Skogens Stønn

Inspirerende! Får bare lyst til å rive opp døra og komme meg ut med en gang når jeg leser og ser på bildene. Og rapportene på patreon også. 🏞️

Enig i det. Skriving på inReach mini er ikke veldig enkelt. Men fordelen med de predefinerte meldingene er at de ikke teller med blant de 40 gratismeldingene jeg får i abonnementet hver måned (10 gratismeldinger for det billigste abonnementet). Predefinerte medlinger kan jeg sende så mange jeg vil av uten at det koster noe som helst. Vanlige meldinger koster ca. 5 kr pr melding (både sendte og mottatte teller med) etter de første 40 gratismeldingene. Så de predefinerte sender jeg uhemmet og gjerne ofte. De andre når jeg trenger.

De tre forhåndsdefinerte meldingene bruker jeg som "markeringslys" underveis: - "Ny dag, nye eventyr" som jeg sender til MapShare når jeg starter på dagens etappe - "Nok for i dag" som jeg sender til MapShare når dagens etappe er unnagjort. - "Tittei! :-)" som jeg sender til MapShare og til min samboer underveis for å vise at her var det fint eller interessant. Så kan hun se på kartet og lure på hva det var. Det hender jeg også inkluderer flere personer i meldingene hvis de ønsker å følge tettere med. Ellers bruker jeg vanlige meldinger for "hent meg her", "blir forsinket" og sånne ting siden det vil avhenge veldig av situasjonen (men har aldri sendt noen da, annet enn for testing). Posisjonen sendes til MapShare hvert 30. minutt når jeg ikke har lademuligheter hele tiden, for eksempel på fottur og padletur over mange dager, og hvert 10 minutt hvis jeg har jevnlig lademulighet, for eksempel på MC-tur eller neon timers dagsetapper til fots der jeg kan lade ofte. Jeg informerer alltid de nærmeste om at uteblivelse av meldinger og posisjon ikke betyr noe annet enn at jeg har slått av (eventuelt glemt å skru på) sporingen, for eksempel for å spare batteri til SOS hvis jeg ikke har fått ladet inReachen på en stund. Det skal ikke tas som et tegn på at noe er galt. "Intet nytt" er det samme som "godt nytt".

Hvis jeg skulle prøve det ville jeg nok heller gått for ullprogram og med lav temperatur, maks 30 grader, helst bare kaldt vann. Men personlig ville jeg nok ikke forsøkt å putte lærstøvlene mine i vaskemaskina. Utenpå børster jeg av løs skitt med en børste, eventuelt under ei kran med kaldt vann for å få vekk alt. Deretter bruker jeg såpe beregnet for lær (jeg bruker Otter Wax Saddle Soap). Inni skyller jeg godt med lunkent vann (~20 °C) og fyller så støvelen med lunket vann og litt passende såpe (er det membran i støvelen, så bruker jeg såpe beregnet på dette). Etter ~10 minutter skyller jeg flere ganger til all såpa er vekke. Så lar jeg støvelen tørke helt i romtemperatur (flere dager til alt kjennes tørt ut) og behandler den deretter på vanlig måte med lærpleiemiddel (jeg bruker Otter Wax Leather Salve og til slutt Otter Wax Boot Wax). Vanlige joggesko derimot, de går rett i vaskemaskina. Jeg kjører på et hurtigprogram som tar et kvarter og gjør det heller litt oftere. Det er også enkelt å håndvaske joggesko.

Nei - nei - nei -nei! 😮 11 kr stykket? 😒 Sånt går da ikke an! 🙄 Håper de ryker i løpet av natta! 😆 85 kr hadde vært mye — dyrere...😂 😇

Da tar man de til 85,- for det ser mest proft ut og høyner aktelsen fra utstyrsnerder opptil flere hakk... Husker en jeg var på tur med for flere tiår siden som fikk se et Hilleberg-telt (som jeg bare drømte om få råd til den gangen). Han kjente på bardunene, så på teltet og deretter på meg: "Plæntelt" sang det på trøndersk med forakt i smilet. Jeg holdt kjeft. I dag har jeg tre "plæntelt".

Hjelper på hva da? Du kan faktisk ende opp med at trua på at det hjelper gjør deg mer utsatt. Hvis Lifestraw ikke hjelper mot det som er i vannet ender du opp med at Lifestraw gjør situasjonen verre fordi du blir mindre kritisk til hvor du tar vann fra enn du ville vært uten Lifestraw. Det er viktig å sette seg inn i hva Lifestraw hjelper mot (typisk bakterier og parasitter) og hva den ikke hjelper mot (for eksempel kjemikalier og virus), og hva du trenger å beskytte deg mot (typisk parasitter og bakterier, men også giftstoffer og virus kan forekomme). Jeg leste for eksempel en posting fra en amerikaner på et forum som hevdet at vannrenseren hans med ultrafiolett lys fjernet forurensing i vannet fra en fabrikk der han pleide å gå tur, så nå kunne han drikke vannet i elva med god samvittighet.

Ja, tørketromler som skal kjenne av automatisk om tøyet er tørt fungerer dårlig på soveposer generelt. Det er fordi mesteparten av det som skal tørkes ligger på innsiden av stoffet, nemlig duna/fiberen. Når tørketrommelen blåser lufta over yttersida av soveposen avgis det lite fuktighet og maskinen tror tøyet er tørt (maskinen kjenner av fuktigheten i den lufta som blåses ut av trommelen). Det jeg gjør er enten å bruke tidsinnstilling eller å starte programmet flere ganger på nytt og så selv vurdere om det er tørt eller ikke. Du trenger forøvrig ikke å tørke posen i tørketrommel, men det skal visstnok være det enkleste. Jeg bruker ikke "tennisballer", men de som selger dem mener at det er lurt. Det som er viktig er å bruke et vaskemiddel som er lett å skylle ut siden det er vanskelig å skylle duna som ligger inni posen fra utsiden av posen. Det finnes eget vaskemiddel for dun. Downprotector er sikkert veldig bra hvis du spør de som selger det. Jeg bruker ikke det. De fleste vaskerier tar i mot soveposer for vask. De gir ingen garanti, men det går nok bra allikevel.

Siden hun eller han lurer på om man trenger en "quilt-beskytter" er det vel rimelig å anta at det er ei underdyne som menes, eller finnes det noe sånt for toppdyne også?

1) Nei 2) Vask av sovepose med dun: https://utstyrstips.no/sovepose/sovepose-vedlikehold-vask/. Hva var det som skjedde når du vasket dunsoveposen? 3) Jeg har ikke Expedition, men den noe større Explorer Deluxe. Jeg er i underkant av 1.80 og har gode erfarigner med ENO Vulcan UnderQuilt. Den er dog ikke fylt med dun.

Hvor mye kokekaffe tar du med deg på en 4-ukers tur?

Man er ikke nerd bare fordi man er nøye med smaken på ting. I hvert fall ikke i negativ betydning. Når det gjelder smak er psyken like viktig som smaksløkene. Jeg elsker rakfisk. Men hadde jeg aldri smakt rakfisk før og bare gått inn i en butikk og kjøpt noe rakfisk for å teste det ut, så hadde jeg antakelig kastet den i søpla for aldri å prøve det mer. Kanskje allerede i det jeg åpnet pakken og kjente lukta. Rett og slett fordi jeg ville vært veldig usikker på om det var slik det skulle smake eller om det var blitt bedervet. Og jeg ville nok vært rimelig påståelig med at rakfisk ikke er mat. Det er søppel.Men nå var det slik at jeg smakte rakfisk første gang sammen med andre som satte pris på rakfisk. Og da er man jo plutselig kvitt denne usikkerheten og kan konsentrere seg fult og helt om smaksopplevelsen, høre på de andre uttale seg om den var mild eller sterk, om den var bedre i fjor enn i år, kanskje sammenligne flere smaksvarianter, prøve flere typer tilbehør (rakfisk er egentlig best direkte på vanlig brødskive med en lag meierismør mellom brødskiva og fisken), prøve flere typer drikke til osv. osv. Bare stemningen rundt bordet vil bidra vesentlig til at smaksopplevelsen blir en helt annen enn om man prøvde det helt alene hjemme på kjøkkenet. For ikke å si i forhold til i et lag der ingen noensinne hadde vært borti rakfisk og så møttes for å teste. Dét hadde blitt en annen stemning og smaksopplevelse det. Og selv nordnorsk glosebok hadde nok ikke helt dekket alle adjektivene som hadde kommet til å krysse bordet og rakfisken under diskursene rundt bordet i løpet av måltidet. Antakelig ville det måtte adskillige melkeglass med akevitt til for at all rakfisken skulle bli fortært. Mesteparten av smaksopplevelsene sitter jo egentlig i nesa. Og som et annet eksempel synes jeg og mange med meg at fjøslukt kan være veldig koselig og fin lukt — i fjøset. Men i stua? Nei. Så skinnposen kan faktisk virke positivt for smaksopplevelsen, for den som synes det er koselig og fint å bruke skinnpose til kaffe. Kanskje har man fått den i gave av kjæresten? Eller arvet den av bestefar? Og i årenes løp har det kanskje samlet seg en masse minner oppi skinnposen som krydrer kaffen på en måte som en bruk og kast plastikkpose aldri kan gjøre. Så ja, sånn går nu dagan her. Nei, nu fikk man lyst til å fyre opp bålpanna der bak i hagen og koke seg kaffe på svartkjelen som henger der på kjettingen i bålpanna. Og jammen trur æ at æ tar den kaffen som enda sitter oppi den lille næverkåten jeg fikk av svigerfar som har skrevet "kaffe" på lokket, sirlig brent inn med svipenn. Selv om den kaffen nok er faderlig gammel nu, og nok var godt over best før-datoen allerede i fjor sommer — om den hadde blitt oppbevart i den uåpna plastikkaffeposen den kom i originalt. Æ får kanskje ha i litt ekstra mye. Godt blir det. Garantert!

Mange postulater og hypoteser ute å går når det gjelder dette, men i praksis er det sjelden jeg personlig klarer å smake noe særlig forskjell på om kaffen har ligget i det ene eller det andre. Har den ligget der over lang tid (snakker minst ei uke for tørrvarer) så endrer smaken seg uansett. Det slipper luft til i plastposen også — hver eneste gang du åpner den og ruller den sammen igjen etterpå, nesten som ei luftpumpe. Så prøv skinnposen du. Jeg tror ikke du vil angre. Du kan jo kjøre en test ved å ta med deg litt i skinnposen og litt i originalposen og koke av den ene og den andre annenhver gang. Så kan du jo bedømme om du kjenner noen forskjell. Jeg tviler.

Vortungen/Rømskog i 13½ fot Ally, ikke i dag, men på søndag. Porten inn i det ukjente. Jeg har aldri padlet her før. Lunsjpause som jeg avslutter med en liten bæring på et par hundre meter for å få til en rundtur i stedet for å padle samme veien tilbake. Se på det været da? Nydelig badevann også!

Logging og sending med satellitt er egentlig to separate funksjoner. Du kan logge til internminnet i inReachen, og da fungerer loggingen som på en vanlig GPS med loggeintervall helt ned til hvert sekund. Dette kalles loggeintervall i oppsettet. Du kan også overføre dette til mobiltelefonen via en garmin app (Earthmate?) og se den på kartet der. Du kan også sende det via appen over mobilt internett til MapShare-kontoen din så vidt jeg vet. Jeg tror også en vanlig synkronisering vil overføre sporet til MapShare. Men ingen ting sendes via Iridium-satellittene. Sending av posisjon til MapShare er via Iridium-satellittene. Her kan vi vanlig dødelige sende med intervaller på 10 minutter og lengre (prof-abonnementer kan sende mye oftere). Det er dette som heter sendeintervall. Da går dataene direkte til MapShare. Både logging og sending kan være på samtidig (men behøver ikke, det er to separate funksjoner). Jeg har ikke testet alt dette like godt (bruker vanligvis bare sending via satellittene), men det er i hvert fall slik jeg har oppfattet det. Jeg tar med inReachen titt og ofte bare for å teste og lære hvordan ting fungerer, også på småturer, så jeg slipper å lure på om det virker slik jeg tror når jeg trenger den.

...men det som kan gjøre at du svetter på ryggen og baken er hvis du ligger på noe helt tett, for eksempel ei sølvfollie ("space blanket"). Jeg bruker gjerne det helt inn mot køya når det er veldig kaldt. Det ligger oppå ei veldig tynn skumgummimatte. Disse to ligger mellom køya og et trekk jeg har utenpå (blir omtrent som dobbeltbunnet køye). Under køya igjen har jeg en underquilt. Oppi køya bruker jeg en dugelig vinterpose. Mygnettet er fastsydd i køya (med glidelås i ene sida), men det fungerer faktisk for å dempe vind som kommer inn over køya. Jeg bruker som regel kun et lite tarp som akkurat dekker køya. Det er forresten sjelden det blåser særlig i lavlandet når det blir skikkelig kaldt. Det skjer som regel i stille vær.

Hjelper det å ha akevitt på underquilten? Det må prøves! 🤪

Tenk på dette litt. Begynner du å svette fordi du legger på en tykkere madrass i senga hjemme? Nei. Det er hva du ligger inni som bestemmer om det blir for varmt, og det kan du som regel regulere med å slippe til mer eller mindre luft. Men er det for lite isolasjon i bunnen vil du få varmetap. Det føles som om du ligger på noe kaldt (og det er akkurat det du gjør)

Nei gi deg da. Vinterheng er digg! Finere enn om sommeren spør du meg. Jeg har i hvert fall vært nede i mer enn 15 blå grader uten problem, og skal nok enda lenger ned til vinteren (hvis det blir så kaldt da). Det viktigste er å ha gode hansker når køya skal pakkes ned om morgenen, i hvert fall når de skal inn i pølseskinn som jeg bruker. Det er utrolig kaldt å jobbe med henda på så mye kaldt stoff over tid. Det er det jeg husker best. Natt til 4. januar i vinter. Her krøp gradestokken ned til rundt -11 °C i løpet av natta. Natt til 15. januar i vinter. Her husker jeg ikke selv hvor kaldt det var, men i følge statistikken på yr skal det ha krøpet fra -6 °C kl 22 på kvelden den 14. januar via -10,2 °C ved midnatt til -17,7 °C kl 8 på morgenen den 15. januar. Om jeg frøs? Husker ikke, så neppe særlig mye i så fall.

Jeg regner med den blå linja er fra inReach-en. Det er jo posisjonene som logges, ikke veien du tok mellom dem. Hvis du for eksempel har sagt at den skal logge (sende via satellitt) hvert tiende minutt, så får du kun lagret posisjonen hvert tiende minutt og ingen ting i mellom. Så hvis du har gått langs jordekanten mellom disse to punktene på hver side av skogsteigen i løpet av 10 minutter, så får du ett punkt på hver side av skogsteigen. Når dette tegnes ut i kartet vil de forbindes med en strek for å holde rede på historien (at du ser rekkefølgen punktene er lagret i). Slik er det med alle GPS-er. Jo oftere man logger, jo mer likt den virkelige ruta man gikk blir det. I vanlige GPS-logger er jo gjerne tiden mellom hvert punkt helt nede i sekundområdet, ofte hvert sekund. Med et vanlig "turristabonnement" er det vel 10 minutter mellom hvert punkt når de skal sendes over satellitt. Ringdue?

Inspirerende turrapport. Jeg har inntrykk av at stiene i gamledager oftere gikk i tørrere lende en de gjør i dag. Folk som gikk mye i skogen visste nøyaktig hvor de skulle legge stier. Veldig ofte fulgte de åsryggene. Men de gikk nok ikke i joggesko. 😄

Jeg vet ikke (har ikke denne quilten), men jeg vil anta det. Det kan hende det optimale er å sy inn noen små løkker i siden på hengekøya som passer med de som quilten har på sida for å feste til hengekøya. Det kan også hende at man bare kan slå ei snor, eller kanskje helst en strikk ("shock cord") fra quilten over mønelina (på utsida av myggnettet), eventuelt over mønelina til tarpet om du har separat, og så ned igjen til quilten på andre sida . Selv hadde jeg nok gått for å sy inn løkker i køya. Det blir minst plunder når man skal sette det opp. Jeg har en annen quilt og har da festet bare ett punkt på hver side av køya der bardunen i løya er festet (i tillegg til i hver ende på samme måte som den quilten du lenker til da). Det fungerer veldig bra. Hvis du ikke liker tanken på å sy i løkker selv ville jeg merket av på køya hvor du vil ha dem og så banket på hos nærmeste venn/venninne som synes det er artig å sy, eventuelt nærmeste systue (typisk gardinforretninger og forretninger som selger tøy og sysaker). Jeg gjør sånt selv. Det blir ikke alltid like pent, men soliditeten er det ingen ting å si på. Tror ikke du skal bekymre deg for at det ikke blir bra, men som med alt annet kreves det litt erfaring for å finne ut hvordan den best skal brukes. Det som er viktig er at den ligger helt inntil køya hele veien på undersida (når du ligger oppi) uten luftlommer, og uten at det er veier kald luft kan renne inn i den (stramme til rundt kantene). Den skal imidlertid bare ligge inntil, ikke stramme så mye at den klemmes dammen. Det blir akkurat som med sovepose. Jeg ville også sjekket hvordan andre har gjort det. Det er flere som har lurt på det samme som deg og fått svar om at det går helt fint: https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/116985-DD-underblanket-on-Hennessey-hammock https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/47698-DD-UQ-on-a-Hennessey

Alle kan laste inn et spor i GPS-en som man lager på en PC. Jeg klarer det i hvert fall. Du kan til og med skrive den for hånd (selv om det nok vil ta litt tid). Man kan også laste kameraet fult av bilder. EXIF-data har man selvsagt ikke slått på, så dato og sånt kommer ikke med. Det som fort vil oppstå er at noen begynner å selge GPS-spor og bilder for de som vil inn i Norge. Menneskesmugling foregår over hele verden og gjøres av nokså kyniske mennesker som ikke tenker på smittevern (og det som verre er). Det har vel også allerede blitt oppdaget falske koronasertifikater i omløp. Derfor har de vært veldig nøye med at det skal være knyttet til EU's database og ikke bare et skjermbilde på en mobil eller en lapp du har i lomma.

Nei kjære Ellefjell, beviset må gå motsatt vei. Du skal ikke bevise at du skal ha bot (ved å for eksempel ha ICA-poser i sekken). Du skal bevise at du ikke skal (burde få) bot. Det er mye vanskeligere. Du ska nemlig bevise at du ikke gjorde noe (at du ikke har reist rundt i Sverige), at du i praksis egentlig ikke har brutt intensjonen ved forskriftene. Det er derfor det er så vanskelig og derfor man har gjort reglene så rigide. Det er i det hele tatt veldig vanskelig å ha kontroll på noen annen måte. For hvordan i verden skal du bevise at du ikke har reist rundt i Sverige? Og enhver som forsøker å krysse grensa til Norge kan jo bare si at de komm inn i Sverige bak den haugen der borte og nå skal tilbake.

Helt enig @frankdrebin, bortsett fra det med Whisky, Gud og Allah. Whisky skal drikkes som den er, uten vann, uten is, uten fløte, uten Coca cola, uten rødbrus, sjampagnebrus, majones, bringebærsaft eller ketchup — rett og slett bare ren whisky uten å blande oppi noe som helst annet enn mere whisky av samme slag. Og Gud og Allah ber jeg til bare når jeg har hatt i meg alt for mye whisky, noe jeg sjelden gjør lenger. 😇 Men ja, hengekøye er en tilvenning til noe som bare blir mer og mer komfortabelt med økende erfaring.