Skogens Stønn

Osprey Kestrell 48? Denne har jeg også. Min mest brukte sekk, og etter min vurdering den beste jeg har. I tillegg har jeg en på 88 liter (Osprey Xenith) og en på 130 liter (Bergans Alpinist) og også flere mindre sekker. Og helt enig. Dise 48 literne rekker fint til kortere overnattingsturer på noen døgn. Går man fra hytte til hytte går det greit med i hvert fall ei uke der man må bære med seg maten, men intet telt og bare enkelt sovesystem, og enda lenger hvis man går mellom selvbetjente/betjente hytter der man kjøper mat på hytta. I den snøfrie sesongen. Vinterturer krever ofte en del mer av klær og utstyr. Dagens store sekkene på 80-130 liter+ er veldig gode å bære, ingen tvil om det. Godt polstret og gjennomtenkt med hensyn til lufting og bærekomfort. Innstillbare i alle retninger for å tilpasses din private rygg. Men sånn er det også med veldig mange av de mindre sekkene som lages i dag, blant annet ovennevnte. Det er noe helt annet å gå med en 50-liters sekk på ryggen enn en 80++ liters sekk - synes nå jeg. Dette gjelder spesielt hvis jeg går i skogen utenfor stier (som jeg som oftest gjør) og skal gjennom kratt og mellom busker. Eller om man skal sette seg ned på en stein for en hvil. En liten sekk merker man mindre til bakpå der mens en stor sekk vil henge seg opp i alt mulig - synes jeg. Jeg bruker alltid den minste sekken jeg får plass til tingene oppi, og som oftest er dette ovennevnte sekk (på dagsturer har jeg enda mindre sekker), rett og slett fordi den er mest behagelig å bære bakpå der, og lettest å håndtere under raster, inn/ut av bilen, inn/ut av teltet osv. Eneste ulempen jeg ser er at man må ha flere sekker, og det koster jo penger, og ikke minst oppbevaringsplass hjemme som jeg har altfor lite av. Men det er nå bare meg da. Det eneste som blir feil er en sekk som er så liten at man ikke får med seg det man må ha med seg. Og akkurat dette varierer fra person til person, og fra tur til tur.

Så først nå at hun bærer sine egne klær og sin egen sovepose. Da er saken egentlig mye greiere. 85 liter bør holde til alt av vår, sommer og høst-bruk spør du meg, men det kommer jo an på hva man regner for nødvendig å ha med seg da.

Enig med @Kim Bakken i at hvis du kun skal ha en sekk, så må du vel gå for en av de større. Det vil alltid være turer i kjømda der det må en stor sekk til, for eksempel vintertur for to. To vinterposer i kunstfiber med komfortemperatur på -20 tar mye plass.

Den største ulempen med den største sekken er at den har 20 liter ledig plass til ting du ikke trenger å ta med deg (og hvordan skal du overbevise dama di om at denne delen skal inneholde bare luft). Jeg ville sagt at de aller fleste trenger en tursekk på rundt 60-80 liter til helgeturer og denslags, og at hvis man er på en tur man trenger en svær sekk så anskaffer man seg en på 120-130 liter i tillegg. Det kommer også litt an på hva dere har slags soveposer. Har dere hver deres 3-sesongs dunposer tar de liten plass og 85 liter vil ikke være noe problem. 2 kunstfiberposer kan fylle nokså mye av en 85-liters sekk. Når du pakker må du kun ta med det aller nødvendigst (gjerne pluss en overraskelse som @Chris Gaute foreslår). Hvis kjæresten din så påpeker at du har glemt å pakke ned de tre kiloene med sjokolade, de 8 dorullene, TVen og det sammenleggbare svømmebassenget, så har du en sekk i bakhånd på en 50-100 liter som du pakker dette i. Den er det bare en ledig rygg til, og det er jo ikke din siden du har den første sekken.

Men hvis du får sånne hakk etter hver tur har du bare en syl etter ti turer. 😁

Det kan godt tenkes at det er en god kniv til campingkjøkkenet (men pass på at ikke smøret har fryst, for du risikerer å få en knivspiss i stekesmøret) 😁

Spør du meg har det skjedd noe feil i produksjonen av kniven.

Han bruker en hånd og hugger ikke gjennom musa en gang. Dette er overhode ikke brutalt og kniven burde tålt dette og mye mer.

Tror heller Brusletto bør sjekke stålkvaliteten sin. Hvis du ikke kan hugge kniven gjennom musa pluss katalogen den ligger på og ned i bordplata så den står der uten at spissen knekker, da er det bare å kaste kniven. En lommekniv kanskje, men ikke en kniv som ser så solid ut som det der. Her kom han jo ikke gjennom musa en gang. Jeg har mishandlet en del kniver i min tid, og også fått hakk i dem, men jeg har aldri hverken hørt eller sett noe så dårlig som det der. Tror faktisk lommeknivene mine skulle klart seg bedre enn det der.

Nei, på datamusa. 🙃

Jeg vet jo ikke hvor du skal og om det er vinter og kaldt der eller mer vårlig og varmegrader om natta. Er det over null er det ikke så mye å tenke på. Hvis det er mer vinterlig bør du tenke på at drikkevannet du tar med deg kan fryse. Du kan enten bruke termos eller la vannet ligge på et sted hvor det er mindre utsatt for kulde. Som oftest holder det å legge vannflaska i sekken om det ikke blir bråkaldt. Flere små flasker fryser lettere til is enn ei stor flaske. Å oppbevare vannflaske i soveposen er jo en sikker mulighet, om enn kanskje ikke den behageligst (vannet bør i så fall være lunkent eller varmere i utgangspunktet for at du skal slippe å kjenne en kald klump i soveposen). Men det skal være ganske kaldt før vannet fryser hvis du har det inne i teltet altså. Det fryser ikke ved 1 kuldegrad eller 3. Hvis du har ei flaske som tåler varmt vann kan du også varme vannet og bruke den som varmeflaske i soveposen hvis det er kaldt. Hvis du ligger på barmark med frost/tele eller på snø kan det være lurt å ha noe under liggeunderlaget igjen, for eksempel et ull-/flece-teppe, eller klærne du tar av deg om natta. Bakken kan jo være ganske kald ennå på steder der det er frost i bakken. Ligger du på lyng/gress/granbar eller lignende hadde jeg ikke brydd meg om å isolere ekstra (men her kan vi være nokså forskjellige da) Lykke til og god påske. Det er bare en måte å skaffe seg erfaring på, og det er det du gjør nå!

Nei, jeg er ikkje amatør i dårlig retningssans. Der er jeg prof. 😁 Mange års erfaring.

Ja, og husk at det ikke er vanskelig, bare uvant. Hadde du vært som meg, som kan gå 180 grader feil uten å innse det hvis jeg bare skal følge retningssansen min, så lærer du fort at det er lønnsomt å kunne lese kart. Min samboer har en helt annen retningssans. Hun kan gå tvers igjennom skogen uten å så mye som blunke og havne akkurat der hun vil (men hun er også flink på å bruke kart om hun må, for det er ikke alltid det er så lurt å følge den rette linja som går gjennom skogen når den krysser et stup eller vann på sin vei, tenk på det hvis du en gang vil prøve å gå på kompasskurs). Ofte finner man jo fram bare ved intuisjon. Man følger kanskje en sti man vet går til riktig sted, eller skilting/merking, eller man har gått der før. Men så kommer den dagen at det dro opp til uvær, T-merkingen av stien snødde ned, eller tjukk tåke, eller man forstuet foten og vil til nærmeste hytte/sted, eller man blir hentet ved slutten av turen av kjæresten på en vei man aldri har vært på før. Eller man tok rett og slett feil et sted og nå ikke lenger skjønner hvor man er. Det er da man er usigelig glad for at man kan trekke ut sparesset av jakkeermet (eller helst kartet ut av kartmappa da). Og jeg mener det: øv der du er kjent og ikke trenger kart og kompass. Og har du ikke kompass, begynn uten. Det er faktisk også ganske gøy, og kanskje finner du plutselig steder på kartet som ser interessante ut og som du ikke har vært på før og vil gå dit. Kart kan du skrive ut fra selv-valgt område på norgeskart.no. Velg gjerne målestokk 1:25 000 eller 1:50 000, målestokken sier hvor mange cm i virkeligheten 1 cm på kartet er, altså 25000 eller 50000 cm, eller 250 og 500 meter om du vil, altså 1 cm på kartet er 250 eller 500 meter i terrenget.

Enig i det. På den annen side er det veldig mange som bruker kart til å følge terreng og stier uten å ta ut kompasskurs. Jeg tipper det gjelder de aller fleste (ikke o-løp da), og mener også dette er neste trinn i å lære å bruke kart. Det er jo sånn de fleste er vant til å bruke kart fra byvandring og bilkjøring. Man bruker jo aldri, og trenger heller ikke kompass da. Det er først og fremst når man ikke har ting i terrenget man med sikkerhet kjenner igjen å holde deg til at man bruker kompass og kompasskurs. Man tar liksom ikke ut kompasskurs på vei opp til toppen av Gaustatoppen eller Glittertind. Selv er det svært sjelden jeg bruker kompass (utenom o-løp). Jeg retter inn kartet etter terrenget (stien jeg går på, vannet jeg et ved, hytta der framme osv) slik at kart og terreng har samme retning helt uten å bruke kompasset i det hele tatt. Jeg står her, hytta der framme er den der på kartet. OK, da lar jeg linja på kartet fra der jeg står til hytta peke rett mot hytta. Kartet er nå orientert i terrenget. Det er kun unntaksvis at jeg bruker kompasskurs (og kompass i det hele tatt) bortsett fra når jeg skal orientere kartet og/eller bevege meg rette strekker gjennom terrenget uten å ha noe rundt meg å forholde meg til som hytta over, eller en sti, vei, vannkant, bekk... Jeg mener ganske bestemt at dette er grunnleggende erfaring man bør tilegne seg før man bruker kompasset aktivt til navigering. Det er her mange blir forvirret tror jeg, og synes det er litt vanskelig. De får anvist en prosedyre for hvordan de skal gå fram for å ta ut det de blir fortalt at heter "kompasskurs", gjerne med forklaring om at det et noe som heter missvisning også, som må legges til, eller var det trekkes fra, og hva er nå dette med 400 og 360 grader da og hva skal jeg trekke fra - eller legge til når jeg har 400 graders kompass? Og når de har fått disse reglene skal de altså sette dette ut i livet uten å skjønne hva de egentlig driver med. I det hele tatt er det en god indikasjon på at man skal lære seg det grunnleggende hvis man må bruke energi og tid på å forklare hva en kompasskurs er og hvordan man tar den ut. Det kjommer ofte helt av seg selv etter at man skjønner resten. Det et jo egentlig bare et veldig enkelt triks hvor man lar kompassplata erstatte kartet. Men da må man jo vite hvordan man navigerer i kartet først. Kompassplata er bare et superenkelt kart med retningen fra der du er til dit du skal og med en innebygget nordpil som magnetpila skal peke i samme retning som når man har vridd seg og "kartet" i riktig retning. I det første bildet jeg la inn er altså platekompasset det du sitter igjen med hvis du visker ut alt på kartet utenom A og B og Nordpila og i tilegg beholder magnetpila. Når du vrir på papiret i forhold til kompasshuset mitt er det det samme som å vri på plata i forhold til kompasshuset på platekompasset. Så enkelt er det altså. Og så vanskelig. Men enig, kjøp et kompass med en lengre linjal, så har du et kompass som også er bedre egnet til å ta ut kompasskurs over lengre avstand om behovet skulle oppstå siden.

Hvis du skal skaffe deg et kompass, så ikke gå for et såkalt tommelkompass som jeg har på bildene. Det egner seg best til orienteringsløp. Du trenger heller ikke å lete på øverste hylle. Gå for et helt standard platekompass. Husk at det kun er magnetpila du trenger å forholde deg til i første omgang. Men du skal kjøpe ett som er godt (det handler om hvordan magnetpila oppfører seg, ikke om streker og piler på kompassplata). Silva og Suunto går for å være gode kompasser. På finn.no finner du billige kompass. Her er for eksempel ett brukt Silva-kompass på finn til 100 kr: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=246904720 Sportsforretninger selger også standard fult brukbare kompass til en rimelig pris, for eksempel XXL: https://www.xxl.no/silva-compass-field-kompass/p/1123886_1_style

Og spør mer hvis det er noe du lurer på. 🤓

Kan også legge til angående kart og kompass at den teknikken jeg beskriver brukes veldig mye i orienteringsløp, bortsett fra at man i stedet for å holde kartet med nord opp/framover holder man kartet slik at løperetningen peker opp/framover. Så vrir man hele seg inklusive kartet til nord på kartet peker i samme retning som magnetpila på kompasset og løper så rett framover. Man har da gjerne kompasset fastmontert på tommel eller håndledd. Dette er i prinsipp akkurat samme teknikk som jeg beskrev. Det er mye enklere og raskere enn å ta ut kompasskurs og brukes altså av orienteringsløpere. Men du trenger da et kompass som er montert fast på hånda som du holder kastet i. Bildene viser forskjellen. Dette (nedenfor) er slik orienteringsløpere gjør det. Jeg holder kartet rett foran meg og slik at jeg kan legge kompasset oppå kartet fra der jeg er i A til der jeg skal i B. Så vrir jeg hele meg og kartet til Nord på kartet stemmer overens med den røde magnetpila på kompasset. Nå er det bare å begynne å gå i den retningen tommelen og kompasset peker, altså rett fram fra der jeg står. Jeg må nå holde kartet i samme grep helt til jeg er framme, og med jevne mellomrom holder jeg det foran meg og korrigerer kursen ved å vri meg og kartet til Nord på kartet igjen peker i samme retning som magnetpila på kompasset. Hvis jeg hadde klart å løpe rett fram (noe jeg ikke klarer) ville jeg oppdage at magnetpila og Nord på kartet hele tiden stemmer overens hver gang jeg sjekker. Her (nedenfor) er slik jeg mener du bør lære deg først. Hold gjerne kompasset i ene hånda og kartet i den andre, de trenger ikke ligge oppå hverandre, men pass på at Nord på kartet peker rett framfor deg. Så vrir du deg selv inklusive kartet til magnetpila på kompasset peker i samme retning som Nord på kartet slik som vist i bildet nedenfor. Hvordan resten av kompasset ligger i forhold til kartet spiller ingen rolle. Du trenger kun å forholde deg til magnetpila. Du står nå i i A (det må du vite på forhånd, derfor må du følge med på hvor du er på kartet hele tiden) og du skal nå gå bortover på skrå mot høyre i terrenget. Løft hodet, se på skrå til høyre. Dit skal du gå. Bak deg i skogen har du vann og framover til venstre i terrenget har du også vann. Kart og terreng ligger jo i samme retning. Det hadde jo vært fint om det nå var en sti fra A til B, men jeg tok nå bare ett kart som lå her. Begynn med å følge kjente stier, veier og far og gjør denne øvelsen. Du vil nå være mye bedre rustet på en fisketur på Hardangervidda. 😁

R-verdiene på underlag som ligger oppå hverandre summeres sammen for å finne den totale r-verdi en.

Det enkleste er selvfølgelig å få noen til å vise det for deg, men det er overhode ikke vanskelig å mestre basis bruk av kart og kompass. Det er tvert i mot veldig enkelt. Det beste er å øve seg ute på tur. Ta det med deg på dagsturer der du er godt kjent og følg med på kartet når du går. Siden du kjenner terrenget er det mye lettere å kjenne seg igjen i kartet. Kompasset bruker du (foreløpig) bare til å nogenlunde rette inn kartet så det har samme retning som det virkelige terrenget. Nord er oppover på kartet. Den vanligvis røde magnetpila på kompasset peker mot terrengets nord. Du holder kartet framfor deg slik at teksten på kartet er riktig vei (når du leser teksten som i en bok fra venstre mot høyre leser du fra vest til øst på kartet, og da er nord oppover på kartet). Så da er det bare å snu kartet og deg selv til oppover på kartet peker i nogenlunde samme retning som den røde magnetpila på kompasset. Nå vil kartet være orientert likt med terrenget og du bruker da kartet som en liten modell av terrenget. For at du skal kunne orientere deg i denne modellen må du vite hvor det stedet du nå står på er i modellen (altså i kartet). Derfor er det viktig å hele tiden følge med i kartet hvor du er og hvor du går. Det er enkelt. Man må bare gjøre det et par ganger så man skjønner hvordan man bruker kartet. Kompasset bruker du som sagt (inntil videre) kun til å snu kartet (og deg selv) så kartet retning stemmer overens med virkeligheten. Snu hele deg, ikke bare kartet. Til å begynne med er det (etter min mening) viktig å kun forholde seg til magnetpila på kompasset. Glem alt det andre du finner på kompasset, piler, linjer, tall og streker. Du bruker magnetpila til å finne nord i terrenget og retter kartets nord (altså opp) mot nord i terrenget. Dette er basis bruk av kart. Hvis du allerede vet hvor nord er i terrenget trenger du ikke kompass en gang. Du bare retter kartet mot nord. Etter min mening gjør folk det vanskelig for seg selv ved å begynne å ta ut kompasskurs før de mestrer å bruke denne basisteknikken der man altså sørger for at kartet har samme retning som terrenget. Det er ingen heksekunst å ta ut kompasskurs heller, når man først forstår basis bruk av kart. Men takler man ikke basis bruk av kart klarer man vanskelig å forstå hvordan man skal ta ut en kompasskurs og hvorfor det fungerer å gjøre det i praksis. Så igjen, ut og øv i nærområdet - og ta gjerne med teltet i samme slengen.

Kart og kompass glemte jeg jo å nevne. Selv bruker jeg alltid GPS, men pleier å ha med papirkart i reserve når jeg ikke er sikker på at jeg klarer meg uten hvis GPSen skulle slutte å virke.

Jeg tror vel ikke du trenger noe særlig mer enn det du tar med deg på en vanlig dagstur + noe mer mat + telt/sovepose/liggeunderlag + noe enkelt kokeutstyr/skje eller gaffel (bruk kjelen/panna som tallerk)/kopp + en liten rull med kraftig tape (duct tape, tesa tape eller lignende). Når du så legger fiskesaker oppå dette tenker jeg det blir tungt nok å bære. Problemet med en så stor sekk er at det er alt for god plass til alt det man ikke trenger å ta med seg. Hvis du har tenkt å satse på fisk som mat er det greit å ta med noe veldig enkelt i fall du ikke får fisk, for eksempel havregryn, suppepose eller noe annet. Ta ikke med for mye mat. Hvis du skal lage noen plan, så lag en plan over måltidene og finn ut nøyaktig hva du skal spise (detaljert). Det er veldig lett å få med flere kg for mye mat om man ikke tenker seg om. Det kommer du til å måtte bære hjem igjen. 😓 Jeg pleier ellers alltid å tenke at plan B på kortere turer som dette er å komme seg til bygds eller hjem om noe går så galt at det ikke kan fikses med tape elelr man ikke kan fortsette turen uten å fikse skaden. Men du trenger ikke å vente helt til sommeren med å dra på tur. Det er fin vår ute nå og du kan derfor begynne å øve nå. Det er mulig å sette opp teltet i nærområdet og skaffe seg erfaring før man legger ut på en lengre tur. Det er både lærerikt og artig. Prøv gjerne ei natt eller to i regnvær også, bare for å se hvordan det fungerer. Noe av det triveligste jeg vet er nettopp å ligge i et telt mens regnet slår ned på teltduken. Rene vuggesangen.

Ingen grunn til å beklage. Og du skal ikke være redd for å gjøre feil valg. Det kommer du garantert til å gjøre en del av. Det har i hvert fall jeg gjort mange ganger. Det heter ikke å dumme seg ut, men å skaffe seg erfaring. Man kan spørre for å unngå de største tabbene, men veldig mye må man faktisk bare teste ut for å se om det duger. Det som duger for én duger ikke nødvendigvis for alle andre også. Hva som duger for deg vet jeg jo selvsagt ikke, det må du nesten bare prøve. Det lure er å prøve de enkle alternativene først, for hvis det duger har man løst problemet på enkleste måte. Før hadde vi ikke oppblåsbare liggeunderlag (opp til rundt 1980 hadde jeg vel knapt hørt om de, senere hørte jeg om enkelte som brukte dem, og alternativene var få, de var omtrent like harde som skumunderlag, de var dyre og de kunne punktere). Jeg kjøpte vel mitt første en gang mellom 2005 og 2010 som jeg brukte på en tur med bil og telt i Finnmark og var vel ikke veldig overbevist om hvor mye bedre dette var (men det var ikke spesielt tykt heller da, slik som de man har i dag). Mesteparten av mitt friluftsliv (jeg er 63 år nå) har jeg ligget på enkle skumunderlag som dette: lenke, to oppå hverandre om vinteren, gjerne direkte på snøen, så det duger i massevis for meg i hvert fall. Kan egentlig ikke si at jeg pleide å tenke så mye på hva jeg lå på. Jeg var ute på tur og trivdes med det. Enkle kår var - og er jo hele poenget med å være på tur for meg. Jeg bruker som oftest skumunderlag nå også, rett og slett fordi det er så mye enklere å forholde seg til, ingen pumping, kan bruke det over alt, kan rulles ut når som helst for å ta en høneblund, for eksempel etter lunsj... Den lengste turen jeg har vært på sammenhengende var en padletur i 1997 som varte omtrent 6 uker. Jeg hadde kun et enkelt skumunderlag da også, uten at jeg tenkte noe over det. Jeg har også vært på andre turer over flere uker med bare skumunderlag. Men som sagt, om du synes det fungerer, det er det bare du som kan avgjøre. Ikke tenk og gruble for mye på det. Bare dra på tur og test, helst mer enn bare en gang så du rekker å bli litt vant med det. Det er nå i alle fall mitt råd.

Jeg ville først testet et helt vanlig liggeunderlag av skum a la bamse eller lignende, altså ikke oppblåsbart. Hvis du synes dette blir for hardt kan det være greit å vurdere oppblåsbart. Et skumunderlag kan uansett være nyttig å ha, også på dagsturer. Den store fordelen med et standard skumunderlag er at det er mye mer robust og kan brukes til alt mulig uten at du trenger å tenke på om det skulle punktere og bli ubrukelig. For eksempel sitte ved bålet, bruke det til underlag når du pakker opp og ned leiren, bruke det som sitteunderlag i lunsjpauser (sammenrullet eller utrullet alt etter behov). Du kan til og med jobbe med en kniv på det, for eksempel skjære opp brød og spise frokosten med underlaget som bord. Et standard liggeunderlag er også adskillig billigere å igjenskaffe om det går sunt. Men det skal bli mye ødelagt før det er ubrukelig. Det vil aldri punktere slik at du ikke har noe som helst å ligge på (oppblåsbart kan selvfølgelig lappes, men det er ikke mye trivelig å måtte stå opp midt på natta og lappe et liggeunderlag). Selv om du skulle rive det i to er det bare å fikse med tape. Blir det for kaldt er to liggeunderlag oppå hverandre et godt råd. For eksempel vil to bamse ekstrem oppå hverandre duge fint til vinterbruk, men det er også greit å bruke et tynnere sammen med bamse (jeg bruker det ofte om vinteren, og da bare et helt billig gammeldags type). Det finnes flere lettvektsalternativer, men komforten blir der etter. Fjellsport har bamse extreme til en nokså god pris nå: https://www.fjellsport.no/mammut-bamse-extreme.html?channable=013b48696400313030343538d7

Høres ut som det er en lekkasje og at flytende gass rant ut og spredte flammene utover (langs slangen?), eventuelt at lekkasjen var på selve gassboksen. En liten lekkasje med gass betyr ikke nødvendigvis noe særlig, men når du snur gassboksen på hodet kommer det ikke ut gass. Da kommer det ut væske. Det er en helt annen sak, for en liten mengde væske blir til en stor mengde gass. Hvis brenneren er i orden og du snur gassboksen opp ned på en brenner som ikke er laget for det, så skal du i verste fall bare få kraftige blaffrende gule flammer ut av brennerhodet, ingen andre steder. Skru alltid ned flammen til et minimum før du gjør dette siden det gjerne blir mye kraftigere flamme med boksen opp ned enn rette veien, særlig hvis ikke brennerhodet klarer å lage gass av væsken før den kommer ut.

Det som kanskje ofte lurer en er at hvordan disse prosentene skal tolkes er veldig avhengig av hvilken modell som er brukt for å anslå gjennværende batterikapasitet. Ofte er det bare gjennværende "spenning", altså hvor mange prosent spenningen er nedtappet fra spenningen når batteriet er fult til spenningen når batteriet er tomt. Dette vil føre til at man overestimerer gjennværende kapasitet. Man ser det blat annet ved at batteriet tilsynelatende tappes raskere for energi når det er lite igjen enn når det er mye igjen. Du kan også tenke på det på denne måten: Enheten trenger en fast mengde energi pr tidsenhet når den er påslått. Når spenningen faller må strømnmen øke for å framskaffe denne energimengden. Det finnes mer avanserte modeller enn bare å bruke spenningen direkte. Hva Garmin har brukt aner jeg ikke.