Skogens Stønn

Det er vel bare å informere om at det vil bli fjernet. Reglene om hva som skal følge boligen gjelder vel der ingen ting annet er sagt/avtalt så vidt jeg vet. Ingen kan tvinge deg til å la kjøkkenskapene stå igjen for eksempel, men du må informere om at du kommer til å ta dem med deg i prospektet og/eller på visning. Det er i hvert fall sånn jeg har oppfattet det. Poenget er vel at ny eier skal vite hva han eller hun kjøper. Les nederst om avtalefrihet i denne artikkelen: https://www.huseierne.no/nyheter/nye-regler-for-hva-som-folger-med-boligen-ved-salg/

Jeg har heller aldri hatt lekkasje på de flaskene rødspriten leveres i. Andre flasker derimot, særlig sånne små flasker i plast som ofte selges som "flaske til rødsprit for forvarming". At ei flaske er vanntett har jeg også oppdaget ikke betyr sprittett. Men en type flaske som ikke er beregnet for sprit har jeg veldig god erfaring med, og det er disse flaskene som selges med munnskyllevann i og som har et integrert målebeger øverst i tuten (man trykker på flaska for å fylle det og det overskytende suges tilbake når man slipper). Jeg har hatt rødsprit stående i sånne i årevis uten at det har minsket noe i de (i motsetning til andre flasker som har vært tomme på grunn av fordampning før året har gått). Det er sånne jeg bruker til oppbevaring av rødsprit, enten det er i skuffen på kjøkkenet, i sekken eller i bilen.

Jeg kjører stadig rundt med reservekanne for bensin i bilen uten at det har blitt bensindamp i bilen av det, i hvert fall ikke noe jeg har luktet. har gjort det i årevis. Det kan bli godt overtrykk i kanna har jeg merket, men kanna holder tett. Hvis jeg åpner den gjør jeg det utafor bilen og litt forsiktig for å slippe trykket ut uten søl. Jeg ville satset på ei drivstofflaske beregnet på rødsprit eller bensin. Den trangia-flaska som @ketilring og @Marius Engelsen nevner ville jeg personlig uten problem tatt i bruk til det formål du sikter til, og lagt den slik at den aldri ble liggende rett i solsteika. Jeg synes reservehjulsbrønnen (eller andre tildekkede rom som finnes i mange biler) høres fornuftig ut. Jeg hadde heller ikke hatt problem med å la en gassboks ligge på et sånt sted. Men med alle forbehold altså. Risikovurderingen må du nesten gjøre selv. Temperaturmålingen som @Omnilite foreslår vil jo kunne bidra inn i en sånn vurdering. Kanskje ha et min/max-termometer liggende ved siden av flaska som sjekkes av og til for å få en idé om hvor varmt det egentlig blir. Tror jammen jeg skal gjøre det selv. Kanskje jeg lever et livsfarlig liv...😬 (men hvem gjøre egentlig ikke det? Jeg har hørt at at det mest livsfarlige vi kan gjøre er å være i live, for det er man garantert å dø av - før eller siden, helst siden da...)

Jeg er ingen ekspert på dette, bare så det er sagt, men faren er vel slik jeg har oppfattet det først og fremst at det skal lekke ut sprit og danne en eksplosiv gass i bilen som antenner med en liten gnist (for eksempel statisk elektrisitet). For gassbokser er det at boksen skal revne (eventuelt ventilen ryke) og gassen komme ut i bilen og antennes av ett eller annet. Selvantenning på grunn av oppvarming av rommet i bilen tror jeg er helt utelukket. Tenntemperaturen på etanol (som er hovedbestanddelen i rødsprit) er 360 °C. Hadde det vært varme motordeler kunne man nok fått selvantenning, men sånt finnes jo ikke inne i bilen. Det hender jo at noen koker sprit hjemme og at dette har ført til eksplosjoner. Det er nok fordi det har dannet seg eksplosiv gass i rommet der apparatet står og at denne antennes enten av selve kokeplata eller av en gnist ett eller annet sted.

Jeg sporer like godt av fra trådens tema med en gang her: Men du trenger bare ett tre som står fast i bakken, og en løs stokk av passende høyde som du sikkert kan finne på stedet, eventuelt hugge og bringe til stedet om du har lov til det. Og det funker for både standard køye og Amok-varianten: https://www.flangset.net/?p=6425 https://www.flangset.net/?p=6465

Ja, litt enig i at det blir mye reising for en eller to netter. Nå er vi jo i juni og turen gikk i slutten av mai, så jeg er litt nysgjerrig på hvor turen ble lagt. Ellers vil jeg si at hvis man ikke må helt opp på høyfjellet er det flere fine områder som ikke tilhører Oslomarka. Et nært område er Holleia som også går under navnet Asbjørnsens rike etter eventyrfortelleren, eller var det kanskje Krokskogen det? Eller begge? På Holleia er det i vhert fall to koselige hytter, Hovinkoia og Grønknutkoia. Og så har vi hele Vassfaret da. Vassfaret er det veldig mange år siden jeg gikk i, men der har DNT Ringerike nå laget ei rute som går i 8 dagsetapper fra Hønefoss til Fønhuskoia, Vassfarstien. Den ligger i bucket-lista mi (det som på gammelnorsk het ønskelista). Finnemarka er også et område på den lista for der har jeg selv aldri vært. Og er det egentlig noen steder man ikke kan dra på tur i fin natur da? En fin kilde til å finne nye steder å dra på tur der man kan overnatte under tak kan være ut.no

Hvor finner jeg de tallene og tallene jeg skal sammenligne med (selvbetjente/ubetjente)?

Her (i denne tråden) handler det jo om at man er tvunget til å betale i dyre dommer for å bo på DNT-hoteller. Det er ingen som tvinger deg i å gå fra hotell til hotell. Det er kun noen få ruter der dette i det hele tatt er mulig, så vil man benytte seg av de mer primitive mulighetene er det veldig enkelt å få det til (enklere enn å gå fra hotell til hotell). Det at det koster mye å gå de rutene du sikter til er jo heller med på å bringe trafikken ned, ikke opp. Hadde man kunnet bo mye billigere formoder jeg at flere ville benyttet seg av muligheten. Jeg tror ikke du får stoppet trafikken bare ved å lage enklere hytter med selvbetjening eller ubetjent. Kanskje heller tvert i mot. Ut i fra hva man leser her virker det jo som om flere heller vil ha sånne tilbud enn hoteller. Jeg formoder det er fordi de ville ha benyttet seg av dem. Det er jo ellers ikke bare rundt DNT-hoteller man har denne typen problemstilling. Det er mange steder det klages over teltere som klynger seg sammen på flotte steder. I Lofoten har man for eksempel mange forbudssoner mot telting på grunn av dette. Det har også vært en del saker oppe i media der flere går inn for slike forbudssoner.

Jeg ville prøvd å sende en e-post til de som har med hytta å gjøre (hvis det er den veien du snakker om): https://kalhovd.dnt.no/kontakt/ Men er det noe snø der nå da?

I følge siden til hytta på ut.no har de stengt fram til og med 10. juni. Det er nok på grunn av villrein (kalvingsperioden). Så er den ubetjent fram til og med sankthansaften (23. juni) og betjent fra santhans (24. juni) Klikk på se åpningstider: https://ut.no/hytte/101003096/kalhovd-ubetjent Booking: https://kalhovd.dnt.no/booking og priser/

Vi padlet inn i solnedgangen i går kveld klokka 10 på kvelden (Rømskog)

Mitt inntrykk er at minst 99 % faller fra i løpet av de første par hundre metrene man beveger seg vekk fra stien og inn i terrenget.

Men den hverken stikker eller biter, ikke meg i hvert fall. Min samboer sier hun har blitt bitt en gang, men da tror jeg den var veldig provosert fordi den satt under beltet eller noe sånt. Det hender jeg finner ei flue i skjegget både to og tre dager etter at jeg har vært på tur. Der har den sittet uten at jeg har merket noe som helst før jeg gnir meg i skjegget og lurer på om jeg har fått ei kvise eller noe på haka inni skjegget. Jeg skjønner hva det er når den plutselig har flyttet på seg. 😄 De kan ikke overleve og formere seg på mennesker, så ei hjortelusflue som har landet på deg har gjort den styggeste bommerten i sitt liv og det vil koste den dyrt. Du kan jo se på det som en slags hevnaktig trøst. Kanskje det til og med over lang tid ved hjelp av evolusjonens logikk vil gjøre at hjortelusfluene skyr mennesker...

Personlig synes jeg ikke man kan ta eierskap i et område i utmarka bare fordi man kom først. Man er der på annen manns grunn fordi man har fått lov til det, og da synes jeg også man skal være såpass raus at man gir andre den samme retten. Friluftsloven har jo regler for oppførsel i utmark, og holder man seg til dem synes jeg det må være greit. Den sier at telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Dette synes jeg telterne kan gjøre til en slags uskreven regel teltere i mellom, men det må da være på steder der det er plass til det og der det ikke er vanlig at det telter mange (for eksempel bynære vann rundt Oslo som for eksempel Sognsvann). Å nærmest bortvise folk bare fordi man sto litt tidligere opp og klarte å komme fram til vannet først synes jeg rett og slett blir egoistisk og dårlig forlkeskikk. Den som absolutt vil være aleine synes jeg får forsøke å gjemme seg bort. I praksis vil det antakelig bety enten å dra på tur når andre holder seg hjemme/må jobbe, eller at man holder seg unna steder der andre går. Man kan ikke be andre oppfylle ens egne premisser synes jeg. Det får man selv gjøre og da heller selv holde seg unna de fine stedene om man vil være alene. Det er nå bare min mening da.

Ja, det er noen svært få ruter du kan gå fra hotell til hotell. De aler aller fleste rutene må du belage deg på selvbetjente eller ubetjente hytter.

Det gamle pulsbeltet mitt (ikke det du sikter til) var litt trøblete, men pleide å virke når jeg begynte å svette litt. Jeg tenkte at det var saltet i svetten som gjorde forbindelsen til huden bedre (ren gjetning fra min side). Et skudd fra hofta, men du kan jo prøve å fukte huden med en svak saltløsning. Ei teskje i et glass lunkent vann burde i så fall være mer enn nok.

Ikke bra! Tom, nå gjelder det å være sta som kjerringa mot strømmen og stille inn siktet mot Holken. Den belønningen fortjener du etter alt det du har vært igjennom nå! God bedring og husk at vi trenger deg som ofte viser oss at motbakker og andre utfordringer lar seg beseire, bare man tar tiden og viljen til hjelp. Broderen hadde en lignende episode for mange år siden da han tok av innerste ringen oppå en vedovn og slapp ned ei fyrstikk. Det gikk heldigvis uten brannskader for ham, men da han landa på gulvet hadde han stempler etter alle de resterende ringene i trynet og øya full av sot. Han trodde han var blitt blind, men det gikk heldigvis over. Farlig det der. Veldig farlig. (men jeg tror han prøvde seg med parafin da...)

...og selvsagt ikke å forglemme hydrogenet som forbrenner til vann. Propan er for eksempel C3H8 som oksideres (forbrennes) av 5*O2 til 3*CO2 + 4H2O. Dekan er som et annet eksempel C10H22 og oksideres av 15,5*O2 til 10*CO2 + 11*H2O. Det går altså med over 3 ganger så mye oksygen til å forbrenne ett dekanmolekyl som det går med til å forbrenne propanmolekyl. Så enten må luftmengden økes eller dysehullet gjøres mindre når man forbrenner dekan enn når man forbrenner propan (mindre dysehull vil slippe gjennom en mindre strøm av molekyler). Tyngre drivstoff krever altså mindre dysehull hvis man ikke kan øke tilførselen av luft (oksygen). Dette gjelder nok på de fleste brennere. Jeg har kun en brenner der jeg kan endre lufttilførselen etter drivstofftype. Min Kovea booster dual max kan brenne både gass og bensin, og når man brenner gass blokkerer man noe av ("struper") lufttilførselen ved hjelp av et lite spjeld. Jeg har også en Kovea booster+1 som også brenner både gass og bensin, men der gjør man ingen ting når man bytter (annet enn å bytte drivstoff da). Det gir nok en litt mindre enn optimal forbrenning av det ene alternativet, eller kanskje de har valgt ei dyse mellom de to optimale som gjør forbrenningen litt mindre enn optimal for begge alternativene.

Hvis du snakker om fyringsparafin (den som etter hvert ble farget grønn), så lukter det parafin ja. Ganske kraftig lukt. Ingen er i tvil om hva man har drevet med når man har vært ute i boden og fylt på litt parafin på primusen og sølt litt på henda. Jeg har igjen litt av dette stoffet enda, men går over til mer husvennlige og sambovennlige produkter.

Parafin er vel egentlig et fellesnavn for litt tyngre fraksjoner (destilater) fra C10 og oppover (C10 betyr at det er 10 karbonatomer i hvert molekyl). Som regel står dette på flaska eller i det minste i HMS-databladet. Problemet er egentlig hvis det blir for tungt (høyt "C-nummer"). Holder du deg i området C10-C15 tror jeg det meste vil fungere riktig (så sant du har dyse for parafin i aparatet ditt da). En enkel test på om det er tunge fraksjoner i parafinen er å fylle litt på ei lita flaske og legge i fryseren. Hvis den ikke vokser seg, men er like fin selv om den er 20-30 kuldegrader vil det nok stort sett fungere fint vil jeg tro. En annen ting du skal være obs på er innhold av såkalte aromater (og eventuelle andre tilsetningsstoffer). Det bør være lite av dem (minst mulig, typisk oppgitt om <2%), Disse kan være helseskadelig. Bruker du det ute i friluft er det kanskje ikke så nøye, men inne på hytta eller i et telt er det nok ikke særlig gunstig. Stort sett holder de fleste produkter for hvermannsen som kalles noe med parafin, tennwæske og lignende seg godt innenfor dette (men det er alltid lurt å ta en sjekk når du prøver noe du ikke har brukt før). En god huskeregel er at det er karbonet som brenner. C skal bli til CO2. Jo flere karbonatomer, jo mer oksygen. Derfor vil veldig tunge fraksjoner (for eksempel C20) kreve mye mer oksygen enn lettere fraksjoner (for eksempel C10). Dermed vil det fort bli oksygenmangel og gule flammer med tyngre fraksjoner. Gul flamme kan derfor være et tegn på at du bruker et brensel som ineholder tyngre fraksjoner.

Det finnes jo alternativer med lignende brennertyper blant gamle brukte apparater på finn.no Radius-variantene ser lette og fine ut på bilder. Om de veier mindre aner jeg ikke, men jeg vil anta at noen av dem gjør det. De har i hvert fall ikke kasse. Disse gamle typene (inklusive 111-en) er solide. Det er jo den store fordelen. Man står ikke uten apparat bare fordi man tilfeldigvis snublet og plantet pailabben midt oppå brenneren, Akkurat det har jeg testet med 111 med det resultat at jeg fikk noen små karroseriskader som jeg måtte bøye og bende litt på for å få lukket igjen kassa ordentlig etterpå.

Brenner den rent, så er det helt greit. Litt gule flammer ødelegger ingen ting, men vil fort kunne gi sot på brenner og kjele. Men jeg ville ikke byttet brennstoff bare for å bytte når det jeg bruker fungerer bra. Det kan uansett være greit å ha et lite utvalg av forskjellige varianter man har prøvd som har fått godkjent" så man ikke står rådløs hvis man er på tur og går tom og ikke får tak i akkurat det samme som man har brukt før.

Nei, men ofte utelukker de hverandre. Døgnet har 24 timer. Da kan du ikke bade i alle vannene du passerer hvis du har tenkt å tilbakelegge 3-4 mil i løpet av dagen, eller ta omstikkeren oppom en topp du passerer for å nyte utsikten, eller bruke en time på å prøve å få se tranene du hørte på ei myr i nærheten. Eller ta en kafferast ekstra bare fordi du fant et nydelig sted du måtte suge inn. Og lett sekk veier lite. Da er det ikke plass til en ølboks pr dag, biff og poteter til middag den ene dagen, pølser, brød, rekesalat, ketchup og senep den andre dagen, egg og bacon med stekte tomater til frokost hver dag... Det er en grunn til at noen får en sekk på godt under 10 kg for en ukestur i telt, og det er en grunn til at noen andre får en sekk på 30 kg for en tilsvarende tur på ei uke. De færreste legger seg helt i enden av kategoriaksen, men heller gjerne mot en av sidene, kanskje forskjellige sider til og med avhengig av hvilken tur de skal på. Det var derfor jeg kalte det kategorier, ikke mennesketyper.

Jeg pleier å tenke at det er to hovedkategorier: 1) de som koser seg mens de går fra leir til leir og 2) de som koser seg i leir etter leir. Veldig ofte har dette gått på hva man har orket å bære på av luksuriøs og god mat (for utstyret ellers har ofte vært nokså likt og man var jo på samme tur og gikk sammen), men det kan gjelde generelt for hva man ønsker å vektlegge av framdrift eller leirliv på en tur. I andre sammenhenger snakker man ofte om å erfare lite om alt eller alt om lite (lære ingenting om alt eller alt om ingenting, bredde kontra dypdykk, kjært barn har mange navn). Man trenger tid til å suge inn et steds atmosfære, ofte mye tid. Det er stor forskjell på kl 3 om morgenen og kl 12 midt på dagen. Hvis du vil svømme en tur i soloppgangen (for tiden kl 4 om morgenen) må du kanskje ta deg en god lur midt på dagen. Vil du høre orrfuglen buldre eller fuglenes morgenkonsert før soloppgang likeså.

Jeg tror også den større avstanden mellom kjelebunn og flammen gir mindre tendens til å produsere kullos (aka karbonmonoksid)