Skogens Stønn

Jeg har hatt med folk med kajak på tur, så jeg vet at det går. Men det fine med kano er at du kan pakke det meste i en stor ryggsekk. Med kajakk kan det fort bli en utfordring å få med en mengde småpakker som man pakker ut av brønner og kriker og kroker i en kajakk når man skal bære kajakken gjennom skogen, særlig når det blir snakk om flere kilometer, men også på kortere strekninger. Jeg pleier stort sett alltid å klare meg med en bæring, og på lengre strekninger er akkurat det en stor fordel.

Støtter dette forslaget. Der er det jo mange intime og koselige bortgjemte teltplasser i alle vikene og småvannene: Trykk på satellittbilde-ikonet og eventuelt zoom.

Hvis man først må krysse bør man selvsagt optimalisere. Men det nytter ikke å argumentere med været. Kommer vinden, så kommer den, selv om du har fortalt den at det er natt og at den ikke bør komme fordi du skal krysse Rogen akkurat nå. Hvis du skal redde noen i en kantret kano med en annen kano når det blåser så mye at en av kanoene har gått ned, så må du være godt trenet. Jeg vil anta at kano nr 2 har nok problemer med å holde seg selv flytende. Det druknet to voksne og en 6-åring (dansker) senest i 2015 på Rogen - med redningsvester. Vannet der holder kanskje 10 grader, så å havne i vannet midt utpå er kritisk. Det er langt å svømme til land, selv om det hadde vært 25 varmegrader i vannet. Det har også vært ulykker der før. Så jeg vil under ingen omstendigheter anbefale å krysse Rogen tvers over i åpen kano. Det samme gjelder Femunden. Der også drukner det folk år om annet. En fulllastet kano "stuper" inn i bølgene i stedet for å gynge over, med mindre du vet akkurat hva du skal gjøre og klarer å styre båten med jernhånd i vinden. Padleteknikken må sitte 100 %, men du må også vite hvordan du skal kontrollere båten. Krever trening. At en kajak stuper inn i bølgene har ingen betydning. Du blir bare våt på magen. En kano vil bli fylt med vann og enten gå ned eller flyte så lavt og bli så ustabil at de neste bølgene kommer til å senke den (prøv å padle en kano halvfull av vann)

Jeg snakker om kano, ikke kajak. Vanlige åpne kanoer som folk pleier å dra på tur med. Det typiske med kanoer (åpne) er at man får vann innover relingen fra ei bølge. Så blir kanoen liggende litt lavere og man får lettere inn bølge nr 2 osv. Det er mulig å padle i store bølger med kano, men da skal du være trenet og vite hva du driver med. Du kan også bruke kanoe med spruttrekk/dekk, men det får du neppe leid på Käringsjön. Kajak i store bølger er ikke noe problem. Åpen kano er en helt annen historie. Kajak er også dårlig egnet der man må bære. Nå er det ikke nødvendig med lange bæringer for å få en fin tur på noen få dager i Käringsjö-området, så kajak er en mulighet. Jeg tror ikke du får leid kajak på Käringsjön, men jeg vet ikke.

Bare et skudd fra hofta: Hva med å leie hytter og lage en rundtur (eventuelt gå dagsturer fra ett sted som forslaget over)? Man må da bære mat med seg, men har garantert hele hytta for seg selv (forhåndsbestilt, ofte bare kodelås for å komme inn). Ikke Jotunheimen, men ganske nær i Langsua nasjonalpark har Gausdal fjellstyre flere hytter (på inatur.no finner dere også mange lignende hyttetilbud rundt om i landet). Disse har rimelig døgnpris og ligger flott til. De har også åpne buer, men der kan man måtte dele rom med andre. Kanskje er det mulig ved hjelp av kart og liste over hytter å lage seg en fin rundtur i fjellet selv (rull ned eller trykk på hytter til leie øverst): https://www.gausdal-fjellstyre.no/hytter-friluftsliv#inatur-hytter

Du kan leie kano på Käringsjön. Hytte også. Dit kan man kjøre bil. https://www.funasfjallen.se/sommar/aktiviteter/21-karingsjon-10km/ Telefon og e-post her (nederst i første avsnitt): https://www.ramundberget.se/se-och-gora/sommar/paddla-kanot/rogen/ Du kan også leie kano på Rogen Fjällstuga. Denne er STF, så jeg vet ikke om man må være medlem i STF, men det er jo bare å ta kontakt og spørre. Til Rogen Fjällstuga må man gå (eller padle) https://www.svenskaturistforeningen.se/boende/stf-rogen-fjallstuga/ Jeg tror også Skedbro Fjällstuga leier ut kano, også STF. Det blir vel et godt stykke å gå. https://www.svenskaturistforeningen.se/boende/stf-skedbro-fjallstuga/om-oss/ Enklest er Käringsjön. Jeg har padlet en del ganger i området, men ikke leid kano, så priser og sånt vet jeg ikke. Du kan ikke regne med å ikke møte folk, men du vil neppe høre eller se noe til dem på leirplassen din (kanskje en og annen som padler forbi alt etter hvor du er). Rogen, spesielt de små vannene på Nordsiden er utrolig flotte padlevann. Man trenger egentlig aldri å komme ut i selve Rogen. Rogen er farlig å krysse i kano da dette er på fjellet (folk har omkommet) og det kan blåse opp uten forvarsel. Må man absolutt krysse gjør man dette sikrest i øyrekka sydøst i sjøen. Men det beste er å padle langs land (der også kan bølgene bli store og krappe avhengig av vindretning og dybdeforhold).

Det spørs litt hvor du drar og hva du er villig til å takle tror jeg: Nettkamera fra Valdresflye, 1400 meter over havet: https://www.yr.no/nb/i-nærheten/1-153543/Norge/Innlandet/Vågå/Gjendesheim Nettkamera Leirvassbu:, 1400 meter over havet: https://ton.no/en/leirvassbu-mountain-lodge/web-camera I tillegg til senorge.no som @virrma nevner kan du også klikke deg rundt på nettkameraer på windy.com for å danne deg et bilde av forholdene (klikk på kameraikonet nede til høyre): https://www.windy.com/?61.550,7.837,10 Mye kan også smelte vekk (eller sjeldnere på denne tida legge på seg!) i løpet av ei uke.

Joda, men mange aner ikke hva Ah er for noe. De hører at ett batteri har 10 Ah og et annet har 20 Ah og tror at det betyr at det på 20 da må kunne "gi mer strøm" enn det på 10. Så ser de bort i fra at det på 10 har 80 V mens det på 20 har 12 V. Derfor burde man gå helt bort fra å snakke om Ah og heller snakke om Wh. Det surres også på en annen måte med dette. Jeg har for eksempel sett (ellers gode) tester av powerbanker der man påstår at de gir mye færre Ah enn oppgitt verdi. De putter da en dings som måler antall Ah ut av USB-kontakten og får bare ca 75% av oppgitt verdi (vanligvis enda mindre fordi man har litt svinn i konverteringen til 5 V)

Ja, det har du rett i. Du må ha Pro Max-lyktene for dette. Mange batterier har en innebygget sperre for å trekke store strømmer. Det er for å forhindre ulykker ved for eksempel kortslutning eller at de blir for varme ved at man trekker store strømmer for lenge (man vet jo aldri hva folk setter disse batteriene inn i, kan være noe de har bygget selv). Her har du ett de påstår at man kan trekke 35 A fra: https://www.batterionline.no/molicel-inr18650-p26a-3-6v-2600mah-li-ion-35a Spørsmålet mitt er da hvor lenge man kan gjøre det...

Liggeren ser det ut som. Er det Tømtetjern?

De leverer ett på 5 Ah som kan gi 14,7 A og ett på 3,5 Ah som kan levere 13 A. Det er disse som anbefales, men det krever lykter med innebygget batteribeskyttelse. De har et batteri på 3,5 Ah med innebygget elektronisk beskyttelse ("PCB") som kan levere 7 A, men de anbefaler ikke disse til Wizard Pro og flere andre lykter med kraftig lys. Jeg har sett 18650-batterier med høy strømstyrke andre steder (over 30 A) , men de er ikke vanlige og de jeg har sett er uten innebygget elektronisk beskyttelse. Man må være veldig forsiktig med dem. Kortsluttes de er det rene dynamitten.

Kan også nevne at armytec pro lykta mi låses (så den ikke kan slås på igjen) ved å vri batterilokket en kvart omdreining. Dette er by design, ikke noe jeg selv har funnet ut.

Jeg skrev vel strømkapasitet som er antall ampere du kan trekke ut av batteriet. Ampertimer (Ag) er ladningskapasitet. I Si-systemet kaller man enheten coulomb (C) . 1 As=1 C, 1 Ah=3600 C. Ladningskapasitet er egentlig nokså uinteressant selv om det er dette de fleste bruker. Den sier ingen ting om hvor mye energi et batteri kan levere. Energikapssiteten (Ws, Wh) er et mye mer fornuftig tall i de fleste sammenhenger. For å få den multipliserer du med spenningen, men siden spenningen på et batteri typisk faller når du tapper det for energi er det ikke helt trivielt å regne ut presist.

Ser av brukermanualen de har endret noe på "menyene". Min lykt har kun det som på C2 kalles "utvidet styring". C2 kan settes i "enkel styring" (det vil si, enkel styring er vel det den er satt i som standard ser det ut til, så kan man bytte til "utvidet styring"). Så da er den kanskje enda enklere enn min i bruk. Jeg er veldig fornøyd med min og har ikke sett etter noen annen lykt siden jeg fikk denne. Til å være styrt av bare en knapp synes jeg de har fått det bra til. Det er i hvert fall sjelden jeg har vært bort i noe annet som fungerer såpass bra. Å måtte klikke seg gjennom alt av moduser i sekvens er noe herk. Her slipper man det. Lading i lykta (den magnet-greia) er nokså treg på min. Jeg ser at C2 lader med 1 ampere. Det er en vesentlig forbedring. Jeg kjøpte laderen de selger og lader batteriet eksternt. Jeg har to batterier, så når jeg trenger å lade bytter jeg bare batteri og slenger det utladede i laderen så det er ferdig oppladet når jeg må bytte igjen. Batteriet er standard 18650 Li-ion, men man bør ha et med høy strømkapasitet, så hvis man kjøper denne lykta og vil ha et ekstra batteri er det lurt å bestille batteriet samtidig for å få et med høy nok strømkapasitet (den høye kapasiteten trengs for det kraftigste lyset).

Jeg har denne som også har bare en knapp, men jeg synes den fungerer svært bra. Den kommer for det første alltid på i den moden du hadde den i når du skrudde den av. Så har den i hovedsak tre brukelige moder hvorav jeg stort sett bare bruker to. Hver av disse to modene har 3 lysstyrker som jeg kan skifte mellom ved å holde knappen inne. De to modene har forskjellig lysstyrkeområde. I praksis under bruk blir det da enten et enkelt klikk (av/på) eller et dobbeltklikk (sterkt/svakt). Jeg har en tidligere versjon som ikke heter C2, så betjeningen kan ha blitt endret. Og jeg valgte den med varmhvitt lys (de har også mange andre lykter som sikkert har lignende betjening): https://www.armytek.com/flashlights/models/wizard/armytek-wizard-c2-pro-magnet-usb/

Ja, de var lette, bare 350 gram.

Det er lett å si! 😄

Her kan du se flyfoto av områdene du skal igjennom. (OBS! Dette er historiske flyfoto og må ikke forveksles med live satelittbilder). Finse stasjon er ved den røde markøren. Du kan zoome kraftig inn og studere detaljene. Antakelig klarer du å følge ruta di langs stien hele veien og kan allerede nå se deg ut lovende teltplasser. (zoomer du deg helt inn blir bildet hvitt og det tar litt tid før det lastes) https://norgeibilder.no/?x=91335&y=6708889&level=8&utm=33&projects=&layers=&plannedOmlop=0&plannedGeovekst=0

Jeg har ikke gått noe på Hardangervidda, men den ruta der ser jo veldig spennende ut! Den går gjennom de sentrale deler av nasjonalparken og du kan sikre deg med betjente hytter midtveis om noe skulle skje. Den som er merket blå er ikke DNT. Jeg ville kontaktet de for å høre om kanskje de selger gass. Jeg har vasnkelig for å tro at du ikke skulle bli fornøyd med en sånn tur som dette.

Kanskje du kan prøve padlesko eller lignende? Jeg bruker ofte sånne når jeg padler og regner med å måtte vasse i vannet. Den tiden jeg drev med strykpadling var neopren padlesko nærmest obligatorisk, nesten like viktig som vest og hjelm. De beskytter godt mot både steiner, kulde og glatt underlag. Og de sitter godt på foten. Et par tøffle a la crocs kan lett forsvinne i strømmen om man må fomle litt, for eksempel hvis man tar overbalanse og må korrogere kjapt. Når de er tørre er de også godt egnet til å bruke rundt i teltleiren. Eksempler på hva jeg tenker på: https://www.westsystem.no/p/20876/nrs-paddle-wetshoe--mellomhoeye-padlesko https://www.eian.no/products/palm-rock-sko https://www.eian.no/products/hiko-hoye-neoprenestovler https://www.eian.no/products/reed-wading-sokker (sokker, men kan kanskje benyttes inni annet)

Steiner i elver er som regel avrundede og glatte, slipt ned gjennom tusenvis av år. Ullsokker hindrer deg i å gli, beskytter mot klemskader nå beinda glir ned mellom to steiner og beskytter også mot kulde.

Ett par tykke raggsokker (strikkede ullsokker), gjerne et par som er tovet fungerer også til vading. Disse kan da tjene som sokkeskift i andre situasjoner hvis man blir bløt på beina. Jeg pleier også alltid å ha med meg et par tørre strømper som kun skal brukes i soveposen. Særlig hvis man har vært våt på beina hele dagen er det utrolig godt å kunne legge seg med et par tørre sokker på beina. Det er kanskje den eneste luksusen jeg unner meg. Beina er jo arbeidsredskap nr 1 på en sånn tur, så de fortjener litt ekstra stell. På lengre turer har jeg også med litt tykk håndkrem eller lignende som jeg masserer inn i beina om kvelden. Det liker de også veldig godt.

Du kan møte på snøvær i den norske fjellheimen også om sommeren, så jeg vil av den grunn anbefale at man har med seg lange bukser. Skallbukse eller regnbukse kan fungere som erstatning (gjerne med noe tynt undertøy under), også mot mygg/knott. DNT har en pakkliste som du kan ta utgangspunkt i. Den er beregnet på hytte til hytte-vandringer sommerstid, men det kan allikevel være et godt utgangspunkt for tur i den norske fjellheimen. Så kan man etter egen erfaring og turtype trekke fra eller legge til på denne lista. https://inspirasjon.ut.no/fjellvett-sikkerhet-utstyr/pakkeliste-for-sommerturen/100776

Gass: Uten at jeg skal si det helt sikkert, så tror jeg ikke du får kjøpt gass på DNT-hyttene, hverken betjente DNT-turisthytter/DNT-hotell eller selvbetjente DNT-hytter. Her er typisk vareutvalg på DNT Oslo og omegn sine selvbetjente hytter (ting kan mangle på den enkelte hytta): https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/f5eb989d5662725879cc45db1cc6f973d26b0562.pdf På de fleste selvbetjente og ubetjente hytter må du ha nøkkel for å komme inn. Da må du enten være medlem eller du må komme dit når noen andre er der. På betjente hytter kan hvem som helst komme. Det finnes også lokallag i DNT som har ulåste hytter så vidt jeg vet, men jeg har aldri besøkt en sånn selv.

Jeg tror dette problemet som oftest skyldes for myk såle. Den bøyer seg alt for mye når man går. Kan til og med føre til sålebrekk over tid. Dårlig design. Se etter dette når skoen kjøpes.