Skogens Stønn

Her er det nok veldig mange som vil gå for oppblåsbart liggeunderlag, så jeg får være motvekta til disse. Jeg har oppblåsbart liggeunderlag (flere faktisk), men bruker for det meste et liggeunderlag tilsvarende det Bergans extreme du lenker til. Mitt heter Mammut Bamse Extreme (det vil si, jeg har flere typer, men dette er det jeg bruker oftest). Det har en ulempe, nemlig at det ikke er like mykt hvis man ligger på hard bakke. Og det er det, slik jeg ser det. Men det har mange fordeler. Det veier relativt lite. Det punkterer ikke, så man slipper å våkne midt på natta fordi man må lappe liggeunderlaget. Er det ei skikkelig revne i et oppblåsbart liggeunderlag har man et potensielt alvorlig problem. Jeg bruker skumunderlag til alle mulig andre ting i leiren, for eksempel som sitteunderlag ved bålet, jeg bruker det som sitteunderlag og "bord" når jeg spiser. Jeg kan legge det delvis opp mot stammen på ei furu (ca. halvparten på bakken og halvparten oppover furuleggen), slå ei reim rundt liggeunderlaget og furuleggen og ha en flott stol med ryggstø mens jeg koser meg med kaffen i sola. Jeg han slenge det ned på bakken i vannkanten for å kle av og på meg når jeg tar et bad osv. osv. Et punkteringsfritt og solid liggeunderlag er så mye mer anvendelig. Og det veier faktisk ikke mye til å være såpass tykt (14 mm). Går det i stykker, for eksempel fordi jeg har sittet for nærme bålet eller kniven glapp når jeg skar brød på det, så er det ikke værre enn at jeg kan fortsette å bruke det. Det skal veldig mye til før jeg er helt uten liggeunderlag. Det måtte være hvis det blåste bort eller det brant opp i bålet. Om vinteren pleier jeg å forsterke med et ekstra liggeunderlag av skumtypen, som oftest et noe tynnere, men to bamse extreme oppå hverandre for eksempel gir en R-verdi på 7 som er godt innafor til normal vinterbruk i østlandske skoger. Og på vinteren er det veldig fint å ha noe å sitte/ligge på ved bålet. Ikke at det har vært nødvendig for min del, men du kan også bruke deler av det til reparasjoner (kutte av biter, surre rundt og surre tape over, polstre,...). Du kan til og med bruke det til førstehjelp hvis du trenger å støtte opp et kne, en albue eller lignende (pluss tape). Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser her. Og du slipper pumpinga. Bare å slenge rett i teltet og rulle ut. Veldig fint når det høljeregner. Det var nu bare noen tanker herfra.

Finner du løsningen har du spart deg selv for 10.000 penger! Et lite tips for å kunne teste noe uten å sy fast løkke/bardunfeste: Hvis du legger ei lita klinkekule, en litt stor knapp eller lignende på den ene siden av duken kan du slå ei snor rundt duken og kula/knbappen på den andre siden. Da er det mulig å flytte et feste rundt omkring til man eventuelt finner et sted man vil ha det. Dette kan også være en mulig løsning på et akutt problem som oppstår på en tur (en liten glatt stein fungerer fint, men ikke bruk noe skarpt selvsagt - ta helst med noe som ligger klart i sekken, gjerne også en liten stoffbit/lommetørkle til bruk mellom duken og snora som bindes rundt på utsiden så teltduken spares, gjerne et lag på innsiden også så teltduken kommer i midten). Når det gjelder regntøy sverger jeg til det som er helt vanntett. Pusteegenskaper bryr jeg meg overhode ikke om da sånne plagg overhode ikke puster i regnvær, og når det ikke regner tar jeg det av. Dette er i hvert fall min erfaring. Man blir fuktig uansett i langvarig regnvær, men spør du meg føles det bedre om det kommer innenfra enn utenfra pluss innenfra. Ull er digg. To tynne lag varmer mer enn ett tykt lag som er like tykt som begge de to andre til sammen. Da har man i tillegg mye større mulighet til å regulere og til å forsøke å holde det ene laget tørt mens det andre er fuktig osv. Mer fleksibelt altså. Prøv å impregnere sekken slik at den ikke suger vann. Det kan godt tenkes den blir våt igjennom allikevel, men den suger kanskje til seg mindre. Selv bruker jeg en søppelsekk i sekken for å holde ting tørt. En søppelsekk veier mindre enn mange små pakksekker. Fordelen med pakksekker er selvsagt at man har muligheten til å skille mye bedre på hva som er vått og hva som er tørt (samt at det er lettere å organisere saker og ting da). Hvis teltet er trangt kan det være en idé å prøve å tre en søppelsekk over fotenden av soveposen om natta for å holde den vekk fra den våte teltduken. Ikke dra den for langt opp da, så den blir fuktig innenifra. Det er også mulig å bruke ryggsekken til dette hvis den er stor nok, men kanskje ikke en våt ryggsekk... Man kan også lage seg en spesialløsning av noe vannavisende stoff. Selv har jeg dårlig erfaring med yttertrekk på soveposen da jeg synes det lett blir kondensering og fuktig sovepose. En lakenpose innvendig kan forsterke temperaturgrensene noen grader (og holder posen renere). Ved langvarig regnvær må det prioriteres å utnytte enhver tørkemulighet. Ta lunsjen når det er opphold og tørkevær i stedet for å tørke hvis mulig når du tar lunsj, osv. Bare noen spredte tanker og idéer.

Usikker. Jeg kjenner ikke teltet og vet jo heller ikke akkurat hva som skjer, hva problemet består i. Man må nok tenke litt. Kanskje en strategisk plassert hempe med en karabiner på er løsningen. Eller noe lignende. Vet ikke. Det kommer jo veldig an på akkurat hva som skjer og hva som må til for å forhindre dette. Det bør i hvert fall være noe som kan hektes av og på i stedet for at en plugg skal røskes opp og settes ned hver gang man skal passere. Det vil bare bli tull. Og man må kunne bruke den fra både utsiden og innsiden av teltet (kan gjerne være to forskjellige hemper siden du alltid er enten ute eller inne og derfor aldri har festet "feil" hempe). Siden den kun skal brukes når vinden står på fra "feil" retning bør man kanskje tillate at det er litt småplunder når man skal ut og inn de gangene det er nødvendig å ta løsningen i bruk. Her må du nok i tenkeboksen. At det lar seg løse tror jeg nok.

Det betyr at du må sette det opp så vinden ikke får tak på den måten. Snu en annen side mot vinden eller kanskje til og med noe så enkelt som å blokkere med en ryggsekk eller noe annet. Sy inn et ekstra pluggfeste/bardunfeste kan også være en løsning. Jeg ville forsøkt om ikke det er mulig å løse problemet på en tilfredsstillende måte før jeg gikk til innkjøp av nytt telt (som kanskje byr på lignende eller andre problemer som må løses). Det er alltids mulig å kjøpe et nytt telt senere om du ikke skulle få løst problemet godt nok. Noe litt kortere turer med fokus på ett eller et par av punktene som gikk galt på den enkelte turen er kanskje et alternativ for litt tureksperimenteringsferie resten av sommeren. Da får jeg i så fall ønske deg mye styggvær framover så du får kjørt noen artige eksperiemturer.

For det første: Kudos for at du valgte å snu når du synes ting kom litt for mye ut av kontroll! Den gamle fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu gjelder hele året, også om sommeren. Jeg synes innlegget ditt er en fin start på evaluering av hva som skjedde. Du må først finne årsaken til at det gikk som det gikk, altså hvorfor du ble våt, hvorfor du ikke fikk tørket deg (kanskje ikke mulig i løpet av den tiden du hadde før du snudde) og hva kunne vært gjort annerledes. Hva som burde vært gjort annerledes oppdager man ofte ikke før det er for sent, men det er viktig å ta vare på den erfaringen og ordne seg slik at man har mindre sannsynlighet for at det skal skje igjen siden. Kunne man fikset ting på turen, eller var det ting som måtte vært forberedt på en annen måte fra starten? En ting er åpenbart: Det viktigste utstyret må sjekkes og testes før man starter på en lang tur. Sko, sekk, regntøy, telt, at det er i orden og at det virker slik man håper og tror. Er det ting som må fikses? Bedre å oppdage det før turen starter enn når uværet setter inn på Prestkjerringa. For regntøy og sko er det enkelt. Stå i dusjen i en halvtime med skikkelig sprutregn, eller gå noen timer i skikkelig ruskevær ute, så finner du fort ut om du har valgt riktig type plagg og sko. Sett opp teltet og sjekk at det ikke mangler noe og at det ikke er huller og røkne sømmer, osv. osv. Du må nå bruke den erfaringen du har for alt den er verdt og stille krav til utstyret ditt for neste tur. Det er ikke til å unngå at fukten brer seg gradvis utover i klær og utstyr ved langvarig regn, men man skal allikevel ikke gi opp å holde den mest mulig i sjakk. Hver minste mulighet til tørking må utnyttes, selv om det er litt arbeid. Og man bør være petrimetrisk med hensyn til å holde tørre og fuktige ting fra hverandre, gjerne tørt, fuktig og vått, altså tredelt. Det fuktige er lettest å få tørket, det våte trenger tid. Og et triks jeg pleier å bruke på tur er å alltid ha et sett tørt ullundertøy og et par tørre sokker som kun er reservert for soveposebruk. Når det andre er som våtest er det utrolig deilig å kunne krype ned i en tørr sovepose med noe tørt på seg. En god natts søvn der man er tørr og varm løfter stemningen såpass mye at det er mange hakk lettere å tre på seg det fremdeles fuktige/våte tøyet for neste dagsmarsj. Man vet jo at man får på seg noe tørt til kvelden igjen. Bli hjemme synes jeg var et dårlig alternativ, men om det er for sent å legge ut på turen igjen ville jeg gjort noe som ligner, men som passer med den tiden du har til rådighet. Men først og fremst evaluer den erfaringen du skaffet deg. Gå igjennom hva som gikk galt (i detalj) og finn løsninger som gjør at ikke det samme skjer igjen. Nytt telt synes jeg høres dramatisk ut. Ble teltet ødelagt da? Bare noen tanker. Alle som har vært på tur har gjort dårlige erfaringer en del ganger. Og alle som allikevel fortsetter å dra på tur har tatt disse erfaringene til følge.

Spot er ikke min hund, men broder's sin. Spot er en Parson rusell terrier og han har passert året med en måned. Jeg passer ham i to uker og vi går masse turer sammen. I går ble det en 14 kilometer lang rundtur i Østmarka. Her er vi helt vest i Ramstadsjøen. Her ble det bading på meg. Spot har ikke turt å legge på svøm enda, så på ham ble det bare vassing. Fin vanntemperatur da, 15-20 grader minst. Og her er vi på toppen av Ramstadslottet. Ramstadslottet er med sine 394 meter over havet Østmarkas tredje høyeste topp etter Barlindåsen (398) og Bjønnåsen (396). Når det gjelder utsikt synes jeg de alle tre bytter plass seg i mellom (men andre kan være enda bedre): Ramstadslottet på 1. plass, Bjønnåsen på 2. plass og Barlindåsen på 3. plass.

Det som jeg mener kan være en betydelig risikoøkende faktor på lange turer er å ha så stramt tidsbudsjett at man ikke kan ta hensyn til vær, dagsform og eventuelle problemer. Så å legge inn hviledager på strategiske steder mener jeg er lurt. Med strategiske steder tenker jeg først og fremst på at man legger opp til hviledag på et sted der man kan bruke den ekstra dagen til noe spennende hvis man ikke trenger å hvile, for eksempel en topptur. Det er alltid greit å vite at man har noe ekstra tid å ta av. Et alternativ er å legge inn noen korte dagsetapper ute i turen som man vet er så korte at man kan klare to på en gang hvis man ble forsinket ett sted. Og trenger man ikke å hente inn noe er det jo kjekt å ha noen korte etapper å se fram til når man sliter som verst i motbakkene.

Dette er ikke noe jeg kan veldig mye om, men det vi har i Norge (hele Norge, bortsett fra hager/plantasjer og eventuelle lokale forvillinger) er vel så vidt jeg vet Pinus sylvestris som er eurasisk og ikke finnes på det amerikanske kontinentet. Hvis jeg skal tippe er nok mye av utseende bestemt av biotop, klima, lysforhold, konkurrerende arter og skogsdrift (i områder med skogdrift får trærne aldri bli gamle og vil dermed aldri kunne få utseende til et gammelt tre, de kommer aldri over "ungdomsstadiet"). Selv synes jeg faktisk Pasvik minner veldig mye om deler av Femundsmarka og skogen derfra innover i Sverige. Litt fjellskogaktig og begge steder er det veldig mye stein. Her kan du forøvrig lese om et tidligere prosjekt der de satte ut furu fra vestkysten av Amerika på ei øy i Norge som noen "luringer" satte i gang. Det er mange prosjekter gjennom historien i både inn- og utland der sånne "luringer" har forvekslet "god hensikt" med "god innsikt": https://www.nrk.no/vestland/_-alle-erkjenner-at-dette-var-et-idiotisk-feilgrep-1.12863119

Her aner jeg at du har hatt en veldig inspirerende tur. Hva blir neste prosjekt?

Med hensyn til sikkerhet: Du skal jo bare overleve til helikopteret kommer. Med mindre du legger ut i skikkelig og varig uvær kan du også være rimelig sikker på at det er andre turgåere på Massiv-ruta som kommer bak deg eller i møte og kan hjelpe deg. Jeg tror ikke det vil være folketomt akkurat langs den ruta i sommer. Jeg tror ikke du har tenkt for lite sikkerhet her.

10-12 liter vann høres tungt ut, 10-12 kg for å være presis 😁 Oppå alt det andre du mååte bære med deg. En annen ting jeg lurte på er hvordan du har klart å planlegge såpass godt på forhånd hvor du skulle gå. Hadde du tilgang på nokså gode kart, eller har du sittet med google/satelittbilder og plukket ut det som så ut som greie "spor" å følge. Jeg ser jo av map-share at du fulgte veipunktene mer eller mindre helt perfekt. Og hvordan reagerte folk du møtte på tur-prosjektet ditt? Tipper du har fått en del nye venner.

Jeg er nok enig i deg. Vektreduksjon av sekken må først og fremst skje på bekostning av komfort og kos, ikke sikkerhet. Men sikkerhet avhenger også av mange andre ting som kan spille inn her uten at du og jeg ser det av denne pakklista.

Det er mer sannsynlig at du finner folk som har vært borti samme problemstilling før på kammeret.no Nå vet jo ikke jeg hva ditt ønske er og hva selgers ønske er, men så vidt jeg skjønner er det du som har kjøpt boligen og hvis det står et skap der du ikke vil ha, så tror jeg det skal være greit å få solg/git bort på finn. Hvis de har tatt med seg noe du forventet skulle stå der ville jeg ha snakket med dem og si at det sto der på visningen og at du forventet at det skulle følge med huset. Ellers tror jeg det er greit å få tak i et brukt på finn fore en grei penge, men mindre du skal ha et kjempedigert skap. Hvis det var fastmontert vil jeg vel si at det ikke ubetinget er slik at de kan ta det med hvis det sto der på visningen. Dette er jo litt i gråsonen da, men burde vel stille i samme kattegori som et garderobeskap og kjøkkenskap.

Han har så vidt jeg kan se med en Rab Emergency Shelter. Det står vekt 180 gram, mens den letteste jeg finner veier 240 gram. Det kan dog være en eldre modell. https://rab.equipment/eu/superlite-shelter-2

Jeg bruker stort sett utelukkende Corrymoor-sokker, både til hverdags og tur. Jeg har haugevis av sokker i skapet, men disse er i praksis gått ut av bruk etter at jeg oppdaget Corrymoor (selv om de andre fremdeles er i fin form, de brukes til "nød-sokker" hvis jeg ikke finner Corrymoor-sokkene eller de er til vask alle sammen, jeg har mange så ikke ofte det skjer da). Jeg har siden ikke sett meg tilbake etter andre sokker. Jeg bestiller de direkte fra Corrymoor. https://corrymoor.com/ Dette er tursokk nr en for meg: https://corrymoor.com/socks/7-explorer For kjøring av MC der vinden ofte kan blåse opp buksebeina (siden jeg er en cruiser vil beina peke forover) bruker jeg disse som er så lange at de går akkurat over kneskåla på meg, sikkert fine sammen med nikkers for de som bruker det: https://corrymoor.com/socks/10-woodlander-plus-4 Som utrolig slitesterke hverdagssokker (de andre er like slitesterke, men kanskje litt store til bruk på butikken og kontoret, det var disse som fikk meg til å lukte på Corrymoore etter at jeg tilfeldigvis fikk tak i dem i butikken i Tøyen botaniske hage): https://corrymoor.com/socks/5-companion Og litt lettere hverdagssokker: https://corrymoor.com/socks/34-devon-stripes Og korte for mer sportslig aktivitet: swift som er tykke og fine og gir fin demping i terreng-løpesko: https://corrymoor.com/socks/2-swift og sprint som egner seg godt for løping med vanlige løpesko: https://corrymoor.com/socks/1-sprint Ps. jeg har ingen forbindelse til Corrymoor annet enn at jeg har kjøpt en god del sokker der og har gitt dem et par bilder til reklamebruk (uten å få noe tilbake, hverken rabatt, produkter eller penger). Det jeg skriver her er mine meninger basert på mine egne erfaringer.

Hvis du kan klare deg med øreplugger har biltema en som veier 70,5 gram (veid på vekta mi her uten øreplugger). Ørepluggene fungerer også som antenne. Du trenger ikke bruke de som følger med (som jeg ikke syntes var spesielt gode) hvis du har noen andre. Den lades opp med USB micro og har både DAB+ og FM. I tillegg har den en inebygget FM-sender som gjør at du kan bruke den som en overgang mellom DAB+ og en hvilken som helst annen FM-radio, for eksempel en bilradio. Det følger med ei egen DAB-antenne som plugges inn i stedet for øretelefonene for å bruke den som overgang, så du slipper å ha ørepluggene hengene som antenne. Den har også sleep-funksjon så man kan få den til å slå seg av etter alt fra et kvarter til halvannen time (i 5 steg). Litt knotete betjening fordi "rattet" er alt for glatt. Jeg har krympet på litt krympeplast rundt rattet for å bøte på dette, og det fungerer bra. Hvor lenge batteriet varer har jeg ikke testet. Bruksanvisningen forteller det meste: https://www.biltema.no/kontor-teknikk/lyd/radio/dab-radio-med-fm-sender-2000042508

Var nok en fantastisk tur. En ting jeg hele tiden lurte på er hvordan du ordner deg med vann. Det ser jo utrolig tørt ut der på satellittbilder. Finner man vann i naturen og kan man drikke det?

Ser du kom fram i går ettermiddag. Gratulerer! https://share.garmin.com/fedda Lurer litt på hvorfor du brukte så lang tid ved grensepasseringa mellom Georgia og Azerbaijan da. Var det korona-karantene kanskje?

Der ligger nok noe av svaret. Jeg går typisk i 6-12 timer (mest typisk 7-8). Det ville nok sikkert hjulpet å ta av skoene, men jeg måtte aldri det før goretexen gjorde sitt inntog, og gjør det ikke nå heller (selv om jeg sikkert burde). Det hender jeg hopper over lunsjen hvis jeg har spist godt til frokost, og da stopper jeg stort sett bare 5-10 minutter hver time for vannpause og en liten hvil. Jeg foretrekke å komme i siget igjen før musklene stivner. Tar jeg lunsj (som jeg vanligvis gjør på lange dagsmarser, da typisk etter 4-5 timer eller mer) burde jeg sikkert tatt av skoene, men det kommer jo litt an på hvor jeg står. Ikke særlig kos å gå rundt i myra i bare sokker.😄

Grunnen til at jeg spurte er at jeg ville sjekke om rygglengden kan justeres, og det kan den. Du har antakelig sett dette allerede, men denne siden viser hvilke rygglenger som gjelder for bl. a. XS (ekstra liten), hvordan du måler rygglengen din i forhold til denne sekken og hvordan det er ment at hoftebeltet skal sitte: https://www.hektapatur.no/vare-merker/gregory/gregory-baltoro-deva/gregory-deva-80?gclid=CjwKCAjwk_WVBhBZEiwAUHQCmfThzE4HbpMxswv8U6KOViTH1quwqqwTx70BCe51Zdag64BVkVCB4BoC5twQAvD_BwE Er du innafor grensene for rygglenge burde du kunne justere sekken til den sitter perfekt. Ser den får mye skryt. God tur! Jeg pensjonerte min da 30 år gamle Berghaus Cyclops II Alp for 3 år siden etter en treukers fottur. Det var en nydelig sekk, men den var nå slarkete og utslitt (måtte fram med sysaker under turen) og moderne bæresystemer har passert den for en del år siden. 😁

Vet ikke hva som siktes til med toppstrammere, men hvis det er den korte reima som sitter over skulderstroppene og går bakover til sekken, en på hver skulder, så mener jeg funksjonen til denne er å trekke toppen av sekken inn mot ryggen. Jeg har aldri hørt at vinkelen på denne har noe som helst å si, og mener også at den vinkelen avhenger helt og holdent av hvor reima er festet i sekken og vil variere fra modell til modell. Noen sekker har ikke en gang denne reima.

Huaweien min gjør noen artige fel når den prøver å hjelpe meg å stave riktig. Har rettet de fleste nå tror jeg. 😉

Glemte også for laft hoftebelte. Hvis du fester det for langt ned vil du måtte stramme det veldig mye for at det ikke skal skli nedover når du går. Hvis du kjenner på hver hofte, så er kammen "kulene" akkurat der skillet mellom mageregionen og hoftene er. For meg passer det best om disse kulene et midt i beltet (altså midt i høyden av beltet). Akkurat hva som er mest behagelig vil sikkert variere noe fra person til person, men ca der i hvertfall. Har sekken for lang rygg for deg vil den kunne sige ned bak beltet. Litt avhengig av sekkonstruksjonen akkurat hva som skjer da, men det vil nok føles som at noe er feil. Pakking av sekken kan ha mye å si, men legger du i en 7-8 kg spiller det ikke allverden hvor du legger det når du tester så lenge du ikke legger alt lengst mulig vekk fra ryggen. Hvis du kjøpte sekken i en butikk eller en nettbutikk som også har fysisk butikk burde det være mulig å spørre om hjelp til å tilpasse den der hvis den har justeringsmuligheter. Hvilken sekk er det?

Hoftebeltet skal både gripe tak om hoftekammen og dytte ned på denne. Det er hele poenget med hoftebeltet. Hoftene skal ta en stor del av vekta til sekken. Ved å stramme og slakke skulderreimene bestemmer du hvor stor del. Hvis du klarer å stramme hoftebeltet så hardt at det blir vanskelig å puste har du satt det på oversiden av hoftekammen, ikke på. Hoftekammen lar seg ikke presse så mye sammen at du skal merke noe press på pust og innvoller. Hvis det ikke er mulig å plassere magebeltet på hoftekammen er sekken alt for kort i ryggen til deg. Jeg er litt usikker på hva du egentlig opplever, men hvis nå hoftebeltet sitter på riktig sted (hoftekammen) og du har problemer med å stramme skulderreimene nok til å ta opp all vekta (i hvertfall det meste), så ee muligens rygglengde på sekken for lang (du skal normalt ikke bære den med all vekt på skuldrene, men bare for en test).

Jeg har vanskelig å se for meg dette hvis hoftebeltet sitter på riktig sted. Har du det rundt nedre delen av magen?