Skogens Stønn

Den der ser ut til å ha bedre kjelestøtter. Jeg synes de er noe for korte på den andre. Denne her ser også mer solid bygget ut. Om den er det er jo en annen sak. Det er jo ikke så lett å bare finne ut ved å se på den. Og så er det noe lenger avstand ned til flammen, noe jeg mener også er bedre (mener det gir bedre virkningsgrad)

Dette er jo en måte å se det på. En annen måte å se det på er at man tilbys å leie et ubetjent kvarter når turisthytta er stengt. Det er også sånn at i hvert fall noen steder benyttes den ubetjente delen til andre formål når hytta er åpen, som for eksempel husvære for sesongarbeidere eller husvære for folk som driver med andre ting forbundet med stedet. Jeg vil tippe at man trenger en del sesongarbeidere på Skogadalsbøen der de til tider har over 100 gjester, og de må jo ha ett sted å bo. Er det dette kvarteret som leies ut som selvbetjeningskvarter når selve turisthytta er stengt? Etter min mening kan man heller ikke fratas noe man ikke eier eller på annet vis har har rett på. En fun fact: De trenger rundt 45 helikoptertransporter i året for å frakte inn varer og diesel. Ikke rart det koster penger å drive turisthytte i fjellet.

Vet det. Kan bli tungt for fotsålene. Og ensformige bevegelser som du sier. 😁 Men plankene ligger i fin natur! 🤩 Sarek har ingen merkede stier, og ingen stier er merket på kartet heller (i hvert fall ingen kart jeg har sett). Så sånn sett liker jeg nok Sarek bedre. Der planlegger man ruta selv.

...men hvor mange steder kan man gå fra DNT-hotell til DNT-hotell på en dagsmarsj og få en fjelltur av det? Det var vel sånn det skulle forstås med "å gå fra hotell til hotell"?

Ja, svenskene pleier å legge planker over myrene på stier med stor ferdsel (Kungsleden er jo Sveriges "nasjonalsti"). Jeg synes faktisk det er en stor fordel. I stedet for de norske gjørmestiene over myrer som typisk brer seg utover sideveis siden ingen vil gå midt i gjørma, gjerne flere titalls meter på utsatte steder, så får man i Sverige en smal plankesti på 30-40 cm, og med urørt myr hele veien inn til plankene. Det er ganske flott å gå ute på ei stor myr der det eneste som er rørt er selve stien, altså plankene som ligger i myra. Slitasjen på naturen blir mye mindre. Det er noe av det jeg husker ganske godt fra det stykket vi gikk langs Kungsleden (Abisko-Akkajaure). Det er forøvrig blitt mer og mer vanlig med planker i Norge også ("klopping"), særlig der det sykles mye. https://en.wikipedia.org/wiki/Kungsleden#/media/File:Kungsleden_trail.JPG

Hvis du ikke absolutt må fiske hele veien vil jeg si at Sarek nasjonalpark i Sverige er noe du bør se på. Det går an å kombinere den med den fantastiske ruta @Ikigai viser til. Det blir bare å ta en sving østover fra for eksempel Staloluokta. Men merk at i svenske nasjonalparker er det altså forbudt å fiske. Sarek går opp til Akkajaure, men det er en flott fjellverden nordover derfra også, for eksempelk ved å følge Kungsleden nordover fra Ritsem mot Abisko. Sverigest høyeste fjell Kebnekaise ligger i området der. For en del år siden var vi en gjeng som gikk andre veien fra Abisko ned til Sulitjelma via Sarek.

Tror det må være en obstruksjon av lufttilføreselen, eller at dysa av en eller annen grunn er for stor (ofr stort hull altså). Gul flamme betyr sannsynligvis at det er for fet blanding. Godt du fikk pengene tilbake, for slik skal det selvsagt ikke være. Min fungerer helt greit. Hvilken gikk du for i stedet?

Solkrem er noe helt annet og brukes vanligvis ikke på sko. Skokrem derimot er for sko, men skokrem er veldig mye forskjellig. Antakelig er det både en porsjon fett eller silikon og i tillegg voks for å få blank overflate, pluss fargestoff for å farge læret. Hvis du smører lærolje eller lærfett på lær vil du se at læret blir tørt etter en stund. Oljen eller fettet har trukket inn 8med mindre du ar smurt veldig tykt på da). Smører du voks på læret vil du se at læret får en matt overflate etter en stund. Voksen legger seg utenpå som ei hinne og må poleres for å bli pent. Det blir da blankt og lager ei hinne der vannet pæler seg og renner av, akkurat som når du vokser bilen.

Nja, det er sikkert rom for fortolkning her, men det blir jo veldig lite igjen av innlegget hvis det er svært få som gjør som han skriver. Det er jo forøvrig kanskje akkurat der hvor de betjente hyttene er at det forenkler friluftslivet for Hvermannsen og Co. De fleste av de 43 betjente hyttene er vel i fjellet, og det er ikke særlig mange av familien Hvermannsen som er hverken kapable eller bør sette i vei med noe såpass komplisert som telt og pulk i høyfjellet i viterhalvåret. Jeg tror kanskje det er en missforståelse hvis man tror DNT mener at det enkle friluftslivet er friluftsliv med telt, pulk og bensinapparat. Det er nok for komplisert for de fleste. Selv telttur er for komplisert for veldig mange. Jeg har forøvrig aldri overnattet på noen DNT-hytte som kan kalles et palass. De fleste er langt under den standarden som de fleste ville akseptere i sin egen private hytte. Som regel er de både nedslitte, trekkfulle, har mus og råteskader og trekkfulle utedoer som stinker. Det er jo hele sjarmen med hytte-tuil-hytte-turer. De fleste ville nok kalt det et oppusningsobjekt, eventuelt et riv og bygg nytt-prosjekt hvis de skulle kjøpe ei sånn hytte. (men DNT har bygd noen nye, og de er jo selvsagt fine - i noen år...)

Det er to ting du bør tenke på når du telter i skogen, og det er 1) at det er tørt og 2) at hvis det kommer regn, så skal det ikke samles en dam der teltet står, Veldig ofte finner man en flat plass som ligger litt lavere enn områdene rundt. Det ser tørt og fint ut fordi det ikke har regnet på en god stund. Så kommer regnet... Som regel er flate lyngrabber fine å telte på. Lyngen liker ikke sump og fukt på samme måte som mose og gress ofte gjør. På gamle setervoller kan gress være fint å telte på. I skogen er gress ofte forbundet med grøftede myrer og kan være fuktig og ofte også mye mygg og knott. I Oslo-området bør man forøvrig være forberedt på å gå hjem igjen hvis man ikke tåler å telte ved samme vann som andre. Ved de fleste vann med fisk i er det svært ofte noen som overnatter eller er ute og fisker om natta om sommeren, i hvert fall i helgene. Det kan bli svært langt å gå hvis man hele tiden skal gå til neste vann...

Dette er vel egentlig ikke en rettferdig beskrivelse av DNTs hyttetilbud. De aller aller fleste hyttene er jo ubetjente/selvbetjente. Det er bare noen få betjente hytter. Selv har jeg kun brukt DNT-medlemspris på på 3 betjente hytter i hele mitt liv hvorav 2 var DNT sine (Liomseter og Gjendesheim) mens den tredje var ei privat turristhytte med DNT-priser (Sikkilsdalsseter). Resten har vært ubetjente/selvbetjente hvorav de fleste besøk har vært på ubetjente for min del. DNT har ca. 550 hytter og ca. 20 gapahuker. 43 av hyttene er betjente. Synes faktisk DNT har et nokså ufortjent dårlig rykte her inne. Jeg har forøvrig ingen tilknytning til de annet enn som vanlig medlem. De fleste besøkene for min del er i nærområdene (hyttene i Oslomarka). Jeg tror nok det også gjelder for de aller fleste som bruker hyttene til DNT. Det er lokallagene sine hytter de bruker for å komme seg ut i områdene rundt der de bor. Jeg skal forøvrig ut i ei av dem nå i to netter for å prøve fiskelykken i to nærliggende vann. Akkurat denne hytta må man for tiden leie hele hytta med 4 sengelasser. Det koster meg 420 kr natta. Dyrt? Nei, jeg synes ikke det. Og når de siste restriksjonene etter koronaen er opphevet (for mange hytter her omkring skjer det fra i morgen), så koster det vel i underkant av 300 kroner pr seng pr natt. Jeg kunne jo spart litt og ligget i telt eller under huk, men eg synes nå det av og til er koselig å ligge i ei koie også. Og så skal det regne i tre dager. Ja, ja, de som hater DNT får sove i telt eller medbrakt gapahuk. Det koster jo ingen ting.

Om sommeren vil jeg stort sett alltid velge å legge meg ved vann, helst innenfor 50 meter. Om vinteren legger jeg meg alle mulige steder. Drikke, koke kaffe, bade, fiske, pusse tenner, vaske hender, brenne bål...og så er det interessant og beroligende å se på vannet, omtrent som å se på bålet.

Har allerede bestilt boka og gleder meg til den kommer!

Jo, det er nettopp det du skal gjøre. Da får du en fin oversikt over steder du ikke skal dra til.

Det er greit å fiske i samme vannet, men du må finne en standplass som er så langt unna de andre som mulig. Og du må prøve å smugle fisken opp av vannet så de ikke kommer rennende hvis de ser at du får fisk. Jadda, jadda, jeg overdriver jo litt nå, men det er etter den uskrevne fiskelovens paragrafer direkte ufint å hive kroken sin uti etter samme fisken som noen andre forsøker å få på kroken. Den boka må jeg prøve å få tak i.

Veldig enig i det her! Med mindre man elsker å utfordre seg på tid da. Noen gjør jo det også., sånn som Johannes Rummelhoff som gikk (løp) Jotunheimstien (ca. 35 mil) på 3dager 11 timer 54 minutter og 10 sekunder, og deretter fortsatte videre opp til Galdhøpiggen hvor han var etter ytterligere 20 timer 45 minutter og 34 sekunder. Hadde jeg prøvd noe lignende hadde jeg nok segnet om ett eller annet sted i Nordmarka. Det skal sies at han hadde et team rundt seg da, ni stykker. Det skal også sies at jeg brukte 3 uker på Jotunheimstien, men jeg hadde bare en medhjelper. Etter 3 dager og 11 timer hadde jeg vel nokså nylig ankommet Vassbråa/Kjørestua på Sagvollen. https://oslosti.no/jotunheimstien-fkt-df25f1670949

Stort sett tror jeg du kan gå ut i fra at folk føler omtrent det samme som deg. Føler du at det blir ubehagelig nær vil nok de fleste andre også gjøre det. Ellers skal man ikke underslå effekten av å spørre de som allerede er der om det er greit at du slår opp teltet/henger opp køya/slår opp presenningen på ditt utvalgte sted. Det er god folkeskikk i det, og de fleste vil nok oppleve det som noe positivt. Man føler at den nyankomne ønsker å ta hensyn og sørge for at de som allerede er der også skal trives. Fiskeplasser derimot...det blir noe helt annet 😁

Hvis disse dagsetappene tilsvarer omtrent det du har gått på ukesturer burde det fungere fint (hvis ikke disse ukesturene har slitt deg helt ut da). Det vil jo være veldig avhengig av person og terreng da. Det lille jeg kjenner fra Langsua er nokså lett terreng (og veldig fint!), så hvis ikke terrenget der du skal gå er vesentlig annerledes vil neppe terrenget by på særlige utfordringer. Når man ligger i telt kan også været ha en god del å si. Man kan bli litt sliten hvis det regner og blåser hele tiden og fukt begynner å trenge inn i alt man har. Hvis du har tid til overs ville jeg uansett ha vurdert å legge inn "hviledager". Det trenger jo ikke være hviledager i den forstand at du skal ligge i ro, men det kan være veldig fint å kunne ta en dag der man går opp på en topp man synes ser fin ut, eller går en rundtur i et område man synes ser spennende ut. Og skulle været slå seg riktig vrangt har man disse hviledagene å ta av for å kompensere for tapt framdrift hvis man velger å legge seg i ro en dag eller to. Og kanskje treffer man hyggelige folk på ei hytte og velger å bli over ei ekstra natt for å ha det litt sosialt også. Men som sagt, hvis du er vant med ukesturer med omtrent samme framdrift (eller raskere), så tror jeg ikke du skal bekymre deg om du klarer det eller ikke. Jeg vurderer ikke 13 km i terreng som Langsua som langt, heller fint kosetempo der man slipper å stresse for å nå fram i tide. Er sekken mye tyngre enn vanlig kan du jo ta en helgetur der du laster sekken omtrent så tung som du tror den vil bli og der du går ei mil lørdag og ei mil søndag for å kjenne på virkningen. God tur! Ut i fra kartet ser det der ut til å være en flott tur! ;-)

Jada, jeg skjønte jo det. Men jeg pleier av gammel vane å protestere litt når jeg ser den påstanden der komme. Men flåsete synes jeg ikke du var da. Det er jo veldig mange som hevder akkurat dette med 1:5. Jeg syntes ellers du hadde et godt poeng med kombinasjonen av lette sko og vandrestaver kontra tyngere sko, selv om jeg selv ikke liker vandrestaver. Jeg synes bare de er i veien hele tiden, særlig hvis man går i bratt og ulendt terreng. Jeg ser heller ikke helt for meg herligheten med å bruke vadnrestaver når jeg går etter o-poster eller med skuddklar hagle, eller fiskestang.

Jeg kan jo også nevne at da jeg gikk Jotunheimstien i 2019 traff jeg ei jente som brukte joggesko. Hun fortalte at hun hadde store problemer med våte føtter og gnagesår, så store at hun hadde måttet avbryte turen og pleie føttene, kjøpe nye sko og så fortsette turen sener da jeg traff henne. Jeg gikk hele turen uten noen form for problemer. For meg var det skovalget hennes som var helt feil. Det var etter å ha passert Kvitingmyrene at hun hadde avbrutt. Å gå over der i joggesko, selv når det var såpass tørt som det var akkurat det året, det kaller jeg risikosport, særlig når du da er på uke 2 i turen og har 1-2 uker igjen.

Det er også lettvinte (les: tullete) "konklusjoner" som dette som får meg til å tvile sterkt på gyldigheten av å overføre resultatene fra disse testene til vanlige turer i skog og fjell (alle de andre studiene hadde høyere hastigheter, ingen gikk i oppoverbakker der 5 kg krever 5 ganger mer energi enn 1 kg for å bæres oppover): http://www.fjaderlatt.se/2009/11/weight-on-your-feet.html Men ingen må missforstå meg. Jeg skjønner selvsagt at uansett vil et par sko på 0,5 kg kreve mindre energi enn et par sko på 2 kg. Det er sammenligningen med 1 kg på beina og 5 kg på ryggen jeg ikke har noen særlig tro på. Det er vel de færreste som legger noe ekstra i ryggsekken bare fordi de tok de lette skoa, enten det nå er 1:1 eller 1:5 som er riktig. Personlig pakker jeg i sekken det jeg trenger for turen. Den får da den vekta den får. Så tar jeg de skoene som jeg trenger for turen. Her er det en rekke ting som avgjør. Hvis jeg skal ut i skauen her hjemme på tørt føre tar jeg som regel joggeskoene. Skal jeg fiske i tjernet her oppe tar jeg gummistøvlene. Selv de har blitt for korte av og til når jeg har stått i myra på en plass og kastet for lenge. Man synker nemlig ned i flytemyra etter hvert. Skal jeg noen timer ut og ta o-poster tar jeg orienteringsskoene (som er de letteste jeg har, men som jeg også garantert blir bløt i hvis de ser snurten av vann, men vannet renner lett ut igjen da). Skal jeg på tur i skog og mark der jeg må krysse myrer og bekker, kanskje kan det også bli regn, så tar jeg en av de variantene jeg har av turstøvler. Røft terreng med tung sekk krever skikkelige fjellstøvler. Skal jeg jakte i fjellet på høsten tar jeg jaktstøvlene. Jeg orker ikke å gå i en halvmeter snø med joggersene om det plutselig skulle begynne å snø. Ei heller orker jeg å vasse gjennom myrer med joggersene i høstfjellet med mindre det er supertørt. Jeg bruker også disse hvis jeg vet at jeg må krysse store myrer som da jeg gikk over Kvitingen for 3 år siden.

Det må understrekes at dette er resultater fra noen tester (to tror jeg) som ble gjort der man gikk på flat vei/tredemølle temmelig fort (jeg har sett disse). Dette var vel tester som var beregnet på millitært personell som skulle forflytte seg på vei over et langt strekke. Det var i den ene testen indikasjoner på at denne fordelen ble veldig raskt redusert når tempoet sank. Den andre hadde så vidt jeg husker ikke testet ved de lave hastighetene vi bruker normalt i fjellet. I tillegg var det altså ingen stigning. En kg på ryggen i stigning betyr mye mer enn en kg på ryggen uten stigning. Så alt i alt mener jeg at det blir feil å overføre disse resultatene sem en generell regel i friluftsliv. Effekten er sterkt overdrevet og missvisende når det gjelder fotturer med ryggsekk i norske skoger og fjell. Det kommer helt an på type terreng og vekta på sekken i utgangspunktet tror jeg. Men på lange transportettapper på vei der man holder en marsfart på 6-7 km/t og raskere (!) stemmer det nok sikkert. Det var det testene viste i hvert fall.

Hele poenget med voks er vel at den skal ligge utenpå som en forsegling. Voks er for tyktflytende til at den trekker inn. Skal man behandle selve læret må man bruke en eller annen form for olje som trekker inn. Det mener nå i alle fall jeg. Voksen kan inneholde olje/fett som trekker inn i læret da.

👍 Da gjenstår bare det viktigste, nemlig å forsere dørstokkmila! God tur! 😄

Jeg tror de færreste av dem lyver, altså uttaler seg mot bedre vitende, men tror nok heller at de er uinformerte om og uinteresserte i naturens prosesser og kompleksitet og om konsekvensene av det som skjer når man stadig bygger ned mer natur og ikke minst fragmenterer naturen slik at habitatene ikke lenger er bærekraftige for de som lever der. (en del politikere er faktisk også ganske kunnskapsrike, men når ofte ikke gjennom all "støyen" med sin kunnskap). Jeg synes punktene dine er et godt utgangspunkt for noe som vil kunne gå i riktig retning, men de 200 metrene bør økes til en veiløse kilometer eller to. 👍 Men du vil sikkert få tilbakemelding om at du er udemokratisk, for alle skal jo ha samme mulighet til å komme seg på hytta, om du nå er 1 år eller 101 år gammel, avhengig av helikopter eller rullestol, har dårlig form eller helse eller er ultraløper eller vektløfter. Det ligger jo ellers en stor motsetning i det at man bygger ut store områder i håp om å få oppleve den naturen som var der før man bygget ut. Bruk av lys burde ellers være mer eller mindre forbudt når man ikke er til stede på hytta. Jeg ser også at det er lysløyper som nå kjører lys hele året når det er litt mørkere enn dagslys fordi ledpærer har gjort det nærmest kostnadsfritt. Det burde også være forbudt. Et enkelt eksempel for å illustrere hvorfor: Flaggermus er avhengig av insekter. Insekter dras mot lyset. Flaggermus liker ikke lyset, ergo mister de maten sin i områdene rundt der det er lys og forsvinner. Et annet eksempel på hva lys kan gjøre er "ground zero"-monumentet i New York: https://www.sierraclub.org/sierra/birds-scientists-and-9-11-memorial. Det er ingen grunn til å tvile på at den enormt økende lysbruken i "villmarka" i Norge også påvirker faunaen, og indirekte kanskje også floraen.