Gå til innhold
  • Bli medlem

Skogens Stønn

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 687
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    82

Alt skrevet av Skogens Stønn

  1. Ja. Voks trekker ikke inn (med mindre du varmer den opp til den er flytende, men det er vanligvis ikke meningen på lær og skinn). Det lær kan trenge i tillegg er en vask og en god lærolje som man smører med (den trekker inn) før voksing for å holde læret i god stand (gjør at det ikke tørker ut og sprekker). Ellers er kanskje det @REJOHN sier om å ikke tørke vått lær med varme det viktigste. Jeg er også enig i at det nok er membranen som vanligvis ryker først på sko som har dette (de fleste?). Goretex (og lignende membraner) er noe herk i sko mener jeg. Jeg unngår det også i andre klær hvis jeg kan (jeg går i hvert fall ikke etter dem, men ser heller an andre egenskaper ved produktene). Problemet er at det er vanskelig å finne sko og jakker som ikke har dette tullet. Du kan jo høre på hva Nils Faarlund mener om Goretex i siste episoden av podkasten Uteliv. Jeg har lenge vært enig med ham uten at jeg visste hva han mente om det. (Men jeg forsto det slik at han mener at EU har forbudt Goretex og lignende membraner i klær i framtiden. Det har de så vidt jeg vet ikke. De har forbudt bruk av PFC i klær, noe som i dag brukes for å framstille Goretex og dette må de altså finne et alternativ til. Det er i hvert fall det jeg har oppfattet) Selv bruker jeg mye produkter fra Otter Wax til skinn og lær, blant annet MC-dress (og har også prøvd en voks de har til å vokse stoff faktisk). De har noen videoer så vidt jeg husker som viser fremgangsmåten for å ta vare på lær og skinn med deres produkter. Blant annet pleier jeg av og til å vaske læret før så jeg behandler det (prøver å få det gjort en gang i året på det mest dyrebare). De kan være greie å se selv om man bruker produkter fra andre produsenter. Det er selvsagt viktig å sette seg inn i hva produsenten av skoene sier også.
  2. Ja, men jeg bruker hodet. (oppkommer, rennende vann i bekker, tjern må være viss størrelse, altså ikke små myrkulper, vann der jeg tror det bor fisk for å si det sånn). Jeg unngår vann der det er mye saue-/kutråkk, eller hvis jeg ser opplagte forurensingskilder (døde dyr, gruver,...). Jeg unngår også elver som renner gjennom tettbebyggelse like nedenfor tettbebyggelsen/gårder (eneste gangen i mitt 62-årige liv jeg har blitt syk av vann var når jeg drakk vann like nedenfor et uoppdaget kloakkrør som kom ut i Trysilelva like nedenfor Jordet, ellers har jeg drukket mye vann fra Trysilelva/Klaraälven).
  3. Når vekt betyr noe (i løpet av et år betyr vekt lite, så da er jeg ikke så nøye): Jeg har alltid klart meg uten. Minst mulig. For å ta eksemplene dine: Har du tenkt igjennom hva du skal bruke dem til? Hvis ikke ville jeg lagt det igjen hjemme. Hva skal du for eksempel med mikrofiberhåndkleet? Har det en tiltenkt bruk, eller har du det bare med i tilfelle det skulle dukke opp ett eller annet som du ikke hadde tenkt på? Samme med regnpocho. Har du en dedikert funksjon for den, eller er det bare i tilfelle en bjørn kommer og spiser opp regntøyet ditt? Og hva skal du med paracorden? Har du tenkt å bruke regnponchoen som tarp og paracorden til å henge den opp med? Hvis jeg ikke har spesifikke planer om å sove eller raste under tarp ville jeg heller ikke tatt det med. Har jeg tenkt at jeg vil gjøre det, så tar jeg det med. Stikkordet er altså at jeg kun tar med ting som jeg har tenkt å ta i bruk eller som vil være viktig å ha i situasjoner jeg gjerne vil dekke opp for. Jeg ønsker jo ikke å dø bare fordi jeg snublet og brakk foten for eksempel, så derfor har jeg med moe jeg kan få tak i hjelp med hvis jeg er alene (for meg er det en inReach eller en nødpeilesender, mobil hvis jeg vet det er dekning). Det du skal tenke på er at det du putter oppi som du ikke trenger å ha med, det tar opp plassen og vekten til for eksempel like mye snikkers. Så se om du ikke har lyst å bytte ut noe av det du har tatt med med snikkers, eller noe annet du synes er kos å ha med. Ingen ting hvis jeg ikke ser et behov for det (kanskje ei lita flaske på 0,25-0,5 liter i lomma for å kunne ta seg en slurk i varmen). Hvis jeg skal gå på steder hvor det vil ta mye over en time mellom hver gang jeg kan få tilgang til drikke, så regner jeg med at jeg trenger ca. 0,5 liter pr time, mer hvis det er varmt, mindre hvis det er kaldt. Jeg bærer altså med meg det jeg tror jeg vil trenge fram til neste mulighet for å få tak i vann. Flaskene er tomme på de strekningene jeg ikke trenger å bære vann. Jeg bruker de lette juice-flaskene man får juice i. De veier kun noen få gram. Jeg hadde ikke hatt problemer med det, men sekken ser smekkfull ut. Har du plass til maten?
  4. Jeg har jo helt andre bensinapparater (2 kowea-er og en Optimus), men jeg pleier alltid å pumpe til jeg kjenner en markant motstand mot pumpingen. Får jeg for høyt trykk ser jeg tydelig at flammene reier seg vekk fra brennerhodet, men dette er sjelden og det skal mye pumping til, i hvert fall på mine apparater. På de to Kowea-ene som jo har flasker senker jeg da trykket ved å vende flaska slik at det kommer luft ut i stedet for bensin, samme teknikk som jeg bruker for å stoppe apparatet når jeg er ferdig med kokinga. Det blir mindre søl med det siden slangen tømmes helt for bensin og jeg får trykket ut av flaska før jeg eventuelt åpner korken hvis jeg trenger det (det siste gir i motsatt fall alltid en liten dusj bensin, ikke mye, men nok til at jeg får det på henda) Jeg kjenner jo ikke brenneren din, men jeg hadde ikke hatt noe problem for min del med å bruke den slik den vises på videoen din.
  5. Jeg tenker også liten flamme på grunn av lavt trykk i flaska. Hypotesen min er at kokingen av bensin i forvarmingsrøret da fører til at bensin som ennå ikke er forgasset trykkes tilbake mot flaska (bensindampen vil skape et trykk som vil øke gassvolumeet begge veier, både mot dysa og mot flaska) og du får ujevn tilførsel ab bensin. Dette tipper jeg vil arte seg som en slags pulsering. Lite drivstoff i flaska vil kreve flere pump. Lekkasje kan være en annen mulighet. En måte å teste for lekkasje på er å pumpe opp trykk og la det stå over natta for å se om trykket holder seg. Men dette er altså bare en hypotese (gjetning). Jeg har ingen erfaring med denne brenneren.
  6. De jeg har testet er disse to på bildet nederst. Oppe til høyre ligger GPSen min med ett garmin-batteri og et standard AA-batteri oppå skjermen for målestokk. Jeg kjøpte først det minste som jeg tror er dette på 12W: https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-4-12-watt-portable-folding-solar-panel.html Det fant jeg ut ikke dugde på noen måte til mitt bruk (lade en powerbank som hørte til panelet pluss lade GPSen). Så kjøpte jeg det store som ligner på dette, men som jeg mener å huske er på 28W (men minst 25W da): https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-5-25-watt-foldable-solar-panel.html Heller ikke dette duger til mitt bruk. Grunnen til at jeg sier tror er at det er en stund siden jeg kjøpte disse. De har ligget ubrukt begge to da de som sagt ikke duger. Jeg klarer nok å lade GPSen med disse, men ikke på en måte som ville fungert på en fottur i skog og varierende terreng der panelet vil være mer i skygge enn i sol om man skulle henge det på sekken. Jeg måtte ha vært stasjonær i mange timer, selv på en veldig fin og solrik dag. I overskyet vær tror jeg det er bare å glemme helt. De testene jeg kjørte i hagen viste at selv den lyseste og minste sky strupet ladingen til nær null. Det svære panelet ville heller antakelig ikke tåle særlig lenge å henge bakpå sekken da de ikke tåler særlig mye bank før de gir seg. Solceller er nokså skjøre greier. Dette er nå min erfaring da. Andre kan ha andre behov og derfor andre erfaringer. For meg vil disse bli stasjonert på hytta som ekstra lademuligheter (hadde helt glemt at jeg hadde dem faktisk). Er strømforbruket lite og man er stasjonær er solcellelading absolutt en fin mulighet. Jeg lader for eksempel et viltkamera med et veldig lite solcellepanel med innebygget lader og batterikasse for 6 NiMH AA-batterier (https://browningtrailcameras.com/products/solar-camera-power-pack), noe som fungerer veldig bra. Men et viltkamera (uten GSM) bruker normalt veldig lite strøm pr døgn og tiden med sol på panelet er ved gunstig plassering veldig mange timer pr døgn. Som en kuriositet kan jeg nevne at det store panelet i vekt tilsvarer 17,5 Garmin-batterier til GPSen. Jeg pleier å bytte batteri hver dag i GPSen på lengere turer, så på turer opp til 17,5 dager blir det meningsløst å drasse med seg dette panelet pluss lader + en powerbank som den skal lade, uansett hvordan jeg ser på det. I tillegg pleier det i snitt å være igjen ca. 1/3 av batterikapasiteten i hvert GPS-batteri etter en dag, så vi kan legge på 5-6 dager og er da oppe i over 3 uker. Som en kuriositet nr. 2: Går jeg over til papirkart og kompass kan jeg legge igjen alt av batterier og powerbanker, bortsett fra til hodelykta, men der holder ett 18650 LiIon-batteri veldig lenge, og jeg kan ha med ett i tillegg siden jeg kan skifte ut batteriet i lykta (i tillegg til å lade i lykta med USB om jeg heller vil det) Jadda jadda. Dettane e Vadsø batteriradio. Sendinga vare så længe batterian vare.
  7. Er dette bare når du kjører den på lav varme (simmer)? Synes det ser ut som veldig lav varme på videoen.
  8. Det fine med det er jo at hvis man forsøker å finne ut hvor disse stedebne kan være ved hjelp av boka, kart og bilder, så kommer man fort over steder man får lyst til å dra, selv om det ikke skulle være det "riktige" stedet. Og så får man kanskje lyst til å finne seg sitt eget hemmelige sted der ingen skulle tru at nokon kunne finne. Men bare husk at folk er nyskjerrige. De følger gjerne et fotspor/trugespor/skispor du har gått opp for å finne ut hvor du har gått. Jeg har selv opplevd det og også prøvd å utmanøvrere dem ved å gjøre lure ting. En gang var det en som kom syklende i trugesporet mitt som var hardt og godt trampet etter mange turer. Jeg så aldri han komme syklende mer. Jeg tipper han gispet litt når han fikk se stupene han måtte sykle ned etter å ha passert meg. 😆
  9. Jeg er troandes til å mene at hvis DNT hadde satset på gapahuker og nødbuer, så ville for det første mange ha klaget over alt skrapet de har satt opp over alt i den flotte naturen og for det andre mange spurt hvorfor de ikke heller vedlikeholdt hyttene sine i stedet for å bruker penger på steder de færreste av medlemmene vil benytte seg av. Det er en bråte med gapahuker i Oslomarka. Allikevel er det omtrent umulig å finne plass på en av hyttene om man ønsker seg ut ei helg. Gapahukene står som regel tomme, i hvert fall de jeg passerer/besøker når jeg er ute. Jeg har vel egentlig aldri funnet dem opptatt, kanskje med unntak av de aller mest besøkte søndagsstedene ikke for langt unna bebyggelse (men kan egentlg ikke huske at jeg har sett disse opptatt heller, men jeg gå jo også på de underligste steder).
  10. Det er denne her: https://hammockgear.com/underquilt-protector/ En ting jeg vil anbefale til Hennessyen din er denne her i størrelse XL: https://hennessyhammock.com/products/ridgeline-mesh-pocket Jeg har en sånn i hver ende. Den henger på mønesnora (borrelåsfeste) og festes i tillegg i ei løkke som finnes innvendig i endene av hengekøya. Jeg tar den aldri av, lar den bare henge der når jeg pakker sammen køya. Jeg pleier blant annet å stappe klærne jeg har på meg inn i disse når jeg skal legge meg. Jeg vet ikke om du får tak i de i Norge. Jeg har handlet direkte fra hennessyhammock.com uten problemer (husk bare at moms kommmer i tillegg, du ganger oppgitt pris med 1,25 og slenger på et par hundre kroner i fortollingsgebyr som tolletaten skal ha for å gjøre jobben). En annen ting som jeg også har blitt helt avhengig av er snake-skinns: https://hennessyhammock.com/products/snakeskins Hvis det ikke fulgte med køya vil jeg anbefale disse også (du trenger en pakke som da inneholder 2 stk, en for hver ende). De gjør jobben med å rigge køya opp og ned veldig enkel (se videoen på siden der). I tillegg beskytter den mot at regnvann finner veien ned langs opphengstauet og inn i køya (finnes andre triks for det også da). Jeg bruker sånne på presenninger også, blant annet den presenningen du ser på det ene bildet, krøllet sammen helt oppe til høyre like ved treet den røde snora er festet i. Hvilken av Hennessyene er det du har? (her vises alle: https://hennessyhammock.com/collections/hammocks) Når det gjelder presenning hender det at jeg setter denne eller en enda større en over hele høya så jeg får en tørr fin plass rundt køya i stedet for et sted ved siden av som her. Taket i køya beholder jeg på allikevel. Bare plunder å skulle fjerne det bare fordi det er et tak til over. Dessuten pleier jeg å dra køyetaket nokså langt ned på sidene hvis det er vind for å få det lunt i køya.
  11. Ja, det har du rett i. Det hadde jeg faktisk glemt. Det var rett etter å ha hørt den første på Uteliv at jeg kjøpte Hemmelige hytter (vinteren/våren 2019). Hemmelige Norge kjøpte jeg i oktober i fjor. Den fra Villmarksliv har jeg ikke fått med meg, men det skal nok ikke vare lenge! Jeg startet den faktisk akkurat nå. Takk for tipset! 😁
  12. Det kan like gjerne være 15 mil fra nærmeste bilvei der han har lov å kjøre, eller fra der han pleier å stoppe for å dra på tur, eller det kan være 15 km i stedet for 15 mil. Opplysningene kan også være riktige. Vi vet ikke. Som sagt så kan han ha både flyttet steder til andre deler av Norge, byttet nord med syd og gjort korte avstander lange eller omvendt for å hindre at man skal kunne finne igjen stedene etter beskrivelsene i boka. Jeg tror boka skal leses som en beskrivelse av en kultur/tradisjon enn som en typisk turmål-bok der han forsøker finne ut hvorfor folk driver med dette. Et sted trenger heller ikke å være hemmelig i den forstand at ingen andre vet om det. Det kan like gjerne være at de som har dette som stedet sitt kun drar dit alene og ikke sammen med andre. De har sin lille hemmelighet om hvor de befinner seg når de er der. Egentlig to veldig interessante bøker (jeg har bare lest den ene foreløpig da, men har også hørt ham på podkasten Uteliv. Den andre boka ligger i lesekøen blant mange andre rundt i hyllene her. Tror jeg skal reservere den for lesing kun på hytta. Der har jeg bare ei bok jeg leser i foreløpig, den Randulf Valle har skrevet om Hjalmar Dale, den glemte eventyrer (absolutt leseverdig).
  13. Ja, og det skjer jo også. Det settes opp mange buer og huker av forskjellige foreninger og turlag rundt omkring. Er det ikke bare å begynne å bruke de da?
  14. Det funker kanskje på Hardangervidda, men ikke i skogen. Og du er avhengig av å gå i motsatt retning i forhold til sola. Er du på vei sørover får du lite lys på panelet, selv på fjellet. Mulig du kan få litt lading, men i forhold til vekta kan du bære med deg mye energi i form av batterier/powerbank. Og jeg har som sagt hatt store problemer med å lade GPS-en i hagen. Er det sol hele tiden går det vel bra etter noen timer, men med delvis skyet går det mindre bra, for ikke å snakke om overskyet og regn. Det avhenger også av laderen. Noen slår seg helt av hvis de først får for lav spenning på inngangen (jeg har en sånn). Jeg må koble fra det jeg lader, sette på spenningen og koble til det jeg lader for at den skal starte igjen, Jeg har også ladere som tapper det jeg lader når spenningen på inngangen blir for lav.
  15. Solceller har jeg bare gitt opp. Det er utenkelig å ligge stille en godværsdag med masse sol bare fordi jeg må lade batterier. Jeg har testet hjemme i hagen, og jeg er egentlig slått det fra meg. Hadde det bare vært en mobil som skulle lades, så kanskje. Jeg også bruker powerbank, først og fremst til mobilen. Men jeg vil ikke si at det er en ulempe (baklengs inn i framtiden) å kunne dytte inn AA-batterier i GPSen i stedet for de proprietære oppladbare Garmin-batteriene. Det er jo bare en tilleggsmulighet som øker sannsynligheten for å ikke bli helt tom for strøm i navigasjonsinstrumentet. Av dingser jeg har med meg er det den viktigste for meg siden jeg bruker den for å finne fram. Og den kan fremdeles lades fra en powerbank, og jeg kan bytte til et nytt ladbart batteri, og jeg kan bytte til standard AA-batterier. Å kutte ut AA-muligheten pluss å lime fast batteriet og batteriluka synes jeg er å gå baklengs inn i framtiden da, selv om jeg kanskje har en mer moderne enhet.
  16. Her er bildene @guro_no Det ble ikke tur den natta, men natta etter (altså i natt). Ikke langt av gårde da, siden jeg er så heldig at jeg bor like ved skogen og kan sykle ei lysløype til nærmeste fiskevann. Ble ikke noen fisk da, men nydelig morgenbad i tjernet (15 °C). Og så hørte jeg natteravn og på morgenen så jeg to musvåker, antakelig et par siden de lekte og stupte rundt hverandre. En fin tur med andre ord. Og nå prøvde jeg å ligge rett på køya med dyne over og under (også kalt "over quilt" og "under quilt" på nynorsk). Det gikk helt fint. Hennessy Explorer Delux med Hammock Gear Incubator underdyne + beskyttelsesduk Her er det ut som at dyna henger veldig slapt, men jeg har en tynn beskyttelsesduk under dyna igjen. Det er den som henger ned. Den skjermer også for at vind skal blåse igjennom dyna slik at det blir kaldt. I tillegg vil det være sånn at når man legger seg i køya vil dette stramme seg til en god del. Det var litt utrygt for regn, så jeg satte like godt opp en presenning for å oppbevare bagasje og meg selv. Det er også veldig praktisk om man må pakke sammen i regnvær. Der borte svømmer det mye fisk, og i morges vaket det ei diger hyse utfor berget lengst der borte (meg).
  17. Nei, det var derfor jeg skrev at det sto nederst i sitatet. Men nødbuene i verige er ikke noe alternativ. De er ikke beregnet på overnatting, og de jeg har sett egner seg heller ikke til det. De er små og har noen sittebenker. Ellers er jeg helt uenig i at DNT skulle drive med dette. Hvor skulle pengene komme fra? Jeg tviler på at folk ville betale over 700 kr i medlemsavgift pr år for å få lov til å krype inn i noen gapahuker. De kryper nok bare inn i gapahukene uten å betale noen avgift. Det gjør i hvert fall jeg. Og hva gjør du når du er på Hardangervidda eller i Jotunheimen på ski i påsken og gapahuken/rastebua/nødbua er full fordi 4 personer fant den før deg?
  18. Jeg bruker "løse" batterier i min Garmin. Dette er oppladbare batterier som kan lades i enheten (eller også i en ekstern lader), men det er utrolig mye mer praktisk å bare kunne bytte batteri når batteriet går tomt. Skulle jeg bruke powerbank til å lade enheten måtte jeg for det første ha med en større (eller en ekstra) powerbank som antakelig ville veie omtrent like mye som de batteriene jeg tar med og jeg måtte hele tiden passe på at jeg har strøm nok i enheten til dagens etappe. Er det en lengere tur der jeg går tom for batterier har jeg med en ekstern lader for å lade underveis fra en powerbank, ei hytte eller noe annet. Jeg har i alt 8 batterier til min enhet. Hvert batteri veier 41 gram. Jeg tar med det jeg trenger og vanligvis ett ekstra i tilfelle rottefelle. I praksis tilsvarer jo disse batteriene en powerbank, men kun for bruk til GPSen. En fordel er at man ikke taper noe når man bytter batteri. Lading er jo ikke 100% effektiv, man får noe tap (varierer med lader og powerbank), Så en powerbank må ha med mer energi enn en samling batterier du bytter ut etter hvert. En annen fordel med Garmin-enheten min er at jeg kan bruke vanlige AA-batterier i den også, så går jeg tom, men får tak i batterier på ei hytte, en bensinstasjon eller lignende, eller kanskje jeg har noen med som var tiltenkt bruk i noe annet, så kan jeg dra videre uten å måtte vente i det uendelige på å få ladet batteri.
  19. Jeg ser nederst i sitatet ditt at det indikeres at det drives på en annen måte i Sverige. Jeg meldte meg for et par-tre år siden inn i Svenska turistföreningen (STF) for å se hvilke tilbud de har, og synes vel de driver mye med det samme som DNT. Nødbuene og rastebuene i Sverige tror jeg ikke er for overnatting. De er ment som skjerming mot uvær hvis man trenger det. STF har en del flere typer bosteder og de er kanskje mer fleksibel med hensyn til hvordan du kan innrette deg på de forskjellige stedene. Men de har også svære hotellanlegg på linje med "palassens" i den norske fjellheimen. Her er en oversikt: https://boka.stfturist.se/sv/boende? Kart over overnattingssteder de driver: https://www.svenskaturistforeningen.se/hitta/?boende "Föreningen har cirka 246 000 medlemmar och ungefär 250 boenden i Sverige, från fyr och fjällstation till skepp och hotell. [...] Varje år arrangeras tusentals aktiviteter och kurser på anläggningarna och i föreningens ungefär 65 lokalavdelningar. STF ger ut medlemstidningen Turist. Helårsanställda är cirka 250 och STF omsätter ungefär 330 miljoner kronor." (https://www.svenskaturistforeningen.se/om-stf/press/)
  20. Han sier selv at han kan ha endret på ting for at det ikke skal være mulig å avsløre hvor de forskjellige stedene er fra beskrivelsene i boka. Han har visst vært veldig nøye med akkurat det. Boka heter jo Hemmelige Norge, så det ville jo være rart om ikke stedet er i Norge. De to bøkene er jo kulturhistoriske prosjekt. De beskriver en side av Norsk kultur. Det er også verdt å høre samtalen Randulf Valle har med ham i podkasten Uteliv. Der snakker han blant annet om hvorfor han har gjort dette og hvordan han har gått fram.
  21. Fant ut at jeg betalte totalt 1320,- kr på Sikkilsdalsseter (22.-23. juni 2019). Det jeg husker er at jeg hadde et lite enkeltrom med ei enkeltseng med sengetøy, jeg dusjet, spiste middag og frokost neste dag samt lagde matpakke for den videre ferden. Så det ser ikke ut til at private turristhytter er billigere enn DNT, i hvert fall ikke denne hytta.
  22. De har nok ikke monopol, men det er nok veldig vanskelig å starte med noe i fjellet uten DNT i ryggen fordi folk synes det blir alt for dyrt å bo der. Men noen private turristhytter er det, for eksempel Sikkilsdalsseter. Jeg kan ikke huske at det var noe spesielt annerledes å bo der med hensyn til pris og bespisning (faste måltider på et langbord for alle gjestene). På hjemmesiden deres står det fra kr 800 pr person for overnatting. Sikkilsdalsseter har en del andre aktiviteter som drar folk, så de har litt flere bein å stå på enn bare fotturrister.
  23. Er det ikke sovesal på de fleste betjente hyttene da. I DNT-Oslo og omegn sine hytter koster det da (inklusive dusj) 239 for medlemmer og 319 for ikkemedlemmer (om sommeren). Ørepropper kommer i tillegg 😁
  24. Enig i at inngangsbilletten blir i overkant høy for veldig mange. De som er i startgropa har jo kanskje også i gjennomsnitt den mest anstrengte økonomien. Men det er også mulig å leie telt (og annet utstyr) på finn.no, så mulighetene er der så sant man ikke har bestemt seg for at man ikke kan dra på tur fordi det bare er mulig hvis man eier utstyret som også bør være, om ikke akkurat øverst, så i hvert fall nokså høyt oppe i hyllene. Veldig enig i at det er bra å tenke miljø og skaffe ting som varer. Og jeg har litt tro på at delingsøkonomi er en vei å gå for å bevare planeten. Heldigvis ser det ut til at den yngre garde er mer innstilt på å få akkurat det til enn sånne avdanka gamle bakstreverske og angstbitende herremenn som meg...
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.