Skogens Stønn

Dette har jeg ikke hørt om før. Lager du te av kreftkjuke?

...eller hvis man vil koke inne i teltet , i ei hytte/bu eller andre steder hvor bål ikke er særlig fornuftig.

Du kan ha en kvistbrenner som det kan brukes en gassbrenner eller rødspritbrenner i for de vanskelige forholdene. @Tom42 bruker jo gass som reserveløsning til sine hjemmelagde kvistbrennere (som må kunne kalles lettvektere, den letteste veier litt over 100 gram). Ulempen er at man må gjette på hvor mye gass/rødsprit man får bruk for, altså gjette på hvor ofte man kommer til å måtte bruke reserveløsningen.

...men da regnet du kanskje ikke med tiden det tar å finne tørr ved? Er man på det rette stedet med passende tykke og knusktørre kvister innenfor kort rekkevidde er nok ikke tiden vesentlig forskjellig (men det tar lenger tid å samle sammen kvist enn å åpne krana på gassbrenneren, spesielt når det er skikkelig tørt og man må velge å fyre opp der det ikke er brennbart materiale rett i nærheten). Men med en gang det er fukt i været og man må begynne å lete etter tørr nok ved, eller enda mer tidkrevende, å lage tørr ved ved å kløyve kvister eller skrape av bark og det ytterste vedlaget, så tar det mye lenger tid med kvistbrenner enn med gass. Det er i hvert fall min erfaring. Og høljeregner det, så... Jeg bruker ofte både bål og kvistbrenner, og synes det er trivelig, men gass er veldig lettvint. Ingen tvil om det. Spesielt når det er fuktig vær.

For en del år siden var jeg med i en padlegjeng der en av deltakerne alltid sverget til gass. Vi andre brukte selvsagt parafin, bensin, rødsprit eller hva det nå var vi visste selvsagt var mye bedre enn den derre gassen hans. Likevel triumferte han alltid til stor irritasjon, ja reint provoserende når han var ferdig å varme pølsene - mens vi andre fremdeles drev og monterte eller pumpet eller forvarmet primusene våre. Veldig irriterende altså - ja, for oss andre altså. For vi visste jo selvsagt hva som var det beste og mest riktige å bruke. Og det var ikke gass. Det var helt sikkert. Gass var for pingler. For lettvint liksom. I dag er jeg nok av og til gasspingle jeg også. Det er jo lettvint.

Ja, Thomas Ulrich sin løsning er et lag isolasjon mot lufttemperaturen rundt kokeaparatet. Dette minsker varmetapet ut til sidene (jeg tipper det like gjerne kunne vært vakuum mellom de to ytterste veggene i stedet fro at varmen skal gå ned og opp). Absolutt en interessant løsning i det øyeblikket man sparer mer drivstoff enn den ekstra vekten i forhold til en vanlig aluminiumskjele med en tettsittende vindskjerm. Men spørsmålet gjaldt jo tegninger til nansenkjelen som altså er et helt annet konsept (selv om han sier det er tatt utgangspunkt i denne). Nansenkjelen har rett og slett utvidet overflaten som varmen fra primusen kan avgi varme til. Dette er gjort ved å dele opp i tre kjeler der en brukes til å koke mat og to brukes til snøsmelting. Som kjent vil en blanding av snø (eller is) og vann forbli 0 grader inntil all snø (is) er smeltet. Dermed vil selv en nokså avkjølt avgass fra primusen avgi varme til disse to snøsmeltekjelene. Matkjelen står jo i midten rett over primusen og får alltid mye varme tilført. I stedet for å isolere mot varmetap lar man altså varmen strømme over en mye større overflate mot innhold som skal varmes opp. Dette er det samme konseptet som de såkalte "varmevekslerkjelene" er designet etter, bare at disse har kun en kjele og har utvidet overflaten ved hjelp av finner ned mot varmekilden. Egentlig er det i mitt syn missvisende å kalle dette for varmeveksler med mindre man betrakter enhver kjele for varmeveksler (noe man forsåvidt kan gjøre). Nansen sier selv om dette konseptet: Thomas Ulrich sin kjeleløsning (som vel egentlig er Willy Gautvik sin konstruksjon) er et bedre eksempel på varmeveksler siden den jo i prinsippet har en slags utveksling av varme mellom to motgående varmluftstrømmer der den ene er varmere enn den andre (selv om denne varmevekslingen altså skjer "gale" veien, vekk fra kjelen, men den blir mindre enn om man bare vekslet varmen direkte med omgivelsene, derfor er isolasjon en vel så bra, kanskje bedre beskrivelse). Resultatet blir at avgassen ledes opp langs den innerste kjeleveggen og i tillegg ikke avkjøles like fort mot ytterveggen slik at den forblir varmere mot toppen av kjelen og man dermed får overført mer varme oppover kjeleveggen. I tillegg blandes det ikke inn kald luft slik som med en vanlig vindskjerm. Jeg tipper at den største effekten er fra at man leder varmen opp langs kjelen uten innblanding av kald luft og at selve isolasjonen bidrar relativt lite (men dette vet jeg altså ikke, det kan godt være helt feil). De to løsningene bygger altså på to forskjellige konsepter. Det hadde vært artig å få et tilsvarende tall på hvor mye av den teoretiske energien man får utnyttet i Thomas Ulrich sin løsning.

Er ikke hele poenget med nansenkjelen at man kan koke mat samtidig som man smelter snø, der maten kokes i en kjele i midten mens snø smeltes i en kjele som går i ring rundt matkjelen pluss en kjele som sitter over matkjelen? Varmen ledes da mellom matkjelen og "ringkjelen" og videre opp til et lokk under toppkjelen som har et hull i midten slik at varmen går videre innunder toppkjelen og ledes utover til sidene før den ledes ned igjen på utsiden av "ringkjelen" og ut i friluft i nerkant. Avgassene er da så avkjølt at den nesten er romtemperatur så vidt jeg har skjønt.

Det kan være akkurat dette de ønsker, å kunne reklamere med godt grep på glatta samtidig som skoen varer evig. Forbrukerkjøpsloven er faktisk eneste riset bak speilet vi har for å få produsent og selger til å ikke gi feilaktig informasjon og ikke skjule viktig informasjon. Da må vi også benytte oss av loven hvis de gir feilaktig eller skjuler viktig informasjon. Dette er faktisk en av kjernepunktene i konkurranse, at selger og kjøper sitter med samme informasjon om produktet. Hvis ikke virker ikke konkurranse og man får fort feil pris på varen.

Vel, hvis den informasjonen man har fått gjennom reklame og/eller av selger gir inntrykk av at skoen skal vare ut over 5 år, så må de spesifikt opplyse om at dette ikke gjelder sålen. Hvis ikke har produktet en mangel i forhold til forbrukerkjøpsloven fordi: Det skal ikke være krav om at man må google levetiden på ei typisk såle, få tak i og lese dokumenter om produktet eller høre med andre om hvilke erfaringer de har med den spesifikke skoen før de kjøper den. Det er den eventuelle uoverensstemmelse mellom den forventningen som skapes om produktet av selger og/eller reklame når man kjøper det og virkeligheten som er hele poenget. Sier selger at skoen skal vare i over 5 år må han også opplyse om at det er noen deler ved skoen dette ikke gjelder for, og spesifikt hvilke deler dette er hvis han siden skal kunne referere til dette. Han kan ikke referere til opplysninger som ikke er gitt kjøperen. Det er også viktig å huske på at det er selgeren man skal reklamere ovenfor. Selgeren kan ha holdt tilbake informasjon som produsenten har gitt ham. Garanti må på den annen side kreves ovenfor den som har gitt garantien, og her er det vel produsenten. En garanti kan aldri begrense rettighetene man har etter kjøpsloven, bare komme i tillegg. Hele poenget her må være om det er skapt en forventning om at skoene, inklusive sålene skal vare ut over 5 år eller ikke.

Vet ingen ting om blokking av sko, men blå tånegler har jeg erfaring med. Det skyldes for min del først og fremst at neglene har blitt for lange. De må holdes godt nedtrimmet. Da har jeg aldri problemer med blå negler. Jeg bruker også ett nummer eller to større sko enn de fleste ville hevde er riktig (hvis jeg lurer det minste sekund på om ett par sko er for trange går jeg ett nummer opp, jeg nøler aldri med dette) . Det er også nokså viktig å stramme lissene "riktig". De fleste fjellsko har mulighet til å ha forskjellig stramming nederst rundt vrista og opp fra ankelen (det pleier å sitte en lås der, ei klemme som låser lisa). Prøv litt forskjellige varianter der (løst nede, fast oppe og motsatt). Men lengden på tåneglene og romslige sko er viktigst for meg. Tåneglene bør trimmes godt ned. For meg er det nedoverbakker som gir størst problem. 😉

Loven snakker ikke om "bålforbud", men om at det er "forbudt å gjøre opp ild". Jeg vil nok dermed anta at en kvistbrenner kommer under dette forbudet. Men som @Vandrefalken sier, så er det "likevel tillatt å gjøre opp ild når [...] det er åpenbart at brann ikke kan oppstå." Det viktige er derfor å gjøre akkurat denne vurderingen, enten det er innenfor eller utenfor "forbudstiden", altså å forsikre seg om at det ikke kan oppstå brann. Er man ikke sikker, så er det rett og slett forbudt å gjøre opp ild, forbud eller ikke. Samme forskrift sier også at "Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann." Det vil i praksis si at hvis det blir brann, så er det den som gjør opp ilden som bærer ansvaret. Det kan fort ende med et gedigent erstatningskrav. Skjer det i "forbudstida" vil jeg anta at det vil virke skjerpende. Det er også viktig å huske at den enkelte kommune kan ha egne forskrifter som avviker fra disse generelle forskriftene. Forskrift om brannforebygging: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710

Hvis det først og fremst skal være en erstatning for den hyggen et vanlig bål gir ville jeg nok gått for en mer åpen variant, og da en av de litt større. Når det gjelder brannsikkerhet betrakter jeg ikke de forskjellige typene (for eksempel Solo-stove og Firebox) som nevneverdig forskjellige. Selv en litt større Solo-stove som er 23 cm i diameter synes jeg blir alt for puslete som bål, men jeg bruker den flittig på hytta når jeg vil lage mat utendørs. Jeg synes det blir for stort å drasse med på tur.

Det tror jeg ikke vil skje. Men de fleste godtar jo at man må ha sertifikat for å kjøre bil. Sertifisering handler vanligvis ikke om at man ikke skal skade selv, men at man ikke skal skade andre. Hvis du og kammeratene dine vil legge ut på en padletur over Vestfjorden i storm i baderinger, så skal det veldig mye til at noen kan nå fram med et søksmål om en av dere skulle bli borte på veien (men jeg vil anbefale at dere tar et kurs i padling i store bølger med badering først, eventuelt trener masse). Hvis DNT arrangerer en sånn tur er det en helt annen sak. De bør (må?) for det første sørge for at de er erfarne nok og har god nok kunnskap til å kunne arrangere denne turen uten fare for liv og helse for deltakerne (for eksempel ved at de er sertifiserte, det vil si har gjennomgått en eller annen for for utdanning som omfatter sånne turer, og at de for eksempel har med en redningsbåt med trenet mannskap for å plukke opp de som kullseiler) og for det andre sikre seg at kun deltakere med nødvendig erfaring og kunnskap for en sånn type tur deltar (men om du ikke er påmeldt kan du padle i badering ved siden av de andre om du vil, helt uten kurs). Bare mine tanker.

Ikke for AA-batterier, men jeg er veldig fornøyd med Armytek Wizard Pro-lykta mi til mitt bruk (det finnes mange varianter, men jeg har denne: https://www.armytek.com/flashlights/models/wizard/armytek-wizard-pro-magnet-usb-xhp50-warm/). Mitt bruk innebærer sjelden stor fart, så dette er kanskje ikke topptur-lykta for å kjøre ned i mørket på ski. Antakelig ikke for å trene langrenn i preparerte løyper heller (hvis jeg går på ski går jeg helst uten lykt, eventuelt bare svakt opplyst når nødvendig). For meg er det fire ting med denne lykta jeg liker godt: 1) varm-hvitt lys som 2) sprer seg godt ut i synsfeltet uten 3) for skarp kant mot mørket og 4) at lysstyrken kan justeres så lavt ned at jeg beholder nattesynet selv om jeg akkurat har nok lys til det jeg gjør. For meg er de svakeste lystrinnene mye viktigere enn de sterkeste (som brukes svært sjelden) og hvor sterkt lykta kan lyse (denne lyser mer enn godt nok til mitt bruk). En ting jeg stort tar med ei stor neve grovsalt er lysstyrken (antall lumen) ei lykt sies å gi, både fordi det juges for mye av produsent/selger og fordi lumenverdien alene ikke sier noe om hvor sterkt belyst området man ser på blir belyst. Det siste (lux) kommer helt an på hvordan det tilgjengelige lyset (lumen) spres.

@Msadianog jeg klarte å gi så og si nøyaktig samme svar, til og med samme lenke, men en god ting kan ikke sies for mange ganger! 😄 (men jeg vant siden jeg klartre å finne sendknappen først 🥇😁) Men to nettsider til som er fine å studere er senorge.no og varsom.no

Det kommer jo helt an på hvilket område du snakker om. Yr kan gi en pekepin på typiske teperaturer. Men obs: Det kan være kuldegrader og snø hele året i fjellet, (men det snør veldig mye oftere om vinteren enn om sommeren :-D). Her er for eksempel historiske data fra i fjor for Finse https://www.yr.no/nb/historikk/graf/5-25830/Norge/Vestland/Ulvik/Finse Jeg tenker vel at man midt på sommeren bør være forberedt på å kunne takle et par-tre minusgrader.

Men det er jo ikke noe i veien for å prøve uten takgrind. Må bare finne et sted uten for mye krappe svinger og som det er lov å kjøre i 100.

He he. Med testing er jo av og til hele poenget å finne ut hvor grensene går, så da ligger det jo i sakens natur at man må ty til ørepropper når fornuften forsøker å rope en i øret. Men det med takgrind skjønte jeg ikke. Skal du ha med takgrind på fjellet fordi det kan blåse opp? 🤔

Full storm, her 27 m/s er veldig kraftig vind (og vanligvis kommer det kast som er mye sterkere). Det blir omtrent som å sitte på et biltak i 100 km/h og koke mat. Jeg ville vel i det hele tatt hatt problem med å holde kontroll på både ovn, sekk, liggeunderlag og what not som skal til for å lage mat. Det meste blåser avgårde med den vinden. Jeg ville definitivt ha flyttet meg til et sted skjermet for direkte vind, bak en stein eller en kul, eventuelt prøvd å sette opp en leskjerm (f. eks. en gapahuk med veldig lav vinkel mot vinden).Alternativt spist maten kald.

Her må det jo være en fordel med stål-varianten som veier dobbelt så mye. Å stille noe — kanskje spesielt seg selv, opp motvinds for brenneren som vindskjerm når det blåser full storm høres ut som lek med ilden — bokstavelig talt...

Jeg bruker kvistbrenner i bålforbudstiden så sant det er forsvarlig, og det er veldig mye lettere å fyre kvistbrenner uten brannfare enn bål uten brannfare. De tørkesomrene hvor all åpen ild er forbudt bruker jeg det ikke. Da er vel selv gassbrenner forbudt så vidt jeg vet, men en brenner med gass eller flytende drivstoff når man befinner seg på fjellet i ei bekkeravine uten vegetasjon går vel kanskje allikevel? Når jeg vil ha en lettvekts kvistbrenner bruker jeg ofte en fra @Tom42 sin "produktlinje". Det var jo en av disse denne tråden startet med (se innlegg #1). Bildet under viser tre lette kvistbrennere hvorav de to til venstre er håndlaget av @Tom42 mens den til høyre er en Firebox Nano. De veier fra venstre mot høyre slik de står her 103 g, 149 g og 113 g. De to til venstre er vesentlig større enn Nano-en. Nano-en synes jeg rett og slett er alt for liten og plundrete i bruk. Den virker, men man må ha et godt underlag (går dårlig å plassere denne på ujevnt underlag, i mosen eller på snø), og veden må være knøttliten for å få plass nedi der. De greiene med å sette pinner i kryss som produsenten hele tiden viser til fungerer dårlig synes jeg, hverken for denne Nano-en eller for den store (som jeg også har). Det pleier som regel å brenne dårlig for ikke å si rett og slett å slokne. Har man fine glatte vedpinner av knusktørt tre som man har laget på hjemmesløyden, så kanskje, men prøv å komme med en taggete einekvist med fuktig bark og stikke den inn i hullet på Nano-en mens det står en kjele oppå. Rett og slett ikke praktisk bruksmåte. Det blir å toppmate, og den må mates hele tiden fordi de tynne vedpinnene brenner opp på null komma nix. Det er også slik jeg mater de andre kvistbrennerne jeg har, bortsett fra de to til venstre i bildet som har fine store vedåpninger på to sider. Til hverdags bruker jeg en standard Firebox i stål som veier omtrent like mye som ei gravemaskinskuffe. De to fra @Tom42 sparer jeg til jeg trenger å ha noe ekstra lett. Disse er jo ikke hyllevare som vil kunne gjenskaffes dagen etter om de skulle bli ødelagt eller borte. Nano-en brukes bare en sjelden gang for moro skyld. Jeg har jo tross alt betalt en hel liten formue for den vesle rakkeren, og så er det jo artig å kunne imponere kammeraten med at det er titan må vite. De pinglete bena er til stor frustrasjon. De pleier gjerne å vri og vende på seg hver gang jeg løfter på kjelen (selv når jeg bruker Firebox sin X-box til den, noe som dessuten øker vekta til 176 g). Vet ikke om @Tom42 lager disse lenger, men hvis han gjør det så vil jeg anbefale å prøve en av dem.

Jeg er helt enig med deg. I tillegg er det jo sånn at om du skulle omkomme, så må de jo hente deg ut da også. Prisen blir vel ofte omtrent den samme tenker jeg. Og hvis man har kontakt pr telefon (altså ikke enveiskommunikasjon som nødpeilesender eller lignende), så kan man jo også tilpasse redningsaksjonen etter forholdene. Er situasjonen slik at en snøskuter er greit nok, ja å er det denne man sender. Haster det er det helikopter man sender. Man har jo også funnet ut at det samfunnsøkonomisk lønner seg å bruke relativt store kostnader på å berge mennesker i live. Det er derfor de sender helikopter hvis du trenger øyeblikkelig hjelp ved hjertestans eller lignende. Så ring hvis du er i tvil. Det sitter profesjonelle folk i andre enden og avgjør hvilken assistanse som er riktig å iverksette.

Bare en digresjon: Jeg har hørt at fukt ikke er noe særlig problem på Sydpolen siden man er der om sommeren (med mindre man skal overvintre) og det er sol hele døgnet og godt og varmt inne i teltet, og fine tørkeforhold. Er det overskyet er det kanskje ikke så varmt i teltet da. Utenfor teltet er det imidlertid alltid isnende kald vind fra sydlig retning har jeg hørt.

Det virker av og til som om noen spekulerer i lave priser og høye forsendelsesomkostninger. Jeg har for eksempel sett dette en del på ebay. 😉

met.no gir ut tekstvarsel, men det blir selvsagt ikke like detaljert som yr.no: https://www.met.no/vaer-og-klima/tekstvarsel For deg er det kanskje vel så aktuelt med kystvarslet: https://www.met.no/vaer-og-klima/tekstvarsel-for-kysten