Skogens Stønn

Kan du forklare nærmere hva du mener her? Hvilken forskjell er det på å gripe og å trykke ned?

Siden du nevner jekke-stropper, så tenkte jeg bare å nevne at man ikke skal stramme køya til hardt. De køyene som har mønesnor integrert kan man stramme til mønesnora er stram, men det skal ikke være noen pianostreng. For køyer uten integrert mønesnor pleier man ofte å anbefale at det skal være 30 graders fall (30 grader ned fra horistontalen) på opphengstauet fra treet mot køya hvis man tar tak i midten av bunnen av køya og trekker nedover. Dette er bare en tommelfingerregel og man må antakelig justere etter smak og behag til man synes det er passe. Integrert mønesnor gjør at selve køya automatisk får riktig slakk når mønesnora er strukket (det produsenten mener er riktig slakk). Plunder med oppheng dreier seg som regel om å få hengt opp køya midt mellom de to trærne den skal henge i, altså at det er like langt til trærne i hver ende. De forskjellige opphengssystemene man får tak i som det @Anders_G lenker til er som regel innrettet mot at dette skal være en del enklere enn å bruke stropper og surring (google hammock suspencion, hammock straps, quick adjustment hammock straps, festestropper til hengekøye, mange videoer på youtube også). Og det er det nok også, men jeg bruker selv alltid stropper og surring da jeg synes dette ikke er noe problem - og jeg slipper enda en ting å glemme igjen hjemme 😉. Ulempen er selvsagt at jeg må feste midlertidig i en ende, så feste midlertidig andre enden i den avstanden jeg tror det bli, teste litt, og så løsne og feste den første enden skikkelig og til slutt feste den andre skikkelig. Med litt erfaring holder det som regel med en runde med midlertidig festing som jeg skisserer før man fester skikkelig. Men av og til blir det både en og to runder til, spesielt hvis ett av trærne bøyer seg under belastning. Jeg bruker metoden vist i denne videoen når jeg skal feste køya (men jeg skjønner altså at det ikke er dette du spør om). Køya han setter opp har mønesnor, så han slipper å dra i midten av køya for å se hvordan slakken i køya blir, han bare strammer tauet før han begynner surringa (lashing på nynorsk):

Hva trenger du koppen og sporken til? Hyttene har jo både kopper og bestikk, og under turen drikker du vel vannet via slangen? Bamsemums? Ærlig talt 😅 Men 0 i packed weight betyr kanskje at du allerede har innsett det. Bamsemumsen er premien du får lov å kjøpe når du kommer fram til sluttpunktet. Kosen under veis består av den nydeligste fjellverdenen, natur, friskt vann fra fjellbekk og frisk luft. Jeg ville valgt et ørlite kompass bare for å vise hvor nord er (i tilfelle du skulle gå tom for strøm eller elektrisk utstyr slutte å fungere fordi du mistet sekken i vannet under en vading etc). Selv om du er kjent vil tåke og uvær fort kunne gjøre at du tar feil av retningen. Et håndleddskompass eller tommelkompass (bare eksempler, finnes i mange varianter og prisklasser) veier ikke mange grammene og er tilgjengelig hele tiden mens du går. Det finnes også små kompass som er enda lettere og som man må bære i hånda og fungerer dårlig sammen med gåstaver. Det er jo bare til nødbruk, så det er kanskje mulig å henge stavene på ryggsekken hvis du er i nød-mode? Men ikke kjøp de billigste. De fungerer dårlig i praksis (nåla henger). Silkelakenposen til DNT veier halvparten av det DNT-silkesengesettet du har pakket med (og mitt har i hvert fall egen lomme til puta). Sengesett er mye behageligere da, innrømmer det, men du er vel ikke på tur for å kose deg? 😅 Husk at lakenet er akkurat litt for lite til dobbeltsengene du ofte finner nederst i køyesengene i DNT-hyttene (men det er mulig å bruke det allikevel da, hvis du ikke ligger veldig urolig). Du har tatt med en halvkilo med solbriller. Trenger du virkelig to par? Eller har du lista to, men tar bare med det ene. Ser det står 0 på packed weight. Mener fremdeles at jeg ville tatt med sov-i-ro-proppene som veier 3,5 gram i stedet for bose-pluggene som veier 1/10 kg ekstra. Sov-i-ro har dessuten batterier varer evig uten å lades opp eller byttes. Jeg sover ved siden av noen som snorker høyt med sov-i-ro i ørene. Ville i hvert fall testet om ikke de er like bra som bosene. Søvn er viktig, enig i det, så man bør nok gardere seg på en eller annen måte om man er følsom for snorking, noe jeg absolutt er (omtrent eneste lyden som holder meg våken). Hva er knebeskytterne til? Hvis de er bare for i tilfelle rottefelle og du ikke er avhengige av dem ville jeg lagt dem igjen hjemme. Men har du en skade/et problem som ofte dukker opp er de kanskje nødvendige? Personlig synes jeg staver er bare i veien, men her er det mange som er veldig uenig med meg har jeg skjønt. Jeg vil ha hendene frie. Lighter og fyrstikker: det er vel neppe nødvendig å ha med begge deler. Hyttene har jo (skal jo ha) fyrstikker. En liten lighter eller ei lita fyrstikkeske i reserve pleier jeg å ta med i tilfelle det er tomt på hytta. Jeg har en Primus lighter, jeg har en Petromax blowtorch og jeg har også et par Zippo lightere, men ingen av disse er i nærheten av å vare like lenge og være like lette som en standard lighter av typen cricket, bic eller GS 1. Så disse blir sjelden med på tur. Store dyre, tunge klumper som går fort tomme, så ikke rart de må være etterfyllbare. En cricket veier for eksempel 15 gram og har flotte bilder på seg. Når det gjelder duct-tape pleier jeg ofte å rulle av en halvmeter eller tre rundt ei penn eller en blyant, men du har ikke med noe i lista som jeg ser passer til dette. Du kan jo eventuelt surre den rundt en cricket lighter, men primuslighteren har en form som ikke går til dette. Men så har du jo med sportstape, så jeg ville sterkt vurdert om ikke den også kan brukes til de eventuelle reparasjonene du ser for deg (men duct-tapen fester nok bedre på en del overflater). Jeg ville hatt med ei synål og et par meter eller tre med sterk sytråd (helst vokset) for å kunne sy i en knapp, snurpe igjen et hull i sokker/strømper eller lignende. Er du så godt kjent at du finner fram uten GPS og mobil, eller skal du ha med et papirkart i reserve? Jeg er ingen spesialist på lettvektspakking og anser 8,5 kg for en sånn tur for å være mer enn nok lett (alt opp til i hvert fall 20 kg kaller jeg lett). Dopapir og spade er jo en smakssak, men personlig bruker jeg vegetasjon fra omgivelsene, helst mose. Det gir minst spor, og det dekker også over hva du har begått. Det viktigste med sånne etterlatenskaper er at de ikke ligger sånn til at det følger med myrsig og regnvann rett ut i en bekk eller et vann som folk kan komme til å drikke av eller bade i. Naturen ordner resten (bare tenk på all elgen, rådyrene, reinsdyrene, revene, beverne, otrene, minkene, gnagerne, fiskene, og for ikke å snakke om kuene og sauene, og i følge noens påstander de uhorvelig mengder av de fire store (til sammen rundt 1000. Totalt i hele Norge) som baiser der ute. Det viktigste å unngå med egen bais er å overføre eventuelle sykdomsfremkallende bakterier til andre mennesker (mange bakterier trives der bak uten å lage trøbbel, men må overhode ikke komme inn det hullet som maten og vannet skal inn). Bare noen tanker.

Jeg har en som heter Sestrals Poncho fra en som kaller seg As Tucas clothing and equipment. Jeg er veldig fornøyd med den, både som dyne og som poncho (mot kulde, veldig praktisk å kunne tre dyna over hodet og bruke den som poncho når man går ut av køya! ), men jeg kan allikevel ikke anbefale deg å bestille den. Det er fordi han har stor problemer med å levere innen fornuftige tider. For meg tok det er halvt år med masing og til slutt en høflig, men bestemt trussel om at jeg i neste omgang ville se meg nødt til å kontakte kredittkortselskapet mitt. Jeg vet flere har klaget og måttet mase. Det virker dog overhodet ikke som han forsøker å svindle noen, og jeg har sett flere si at det vil ta tid, men at man må ha is i magen, mase en god del og at han vil leverer til slutt. Selv skylder han på utfordringer med helsa. Men da burde han kanskje ikke love leveranse innen to uker. Det hadde vært bedre om han sa at det vil ta et halvt år, og så faktisk levere i løpet av et halvt år. Han beklaget dypt da, og takket for at jeg var tolmodig. Synd egentlig, for jeg mener han har et veldig godt produkt her. Men det finnes mange alternativer da. Her er den jeg har, men som altså krever mmassetid og is i magen hvis man vil kjøpe: https://www.astucas.com/en/products/sestrals-poncho/

Den største fordelen jeg opplever med dyne er at det er mye enklere å legge seg. Å tre seg ned i en sovepose i køya krever litt "akrobatiske øvelser". Jeg er usikker på hvordan ei vanlig dyne for bruk i seng takler fuktig luft på natta. Jeg ville ha testet det hjemme i hagen eller på verandaen først. Jeg ville kanskje heller bruke en sovepose der glidelåsen går helt ned som teppe, da med glidelåsen helt åpen. Da har man jo også muligheten til å lukke den gjenn ved behov. Eller ei overdyne ("top quilt" på nynorsk) som gjerne er vannavvisende. Jeg har nettopp skaffet meg ei sånn og de få gangene jeg foreløpig har fått brukt den har utelukkende opplevdes som positive.

Det er flere som ikke helt ser nytten:

Sikkert helt greit hvis både kanoåra og kajakkåra får riktig lengde. Alluminium er kaldt å holde i synes jeg. Jeg liker best tre, men komposittmaterialer er vel heller ikke like kalde som aluminium. Jeg synes ikke T-håndtak på kanoåre er det beste å holde i (bortsett fra til strykpadling hvor et fast grep for "eksplosive" åretak ofte er påkrevd), men her kan sikkert andre ha andre preferanser. Til flattvannspadling/turpadling synes jeg et smalere og lengre åreblad er bedre enn et kort bredt (motsatt for strykpadling, og også der hvor det er veldig grunt, har derfor ofte med meg to åretyper, man trenger jo uansett en reserve). Jeg bruker mest denne: https://www.westsystem.no/p/20300/grey-owl-northern-light-kanoaare , men har også en sånn (men siden den ble kjøpt i Whitehorse/Yukon i 1996 for elvepadling, så er finishen litt annerledes, men formen er lik og den heter det samme så vidt jeg husker): https://www.westsystem.no/p/20277/grey-owl-hammerhead-8-kanoaare Begge er veldig gode årer synes jeg. Den første er veldig lett, den andre temmelig tung. Det jeg er usikker på er hvordan det blir med kajakåreteknikk når man sitter i en kano som jo er bredere enn en kajakk og der du også sitter mye høyere over vannet. Feil åreteknikk vil kanskje gi deg problemer med muskler, sener og ledd i lengden. Jeg snakker nå om timer, ikke minutter. Men dette er egentlig ukjent land for meg siden jeg kun har brukt kajakkåre i strykpadling med kajakk. og der snakker man heller om minutter enn timer (korte turer, ofte pauser, hviling i bakevjer osv). Det beste er egentlig å prøve for å se om det fungerer greit nok. Så vil man sikkert etter en del erfaring finne ut at man gjerne ville ha justert på ett eller annet (lengde, bredde åreblad, håndtak, materiale, vekt...), så det fornuftige er kanskje å skaffe noe rimelig først som siden går over i reserveåreparken når man finner ut at man trenger noe annet. Bare noen tanker.

Det største problemet med goretexsko er for meg miljøet nede i skoene etter noen timers marsj. Varmt og fuktig som i gummistøvler, noe som gir oppbløtt hud, gnagsår og blemmer. Og har du gått deg svett noen gang, så vet du at skjorta di blir våt. Den er ikke fylt med damp, men med vann. Og som reklamen sier: goretex slipper igjennom damp, men ikke vann. Så når du svetter i skoene blir sokkene våte, og våtere...og våtere. De fylles nemlig med vann som ikke slipper gjennom membranen. Når jeg tar av meg skoene har jeg våte sokker, til tross for tett membran (det vil si, på grunn av tett membran). Nå er det ikke vekta på skoene jeg snakker om, men konseptet med goretexmembran (og lignende) i fjellsko. Men 650 og 750 gram når jeg går i 3 km i timen er ikke noe jeg er i stand til å kjenne forskjell på. 350 og 750 gram kjenner jeg forskjell på, hvis jeg går raskt eller løper på vei eller sti. Jeg kan vel egentlig ikke huske at jeg har gått tur i fjellet (ikke løpt/rask gange, men gått på tur med ryggsekk, telt og sovepose, typisk 3 kmt i snitt) og syntes skoene var tunge. Men jeg kan huske mange ganger jeg har hatt sko som kjennes klamme, varme og ødeleggende på huden. Og da har det i første rekke vært goretexsko. Og det har vært både "fjelljoggere" og fjellstøvler. Begge deler er like ille spør du meg. De beste skoene jeg har når det gjelder å bevege seg raskt i terrenget er forøvrig mine VJ Sport Irock 3. De er lette og er ikke antydning til vanntett. Vannet renner rett inn. Og rett ut igjen. De tørker ekstremt fort - mens jeg løper/går. Men de egner seg ikke til turbruk med ryggsekk. De er beregnet på terrengløp og orientering (men jeg har også med hell brukt dem på jogging på asfalt i opptil ei mil, krever dog at man løper med høy takt og korte steg fordi det er lavdropp-sko og fulstendig uten dempning, bare noen mm tykk såle).

Scarpa Sl Active Bordeaux (som ikke har membran) veier 810 gram pr støvel. 50 gram mer enn Alfa Walk King (som har membran) som mange skryter av. Det er vel alltid fór i membran-støvler så vidt jeg vet. Jeg har i hvert fall aldri sett støvler med membran der membranen sitter rett mot skinnet. De eneste jeg har sett uten fór er rene lærstøvler. Men du snakker kanskje om tøy-støvler. Jeg har et par sånne. Det er den dårligste dritten jeg noensinne har eid og såntnoe kommer ikke inn i dette huset mer. De har rett og slett sprukket, begge støvlene, og jeg har smurt på haugevis av lim for om mulig å få ut noen km til av dem, for særlig mange km har de ikke gått. Kanskje 20 mil til sammen? Heller mindre enn mer. De heter Alfa Juv. At Alfa selger sånn dritt for mer enn to tusen kroner har gjort at jeg aldri mer kommer til å vurdere Alfa mer.

Sagt på en annen måte: Prøver man å analysere hva reklamen lover, så skulle man nesten tro at man kan ta på eg et par våte sokker, stikke beina i et par goretexsko, stå ute i ei elv og etter hvert bli tørr på beina fordi vannet i de våte sokkene vil fordampe av varmen fra foten og gå gjennom membranen og ut i læret og videre ut i elva. Det jeg tror vil skje er enten at goretexen vil fungere som gummistøvler (i beste fall) eller vannet aller nærmest membranen på utsiden av membranen vil fordampe av fotens varme og trekke gjennom membranen og gjøre deg våt over tid (hvis du i utgangspunktet hadde tørre sokker). Men er du i utgangspunktet våt på beina og det er finvær og tørr luft vil du kunne tørke på beina over tid så sant du ikke produserer svette av betydning. Men hvordan skulle du bli våt på beina i finvær med tørr luft? Jeg er altså skeptisk til konseptet med goretex i sko (og erfaringen min styrker min skepsis, men her kan det jo være forskjeller med hensyn til hvor mye svette man produserer og også hvor mye arbeid beina utfører på en tur, terrenget man pleier å gå i osv.) Problemet mitt er at jeg bruker litt store nummer og utvalget er dermed lite, i det hele tatt vanskelig å finne goretexfrie fjellstøvler som passer. Inntll ca. 1995 brukte jeg kun forede lærstøvler (siste to parene var fra Scarpa).

Goretexsko har aldri fungert for meg. Jeg har aldri skjønt hvordan goretex skal kunne fungere i sko, det vil si fungere annerledes enn et par gummistøvler vil gjøre (jeg snakke rnå om lærstøvler med goretexmembran på innsiden av læret). Man påstår altså at damp og luft skal gå gjennom, men ikke vann. Men det vil jo være damp og luft på begge sider av membranen i en sko. Vann også. I hvert fall hvis man svetter, og det gjør jo jeg. Så hvis jeg nå svetter, så vil jo damp gå igjennom membranen og havne på utsiden. Men da er det jo damp på utsiden som vil gå inn igjen. Og hvis læret trekker vann fra utsiden, for eksempel fordi det regner eller du går i våt lyng, så vil jo dette vannet havne inn mot membranen. Men foten er jo varm, og det vil dermed danne seg et lag med fuktig luft inn mot membranen (med mindre læret er så gjennombløtt at det er bare vann), og er det tørrere inn mot foten vil dampen diffundere inn mot foten, ikke utover. Jeg tror rett og slett ikke fysikken fungerer slik de forsøker å forestille oss i reklamen, altså at du skal ende opp med en tørr fot der litt damp fra svette diffunderer utover mot et område med høyere damptrykk. Fysikkens lover sier at det vil gå andre veien. Det vil aldri bli tørrere luft (relativ fuktighet) på innsiden enn på utsiden. Dette er også min erfaring. Jeg blir rett og slett klam og varm på beina med goretexsko. Til og med i tørt vær. Det blir jeg også i gummistøvler. Men skal jeg vasse i elva vikl jeg nok holde meg tørrere enn med rene lærstøvler, akkurat som med gummistøvler (men også de blir jeg klam og varm med på tørt land).

Nei, jeg ser ingen stråmann. Jeg argumenterer ikke i mot. Det var vel heller et (misslykket?) forsøk på å oppklare hvorfor jeg tenker som jeg tenker, siden det virket som du mente at jeg var fri for "empatisk imøtekommenhet" siden jeg velger å se dette annerledes enn deg: "Noen er mer empatisk imøtekommende, mens andre er mer .. .eh ... som deg." Jeg sender jo meldinger hit og dit jeg også, og kanskje mest sporing til MapShare hvis det er en lengre tur, men det er bare fordi det er noen få rundt meg som synes det er artig å "følge med meg på turen", kanskje mest de gamle som ikke lenger er i stand til å gjennomføre sånne turer og som kanskje drømmer seg litt tilbake til da de selv gjorde sånt. Men jeg forklarer at jeg når som helst kan slå av sporing/la være å sende meldinger, for eksempel fordi jeg vil unngå å tappe ned batteriet helt i tilfelle det usannsynlige skulle skje at jeg får bruk for nødknappen, eller at jeg bare var så trøtt om morgenen at jeg glemte å skru på sporingen. Tror jeg logger av debatten her jeg. Det er vel ikke noe mer å tvære ut av dette nå. 😄

Nja. Det handler kanskje om hvem man viser empati for, den engstelige vennen/kjæresten/kona/... (som deg) eller redningsmannskaper som faktisk må ut og lete etter deg helt unødvendig (som meg). Siden jeg har SOS-knappen og i tillegg kan sende meldinger etter hjelp om jeg trenger det, så vil det ikke endre på min sikkerhet. Jeg vil også hevde at man kan avtale med kjæresten/kona/vennen/... at man sender en melding om man ikke har det bra. Å vite at du kommer til å gjøre det vil jo også virke som en angstdemper på kona/vennen/kjæresten/... Siden man jo tilsynelatende stoler 100% på at meldingen kommer fram vil det jo gjelde en sånn melding også, eller? Og da vil det jo ikke lenger være noen risiko for å utløse en unødvendig redningsaksjon. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg en situasjon der det å sende "alt vel"-meldinger skal øke sikkerheten til den som er på tur. Jeg bruker enheten til å øke sikkerheten på turene (først og fremst når jeg går alene) ved å ha muligheten til å trykke på SOS-knappen eller sende en melding for å få assistanse, eventuelt endre på avtaler fordi man tok en annen vei eller kommer fram en dag tidligere eller senere, og ikke som en angstfordriver for venner og kjente der hjemme.

Jeg ville ikke en gang vurdert å akseptere sånne typer krav. De preller av meg som vann på gåsa. Jeg sier bare nei rett og slett. Det er alt for mange måter man kan bli forhindret i å sende meldinger tilbake: Du kan miste inReachen i vannet mens du står der og skal sende meldingen, eller utfor stupet. Den kan rulle ut av sekken når du febrilsk pakker telt og sekk for å unngå at det blir søkkvåt i det været som kommer feiende nedover fjellsida mot leirplassen din, og du oppdager det ikke før til kvelden i neste leir når du skal sende meldinga. Du glemte hele meldinga fordi du traff noe hyggelige mennesker som hadde med seg en klunk på ei flaske som de spanderte raust av. Batteriet døde og da du skulle lade det for å sende meldinga oppdaget du at batteribanken også var gått tom (eller du glemte den igjen hjemme eller på DNT-hytta for to dager siden der det sikkert fremdeles står til lading, eller du glemte eller finner ikke ladeledningen). InReachen gikk i bakken og må nok erstattes med en ny. Noen stjal den. Mulighetene er mange, og det å risikere at det blir satt i gang en svær redningsoperasjon via hovedredningssentralen, røde kors eller politiet bare fordi man var glemsk eller uheldig er i hvert fall ikke noe jeg vil risikere, spesielt fordi det sitter noen i andre enden og egentlig blir tvunget til å tenke worst case (hva skulle ellers meningen være, at de skulle bekymre seg enda litt ekstra?). Hvis jeg trenger hjelp har jeg SOS-knappen, eller jeg kan sende en melding til de jeg tror kan løse problemet jeg har (for eksempel hente meg). Veldig mange steder vil jeg kunne ringe og snakke med noen. Og så er det en annen ting også. Hva var det Sting sang en gang: If you love sombody, set them free. Det ligger en dyp sannhet i akkurat dette (som ikke handler om inReach)

Ellers kan jeg anbefale disse: https://www.apotera.no/sov-i-ro-orekuler-8-stk Det er de beste øreproppene jeg noensinne har brukt. Jeg trenger ikke en gang hele esken. Et par holder i lang tid. Jeg har prøvd mange slags ørepropper, men ingen er i nærheten av disse. Og vekta er 3,15 gram til sammen for to stykk. Sleng på ett gram for en ørliten plastpose til å ha dem i. På den annen side: 100 gram spart er jo ikke allverden... Men hvordan er det å ligge med et par Bose på hodet?

Hva skal skje hvis de ikke mottar "alt vel"-meldingene?

Du kan jo også sende meldinger til hvem du vil i tillegg. Jeg ville nok sendt en vanlig melding med mer nøyaktig beskrivelse av hva det gjelder hvis det er noe viktig. Jeg basseter meg aldri på at noen skal motta en viktig melding, for eksempel en "jeg er i live og har det bra"-melding jevnlig og begynne å vurdere ettersøk eller lignende om de ikke mottar meldingen. Til det er tjenesten for usikker og ettersøk kan bli satt i gang når det ikke er nødvendig. Jeg informerer tvert i mot om at det ikke er grunn til bekymring om de ikke hører noe for det kan tenkes at jeg vil spare på bateriet eller rett og slett glemmer hele greia eller ikke gidder fordi jeg driver med noe gøy. Jeg avtaler i det hele tatt ikke om at jeg skal sende meldinger (annet enn for helt konkrete ting som for eksempel at nå er jeg framme og du kan komme og hente meg som avtalt).

Jeg har ikke det abonnementet, men her står det at det skjer uten ekstra kostnader (rull ned til "Hvilke kontaktalternativer kan jeg sende en forhåndsinnstilt melding til? Kan jeg sende sosiale meldinger ved å bruke forhåndsinnstilte meldinger?") https://support.garmin.com/nb-NO/?faq=Dlq83lU2Ru5SHas9vohbbA Ville kanskje bare testet og sett hva som skjedde. Hvis det koster noe for posisjonen vil du antakelig kunne se det på explorer-kontosiden din. Det dreier seg vel bare om ei krone eller så, så neppe en økonomisk katastrofe om du skulle bli belastet for en sånn test. Å sende sporing hvert tiende minutt i ukesvis kan jo summere seg opp til en uhåndterlig sum da (litt over tusenlappen i uka ved sporing 24/7).

Og du skiller de enkelte med semikolon ; Jeg også har bare pleid å sende til en (pluss MapShare)

Ikke meg du spør, men: https://support.garmin.com/nb-NO/?faq=a3krtOfff94EYAQawlq3w8

Det er en del som har lov, men de fleste har ikke lov: https://lovdata.no/forskrift/1997-10-16-1527 😉

Her fant jeg en glimrende video som forklarer grunnleggende bruk av kart og kompass. De viser tre forskjellige kompass. Prinsippet for alle er like, det er bare hvordan du holder kompasset. I tillegg vil et linjalkompass (aka vanlig turkompass) også kunne dreie kompasshuset slik at du kan stille inn en kurs og ikke trenger å holde kompasset oppå kartet hele tiden. Det er imidlertid viktig for forståelsen at man skjønner teknikken med de to første kompassene (håndleddskompass og tommelkompass). De viser godt prinsippet med kart og kompass, og dette er også beste teknikk der man må bruke kompasset hele tiden, for eksempel i tett skog og/eller kronglete uoversiktlig terreng, og også der man hele tiden skal skifte kurs. Linjalkompasset kan brukes på akkurat samme måten. Still da N-en på kompasshuset rett mot marspila (0 grader på gradskalaen). Glem alt om missvisning til du behersker kompassbruk til fulle. Øv på korte avstander til å begynne med. Ta også kart og kompass med når du besøker utsikter. Det gjør det enkelt å finne igjen ting du ser fra utsikten på kartet. Turorientering er også veldig god øving. De fleste lokale O-lag arrangerer turorientering. Det er som regel poster som henger ute hele sommeren og som man kan finne når man vil med kart (O-kart som de selger med postene påtegnet) og kompass.

Øve seg, det er nøkkelen. Man må litt utenfor komfortsonen hver gang. Ikke bare i fjellet, men hver gang du kjenner at her er det noe jeg gjerne skulle taklet bedre. Det siste er viktig for meg, altså at det er drevet av lyst til/ønske om å beherske det som er utfordrende.

Nytter ikke med vogn hvis du skal frakte kanoen over land fra Midtrøsttjønnan (Norge) opp dalen mellom Kratlvola og Litlevondsjøvola til Kratltjønnan for å padle videre ned til Vonsjøen (N)/Stor-Våndsjöen (S) og videre ned til Rogen (utrolig flott tur etter langbæringa, anbefales!). En annen tur bar vi fra Väster-Rödsjön (S) over til Reva (N) like før Revsjøen. Antakelig padlet vi de to største vannene mellom, jeg husker ikke helt (var vel i 1995 tror jeg, for det var en treningstur til en lengre tur i utlandet i 1996, det var derfor vi bar i stedet for å padle rundt på Rogen). Begge disse gikk fint med en vending. Tungt ja. Den første strekningen har jeg vært to ganger, og den første gangen var med aluminiumskanoer som veide rundt 35 kg. En bar kanoen, den andre bar all pargasen (en ryggsekk på ryggen og en på magen). Jeg har også bært kano fra nedre Roasten over Røvolen ned til Femunden, og deretter et godt stykke videre nordover langs Femunden fordi det blåste så ille at det ikke gikk å padle langs land en gang. Vi skulle jo i tillegg over til Synnervika hvor vi hadde avtale om å bli hentet. Jeg husker ikke om vi begynte å bærte helt oppe ved Roasten, for vi prøvde oss vel et stykke ned elva mener jeg å huske, men det gikk dårlig, så vi tok til fornuften og sæla på oss kano og pargas og gikk stien. Det var aluminiumskanoer den gangen også. Det var tilbake på 80-tallet en gang.

Jeg kan også nevne at hvis du er medlem av STF kan du bestille standardnøkkelen til DNT-hyttene i Norge og også få de samme medlemsprisene som norske DNT-medlemmer. Dette gjelder forøvrig begge veier, altså at DNT-medlemmer får medlemspriser på STF sine hytter. Opplysningene har jeg fra DNT.