra ut om kvelden uten å ta med mat og komme tilbake på formiddagen. og ta "brønsj" hjemme. Veldig greit å lære seg hvordan kroppen takler dette.

Eller tarp som @Grimner nevnte. Men det finnes køyer som kan henges ganske lavt, for eksempel Haven Tent. Det finnes også såkalte tre-telt som også forblir nokså flate om man henger dem opp. Så mulighetene er mange.

Og husk at snøen dekker over de røde T-ene.