Skogens Stønn

Jeg fant tak i det svenske naturprogrammet som nevner reven som mulig årsak til mysteriet med de bortkomne plasteggene nevnt over. Det starter 12 minutter og 40 sekunder ut i podcasten (trykk på den øverste pila, trykker du på den nederste må du gå til 13:15): Naturpanelen om viderosor och en upp-och-nedvänd kattuggla

Det var kunstig utsatte reir. Det er to ting jeg vil nevne her. Det ene er at man ikke kan dra generaliserende konklusjoner fra et enkeltpersonforetak. Hvor mye smågnagere var det det akkurat da? Var det et område spesielt utsatt for plyndringer fra rev (siden de lagde dette forsøket). Det andre er at reven det nokså intelligent. Jeg hørte nylig på et tæ svenskt naturprogram der noen hadde lagt ut (gjemt) et stort antall plastegg i forbindelse med en konkurranse/rebus (eller noe lignende). I løpet av natta var nesten alle disse gravd opp og fjernet. De fant noen ødelagte hist og her. Spørsmålet var hvem som hadde gjort dette? Mennesker ble utelukket fordi det var svarte natta og drittvær. En biolog mente det var rev. Plasteggene var sånne som deg hadde vært sjokolade i (Kinderegg eller noe), noe reven lett ville kunne lukte. Hvis reven hadde oppdaget ett av disse ville den sannsynligvis følge sporene til mennesket som hadde lagt dette ut for å få se om det fantes flere. Kan det ha vært slik med disse kunstige redene?

Personlig ville kanskje prøvd den her som du får på Felleskjøpet: https://www.felleskjopet.no/hjem-og-fritid/verktoey-og-jernvare/haandverktoey/oekser/oeks-skog-09kg-oeyo-50235899/

Moraknivene er gamle gode travere. Intet smykke akkurat, men gode kniver som er greie å holde skarpe. Når det gjelder øks er mange turøkser alt for lette. Jeg ville sett meg om etter ei billig øks med et hode opp mot kiloen. Øksa skjerper du med ei fil, men for ren kløyving er det vekta som er viktigst (og forsåvidt formen på hodet, men for all-round bruk ville jeg ikke gått for ei rein kløyvøks). Øksa bør heller ikke ha et for kort skaft synes jeg, den bør i hvert fall være minst halvmeteren. Før i tida solgte de billige økser med relativt greie øksehoder og et skaft som var i trehvitt og malt rød på den enden man holder i. Jeg husker ikke hva de het, men jeg synes det var veldig gode billige økser. Dessverre har mine blitt borte med tiden, men det vil forundre meg om de ikke selges fremdeles. De så omtrent sånn ut, men om det var Øyo husker jeg ikke: https://www.ahlsell.no/33/verktoy/redskap-og-hageprodukter/okser-og-skaft/31860604/

Hva med villreinen? Den har vel heller tilnærmet ingen predatorer? Det er helt klart. Men byttedyrene for rev er vel ikke først og fremst fugleegg og unger? Nå er jeg på ingen måte ekspert på dette, men det er smågnagere som er hovedbyttet så vidt jeg vet. Blir det lite smågnagere går den over på egg og fugleunger. Så er det jo sånn at når du fjerner reven (dette blir et tankeeksperiment) så vil jo antall sågnagere øke. Hva skjer da med rovfugler? Og rovfugler er vel en bedre jeger på ryper enn rev (unntatt muligens under hekking)? Og for hare, så var det jo en som nevnte på at harepest (og potensielt andre sykdommer vil jeg tro) spres via smågnagere, så uttak av rev kan kanskje ha negative følger der også? Og enda har jeg til gode å finne god dokumentasjon (annet enn sysnsing og tro) på at uttak av rev fører til en vesentlig økning av rype/hare, hverken på kort eller lang sikt. Små endringer ja kanskje, men store? Men jeg fortseter å lete...

Usikker betyr usikker. Noe annet har jeg ikke å si til det. At man vil tolke dette til at man er sikker på noe annet får bli opp til den enkelte. La oss si at du slår kron og mynt. Hvis du er svært usikker på at det ble kron betyr vel ikke det at du er svært sikker på at det ble mynt? Det mest usikre man kan bli er 100% og svært usikker blir da nær 100% usikker for meg. Hvis det da er to mulige alternativer vil det si 50% sjanse for hvert av tilfellene. Er det 3 blir det 33% på hvert alternativ, osv. Hva @Fenrisfrøya legger i uttrykket skal jeg imidlertid være forsiktig med å si. Jeg ser jo at du mener noe annet, og da kan det sikkert gjelde @Fenrisfrøya også. Men jeg synes ikke oppfølgerne gav noe hint i retning av din tolkning da.

Om det er tilfeldig eller ei skal ikke jeg uttale meg om, men mange som mener noe om predatorjakt gir inntrykk av at man mef en stor innsats mot predatorer skulle få litt mer enn "noko oppgang" for fugl. I ett av innleggene på kammeret ble det nevnt en flerårig innsats av en egen ansatt predatorjeger i et eget område gav ei halv rype pr jaktdag i utbytte. Nå hsr ikke jeg dobbeltsjekket om dette er riktig, men det en også skal huske på er at predatorer som rev, røyskatt, mår osv ikke først og fremst spiser egg og fugleunger, så de utilsiktede virkningene kan være større enn de tilsiktede, og det er ikke sikkert vi liker disse virkningene noe særlig bedre enn en minimalt mindre fuglebestand. Det er utallige eksempler fra historien der mennesker med forenklede betraktninger har forsøkt å løse problemer med et resultat som var betydelig verre en det man forsøkte å løse. Og stikkordet er kompleksitet, at man ikke skjønte hvordan ting hang sammen. Men uansett: jeg synes da at @Fenrisfrøya var veldig klar på sin usikkerhet her. Det var vel tilsvaret som var mer bastant i sin mening slik det framsto.

Nå skyldes vel den største dødeligheten for ryper (og fugler generelt) vinterdødeligheten og ikke predasjon fra mennesker og dyr. Tradisjonelt syn har da vært at uttak i jakt og naturlig predasjon kompenseres ved redusert vinterdødelighet fordi konkurransen om maten rypene imellom blir mindre. Men det vil vel være en terskel her vil jeg tro. Kanskje kompensasjonen virker opp til et visst uttak, men ikke over dette? I tillegg vil en predator kunne endre hvilke arter den jakter på hvis balansen av byttedyr endrer seg. Hvis det er lemmen og mus som er maten for reven vil det ikke hjelpe for rypas overlevelse å skyte rev. Men så blir det kanskje er dårlig år med smågnagere, og da har de gode årene med smågnagere sørget for at det er en god bestand av predatorer som kan gå løs på fuglene. Dette vil med andre ord kunne variere fra år til år. Dette er også mer komplekst en som så, og det er veldig mye synsing og troing ute og går. Her er noen på kammeret.no som viser til et feilslått forsøk på å øke rypebestanden ved å redusere predatorer (lenken de gir virker dessverre ikke og jeg klarte ikke å finne artikkelen På egen hånd heller): https://www.kammeret.no/topic/52096-feilslått-og-nytteløs-predatorjakt-rødrev-og-kråke/ Jeg synes forresten denne var interessant (foredrag?) : https://www.google.com/url?q=https://www.statsforvalteren.no/siteassets/utgatt/fm-vest-agder/dokument-fmva/miljo-og-klima/viltforvaltning/rypeforvaltning---seminar-bykle-15-16.10.2013/hans-c-pedersen-hva-vet-vi-om-rypa.pptx.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwjQq8PCoLP0AhW0AxAIHW9fAUgQFnoECAAQAg&usg=AOvVaw0oBoazccSwH8VMlBWHHS0U Selv vet jeg ikke hva jeg skal tro. Det er så utrolig divergerende og bastante meninger der ute. Sånn sett er jeg nok mest på linje med det @Fenrisfrøya sier (min understreking) : "Jeg hører en del jegere stadig vekk forsvare jakt på de jaktbare viltbestandene med feller og skuddpremier på deres predatorer. Jeg er svært usikker på om dette er riktig." Hvis det er noe som preger dette temaet så er det vel nettopp stor usikkerhet. 😉

Rødlista 2021, hare: https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4801

Jeg tror ikke noen skylder på jakta for nedgangen. Det som det har vært snakk om er om den registrerte nedgangen i uttaket av hare under jakt skyldes nedgang i bestanden eller endringer i jakt/forvaltning. Rapporten konkluderer med at minsket uttak av hare må forklares med nedgang i bestanden av hare og at jaktuttaket derfor kan brukes som en indikator for bestandsutviklingen (man må lese rapporten for å forstå hvorfor de har konkludert sånn). Hvorfor bestanden minker vet man ikke. Harepest kan jo være en medvirkende årsak, men hvorfor skulle man få mere harepest når det er færre harer? Vanligvis spres jo sånne sykdommer lettere når bestanden er tett. Så kanskje har begge like gjerne en eller flere felles foreløpig ukjente årsaker. Foreløpig forsøker man å få bedre oversikt over bestandsurviklingen.

Ja, jeg burde kanskje nevnt det eksplisitt, men jeg tok selvsagt utgangspunkt i en full thermos. Når du slipper luft inn vil ting endre seg betydelig. En litersthermos har et betydelig større areal enn en halvlitersthermos, og gitt at de ellers har samme isolerende egenskap vil derfor en halvfull litersthermos miste varmen fortere enn en full halvlitersthermos. Men en full litersthermos har mindre areal pr volum enn en halvlitersthermos, så gitt at begge er fulle vil halvlitersthermosen miste varmen raskere. Du har sikkert lest om at store dyr holder bedre på varmen enn små dyr. Derfor vil små dyr tape mer energi pr kg kropsvekt på grunn av kulde og må spise mer pr kg kroppsvekt for å holde varmen om vinteren (men mindre totalt da siden de er så små)

1990 er nevnt som toppår, men det er ikke dette analysen er basert på. Det går fram av rapporten at de har hoppet over reveskabbtiden, og i stedet tatt utgangspunkt i jakt fra 70-tallet og fram til reveskabben på det nærmeste utryddet reven, så akkurat dette er de nok veldig klar over. Det er også mange andre påstander de utfordrer i rapporten. Ja, jeg så det, men ett sted måtte jeg jo henge kommentaren min 😉

Det er og har vært bifangst som har vært hoveduttaket av hare. Dedikert harejakt med hund (gubbejakta) har bare stått for noen få prosent av uttaket. Se rapporten lenket til nedenfor. I referanselista til vurderingene jeg har lenket over finner du en rapport laget av NINA som sannsynliggjør at det er en relativt god korrelasjon mellom mengden hare og skutte harer pr år. I tillegg viser den klart at det ikke er noen sammenheng med økning i ulvebestand og uttak av hare, ei heller kan nedgangen forklares med færre jegere. Det er veldig mange påstader om hvorfor det er skutt færre harer og mange av dem kan ikke være riktige når man ser på de (relativt få) dataene man har. Det er også slik at selv om det er like mye hare som før ett sted, så betyr ikke det at det er like mye hare et annet sted. Egne erfaringer er således veldig lite nyttig for å vurdere den totale bestandens utvikling. For de som er interessert i hvilke vurderinger som har vært gjort og hvilke konklusjoner som er dratt finner man rapporten her, og jeg mener kanskje man bør ha satt seg inn i dette materialet før man danner seg opp en mening om hva som er tilfellet med haren (PDF-dokument): Pedersen, S. & Pedersen, H.C. 2012. Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapsstatus. Nina Rapport 886 Det skal bli interessant å se hvilke vurderinger som er gjort i den nye rødlista, om de har gjort noe mer for å finne status for bestsnden.

Dette er den beste thermosen som jeg har hatt når det gjelder å holde på varmen. Jeg må alltid være forsiktig når jeg skal drikke for ikke å brenne meg. Den veier 240 gram, tar 0,35 liter og har drikketut (som også kan helles fra om man ønsker å bruke en annen kopp). Det finnes en større på 0,5 liter som ligner veldig (bortsett fra at den faktisk bare veier 200 gram og at drikketuten er litt annerledes utformet), men 0,35-literen holder best på varmen (så her må isolasjonen være forskjellig, for egentlig skal en større thermos holde bedre på temperaturen). https://www.xxl.no/thermos-jmy-stainless-steel-vakuum-flask-350-ml-matt-black-termos-svart/p/1194253_1_style?gclid=CjwKCAiAnO2MBhApEiwA8q0HYfgwMpwqyo5xV19YUIDIibFw1AiMiHeMe23THwSpomq2_IXM_sv0ghoC0I4QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

Her finner du kriteriet som plasserte haren på rødliste som nær truet i 2015. Sitat: Vurdering Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge) Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge Generasjonstid 2,9 Gjeldende kriterier A2(b) A2 15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel b % endring basert på egnet bestandsindeks for arten

Nei, selvsagt ikke. I den grad det tallet brukes så er det for å vurdere bestandstørrelsen eller utviklingen av denne. Rødliste har 5 kriterier som artene skal vurderes mot. Når noe havner i kategorien nær truet (som haren) vil det si at ett eller flere av disse kriteriene er nær ved å oppfylles. Hvis et eller flere av kriteriene ér oppfylt vil arten havne i en av kategoriene sårbar, sterkt truet eller kritisk truet.

(alt dette er ikke bare kommentar til innlegget ditt @Tessatroll, men ett eller annet sted måtte jeg jo henge kommentaren fast 😊) Man kan se på utviklinga av utbytte pr harejeger, så unngår man at antall harejegere har noe å si. Tar man også med pr jaktdøgn vil man også fjerne usikkerheten om de jakter sjeldnere eller oftere over tid. Men når antall skutte harer har falt fra 125000 i 1990 til 15500 vinteren 2013-14, så er det vel sannsynlig at det har vært en nedgang i antall harer også. Eller har antall harejegere sunket med 90% fra 1990 til 2014? Når man anslår bestandsvariasjon for rødlista ser man slik jeg forstår det etter trenden over tid der man ser bort i fra naturlig variasjon (forsøker i alle fall). Det er som med klima og vær: det er langtidstrender man er på jakt etter, ikke variasjon fra år til år eller fra rødlistevurdering til rødlistevurering. En av de tingene jeg har lest at man er usikker på er om haren raskt nok klarer å endre når den skifter mellom sommer og vinterpels (over generasjoner, ikke den enkelte haren) etter hvert som klimaet endrer seg (kortere snøsesong). Fra samme sted som lenken over (WWF): ;-)

Du bør kanskje bytte den ut med ei rype om du skal ha den med i teltet på vinteren?

Jeg tror heller det er røykpartiklene som absorberer alfapartiklene fra den radioaktive kilden slik at de ikke får ionisert luftmolekylene. De ioniserende reagerer på vanndamp jo. Det har jeg selv erfart. En god grunn til å bruke optiske varslere er at de tåler mer vanndamp, stekeos og sånne ting som ofte pleide å utløse ioniske røykvarslere før. Hjemme og på hytta har jeg en optisk varsler som lett blir nådd av røykos fra steking. Disse reagerer sjelden og bare når vi brenner maten skikkelig i panna (synlig røyk oppunder taket i hele kjøkkenet og stua). Men samma det. Dette er jo helt på siden av hva trådstarter ba om, og det er også helt på siden av hva dette forumet er til for, så jeg avslutter i hvert fall her. Men takk for informasjonen. Jeg ville hengt den i ei snor fra taket i innerteltet omtrent i området der hodet er, eventuelt stillet den oppå en rygsekk eller annet som ligger i teltet, litt opp fra gulvet der det er kaldest luft som CO-en muligens ikke kommer ned til siden den er varm og stiger opp. COen vil diffundere til hele teltet over tid da, men her gjelder det å få early warning siden teltet er et lite rom og CO derfor kan akkumuleres raskt. Den skal måle den lufta du puster i, så sitter du i innerteltet må måleren være i innerteltet. Den kan sikkert henge rundt halsen, men da ville jeg ikke hatt den i en pose siden det kanskje vil fordrøye tida det tar for CO-en å nå inn. Det er jo det som gjør at vi holder oss varme med klær på kroppen, altså at lufta ikke sirkulerer like lett inn til kroppen med klær på som uten klær.

Dette er ikke slik jeg har forstått det. De ionierer luftas gassmolekyler ved hjelp av en radioaktiv kilde. Lufta vil dermed lede litt strøm. En del av disse ionene vil binde seg til røykpartikler hvis de er til stede og dermed gjøre at det går mindre strøm. Dette gjøres i to kamre samtidig, et lukket der røyken ikke slipper inn og et der røyken slipper inn. Måler man for mye forskjell i strøm i de to kamrene i forhold til hverandre trigges alarmen. Det er altså røykpartikler som gjør at alarmen går fordi de "stjeler" de ionene som røykvarsleren genererer.

Du snakket om røykdetektorer. Det der er en multisensor brannalarm (som i tillegg er for profesjonell bruk og sikkert koster mer enn jeg kommer til å bruke på røykvarslere hele mitt liv). CO detekterer ikke røyk. Den detekterer CO som er en gass. Røykdetektorer er i praksis partikkeldetektorer (røykpartikler). Optiske varslere er best på ulmebranner (som kanskje tar flest liv om natta her i Norge og vel av den grunn er den beste hvis man kun har en type), men når det tar fyr i hvitevarer er det sjelden i form av ulmebrann og masse røyk. Der tipper jeg en ionisk varsler virker best (på kjøkkenet hvar vi en varmesensor). Det eneste branntilløpet jeg har hatt var i en tørketrommel der flammene var ganske velutviklet etter bare et minutt. En kondensator eksploderte og satte plastikken i trommelen i full fyr. Ingen røyk å observere, men når jeg gløttet inn i maskinen i en sprekk ved døra så jeg høye flammer. Hadde dette skjedd uten at vi hadde vært til stede hadde nok huset med stor sannsynlighet stått i full fyr etter kort tid. Det er varslet en forventet økning i denne typen branner nå når nettleia for strøm gjør at mange vil begynne å bruke vanskemaskiner, tørketromler, el-sykkelladere og lignende om natta for å få ned nettleia. Det er ikke sikkert optiske røykvarslere er det lureste om man gjør det. Jeg vet ikke... Det nederste dokumentet får puslebrikkene til å falle på plass: Det betyr altså at hensikten med deaktiveringsklipsen ("shorting clip") er å forlenge sensorens levetid ved å hindre den i å produsere strøm og dermed forbruke elektrolytten. Men som det står nederst som du påpeker: Det er altså et filter på sensoren som også kan mettes med molekyler/atomer av andre gasser over tid. Så rådet må være å sette i kortslutningsklipsen og legge den kaldt (kaldest mulig, men antakelig ikke kaldere enn spesifikasjonen sier), på et sted der det ikke finnes CO eller gasser som påvirker filteret (hva nå dette er for gasser). Kjøleskapet er sikkert greit, eller fryseren? Da kom det noe nyttig ut av denne tråden for meg også. Det er forresten også viktig å huske at CO-detektoren under normal bruk vil slutte å virke hvis det blir for kaldt. Dette er vel kanskje ikke det store problemet siden produksjon av CO stort sett er forbundet med produksjon av varme. Takk for infoen! Uansett: Dette ble nok "too much information" for @mathiasje. Min anbefaling er altså FireAngel CO-9D. Den er liten og veier ikke mange grammene. Batteriet er innebygget, og man trenger egentlig ikke tenke på noe annet enn å plassere den i passende avstand fra CO-kilden (ikke rett over) og omtrent i den høyden du puster. Hovedpoenget er at den skal måle i den lufta du puster i.

Min viser både signalstyrke (omtrent som på mobilen) og feilrate. Begge disse er indikatorer som kan brukes i stedet for "skurringen" på FM. Jeg har en Sangean Traveller 760. Jeg bruker den på hytta til både dab og FM (synes svenskene har jevnt over bedre radioprogrammer en Norge), men det er sikkert ikke sammenlignbart med Finnmarksvidda. Den har altså de to tingene jeg nevner over.

En annen ting jeg kom til å tenke på er at det ikke er sikkert at det er strømmen som kobles fra. Det kan være drivstoffet til brenselcellen eller tilgangen på co og oksygen fra lufta. Jeg har ofte lurt på hvorfor det er to små metallpinner som skulle stikkes inn i to hull for å slå den av og ikke en bryter... (skjermen slås jo også av, så derfor tenkte jeg at batteriet ble koblet fra). Det som er den store selvmotsigelsen her er at de skulle ha gjort det mulig å slå den av når det ikke er noen vits i å slå den av hvis den varer akkurat like lenge/kort uansett hva du gjør. Så hva er vitsen??? 😃

Så lenge det tillates å produsere strøm ja. Jeg påstår ikke at sensoren ikke vil degradert over tid, men jeg tror det kan være stor forskjell på den tiden det tar om du har spenning på den og du ikke har spenning på den. En brenselcelle som genererer strøm vil jo bruke opp brenstoffet raskere jo mer strøm du drar ut av den, og null hvis du ikke drar noe strøm ut av den, så hvis analogien med brenselcelle er riktig høres det jo ut som en bekreftelse på min antakelse. Hvor skal det bli av strømmen som genereres hvis den ikke har noen vei å gå? Som i batterier kan du kanskje i en CO-detektor ha en form for lekkasjestrøm, men de er jo mye mindre enn når du kobler last på batteriet. Eventuelt kan det være en eller annen parasittisk reaksjon som ødelegger emektrolytten, men det virker rart om det er denne som bestemmer levetiden, for da er denne reaksjonen større enn den som gjør at sensoren virker som CO-detektor. Jeg har ellers ikke hørt om en brann-/røykvarsler som benytter co-detektor. De bruker normalt enten er ionedetektor som i så fall benytter en radioisotop i detektoren som altså er en radioaktiv kilde, eller de bruker en optiske detektor. Begge har sine fordeler i forhold til den andre. Du får begge typer i dag selv om nok de optiske nok et mer vanlige etter hvert, men sensorene på disse er ikke på samme måte utsatt for degradering over tid slik som de radioaktive er (de har ingen kilde som brukes opp). Det optimale er egentlig å ha begge deler hvis man skal tenke sikkerhet. Eventuelt en som har begge typer i en og samme varsler (de er dyrere enn de andre). Men hva har røykvarslere med elektrokjemiske sensorer å gjøre? Jadda jadda, nu går æ å lægge mæ og håpe at hverken co-alarmen eller røykvarslerne vække mæ opp. Æ bi næmmelig umulig å ha med å gjøre hvis æ ikke får nyte mårrakaffen i fred og ro.

Nei, det finnes sensorer som ikke trenger spenning, men de er gammeldagse og de som er i bruk i dagens CO-alarmer er elektrokjemiske. De genererer strøm avhengig av tilstedeværelsen av CO. Det er vanskelig å se for seg at de skal kunne generere strøm hvis kretsen er åpen. Røykdetektorer virker på en helt annen måte. De har en liten radioaktiv kilde som brukes opp over tid. Jeg er fremdeles ikke sikker på at du har rett. Batterilevetiden vil mangedobles hvis man kobler batteriet fra elektronikken som man kan på den alarmen jeg har. Det virker i det hele tatt urimelig at de har lagt opp til dette hvis det ikke har noen som helst hensikt gjøre det fordi sensoren slutter å virke etter ~7 år. De har til og med opplyst i bruksanvisningen om hvordan man gjør det og laget et eget sted i bruksanvisningen hvor man kan lime inn pinnen som skal brukes til dette så man ikke mister den. På pinnen står det også at man skal ta vare på den så man ikke kaster den i søpla når alarmen er aktivert. Hva er vitsen hvis den kun sparer batteriet som uansett lever like lenge som sensoren? Mye inkonsistent informasjon her nå. Uansett: Sensoren kan testes (det står beskrivelse i bruksanvisningen hvordan) og i tillegg skal alarmer produsert etter et visst år (har sett både 2015 og 2009) selv si i fra når levetiden er ute. Så jeg får vente i 6 år (7 år som specen sier - ett år) og se hva som skjer. Den har ikke vært aktivert mange timene i løpet av dette året, og etter 7 år vil jeg tippe at den ikke til sammen har vært aktiv mer enn maks en måned eller to. Uansett: 7 år er lang tid enten det nå er på den ene eller den andre måten.