Skogens Stønn

Det har skjedd mye på Oslo S siden den gang ja. Nå er den gamle Østbanehallen full av restauranter. Du vil antakelig ikke kjenne deg igjen. Alt er på en måte inne i en bygning, i hvert fall sett innenfra. Designet som et gedigent kjøpesenter med mange avdelinger. Går du inn i Østbanehallen skal du rett fram og opp alle trappene, så til venstre og opp alle trappene. Det er enklere å gå rett inn i hovedhallen, men hvis du vil spise før du drar videre er det veldig mye fine kafeer og restauranter i gamle østbanehallen, både for kortere og lengre måltider. Før det igjen hadde vi Østbanen og Vestbanen (nå snakker vi 70-tallet og før det). Det gikk godstog i gatene langs sjøen mellom de to, men skulle du videre med persontog måtte du ta taxi. Godstogene skapte mange iritasjoner for bilister som måtte vente til det lange godstoget hadde passert i gangfart og noe sånt hadde nok vært regnet som en katastrofe med den trafikken vi har i dag. Det var ikke så mye biler den gangen, egentlig en trivelig tid på mange måter.

Eller bløtlegg den i parfyme

Det gjør Garmin-klokka mi også, med mindre jeg enten starter en aktivitet på klokka (løping, sykling,...) eller jeg går inn i menyen og skrur av pulsmåling på håndleddet helt. Kanskje det er noe lignende på klokka di?

Oslo S (S-en står for sentralstasjon): Trykk på kartet på denne siden for å få det større: https://oslo-s.no/praktisk-info/kart/ Av de 4 inngangene (som alle ligger mot venstre) er det vanligste å komme inn den helt til venstre, "Inngang hovedhallen". Derfra er det enklest å finne avgangshallen og skiltene til alle togsporene. Den inngangen som heter "Inngang Østbanehallen" ligger direkte i fortsetningen av Karl Johans gate som går fra kongens slott til hovedinngangen på Oslo S. "Ingang hovedhallen" ligger da til venstre for denne opp en trapp. Rygge stasjon er veldig enkel og oversiktlig. Der er det bare to spor: https://www.banenor.no/reisende/stasjonsoversikt/Stasjonssok/-R-/Rygge/

Jo, der fant jeg det jammen på norgeskart.no også. Jeg måtte skrive "Bo sta" (begynte på stasjon) før det dukket opp. https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6600646.84&lon=163594.85&sok=Bø sta&markerLat=6600646.83792797&markerLon=163594.8466686461&p=searchOptionsPanel

Utrolig nok finner ikke norgeskart.no hvis jeg søker på Bø. Aner ikke hvorfor. Det finnes forresten flere Bø, så du må passe på at du finner Bø i Telemark (Bø i Midttelemark kan det også hete, ett eller annet med Telemark i hvert fall, postnummer 3800). Bø på google: Haukeliekspressen fra Haukeliseter til Bø (nå til søndag): Tog fra Bø til Oslo: Det ser jo ut til å korrespondere nokså bra.

Godt poeng! Du kan hoppe av i Bø og ta toget derfra. Usikker på hvor lenge du må vente, men kommer du noenlunde tidlig på ettermiddagen burde det vel gå et tog antar jeg. Kanskje for du også tidtil å spise på en kafé. Good tur til fjells!

Problemet med langdistansetog er for det første at det stopper veldig få steder slik at du gjerne må kombinere med buss eller taxi, og for det andre bare går der det ligger skinner. Du kan kombinere tog og buss til Haukeliseter fjellstue (bytter i Bø i Telemark hvis du vil ta toget lengst mulig). Så må du bytte. Planleggingen kan dermed bli en liten utfordring (fordi du har som forutsetning at du skal reise med tog lengst mulig, altså til Bø, for det er koseligere). La meg konkretisere med et eksempel. Si du kan dra fra jobben kl 12 i morgen og vil reise fortest mulig til Haukeliseter for å gå et stykke før det blir for sent. Du vil gjerne litt vekk fra veien før du setter opp teltet. 1) Du vil reise med Haukeliekspressen: Første mulighet er 13:55, og du er framme på Haukeliseter kl 19:00. 2) Du vil ta tog lengst mulig (til Bø) og derfra buss videre: Første mulighet er 13:25 med Stavangertoget. Det er framme i Bø kl 15:26. Der venter du til 15:06 og hopper på Haukeliekspressen som er framme kl 19:00. 3) Hvis du ikke kan gå tidlig nok til disse er neste mulighet i følge "EnTur"-appen tog fra Oslo S 14:25. Da er du på Haukeliseter fjellstue etter en 11 timers reise kl 01:25 der du har vært innom Bergen. Du tar altså først tog til Bergen hvor du er etter litt over 7 og en halv time klokken 21:08. Du skjønner nå at du kommer fram så sent at du nok ikke får gått noe før du setter opp teltet i dag, og det er kanskje like godt etter alle de timene med rastløs vandring rundt i Bergenstoget. Når du kommer fram må du tråkkle deg over til Odda med buss, en busstur på litt over 3 timer med 99 holdeplasser hvor du er framme kl 00:35, fire minutter før bussen (ja gjett hvilken) Haukeliekspressen tar deg videre, denne gang motsatt vei over fjellet til Haukeliseter. Du er framme kl 01:25 - hvis ikke tråklebussen til Odda ble mer enn 4 minutter forsinket da...i så fall må du nå pakke ut teltet midt på natta i Odda sentrum. Er det fint vær kan du jo se om du finner en parkbenk å sove på. Det er sikkert en bro der også som man kan sove under om det er regn. 4) Hvis du som meg ikke orker tanken på en sightseeingtur etter jobben på fredag på vei til Haukeliseter (kan sikkert være fin og spennende som en egen tur da! Men bare ikke i dag som du skal til Haukeliseter etter jobben for å gå fjelltur i helga), altså hvis ikke du orker dette, så drar du hjem, spiser middag og koser deg til det blir på tide å stikke ned på bussterminalen og ta Haukeliekspressen kl 22:53 til Haukeliseter fjellstue. Der er du da kl 4 på natta etter 5 timer og 2 minutter. Sover du på bussen kan du starte lørdagens etappe på direkten og ta frokost ute i fjellet. Du kan også vente 6 minutter ekstra og ta toget fra Oslo S. Deretter bytter du på Lysaker til Haukeliekspressen som altså er framme kl 4. 5) Hvis du klarer å tigge deg fri til å være klokka 10:23 på Oslo bussterminal (eller 10:29 på Oslo S) kan du være på Haukeliseter fjellstue 15:50 med Haukeliekspressen (eventuelt tog først og så bytte til Haukeliekspressen på Lysaker). Det kan godt hende man kan finne andre alternativer hvis man leter med lys og lykte, og det var jo det vi gjorde før. Da var det ikke noen Haukeliekspress. Vi hadde jo rutebok for Norge med stort sett alt av ruter i Norge, både lokale og langdistanse, fergeruter, bussruter, togruter, flyruter, what not ruter. Den ble utgitt av Norsk reiseinformasjon. Norsk rutebok var som en reisedrøm å bla i. Alle stedene du kunne reise, steder med navn du aldri hadde hørt før. De rareste steder du kunne hoppe av en buss hvis du hadde lyst. Til og med toget stoppet på steder med rare navn. Nesten som å komme til en uoppdaget del av Norge. Norsk reiseinformasjon ble nedlagt og overtatt av Entur AS i 2017 ser jeg. Jeg lastet akkurat ned Entur-appen på mobilen. Så nå blir det å sette seg ned og se hva den kan by på. Det ser lovende ut...

Du snakker om vindkast i full storms styrke. Hvordan du setter opp presenningen og hvor stor den er har da minst like mye å si som hvor sterk den er. Jeg har aldri prøvd presenning under sånne forhold, men hvis den er av en viss størrelse ville jeg nok tenkt A-form og med to (eller flere) tau over A-en for å holde den nede på hovedtauet under mønet. Hvis dette er en stasjonær rigg som skal stå lenge ville jeg kanskje til og med snekret ei ramme, eventuelt bygget av sånne deler man rigger presenning over båter i vinteropplag med. Hvis det bare skal stå noen dager blir nok dette overkill. Da skal den jo bare overleve til du tar den ned.

Ja! Utrolig snurrige greier. Helt umulig å bare hente opp ei vanlig gammeldags rute og sitte og studere den mens man planlegger. For meg virker det som de bare har tenkt på pendlere som bare skal bestille plass på bussen og vet akkurat når de skal dra. Det er også mulig å bare søke på google etter transport:

Nei, jeg er nok ikke enig i det. Jeg har fremdeles ikke sett en eneste setning som sier noe som skulle indikere dette. Garmin måtte jo skrinlegge sin tidligere løsning fordi "priwasy laws" drev dem til det, ikke fordi de ønsket det. Det står jo klart og tydelig i sitatet ditt. I tillegg hadde de jo da en gyllen anledning til å bli kvitt de som allerede hadde laget flere brukere, men valgte altså å la dem få bli. Hvis jeg skal tippe på hva som ble problemet så var det at det ble umulig for Garmin å innhente tillatelse til å videreformidle og lagre data for de ekstra brukerne. Den som eier kontoen aksepterer jo vilkårene (trykker i hvert fall på OK-knappen, sannsynligvis uten å ha lest hva de trykket OK på), men de ekstra brukerne var det jo kontoeieren som la inn.

Ja nei, du har sikkert rett. Garmin eier jo GEOS og det var på support.garmin.com (dit jeg kom etter å ha trykket på support-lenken inne på kontoen min i explore.garmin.com) at jeg sendte inn forespørselen, men den høyre hånda vet sikkert ikke hva den venstre driver med. Det er helt vanlig det.

Ei bok som beskriver nokså lettfattelig hvordan fire parametre bør kontrolleres for å hindre bederving av mat er "Konservering av mat. Tørking - Røyking - Salting - Gjæring - Sukkersylting" (Riddervold, Astri, Teknologisk forlag 1993). Boka handler om tradisjonelle konserveringsmetoder, men har et avsnitt om hvordan man kontrollerer de fire gruppene av "syndere" som ødelegger maten vår, mugg, bakterier, gjær og enzymer ved å kontrollere vannaktiviteten, temperaturen, pH og tilgangen til oksygen. Dette avsnittet er egentlige en omarbeidet utgave av en artikkel hun skrev i Dugnad nr 1-85 (vol 11), s. 31-46 som jeg synes er mer konsis og oversiktlig med noen fine diagrammer. Selv om dette gjelder tradisjonelle konserveringsmetoder (som raking av fisk, tørking, speking av skinker, konservering med salt-/sukkerlage osv), så er det interessant lesning og gir mye nyttig kunnskap, kanskje spesielt for oss som drar mye på tur. Man lærer litt om hva som er målet med de forskjellige metodene, altså hvordan de virker. Jeg har boka og artikkelen, men kan vel ikke kopiere og legge dem ut offentlig. Men boka er tilgjengelig i nasjonalbiblioteket og kan leses online her (avsnittet om de 4 parametrene starter på side 17 "Viktige miljøforhold", men hele boka kan være interessant for den som synes det er litt interessant å ta vare på mat): https://www.nb.no/nbsok/nb/08e27f58b965a9fbce0f379ef0af4d97?lang=no#0 Astri Riddervold (forfatter av artikkel og bok): https://snl.no/Astri_Riddervold

Du kan bare skrive i Emergency Notes feltet at du har lånt den ut og for hvilken tidsperiode. I tillegg endrer du på nødkontaktene hvis noen andre passer bedre. Se svaret jeg fikk i posten over.

Jada, jeg er sikkert en kverulant, så jeg sendte like godt spørsmålet videre til Garmin. Her er spørsmålet jeg sendte: Og her er svaret jeg fikk:

Du ser jo at sluken sitter langt nede i halsen. Da må den vel regnes som spist og skal være med i vekta. Man tømmer jo ikke magen for innhold før man veier fisken? Det er jo hele grunnen til at man går for ekstra tunge sluker. Sånne som denne er veldig fine

Du finner det hvis du søker hos Norway bussekspress som har Haukeliekspressen: https://www.nor-way.no/ruter/haukeliekspressen/#/?step=3&originId=6D2418D7-7429-4002-A09D-B614E0D2B18C&originName=Oslo bussterminal&departureDate=2022-08-02&destinationId=CB135C46-AD44-4E9A-86CD-3A037FCA6002&destinationName=Haukeliseter&departureTime=00%3A00 Det er et lite snag med søkefunksjonen. Når du skriver inn stedet vil det dukke opp ei liste av steder som passer med søket ditt. Du må gå ned i denne lista og velge stedet, selv om du har skrevet akkuirat det samme som står der. Hvis du ikke gjør det får du ikke opp søke-knappen og kommer videre i søket. Men den Entur-appen ser jo bare veldig smart ut, så den skal nok lastes ned.

Hvor er Haukeli fjell stuga? Hvis det er Haukeliseter fjellstue du mener, så stopper vel Haukeliekspressen der. Du kan ta tog til Bø og bytte der, men det har ingen hensikt. Det blir bare dyrere og tar lengre tid. For en del år siden tok jeg denne bussen ganske ofte, og det var ikke helt uvanlig at noen ble satt av utenfor stoppestedene om de ba om det. Om det går nå aner jeg ikke. Jeg ville i så fall sendt dem en forespørsel, eventuelt bare hørt med bussjåføren (hvis det ikke blir et alvorlig problem for deg om han nekter da).

Det med SAR/MEDEVAC vi lforøvrig også gjelde om du er på tur og kommer over noen som er skadet. Denne personen vil ikke være dekket av denne forsikringen og man blir da økonomisk ansvarlig om Garmin selv skule sette i gang en søk-/erdings-/evakuerings-aksjon fordi man trykket på SOS-knappen. Egentlig er dette et argument i mot å knytte et SAR/MEDEVAC-abonnement direkte til en enhet.

I verste fall kan det tenkes at de vil nekte deg å gi fra deg passordet til Garmin-kontoen. At de kan nekte noen andre enn eier å bære enheten med seg og eventuelt trykke på knappen i en nødsituasjon er urimelig å tenke seg. Man må imidlertid ikke ha et SAR/MEDEVAC-abonnement knyttet til enheten fordi de da vil kunne sette dette i gang for en person som ikke er dekket av dette og dermed bli ansvarlig for utgiftene. At et abonnement er personlig betyr i denne sammenhengen at man ikke får lov til å bruke det kommersielt/profesjonelt (en bedrift kan ikke bruke et personlig abonnement på en av sine ansatte for eksempel, man kan heller ikke leie ut inReach-enheter kpomersielt med personlig abonnement).

Flotte stemninger! Vann gir naturen liv!

Det som står her synes jeg indikerer noe helt annet: https://support.garmin.com/en-US/?faq=pZdjlaadBP8is1EkLiRfy9

Enig. Det må ikke bli sånn at hobbyen blir jobben eller en del av jobben. Hobbyen må være drevet fram av frivillighet, lyst, glede og nysgjerrighet og ikke av krav som for eksempel fortjeneste, deadlines og leveranser (og mange andre ting man stilles ovenfor i jobb). Hobby bør være preget av amatørskap. Det ligger i ordet. Ordet amatør har blitt misforstått og blir ofte brukt som et negativt ladet ord, men er egentlig et veldig positivt ladet ord. Det kommer fra fransk og betyr omtrent "en som elsker". Ofte er det amatørene som kan mest om noe, rett og slett fordi de bruker mest tid på det. Et veldig godt eksempel er innenfor astronomien der man i stor grad er helt avhengige av amatører for å finne nye himmelobjekter. Ingen andre har så mye menneskelig energi og ressurser (spesielt tid) å sette inn som akkurat dem. Jeg har litt samme erfaring som deg, men fra fotografering. De forsøkte å få meg til å ta kreative bilder på jobbreiser som skulle brukes i rapporter og annet materiell bedriften produserte. Jeg nektet. De prøvde seg med at de hadde styringsrett og kunne pålegge meg å ta bilder. Jeg svarte at det ligger utenfor mit profesjonelle kompetanseområde, så det kunne de nok ikke. I tillegg sa jeg at siden de ikke en gang tilbød seg å kjøpe bilder anså de vel bildene minne for null verdt, og jeg jobber ikke gratis. Det ble slutt på maset. Den egentlige grunnen var selvsagt at jeg ikke ville ødelegge hobbyen min. Jeg ville lage de bildene jeg selv hadde lyst til å lage, ikke de bildene noen andre ville se på og bruke.

Ja, jeg har ikke særlig tillit til sånne tester. Man kan stå to stykker ved et vann, mer eller mindre ved siden av hverandre og fiske med samme sluk. Den ene får fisk, den andre ikke. Med slukfiske i vann tror jeg det er mye viktigere hvordan man sveiver inn, at man varierer, at man flytter seg ofte, at man bytter sluk ofte, at man varierer dybde osv. osv. I elv er det viktig å finne ut hvor fisken faktisk står. Typisk anekdotisk bevis for beste sluk i boksen: Som regel har man best tro på den sluken som har gitt flest fisk. Dette blir derfor den sluken man fisker mest med. Og siden man fisker mest med den er det den man får mest fisk på. Så derfor tror man mest på den sluken. osv. osv.

Er ikke det noe du bare kan ha lagret på mobilen da, hvis du bruker den når du skal skrive meldinger? Ser ikke helt problemene egentlig. Hvilke juridiske forviklinger? Så vidt jeg kan se er det ingen krav til at den som utløser SOS må være den som eier enheten. Det blir en helt annen ting hvis du har et SAR-abonnement, men det er jo en forsikringsordning som kommer i tillegg. Hvis det blir satt i gang en SAR-operasjon i regi av Garmin og det viser seg at den som utløste alarmen ikke er dekket, da må man nok betale for operasjonen. Men det skjer altså kun hvis du har SAR-abonnement (og i Norge trenger du det ikke, og jeg tror heller ikke du får tegnet det for turer i Norge) Hvis min samboer vil ha den med seg ville jeg bare gitt henne den. Hun står også som nødkontakt, så hvis de ringer vil de enten ikke få tak i henne eller hun kan svare dem og forsikre dem om at hun trenger hjelpen. Jeg kan eventuelt også endre nødkontaktene til å være meg. Det tar kanskje ett minutt. Hvis jeg hadde lånt ut enheten til noen andre ville jeg satt meg som en av nødkontaktene. Den andre ville de fått velge selv. Jeg har ikke SAR-abonnement. Hvis jeg hadde dratt på en tur der jeg ville hatt det ville jeg tegnet et sånt abonnement. Men da ville jeg ikke lånt ut enheten. SAR-abonnement er et dyrt tilleggsabonnement, så hvis noen vil ha en sånn type forsikring får de kjøpe seg en enhet selv tenker jeg, ikke låne min.