Skogens Stønn

Det er i hvert fall normalt på min, men jeg har aldri brydd meg noe om det. Det eneste jeg passer på med denne brenneren er å ikke brenne til den er tørr for at ikke veken skal ødelegges (har hørt at det kan skje, men ikke opplevd det selv, men jeg brenner den jo som sagt ikke helt tørr). Min har også gule flammetupper. Jeg pleier å forvarme med litt bensin fra tanken for å slippe å ha med meg rødsprit. Hele poenget for meg med denne er jo at den er liten og at jeg slipper å ta med meg noe ekstra (kanskje med unntak av bensin til en fyring eller to ekstra). Jeg bruker den stort sett bare til dagsturer.

Kanskje skisporet.no kan hjelpe deg?

Jeg kan ikke se at du skulle ha noen grunn til å være pinlig berørt. Tvert i mot er det veldig viktig å ikke dra forhastede konklusjoner. Sporing er artig, og kan være være vanskelig. Man kan fort bli lurt. Under gitte forhold kan harens sporstilling til og med forveksles med for eksempel revens typiske sporstilling (og også omvendt). Du finner ellers ingen mellompute hos haren, men haren kan av og til tilsynelatende ha to ekstra "tær" i bakfotsporet i tillegg til de fire tærne fordi den har to "ekstra" hårputer lengst bask på de to ytterste tærne (haren har ikke vanlige tråputer som for eksempel hunde- og kattedyr, men det jeg kaller hårputer). Neste gang du ser et harespor på snø oppfordrer jeg deg til å prøve å forfølge det. Hvis du er i skogen, husk lue, votter og noe som tetter godt i hals og nakke, for du kommer antakelig til å måtte krype innunder busker og inni snar med snødekte greiner. Haren benytter noen steder gjerne samme sporet over tid slik at det oppstår rene "harestier". Avføringen er små runde kuler, 1-2 cm i diameter. Haren spiser kvist og knopper og gnager også av bark på grener og stammer. Slike spisespor finner man fort hvis man følger sporet dens over avstand. Jeg pleier å spore dyr bakover, for da får man se hva dyret har gjort når det var uforstyrret av meg. Det er det mest interessante,

Her er det jo ingen målestokk da, og du beskriver ikke hvordan sporet ser ut over avstand, men sporene ser ut som harespor for meg slik de framstår på bildene. Det skal ikke være noen ekstra klo og jeg ser heller ingen på bildene (men framfoten kan ha om forholdene ligger til rette). Det er ingen pute i midten (mellompute), men en "ekstra" pute på hver side (putene er egentlig "klumper" av hår, ikke tyråputer som hos andre dyr). Sporene er asymmetriske, noe man ser klart på forfotsporene (de små) og det ene bakfotsporet. Skrittlengden kan variere fra knappe halvmeteren til flere meter alt etter hva haren har gjort. Nå er jo dette ganske tydelige avtrykk da, tydeligere enn man vanligvis vil se etter hare (med mindre man er heldig eller forfølger sporet til et sted hvor den setter tydelige avtrykk). Følger man sporet vil det normalt gå fort fram at det er hare det er snakk om (spisespor, avføring, bevegelse i terrenget), så det er sjelden man trenger å detaljstudere potene for å finne ut at det er hare. Lurespørsmål? (siden du tydeligvis vet om den femte kloa i haresporet, noe jeg har vanskelig for å tro at en som ikke ville tenkt på hare her ville ha lagt merke til)

Det hele koker ned til hva som kan regnes som aktverdig formål (ut over de eksemplene som loven selv gir). En lommekniv er jo ikke laget for et spesifikt formål, slik som en jaktkniv, en fiskekniv, en forskjærskniv, en tapetkniv osv. En morakniv kan vel forklares som et håndverkerverktøy, så hvis du er håndtverker er det greit å ha den med seg på jobb. Men hva med en lommekniv? Den er jo ikke laget for et spesielt formål og bæres som regel heller ikke for et spesielt formål. Min har en tannpirker for å pirke meg i tenna med, så jeg kan kanskje si at jeg har den med fordi jeg skal på kafe og trenger en tannpirker etterpå? Er det et aktverdig formål? Eller må jeg faktsik vise dem ei kjøttslintre som sitter fast mellom tenna? Den har ei saks også, som jeg kan klippe neglene med, men må jeg da vise fram en negl som må klippes der og da, eller er det greit å ha den med i fall jeg skulle trenge å klippe en negl eller noe annet? Hva med boksåpneren? Er den grei å ha med seg i fall jeg er sulten og stikker innom en butikk og kjøper en boks torskerogn og en tube ekte Mils majones (kjempegodt!!!)? Er det aktverdig, eller må jeg faktisk vise fram en boks jeg skal åpne? Jeg forstår jo hvorfor loven er der, og jeg skjønner også at det kan være tvilstilfeller og at skjønnet da faller ned på den sikre siden, men det virker ikke helt som loven bare brukes for å forhindre det den skulle. Den er for dårlig utformet og inviterer til vilkårlig tolkning. Det én får lov til blir en annen straffet for fordi de som utførte skjønnet hadde helt forskjellige forståelser av loven. Fortsetter vi nå blir sikkert denne tråden splittet...så god natt! Og beklager avsporingene.

For min del skyldes nok det at jeg fikk denne av min far midt på 70-tallet.

Ja, jeg ser at det i straffeloven er et krav om forsett eller grov uaktsomhet og at kniven er "egnet til bruk ved legemskrenkelser". I tillegg er det et unntak når kniven "bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål". Jeg vil vel anta at det er lettere å finne et akrverdig formål for en lommekniv av victorinox-verktøytypen enn en bowiekniv når man er ute på byen. Moralen må være at det er lurt å ta på seg turbuksa, fjellstøvlene og en ryggsekk med kaffekjele og fyrstikker i tillegg til samekniven når man skal rane matbutikken på hjørnet. Da kan man jo si at man er på vei ut i skogen for å fyre bål og koke kaffe og grille pølser og at man bare skulle innom butikken for å kjøpe pølser og kaffe (tips: husk noen penger i lomma også!). Kniven skulle man jo bruke til å kappe bålveden med.😇

Det er jo greit å vite og man kan puste lettet ut. Jeg synes jo også at dette hørtes veldig strengt ut. Da er det sikkert også greit å ha den pakket ned i ryggsekken når man skal ta bussen for å dra på tur i skogen (men kanskje ikke hengende i beltet...og muligens ikke i lomma i butikken en sen kveld like før stengetid...og det gjøres kanskje også forskjell på en victorinox lommekniv med 13 skrutrekkere, forstørrelsesglass og tanpirker og en bowiekniv?)

I den Fædrelandsartikkelen som @Nils Einar Ljosland lenker til, og som jeg bare får lest overskriften og bildeteksten til, er overskriften "Anker ikke frikjennelse: – Deilig at det er over". Jeg regner med at det er påtalemyndigheten som ikke har anket til høyesterett. Det ville vel ikke være så mye å skrive hjem om at tiltalte ikke anket sin egen frikjennelse (men man er jo aldri 100 % sikker i disse click-bait-tider)

Jeg aner ikke hvorfor jeg trodde det var høyesterett. Sånn kan man ta feil. Det er sikkert koronaen sin skyld...eller Bill Gates...det må det være 🥴 Nå trodde jeg saken først og fremst gjaldt hvorvidt det skulle være lov å føre opp stedet som turmål i en turguide, men ja, det kan være vanskelig for hvermannsen å definere hva som er innmark og hva som er utmark fordi det ikke finnes noen konkret definisjon på hva som er innmark i friluftslovens forstand. For utmark er det forsåvidt en definisjon, men den er rett og slett bare alt som ikke er innmark, så man er i grunnen akkurat like langt. Friluftsloven krever egentlig at man kjenner til både forarbeider, tildigere lover ("forfedrene" til friluftsloven), domsavsigelser og mye annet. I tillegg har andre lover forrang, for eksempel plan- og bygningsloven som også vil kunne regulere friluftslivet. Ei bok som har samlet mye er Marianne Reusch: "Friluftsloven med kommentarer". Klima og miljødepartementet har også gitt ut et rundskriv (PDF-dokument: rundskriv T-3/07) som også gir veldig nyttig informasjon. Når det gjelder friluftsloven har den sin egen forståelse av hustomt som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med husets tomt og heller ikke er i overensstemmelse med annen bruk av begrepet (altså i andre lover og forskrifter, dagligtale osv). Man snakker gjerne om den private sone. Heller ikke denne har noen konkret definisjon, men skal peke på i hvilken retning skjønnet skal gå. Også begrepet innmark har en annen betydning i friluftsloven enn den opprinnelige betydningen som jo fra gammelt av var dyrket mark/beite. Nettop. Et gjerde er ikke nødvendigvis et tegn på hverken at du må holde deg utenfor eller at du kan gå helt inntil. Ofte vil det nok som du antyder nok være et naturlig skille for hvor det er greit å gå, men spesielt i strandsonen er det en del konflikter der grunneiere har tatt seg mer til rette enn de har lov til. Og her vil jeg anta at mye vil være gjort om man fikk opp et skilt som pekte i den retningen gjennomgående trafikk skal gå, med navnet på stedet/fjellet/området stien leder til, for eksempel "Rotenesstølen" (men det kan jo tenkes at de som eier denne stølen blir litt irritert da?). Kanskje endog merke stien. Folk følger veldig ofte merket sti og ikke en umerket sti som tar av fra denne. Ofte er det ikke så mye som skal til. Men det er kanskje allerede gjort, det vet jo ikke jeg. En annen ting å vurdere er om de finner et flott utsiktspunkt der man kan se gården, fjellene og dalen fra litt avstand og ta bildene sine for ffjesboka og instagram, for eksempel 100 meter lenger opp i enga (må finne et naturlig og fint punkt da) og merke en sti opp dit til "Utsikten". Man kan oppnå mye med å være litt kreativ. Og så husker jeg hva en tidligere leder i borettslaget her sa når jeg satt i styret: Hvis du skal komme med en oppfordring til beboerene, så gjør det med et smil og ikke med kjeft. Hvis man for eksempel ville sette en lapp på en bil fordi den er feilparkert skal man ikke skrive "Det er forbudt å parkere på umerkede plasser. Vennligst les og følg ordensreglene" med tre røde smilefjes med nedoversmil. Man skriver heller "Fint om du parkerer på oppmerket plass slik at snøplogen eller brannbilen kommer fram her om det skulle bli nødvendig" og med en, eller helst flere fine smilefjes med smilet rett vei og gjerne en "God jul!" om anledningen for det er der, gjerne en fin julepyntet bord rundt med masse hjerter. Ja, nå nærmer jula seg!

Nå skal ikke jeg lage en diskusjon om å være enig eller uenig i loven her (jeg vil i så fall ikke delta), men det kan tenkes du blir overrasket over reaksjonen hvis du skulle bli oppdaget med kniv: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/stoppet-av-politiet-med-kniv-hanskerommet-straffen-skaper-reaksjoner/s/12-95-3423526587

Men det du sier her er altså ikke i overensstemmelse med friluftsloven. Det er ikke gjerde som bestemmer hva som er innmark og utmark. Det er heller ikke mulig å omdefinere utmark til innmark ved å gjerde det inn. Det skal foretas en helt separat vurdering i det enkelte tilfellet om det er utmark eller innmark. Det kan heller ikke kreves samtykke til å bevege seg i utmark, selv om det er ei sæter der. Nå er det jo heldigvis ikke den enkeltes mening som skal avgjøre dette. Det ville blitt kaos for å si det mildt. Høyesterett har altså i denne saken avgjort at man ikke med loven i hånd kan kreve slikt samtykke. Heldigvis mener nå jeg.

Tror nok som de andre at det er et håndtak ja. Et håndtak kan også være greit når man skal dra ut soveposen (fremdeles i trekket) av en tettstappet ryggsekk.

Gaupa er kattedyr og pleier ofte (men ikke alltid) akkurat som tamkatten å dekke over ekskrementene (helt eller delvis/"forsøksvis") med jord eller snø. Det er veldig vanskelig å finne klomerker når sporene framstår som på bildene. Ofte er det lønnsomt å følge sporet og se etter om man finner et sted med tydelig poteavtrykk. Gaupa kan forøvrig ha klomerker den også, så det utelukker ikke gaupe at man finner dette. Generelt bør man ha mer fokus på de andre tingene en poteavtrykk. Poteavtrykk er ofte for usikkert til å være avgjørende. Gangart, skrittlengde (=avstanden mellom to avtrykk av samme pote, derfor viktig å kunne tyde gangart og om dyret har satt bakfot i forfotsporet, såkalt "fot i fot") og hvordan sporet går i terrenget er sikrere tegn for å skille artene. Tenk også at hunder kan løpe langt vekk fra eieren, for eksempel hunder som brukes til jakt. Jeg ser også at det ryker av pipa i hytta. Kan de som var der ha hatt med hund? Bare noen ytterligere tanker. 😉

Kommunen (og i noen tilfeller departementet) kan merke/varde ruter i utmark selv om grunneier nekter, men ikke du eller jeg. Vi må spørre først. Også kommunen skal I utgangspunktet søke å få en avtale med grunneier, men kan altså gjennomføre om grunneier skulle nekte. Kommunen/departementet kan også i enkeltsaker delegere merkingen til en organisasjon (men det er kommunen/departementet som må gjøre vedtak hvis grunneier nekter) Friluftsloven §35 Plan- og bygningsloven kan også komme inn, men også det er jo kommunen da.

Ha ha. Utrolig! "Photoshop er din venn" ville jeg svart. 😄

Jeg ser ikke helt hvordan denne paragrafen skulle komme i betraktning her.

Det er uten tvil mange som mener at man skal kunne kreve at andre holder seg langt unna det de eier. Det er det altså ikke anledning til. Heller ikke kan man hindre noen å ta bilde av det man eier (med noen få unntak som at man krenker privatlivets fred, for eksempel fordi det er et kaffeselskap på tunet nå som kommer med på bildet eller at man har tatt det fra et sted man ikke har anledning til å være, i privat sone som altså ikke et det samme som innenfor eiendommens grenser). Det ville jo ellers være vanskelig å kunne ta fotografier i for eksempel en by. Ei heller ville man kunne promotere Oslo eller Bergen som et turmål siden det er veldig mange private eiendommer der. Og å ta bilde i fjellet ville også kunne være vanskelig siden man jo noe passe på at det ikke er ei hytte med på bildet. Det går også et skille mellom det å fotografere og det å publisere et bilde der det er lov til å fotografere i veldig mange situasjoner der man ikke vil ha lov til å publisere bildet. Nå det er sagt er det selvsagt ikke greit å bevege seg inn i privat sone (som altså ofte kan være mindre enn tomta man eier og også være forskjellig om eieren er tilstede eller fraværende, dette er jo en fritidsbolig). Jeg tror mye ville vært annerledes om det sto i boka at stedet er privat og at eierne ikke ønsker at folk skal bevege seg inn på tunet.

Hva vare det forresten som hadde skjedd på det siste bildet, der det er krafset opp? Var det noen andre spor der, musespor, harespor...altså noe som ble jaktet på? Hunder kan gjøre sånt når de har markert (for å spre lukta), og selv om jeg ikke har sett ulv gjøre det (har bare fulgt ulvespor to ganger), så har jeg hørt noen si at den kan gjøre det (men det vet jeg altså ikke). Hvis det er ulv som har markert på denne måten skulle jeg tror at det må være et revir der. Hvis du hadde fulgt sporet ville du kunne sett om det var flere individer (de går ofte i samme spor, men vil spre seg av og til og dermed avsløre at de er flere og går du langt nok vil du kunne finne ut hvor mange det minst måtte være). Se også: https://rovdata.no/Ulv/Sporogsportegn.aspx

Nå skal ikke jeg utgi meg for å ha noen spesiell kunnskap om dette, men jeg pleier ofte å følge spor for moroskyld og for å prøve å finne ut hvilket dyr det er og hva det har foretatt seg. Det er veldig vanskelig å avgjøre hvor store potene er når man ikke har et tydelig avtrykk når bakfoten settes i forfotsporet, noe som gjør at at sporet ser større ut. Dyr kan også sette potene i eldre spor hvis det allerede er spor der fra før (for eksempel at det selv har gått der tidligere). Her antar jeg at du har funnet et relativt ferskt spor, men spor vil også kunne vokse med tiden fordi snøen krymper rundt sporet. Du mangler også et par av de viktigste parametrene: Var det klomerker i sporet, hvor lang er skrittlengden, hvordan har den satt sporet (gangart og sporstilling), hvordan/hvor går sporet i terrenget og og hvis det er markeringer, hvor er de satt. Reven følger svært ofte stier når den forflytter seg hvis det er gunstig for den (hvis det er såpass lite snø at stien gir bedre underlag å gå på, sånne forhold som på dine bilder), så ofte at jeg pleier å bruke revespor som guide når det er snø og jeg ikke er sikker på hvor stien jeg følger går (hvis reven har gått der da). Den kan følge en sti over ganske lange avstander (km). Jeg antar at den klarer å lukte hvor den går gjennom snøen (hvis det ikke er for tykt snølag). Det har jeg aldri sett andre ville dyr gjøre, kanskje med unntak av rådyr til en viss grad. Reven markerer veldig ofte på høye punkter i terrenget (toppen av ei tue, en stein osv.). Neste gang forfølger du sporet over minst noen hundre meter, helst lengre (km). Det kan være spennende. Er sporet helt ferskt bør du gå bakover i sporet. Er dyret i nærheten og du følger samme retning som det har gått vil du bare skremme det og ikke få se så mye mer interessant enn at det oppdaget deg og løp avgårde. Kjøp ei bok om sporing. Og ha gjerne et målebånd liggende i lomma (et sånt som man pleier å måle livvidda med i klesbutikken, det er lett å rulle sammen, tar null plass og veier ingen ting). Det er fint å ha når du skal finne skrittlengde og størrelsen på sporene (når du har et godt avtrykk). Bare mine tanker om dette, og altså ikke fra noen ekspert.

Var dette såler av bare never eller var det ull og never? Sålene er veldig viktig for å holde varmen når du står på beina på kaldt underlag, akkurat som liggeunderlaget er viktig når du ligger i soveposen på bakken. Isfiskere har god erfaring med å fryse på beina. Å stå på et isolerende underlag hjelper veldig. Når du går oppover er mye av presset mot skosålen fra framre del av foten. Mulig derfor du frøs på tærne når du gikk oppover, men ikke nedover. I tillegg tror jeg det er vel så mye arbeide for fotbladet å gå nedover som oppover, kanskje til og med mer. Og stegene blir gjerne raskere og man får kanskje samme effekten som når man slår floke, at man presser blod utover mot beina. Base noen tanker til etterprøving.

Endelig smaker det av vinter! Romeriksåsene i dag.

Dette ser ut som en etteraping av Kelly kettle som er en 130 år gammel oppfinnelse av en irsk fisker: https://www.kellykettle.com/kelly-kettle-history/ Jeg har to Kelly kettler, en som tar litt over litern når vi er to og en som tar halvparten som jeg bruker når jeg er alene. Selv om det er mulig ser jeg for min del ikke noe poeng i å drasse med meg en rødspritbrenner og rødsprit, for det er like kjapt å mate den med småkvist. En gang jeg tok tiden tok det en halvtime fra jeg tok sekken av ryggen til jeg hadde sekken tilbake på ryggen ferdig spist. Den brenner også fuktige kvister når man først har fått fyr, men da ryker den som et damplokomotiv. Det er ganske artig å se på da.

Når det gjelder kompleksitet i økosystemene er det vanskelig å komme unna hva som til forskernes forbauselse har skjedd, og fortsetter å skje etter at ulven ble reintrodusert i Yellowstone i 1995. Videoen i artikkelen er veldig opplysende, "How Wolfes change rivers" (og da snakkes det om fysiske endringer). Nå er det ikke meningen å gjøre denne tråden til en for eller imot ulv diskusjon (fri meg fra det vonde, jeg kommer ikke til å delta), men tenk deg nå at du tar bort ulven i Yellowstone igjen, akkurat slik det skjedde i Yellowstone på begynnelsen av 1900-tallet. Det blir som å spille videoen i revers. Akkurat slik gikk det også den gangen. https://www.yellowstonepark.com/things-to-do/wildlife/wolf-reintroduction-changes-ecosystem/

Det skulle stå enkeltforsøk. Her var det stavekontrollen som spilte meg et puss. Jeg tror ikke det spiller noen rolle for forsøket om det var et enkeltpersonforetak eller et AS eller hva det nå måtte være som sto bak forsøket. 😂