Skogens Stønn

Skal jeg ha med mye energi pr vektenhet pleier jeg ofte å gå for Wasa frukost (ikke fullkornsvarianten som har litt mindre energi). Wasa frukost slår det meste av brødmat og grøt med 410 kcal pr 100 gr. Pannekakemiks har nokså lavt energiinnhold. En del frokostblandinger kan ha høy energitetthet. Hva har så dette å si? Vel, hvis man ikke tenker så mye på metthetsfølelse som på energi under turen, så er det energitettheten som teller. Er det 400 kcal pr 100 g kan man ta med halvparten så mye i vekt i forhold til noe som bare har 200 kcal pr 100 g. Pannekakemiks har ca. 150 kcal pr 100 g. Trenger man å ta med en kg av det for en gitt tur kan man nøye seg med 366 g Wasa frukost i stedet og få samme mengde energi. Dette var bare et eksempel. Det finnes "matvarer" med høyere energitetthet også, for eksempel melkesjokolade og smør. Men så skal man jo få det ned også da, og noen vil vektlegge det å føle seg mett mer enn andre. Så det er litt av hvert å tenke på. Lett og lett er to forskjellige ting - minst - for eksempel lett i forhold til hvor mett du blir og lett i forhold til hvor langt du klarer å gå, begge på en gitt vekt av matvaren.

Jeg graver flaska med i myr og lar den ligge der over natta om det er varmt i været. Ei elv eller en bekk med kaldt vann gjør også nytten som kjøleskap om det finnes der man er, men vannet må være kaldt (<10°C). Eller et snøfelt om man er i fjellet og finner sånt. Smaken blir betydelig bedre om man blander ut kvelden før synes jeg.

Det er ikke særlig mange som har gjort eksperimenterer for å finne ut svaret på det, men på generelt grunnlag kan sies at strømmen (elektronene) tar minste motstands vei, så hvis du sitter der lynet har tenkt å slå ned er du nok utsatt. Men om det er særlig mye større sjanse for at lynet slår ned bare fordi du er der er et åpent spørsmål.

Jeg var en gang på en ukes padletur hvor jeg levde på knekkebrød og honning - til alle måltider. Enkelt og greit. Polarbrød som jeg har pakket ned lufttett har også holdt (minst) ei uke. Hadde dem nedfryst til jeg dro. Jeg pakket dem to og to i ziplock-poser der jeg presset ut lufta, men neste gang skal jeg prøve vakuumpakking. Jeg kjøpte dem frosset så jeg skulle slippe å fryse dem på nytt. Til pålegg hadde jeg prim og fenalår, begge holdbare, men primen bør pakkes tett hvis det blir varmt. God tur!

Nå er jo dere to voksne og to barn, og et standard liggeunderlag er vel 60-65 cm, men husk å regne med god avstand til innerteltveggene, spesielt i vær der det blir mye kondens (som det fort blir mye av med 4 personer) og i regnvær. Det er fort gjort å få våt sovepose hvis man ligger klin inntil veggen eller snur seg mot/sparker mot veggen i løpet av natta. Jeg liker å snu meg i løpet av natta og ligger gjerne med bøyde knær eller bøy i hofta, og noe i retning fosterstilling hvis jeg begynner å fryse. Da kan selv 65 cm bli litt smalt for meg (erfaring fra enmannstelt)

Nå har ikke jeg barn, men til de som spør som deg pleier jeg å anbefale to telt. Det er flere grunner til det. Hvis/når barna er store nok til å sove for seg er det utrolig mye mer spennende for dem å sove i sitt eget telt mens mamma og pappa sover for seg. Når barna er store nok til å dra på telttur alene er det greit å ha ett tremannstelt å ta med seg i stedet for ett enda større telt. Generelt vil jeg også si at du vanligvis kan trekke fra en person i forhold til det produsenten sier, altså at et tremannstelt egentlig er passe for to (voksne/store barn). Tre voksne i et tremannstelt blir som regel omtrent så trangt som sardinene ligger i en sardinboks. Enda ett poeng er at det som regel alltid er lettere å finne flatt nok underlag til to tremannstelt med to personer i hvert telt enn til et større telt der det skal sove fire personer. Så personlig ville jeg nok gått for de to teltene dere allerede har. Mulig dere ville ha kunnet spart noe vekt med ett 4-mannstelt, men antakelig vil dere finne ut at det blir trangt når barna når tenårene. Da vil nok et 5 eller kanskje helst et seksmannstelt være bedre, og da blir nok fort vektfordelen borte.

Jeg bytter når jeg ikke hæres å gå i den mer, eller når stoffet er så råttent at det revner under normal bruk. Ei velbrukt turbukse framkaller ellers veldig mange gode turminner.

Nei, tror ikke fisk spiser dynamitt. Dessuten er de alt for store til at fisken klarer å gape over med mindre du fisker gjedde eller laks.

Framgangsmåten står forøvrig beskrevet her: http://www.frikart.no/garmin/veiledning_no.html (men husk å endre navnet hvis du ikke vil overskrive de kartene som ligger på GPSen allerede)

Det er zip-fila som skal pakkes ut. Kartfila du laster ned fra frikart.no som skal over til GPSen er pakket inn i ei ZIP-fil. Denne må pakkes ut først. GPSen forstår ikke hva ei zip-fil er og vil ikke prøve å åpne den for å få tak i kartfila som ligger inni.

Det er PC-en din som tror at kartfila er ei skadet "image"-fil (disk-image). Det er ingen ting å bry seg om (jeg får det jeg også). Det er bare å flytte den utpakkede fila over til GPSen, men husk å endre navnet først, ellers overskriver du ei eventuell kartfil du har der fra før.

Fila du laster ned er ei zip-fil (komprimert fil). Du skal ha tak i img-fila som ligger inni denne, så du må pakke ut zip-fila. Fila som ligger inni heter gmapsupp.img. Denne må du endre navn på, for mest sannsynlig ligger det allerede ei fil på GPS-en din med dette navnet. Du kan endre navnet til hva du vil bare den heter .img til slutt. Jeg pleier å laste ned Topo Summer II-kartet over Norge og kaller da img-fila for "OSM_Topo_Summer_II_Norway.img" før jeg legger den over på GPSen. Nå har ikke jeg Garmin 60CSx, men Garmin Montana. Når jeg kobler den til PCen finner jeg 3 mapper på rot-katalogen hvorav den ene heter Garmin. Jeg går ned i denne og legger så img-fila der. Antakelig finner du nevnte gmapsupp.img der hvis du allerede har et kart på GPSen. Så er det viktig som @Arcticpeak sier at du må gå inn i menyen og velge (aktivere) dette kartet. Du bør samtidig deaktivere andre kart som ellers vil kunne legge seg over det nye kartet ditt og dermed skjule det.

Skal man virkelig være lettvekter er det fint mulig å klare seg på en tredagerstur (altså to overnattinger) uten mat, men man må ha tilgang på vann. Man kan også klare seg på minimalt med mat. En gang testet vi ut dette på en ukes padletur i Rogen-området. Da var vi to i én kano som hadde med kun en liten boks med honning og en halv pakke knekkebrød i dagsrasjon. De to i den andre kanoen hadde med alt mulig, pølser, bacon, brød, kaffe, snacks,.... De prøvde selvfølgelig å få oss til å sprekke ved å grille pølser på bål og lage masse lukt rundt om kring og tilby oss av overfloden sin, men vi klarte å stå i mot. Selv hadde jeg lagt en kvikklunsj i sekkelokket uten at noen visste om det bare for å se om jeg klarte å la den ligge til turen var slutt. Jeg kunne jo ha spist den i skjul uten å tape ansikt siden de andre ikke visste om den. Det gikk fint det også. Jeg tenkte faktisk ikke særlig på den. Og egentlig følte jeg meg aldri sulten. Men lyst på mat hadde jeg hele tiden. Det er en veldig stor forskjell på akkurat dette, altså på sult og sterk matlyst. Det er vel ikke så mange i Norge i dag som har følt på en egentlig sult, men frykten for å bli sulten er det nok en del som har følt på. Det kan egentlig være en fin øvelse å teste seg litt på dette med mat og sult. Man kan begynne i det små, for eksempel dra ut om kvelden uten å ta med mat og komme tilbake på formiddagen. og ta "brønsj" hjemme. Veldig greit å lære seg hvordan kroppen takler dette.

Eller tarp som @Grimner nevnte. Men det finnes køyer som kan henges ganske lavt, for eksempel Haven Tent. Det finnes også såkalte tre-telt som også forblir nokså flate om man henger dem opp. Så mulighetene er mange.

Og husk at snøen dekker over de røde T-ene.

Du bør på hver dagsetappe ha med en til to dagsrasjoner (nødproviant). Selv om det nok er relativt sjelden kan det tenkes at du kommer til ei hytte det matlageret er tomt (brukt opp, ødelagt, stjålet). Har du med litt rikelig til niste + et ekstra døgn er det nok til at du vil klare deg et par døgn om du skulle rpke ut for noe under veis (uvær, brekke foten...). Ut over dette ville jeg satse på at du finner nok mat på hyttene. Jeg pleier å ha noen ferdige porsjoner havregryn med melkepulver i til nødproviant. Husk å sjekke at det er betjente eller selvbetjente hytter. Ubetjente hytter har ingen mat. Her finner du typiske varer med priser: https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/339528199e8ab2309f5c3046fa55fc1b594657df.pdf God tur!

Jeg forholder meg til de rådene som gis her: https://www.fhi.no/ml/drikkevann/rad/for-du-drikker-vann-rett-fra-naturen/

Du kan da fiske med både flue og mark fra båt vil jeg tro. Forskjellen på sluk og mark er at du må sveive inn når du fisker med sluk 😄

Ja, for en god del år siden (15?). En flott tur. Noe bratt sti ned Kyrkjesteigen, men helt greit synes nå jeg. Vormelig er også et flott sted å overnatte på veien. Jeg har aldri skjete med bedre utsikt enn på doen på Vormeli!

Katta vår døde. Nå gav du oss enda en god grunn til å skaffe oss en ny! (alternativt kan jeg muligens teste kattemat i stedet for real på tur)

Smaken er som baken ja, den er delt. Heldigvis er jeg på den riktige halvdelen, den der det smaker godt.

Det var faktisk det første som slo meg også før jeg skjønte hva det var snakk om. Det røde krysset er vel en slags peke-cursor i kartet tror jeg og tilhører nok den appen. Jeg tror det er en slik på norgeskartet på mobilen min.

Det er i hvert fall med på Kalvetjern på norgeskart.no Enig i at det ser litt merkelig ut her. På den annen side trenger det ikke være dype gropa. Det er bare at høydekoten går akkurat der og at det er lavere på innsida. På norgeskart.no er det jo 1-meters koter, så dybden i gropa er mindre enn 1 meter.

Dette mener jeg er såkalte fallstreker, altså at strekene ("taggene") peker inn mot dypere område innenfor koten. De viste kotene omringer altså en forsenkning. Fallstrekene er der fordi man ellers ville tolket dette som en kul i stedet for ei grop.

Jeg bruker en pose som henger på mønelinja i køya i hver ende. Disse er fra Hennessy, men kan egentlig brukes i andre køyer også. Sånne er også enkle å lage selv. Jeg bruker den i XL og får stort sett buksa, skjorta og jakka i den ene og masse småsaker i den andre. Den rommer også dunposen min om jeg vil ha den ut av veien (men den henger jeg ofte bare over høya). Disse posene er alltid montert i køya, også når den pakkes ned, klar til bruk med en gang køya er oppslått (pakker køya i pølseskinn): https://eu.hennessyhammock.com/products/ridgeline-mesh-pocket I tillegg har jeg laget en egen liten "patent", et lit hengekøyebord (egentlig to, men jeg pleier bare å bruke ett) som jeg kan ha en kopp, ei bok, brillene, mobilen og diverse ting på som jeg vil ha lett tilgjengelig mens jeg ligger i køya. Bordet kan justeres i tre høyder alt etter hvor mye plass man har over seg i den køya man ligger i. Ut over dette oppbevarer jeg som oftest resten i sekken på bakken under køya eller jeg henger sekken på stammen av et tre med ei pakkreim. Om nødvendig trer jeg da på et regntrekk på sekken. Skoene hender det jeg henger i enden av hengekøya der hengekøyetauet er festet til køya (men vanligvis bare på bakken lett tilgjengelig om jeg må ut og vanne trærne i månelyset. Disse to bordene lagde jeg egentlig til Amok Draumr (ett til hver side) fordi jeg ellers måtte sitte og holde på kaffekoppen og/eller matkoppen, boka, brillene osv. hele tiden mens jeg satt i køya. Det fungerte greit. Med litt forsiktighet klarte jeg faktisk å komme oppi og hoppe ut av køya med kaffekoppen på bordet med kaffe i. Da kunne jeg skjenke meg kaffe først og så ta meg opp i køya, noe som ikke er så lett i Amoken synes jeg (en av grunnene til at jeg ikke bruker den køya særlig mye, i Hennessyen rekker jeg ned til bakken etter at jeg har satt meg). Bordet i bruk. Foran bordet henger dessuten et lite glass i en beholder av lær for en "nightcap" hvis jeg har lyst på det. Her sees også andre ting som henger på mønelina bortover. Bordet i laveste posisjon Bordet i mellomste posisjon Bordet i øverste posisjon