Skogens Stønn

...men det som kan gjøre at du svetter på ryggen og baken er hvis du ligger på noe helt tett, for eksempel ei sølvfollie ("space blanket"). Jeg bruker gjerne det helt inn mot køya når det er veldig kaldt. Det ligger oppå ei veldig tynn skumgummimatte. Disse to ligger mellom køya og et trekk jeg har utenpå (blir omtrent som dobbeltbunnet køye). Under køya igjen har jeg en underquilt. Oppi køya bruker jeg en dugelig vinterpose. Mygnettet er fastsydd i køya (med glidelås i ene sida), men det fungerer faktisk for å dempe vind som kommer inn over køya. Jeg bruker som regel kun et lite tarp som akkurat dekker køya. Det er forresten sjelden det blåser særlig i lavlandet når det blir skikkelig kaldt. Det skjer som regel i stille vær.

Hjelper det å ha akevitt på underquilten? Det må prøves! 🤪

Tenk på dette litt. Begynner du å svette fordi du legger på en tykkere madrass i senga hjemme? Nei. Det er hva du ligger inni som bestemmer om det blir for varmt, og det kan du som regel regulere med å slippe til mer eller mindre luft. Men er det for lite isolasjon i bunnen vil du få varmetap. Det føles som om du ligger på noe kaldt (og det er akkurat det du gjør)

Nei gi deg da. Vinterheng er digg! Finere enn om sommeren spør du meg. Jeg har i hvert fall vært nede i mer enn 15 blå grader uten problem, og skal nok enda lenger ned til vinteren (hvis det blir så kaldt da). Det viktigste er å ha gode hansker når køya skal pakkes ned om morgenen, i hvert fall når de skal inn i pølseskinn som jeg bruker. Det er utrolig kaldt å jobbe med henda på så mye kaldt stoff over tid. Det er det jeg husker best. Natt til 4. januar i vinter. Her krøp gradestokken ned til rundt -11 °C i løpet av natta. Natt til 15. januar i vinter. Her husker jeg ikke selv hvor kaldt det var, men i følge statistikken på yr skal det ha krøpet fra -6 °C kl 22 på kvelden den 14. januar via -10,2 °C ved midnatt til -17,7 °C kl 8 på morgenen den 15. januar. Om jeg frøs? Husker ikke, så neppe særlig mye i så fall.

Jeg regner med den blå linja er fra inReach-en. Det er jo posisjonene som logges, ikke veien du tok mellom dem. Hvis du for eksempel har sagt at den skal logge (sende via satellitt) hvert tiende minutt, så får du kun lagret posisjonen hvert tiende minutt og ingen ting i mellom. Så hvis du har gått langs jordekanten mellom disse to punktene på hver side av skogsteigen i løpet av 10 minutter, så får du ett punkt på hver side av skogsteigen. Når dette tegnes ut i kartet vil de forbindes med en strek for å holde rede på historien (at du ser rekkefølgen punktene er lagret i). Slik er det med alle GPS-er. Jo oftere man logger, jo mer likt den virkelige ruta man gikk blir det. I vanlige GPS-logger er jo gjerne tiden mellom hvert punkt helt nede i sekundområdet, ofte hvert sekund. Med et vanlig "turristabonnement" er det vel 10 minutter mellom hvert punkt når de skal sendes over satellitt. Ringdue?

Inspirerende turrapport. Jeg har inntrykk av at stiene i gamledager oftere gikk i tørrere lende en de gjør i dag. Folk som gikk mye i skogen visste nøyaktig hvor de skulle legge stier. Veldig ofte fulgte de åsryggene. Men de gikk nok ikke i joggesko. 😄

Jeg vet ikke (har ikke denne quilten), men jeg vil anta det. Det kan hende det optimale er å sy inn noen små løkker i siden på hengekøya som passer med de som quilten har på sida for å feste til hengekøya. Det kan også hende at man bare kan slå ei snor, eller kanskje helst en strikk ("shock cord") fra quilten over mønelina (på utsida av myggnettet), eventuelt over mønelina til tarpet om du har separat, og så ned igjen til quilten på andre sida . Selv hadde jeg nok gått for å sy inn løkker i køya. Det blir minst plunder når man skal sette det opp. Jeg har en annen quilt og har da festet bare ett punkt på hver side av køya der bardunen i løya er festet (i tillegg til i hver ende på samme måte som den quilten du lenker til da). Det fungerer veldig bra. Hvis du ikke liker tanken på å sy i løkker selv ville jeg merket av på køya hvor du vil ha dem og så banket på hos nærmeste venn/venninne som synes det er artig å sy, eventuelt nærmeste systue (typisk gardinforretninger og forretninger som selger tøy og sysaker). Jeg gjør sånt selv. Det blir ikke alltid like pent, men soliditeten er det ingen ting å si på. Tror ikke du skal bekymre deg for at det ikke blir bra, men som med alt annet kreves det litt erfaring for å finne ut hvordan den best skal brukes. Det som er viktig er at den ligger helt inntil køya hele veien på undersida (når du ligger oppi) uten luftlommer, og uten at det er veier kald luft kan renne inn i den (stramme til rundt kantene). Den skal imidlertid bare ligge inntil, ikke stramme så mye at den klemmes dammen. Det blir akkurat som med sovepose. Jeg ville også sjekket hvordan andre har gjort det. Det er flere som har lurt på det samme som deg og fått svar om at det går helt fint: https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/116985-DD-underblanket-on-Hennessey-hammock https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/47698-DD-UQ-on-a-Hennessey

Alle kan laste inn et spor i GPS-en som man lager på en PC. Jeg klarer det i hvert fall. Du kan til og med skrive den for hånd (selv om det nok vil ta litt tid). Man kan også laste kameraet fult av bilder. EXIF-data har man selvsagt ikke slått på, så dato og sånt kommer ikke med. Det som fort vil oppstå er at noen begynner å selge GPS-spor og bilder for de som vil inn i Norge. Menneskesmugling foregår over hele verden og gjøres av nokså kyniske mennesker som ikke tenker på smittevern (og det som verre er). Det har vel også allerede blitt oppdaget falske koronasertifikater i omløp. Derfor har de vært veldig nøye med at det skal være knyttet til EU's database og ikke bare et skjermbilde på en mobil eller en lapp du har i lomma.

Nei kjære Ellefjell, beviset må gå motsatt vei. Du skal ikke bevise at du skal ha bot (ved å for eksempel ha ICA-poser i sekken). Du skal bevise at du ikke skal (burde få) bot. Det er mye vanskeligere. Du ska nemlig bevise at du ikke gjorde noe (at du ikke har reist rundt i Sverige), at du i praksis egentlig ikke har brutt intensjonen ved forskriftene. Det er derfor det er så vanskelig og derfor man har gjort reglene så rigide. Det er i det hele tatt veldig vanskelig å ha kontroll på noen annen måte. For hvordan i verden skal du bevise at du ikke har reist rundt i Sverige? Og enhver som forsøker å krysse grensa til Norge kan jo bare si at de komm inn i Sverige bak den haugen der borte og nå skal tilbake.

Helt enig @frankdrebin, bortsett fra det med Whisky, Gud og Allah. Whisky skal drikkes som den er, uten vann, uten is, uten fløte, uten Coca cola, uten rødbrus, sjampagnebrus, majones, bringebærsaft eller ketchup — rett og slett bare ren whisky uten å blande oppi noe som helst annet enn mere whisky av samme slag. Og Gud og Allah ber jeg til bare når jeg har hatt i meg alt for mye whisky, noe jeg sjelden gjør lenger. 😇 Men ja, hengekøye er en tilvenning til noe som bare blir mer og mer komfortabelt med økende erfaring.

For å være ærlig, så tror jeg ikke du vil få bot om du går i den Norske fjellheimen og så tar en liten sving innom Sverige og tilbake uten å gå innom hytter eller snakke med folk i fjellheimen. Såpass fornuft og folkelig skjønn tror jeg nok politiet eller hvem det nå eventuelt er som observerer deg har. Men du har et problem du må løse først: Du må overbevise dem som fanget deg om at det bare var en sving innom og at du ikke kom annetsteds fra. Det hjelper nok ikke å bare komme med en påstand om at det var det du gjorde. Det kan jo hvem som helst komme med. Du må faktisk ha ett eller annet å komme med som du ikke ville hatt om du prøvde å snike deg inn i Norge fra et opphold i Sverige. Så du kan nok få bot ja, selv om du bare svingte innom. Det er en god oversikt over de forskjellige reglene som gjelder her: https://www.politiet.no/rad/grense-og-grensepassering/

Ohoi! Jeg var nok litt rask i svingene. Beklager det. 😇

Her for eksempel: https://www.fjellsport.no/fjallraven-abisko-endurance-3-pine-green.html

Ja, nettopp. De har kanskje prøvd å tenne på det uten hell før...

Jo, jeg tror ikke det er særlig gunstig å leve i et miljø fult av bromerte flammehemmere over tid. Jeg ville imidlertid bekymre meg mer om produkter man har hjemme i stua, på arbeidsplassen, i bilen, på klærne og andre ting som er i daglig bruk. Vi omgir oss med disse giftstoffene over alt, bader i dem nærmest. Teltet, soveposen og annet turutstyr er nok en nokså liten bidragsyter for de aller fleste vil jeg tro.

Jeg missforsto litt hva du mente med at "den må søke opp gps hele tiden" i forrige innlegg. Jeg skjønner nå at det du mener var dumt var at den hadde mistet GPS-ene og måtte lete dem opp på nytt. Og ja, det er i så fall dumt fordi det koster en del mer batteri sil å søke etter satellitter enn å holde dem når de er funnet. Å montere GPS-en høyt slik at kroppen din ikke skygger vil hjelpe på at den holder GPSene. GPS-signalene har så høy frekvens (over 1 GHz) at kroppen din fungerer som en effektiv skygge. I tillegg er signalene veldig svake når de endelig når fram til GPSen din. Nesten rart at det virker i det hele tatt spør du meg.

Tja, det er jo en GPS-enhet, så det er jo det den driver med, altså lager et GPS-fiks, typisk hvert sekund. Hvis du ikke trenger posisjonen er det jo bare å slå den av.

Det kommer an på hvilken mode du har satt den i. Den har en egen mode der den skrur seg av mellom hver gang den skal sende et sporingspunkt. Når tiden er inne vil den slå seg på, få GPS-fiks, vente på at en satellitt kommer og så sende posisjonen. Deretter slår den seg av. Dette heter "Ext. tracking" i menyen på utenlandsk, "Ekstern sporing" på norsk. Det står da XT (med Xen og Ten over hverandre) øverst i skjermen. Obs! Hvis du bruker denne moden må du ikke slå av inReachen manuelt. Da vil sporingen også stoppe. Du må bare la den stå på til den slår av seg selv. Når du er ferdig med sporingen slår du enheten på manuelt og deretter av for å få den til å slutte å spore. Det er ellers ikke særlig gunstig å ha den hengende i beltet hvis den skal sende sporinger via satellitt. Du bør ha den høyt oppe slik at kroppen ikke komme mellom antenna og satellitten den skal snakke med. Beste plassering er på toppen av ryggsekken. Nestbeste på toppen av skulderen. Det samme gjelder mottak av GPS-signaler. Jo mer som skygger for GPS-satellittene (=svakere signaler), jo mer må mottakeren jobbe for å skaffe et fiks. Det trengs da større prosesseringskraft noe som fører til bruk av mer strøm fra batteriet. Hvis algoritmene er tilpasset til å spare på batteriet (aner ikke om det er sånn) vil det gå ut over evnen til å beregne og holde på posisjonen når signalene blir svakere. Det er en trade off her. Det er heller ikke sikkert den lille enheten har veldig stor prosesseringskapasitet i utgangspunktet, nettopp for å holde batteribruken nede. Men som sagt, om det er sånn for akkurat denne enheten vet jeg ikke.

Det er dette som er det viktigste argumentet for å mest mulig unngå produkter med bromerte flammehemmere slik jeg ser det. Og klarer man ikke å unngå det bør det sorteres som spesialavfall. Det er en av de (antakelig den) viktigste grunnen til at elektronikkavfall skal leveres som spesialavfall. Akkumulering av bromerte flammehemmere kan føre til skyhøye konsentrasjoner på toppen av næringskjeder, slik som for eksempel i stor rovfisk fra Mjøsa for 20 år siden, for eksempel storørret (er lavt nå så vidt jeg vet).

Og her er en test til. De får god fyr, men ikke helt uten hjelp da:

Tror dette er ganske vanlig (uten at jeg vet sikkert da). Her er en kar som prøver å teste hvor lett det er å sette fyr på et telt.

Hei. Jeg pleier å bruke ei snor og det meget anvendelige teltstikket til dette. Teltstikket kan brukes til veldig mye forskjellig der man trenger et tau som skal sitte fast i et annet og som kan flyttes fram og tilbake. Og best av alt, man trenger bare ei snor. Ingen ferdiglagede løkker, ingen karabinere eller andre ting (du trenge ikke engang et bardunfeste i presenningen, se bildene nedenfor videoen).

Ja, helt riktig. Men ei god turbukse mener jeg bør ha lufting i sidene øverst. Det har buksa mi, en glielås på hver side som går nesten helt fra linningen og et godt stykke nedover låret.

Hvis du har vakuumpakker kan du jo vakuumpakke de med hull på. Ellers tror jeg at så lenge det ikke kommer fukt til vil det i hvert fall ikke bli bedervet og farlig å spise, men fettet kan oksidere (harskne), og det kan gi en noe uartig smaksopplevelse.

Enig! Bukseseler ruler. Men de må være av det kraftige slaget, laget for turbukser, og det må helst være med knapper slik at de sitter kneppet fast i bukselinningen. Klyper kan ha en tendens til å skli av under langvarig bruk, og noen har så kraftige tenner i "kjeften" at de ødelegger buksa over tid der de festes. På regnbukse/skallbukse hender det jeg bruker bukseseler med klyper hvis de elastiske strammerne de som oftest har ikke er tilstrekkelig. Disse buksene er i tillegg såpass lette at klypene holder mye bedre på buksa. Det henger faktisk jeg bruker et belte i tillegg til bukseseler hvis jeg trenger et belte å henge ting i, men vanligvis henger jeg bare ting i beltehempene på buksa i en karabiner, eventuelt med ei lita slynge av sterkt og tynt tau for å komme under hoftebeltet på ryggsekken hvis det er nødvendig. Jeg har disse her: https://www.brunst.no/products/harkila-carl-august-rode og disse her https://www.jaktdepotet.no/bekledning/bukseseler-belter/harkila-carl-eric-bukseseler-groenn-m-klips