Skogens Stønn

Når man slipper å bære frokosten for ei uke eller mer på ryggen blir filosofien helt annerledes. Da kan man fleske til med egg og bacon (egg og falukorv er vel så godt på tur synes jeg), pannekaker med syltetøy, muffins, bannocs med honning og mye annet snacks. Og vi har enda ikke kommet til lunsjen, for ikke å snakke om middagen og desserten. Ulempen er at man må rett på slankekur når man kommer hjem. Turpadling forbruker vel typisk en god del mindre energi enn å gå på tur i skog og fjell med ryggsekk vil jeg tro.

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting. Jeg snakker om mengde energi i forhold til mengden jeg spiser (egentlig hvor mye energi jeg klarer å stappe i meg), ikke om jeg føler seg mett i magen eller ikke. Som sagt mått jeg ha spist 2 kg grøt for å få i meg samme energimengde, så dette kan jeg gå veldig lenge på. Jeg har pleid å bruke havregrøt før, men skal det vare hele dagen (8 timer+ med aktivitet) må jeg ha i meg såpass mye at jeg opplever frokosten som et lite mareritt. Får jeg først presset den ned går jeg lenge på havregryn jeg også. En halv kg grøt kokt på vann gir faktisk ikke mer enn kanskje 300 kCal (2 dl gryn = 80 gram + minst 4 dl, helst 5 dl vann = 4-500 gram). 80 gram havregryn gir ikke mer enn ca. 300 kCal. Samme energimengde kan jeg da få av ca. 65 g av den granolaen jeg brukte. Det er rett og slett alt for lite for meg for en hel dag. Jeg slipper i tilleg å koke noe (sparer drivstoff). Jeg kan putte i et par skjeer tørrmelk og blande det med vann (og får da enda mer energi), jeg kan gumle den i meg tørr og eventuelt drikke vann til. Så fleksibel i forhold til hvordan jeg har i meg maten. I tillegg smaker det godt, noe som også teller positivt. Jeg har ikke noe problem å bli lei av havregrøt til frokost i løpet av ei uke hvis jeg skal ha i meg så mye energi som jeg hadde i meg av granolaen. Granolane ble jeg ikke lei (men kan sikkert bli det etter enda lengre tid). Det er også et poeng til: Energi blir ikke borte med mindre du dropper den ut bak eller forbrenner den i form av produksjon av varme eller arbeid. Min erfaring er at den mengden jeg legger fra meg der bak reduseres kraftig når aktivitetsnivået øker kraftig ut over et par dager. Derfor har jeg ikke helt troen på dette at jeg ikke skal klare å benytte all den energien jeg putter i meg. Hvor skulle den ellers bli av? Den kan ikke forsvinne i følge termodynamikkens 1. lov. Den kan lagres, men da ville jeg gått opp i vekt. Og på denne uka gikk jeg hverken opp eller ned i vekt av betydning. Litt interessant det her at dette varierer såpass mye fra individ til individ, noe jeg ikke tviler på, for jeg kjenner personlig flere som erfaringsmessig ikke kan gjøre det som jeg gjør det. Muligens handler det om å ha i seg mindre energi pr gang man spiser, men spise oftere. Jeg vet ikke. Kanskje noen også bruker mer energi enn andre på en gitt aktivitet, for eksempel på å gå 2 mil med 25 kg på ryggen.

Nei, så enkelt er ikke regnestykket. Havregrøt har ikke 370 kCal pr 100 gram. Det er havregryn som har rundt 370 kCal pr 100 gram. 100 gram havregryn blir ca. 2,5 dl. Standard oppskrift for havregrøt gir at du må ha mellom en halv og tre kvart liter væske for å lage grøt av dette. Det blir 0,6-0,85 kg grøt. Den med minst væske er for meg som å spise kitt. Den andre mer normal, men det tar lang tid å ha i seg så mye grøt, og da blir den kald og tykner, så som å spise kitt etter hvert. Spiser du 600 gram granola får du i deg 3000 kCal som jeg er rimelig sikker på holder til hele døgnet for min del (ikke noe jeg gjør til vanlig, men jeg har gått på mye mindre pr døgn på en ukes padletur, og mesteparten av energien var da i form av ren honning, altså sukker). Ingen tvil om at det er individuelt hvordan man takler dette. Det er derfor etter min mening lurt å teste ut forskjellige måter å sette sammen kosten på. Når det er sagt. Det går fint an å bytte ut granolaen med havregryn, men da uten å koke grøt. Havregryn og melk er helt grei frokostblanding, og jeg får i hvert fall i meg mye mer havregryn på den måten enn om jeg koker grøt av den.

Fiskeutstyret ligger underst, så jeg får ikke tak i det. Zombiene er et forholdsvis lite og håndterbart problem i forhold til rasfaren i turutstyrsboden som jeg lever med til daglig. Jeg får kanskje skaffe meg en skredsøker og søkestenger så hun jeg bor sammen med kan pirke meg ut igjen om jeg en dag skulle blir søkk borte der inne...i mellomtiden får jeg være nøye med å si i fra hvor hvilken hylle jeg planlegger å ta meg fram til...

Kjenner meg litt igjen der ja. Man må jo leve rimelig nøkternt i hverdagen hvis man skal får råd til alt nødvendig turutstyr, så som 3-4 telttyper tilpasset forskjellig antall personer, en sovepose pr telt, 2-3 hengekøyer, bekledning tilpasset hver grad på gradestokken, kokeaparat som er tilpasset måltidet man skal lage, og selvsagt separat utstyr for høst, vinter, vår og sommer og for hver type drivstoff, alt i titan selvsagt, en kjele pr mengde suppe man skal koke, sko for flat terreng uten steiner, sko for bratt terreng med tørre steiner, sko for bratt terreng med våte steiner, sko for vei, sko for tørt terreng, innesko for teltbruk, overtreksstøvler for vinterbruk, liggeunderlag for sommer, ditto for vinter, vår og høst, ekstra underlag under liggeunderlaget, plugger for snø, plugger for sand, plugger for jord, "footprint" for teltet, tarp for forskjellige værtyper og antall personer...og ikke minst lager for å lagre alt turutstyret. 6000 kr var en pen slump penger på 70-tallet. Som nyutdannet ingeniør i 1982 fikk jeg 7289 kroner og 60 øre i brutto månedslønn.

Vil bare oppsummere min erfaring med frokostblanding og melk som frokost (200 g granola med honningristede pekannøtter + en liter melk fra tørrmelk). Dette gikk jeg fint på fra morgen til langt på dag. 2 mil uten påfyll er intet problem. 8 timer uten påfyll er intet problem. For meg i hvert fall. Antakelig kan jeg kutte en del ned på mengden på en standard ukestur (en tur der man fint kunne klare å gå mer hver dag). Oppgitte mengde gir ca. 1600 kCal. Skulle jeg spist havregrøt måtte jeg ha kokt ca. 6 dl havregryn med 1 liter H-melk (blandet fra 130 g tørrmelk + 0,9 l vann) og 0,8 liter vann i tillegg, noe som vil gi i overkant av 2 kg havregrøt. Koker jeg bare av vann ville det blitt enda mye mer. Tilsatt sukker og fett og andre energiholdige varer vil det kunne bli en del mindre alt etter mengden, men selv en Fjorland ferdig havregrøt ville jeg måtte spise 1,5 kg av, eller 4 pakker (a 370 g). Da er det nok takk for seg for havregrøten på tur, selv om jeg synes havregrøt i en mer passende mengde, 370 g for eksempel, faktisk er litt godt.

Er det ikke bedre å handle sånt avgiftsfritt i Longyearbyen da? Da kan du jo også spørre de som bor der hva du trenger? Jeg regner med at de 4 (?) sportsbutikkene der har alt hva man måtte ønske og trenge av klær og annet utstyr for friluftsliv på Svalbard (Sportscenteret/Arctica/Sport1/Spitsbergen Sport).

Ja. Konsumprisindeksen har steget bare 6 ganger siden 1975, så de fleste har stort sett fått mye bedre råd siden lønna har steget mye mer. Det gjenspeiler seg i at alle nå skal eie sin bolig (og derfor har dårlig råd til andre ting), noe veldig mange ikke hadde råd til den gangen med mindre de opparbeidet seg en høy ansiennitet i et boligbyggelag a la Obos som på den tiden var prisregulert. Jeg tror det blir riktigere å bruke konsumprisindeksen. Den gjenspeiler prisveksten bedre enn lønnsveksten (vi har hatt en realløssnvekst på omtrent 2x i samme periode). Da blir teltprisen ca 4800,- omregnet i dagens priser. Men det er jo "litt" penger det også.

Mulig jeg tar feil, men du virker litt forutinntatt på meg. Jeg tror nok at jeg har skjønt poenget ditt, men jeg synes ikke du skal kalle folk for idioter bare fordi du selv måtte ha blitt en idiot for å gjøre noe tilsvarende. Særlig ikke når "idiotene" selv ikke er "til stede" for å forsvare seg (eller jeg kan jo være en av de for alt du vet, om ikke akkurat for fjellklatring) Poenget ditt er at du mener at han lokker "idioter" til å gjøre noe de ikke er inneforstått med er en risiko, altså at de ikke skjønner at de risikerer å få høydesyke, en svært alvorlig og potensielt dødelig tilstand, når de forsøker å slå sine egne og andres tidsrekorder på høyder over 2-3000 meter over havet og høyere hvis du ikke har vennet kroppen til det lave trykket der oppe (klatrer gradvis oppover over tid). Jeg tror dette er tøv, altså at de ikke er informert om risikoen med dette. Disse du kaller idioter vet akkurat hva de gjør tror jeg. De tar en sjanse. Det gjør kanskje du også av og til, men kaller det kanskje "kalkulert risiko"? Jeg vet ikke. Kalkulert risiko er i hvert fall som regel en ren unnskyldning for akkurat det samme. For ingen ting er kalkulert på forhånd (noe som i tillegg er svært komplisert siden man må sette en verdi mindre enn uendelig for eget liv og helse). Det blir en ren gjetning at det går bra, ofte kalte en kvalifisert gjetning der man drar inn det man har av kunnskap om domenet og også erfaring om sin egen ytelse og evne. Man tror fult og helt at man takler det. Folk dør av sånt hele tiden, men "det skjer ikke meg". Som sagt finnes det risikosøkende i alle miljø som bærer preg av fare. Den dama her visste akkurat hva hun gjorde og hva farene er, men som de fleste tenker hun vel at "det skjer ikke meg". Men jeg vil ikke stemple henne som en idiot selv om hun egentlig blir inspirert av et miljø som driver med dette og stadig må presse seg selv for å nå nye høyder (og gruppepresset kan være stort i noen miljø). Kanskje ville hun overlevd hvis hun hadde fulgt regelen vanlig dødelige strykpadlere alltid har holdt hellig, at man aldri skal padle alene i stryk (noe det ut i fra det som sies kan se ut som hun har gjort):

Jeg hører hva du sier, og jeg tviler på ingen måte på din kunnskap om farene ved bestigning av høye fjell. Men det hjelper ikke å skrike og hytte med pekefingeren til meg. Det hjelper heller ikke å skrike og hytte med pekefingeren til andre her inne på forumet tror jeg. Og det hjelper minst av alt å skrike og hytte med pekefingeren til Løkke og hans likesinnede. De gjør som de vil helt uavhengig av hva du og jeg måtte mene. Dette er risikosøkende mennesker som liker høy-risiko aktiviteter. De som går etter rekordene hans kommer ikke til å endre oppfatning om Løkke blir borte. De finner seg bare en ny "helt". Ikke endrer de oppfatning om de leser hva du mener om dem heller. Tvert i mot tror jeg de liker å bli omtalt som risikosøkende. De soler seg i glansen av din omtale av dem. Løkkes publikum er ikke meg og deg. Hans publikum er hans likesinnede. Det er slik de er bygget. Risikosøkende mennesker finnes i alle miljøer, fra strykpadling med kajakk (tror flere omkommer av det rundt om i verden enn av høydesyke) til fjellklattring (gjerne uten sikring overhodet på steder hvor jeg ikke en gang ville turt å ligge på magen og se ned), vingedrakt-flyging, sykling ned stup, basehopping fra bygninger, heisekraner og industripiper, eller fra ei svingstang på kanten av et stup, fasadeklatring på skyskrapere, eller bare å henge seg utfor kanten av skyskrapere eller andre høye ting etter arma og ta noen pullups til du nesten ikke klarer mer, enhjulssykling på toppen av heisekraner og fabrikkpiper eller på stup, hastighetsrekorder med bil eller motorsykkel, "you-name it". Det er til og med folk som har hevet seg utfor Niagarafossen i det alle sa var den sikre død, noe det også var, og folk som går på line over den samme fossen, eller mellom svaiende skyskrapere. Personlig mener jeg at de må få holde på så lenge de utøver lovlig aktivitet. Og mest av alt: hva vi mener er fornuftig risikonivå er for disse som å sitte på do og telle stripene i tapetmønsteret i veggen. Det gir dem ingen ting (og jada, jeg har tapet med stripemønster på do). Vi som vil drive med ting på en sikker måte vil med stor sannsynlighet oppsøke deg og dine likemenn (likehenn???) og spørre om du kan lære oss hvordan dette kan gjøres på en for oss fornuftig måte. Ja, det mene nu i alle fall æ. (...og vil du ramme Løkke på ett av hans svakeste punkt, så tror jeg det er å ikke snakke om ham eller følge med på hans aktiviteter i det hele tatt, jeg hadde faktisk ikke hørt om fyren før, men så er jeg ikke kjempesterk på høyde heller...) (og håper du ser at dette er skrevet med et glimt i øyet)

Var det derfor de gjorde turen?

Jeg tror kanskje det oppkonstrueres et problem her ved at det legges inn premisser i en konklusjon som ikke helt holder i praksis. Jeg har vanskelig for å tro at de som eventuelt vil følge i hans fotspor for å prøve å slå disse rekordene er idioter som ikke skjønner risikoen med det de gjør, minst like mye som han selv gjør det. Eller er det virkelig noen som etter å ha sett et TV-program bare kjøper seg klatresko og en ryggsekk på nettet og begir seg i vei mot toppen av verdens høyeste fjell uten noen som helst kunnskap og erfaring om fjellbestigning og ikke skjønner at de kan dø av det? Det er nok av aktiviteter som er livsfarlige for de som eventuelt skulle hive seg ut i det uten noen som helst erfaring og kunnskap. Bøge Ousland og Mike Horn gjorde jo nylig en tur som nok ville endt med døden for de fleste andre. Men det er kanskje ikke skryt når de forteller om sin bragd? Formodentlig genererer "skrytet" penger som han trenger for å gjennomføre disse aktivitetene. ;-)

Du behøver ikke ta med hver dag vet du. Ta noen høydepunkter (både gode og "dårlige") og ruta du gikk. Gleder meg vilt!

Bare husk å rette den rett oppover og ikke på skrå oppover i retning mot bamsen slik at den går av bakenfor bamsen. Jeg var på et foredrag for en del år siden holdt av noen som var på langtur ned en elv i Canada (eller Alaska, husker ikke akkurat stedet). De hadde gått en tur og gikk tilbake til teltleiren som i mellomtiden hadde fått besøk av mr eller misses Grizzly (heter det da en henngrizzly?). De skremte bjørnen med akkurat en slik signalpenn. Bjørnen ble selvfølgelig alvorlig skremt av det kraftige smellet. Problemet var at de gjorde akkurat det de ikke skulle gjøre slik at skuddet gikk over bjørnen og gikk av i lufta bakenfor bjørnen. Bjørnen la på sprang - vekk fra skuddet og rett i mot dem. De fortalte at de hoppet til side og bjørnen bare sprang mellom dem og ble borte, så det virket jo på sitt vis, men... Mye å tenke på, og man må holde hodet kaldt. Det er i hvert fall et godt råd hvis du vil gi bamsen et panikkfremkallende sjokk i tillegg til å møte deg.

Ja, og ta med et par torskegarn og hiv over leirplassen som myggnetting, så er kveldskosen sikra.

Eiendommsrettighetene i Finnmark er litt spesielle. Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier så og si all eiendom i Finnmark (95%). FeFo er et selskap opprettet ved lov (Finnmarksloven). Jeg vet ikke, men jeg tipper at det ikke bare er å ringe dem og spørre om lov. Det må sikkert gjennom diverse søknader og vedtak som sannsynligvis ender med at nei, det får du ikke lov til. De er også plaget av både tjuvjakt og tjuvfiske der oppe, så de er antakelig ganske strenge. Men dette er bare noe jeg tror da.

Ellers hører du lett at Finnmarks-myggen har oppdaget deg. De pleier å ruse motorene et par minutter bak haugen der de gjemmer seg for deg før de letter for å få varmet dem opp.

De to nederste bildene ble bare to svarte firkanter hos meg. Herlig regnværs-/tåkebilde! Fryser litt bare jeg ser på det.

Vet ikke om teltplasser, men det er to lysefjorder, så du bør kanskje spesifisere nærmere hvilken av dem det gjelder.

Jeg vil gjerne høre om erfaringene med denne hvis du overlever. Ja overlever insektene altså.

Det handler ikke om å være pyse. Det handler om tilvenning. Det som er ukjent er på en måte alltid farlig inntil det motsatte er bevist. Det er litt som med kaffe. Den første koppen man smaker som guttunge smaker høgg om man tror garantert at man står foran en snarlig død. Etter hvert er man helt sikker på at man kommer til å dø hvis man ikke får seg en kjeft kaffe snart. Så akkurat nå skal jeg lage meg en kopp. Før jeg går og legger meg.

Og får du se bjørn, så har du vært j... heldig spør du meg. Da har du en opplevelse for livet. Det er drømmen min å få se bjørn i norsk natur. De andre 3 også. Jeg har kun støtt på bjørn, ulv og jerv i villmarka i det store utland, og da svært få ganger. Kan telle alle til sammen på en hånd. Passvik er fantastisk. Men ta med insektmiddel. Både mygg, klegg og knott kan være veldig irriterende. Sist jeg var der var det kleggen som holdt på å ta livet av meg. Jeg svømte under vann til jeg holdt på å drukne, og når jeg kom opp igjen satte den seg på hodet mitt. Antakelig så den meg der jeg svømte vekk under vann. Hadde jeg hatt hagle hadde jeg prøvd å bruke den, men tror kanskje ikke den er særlig nyttig mot kleggen. Vet ikke hvor godt det er å smekke til en klegg på ryggen med skjeftet heller. Høres vondt ut.

Kunne ikke falt meg inn ett sekund å bære våpen som beskyttelse mot rovdyr noe sted i Norge, heller ikke i Passvik. Det går folk på tur der borte hele året uten våpen. Du har vel heller ikke lov å bære våpen i Norge andre steder enn i terreng der du har jaktrett, og da kun i jakttida for den arten du jakter på.

Jeg ville ha testet tipset til @Terka før jeg forsøkte å gjøre noe med reimene (https://www.xxl.no/sea-to-summit-sts-spenne-25mm-strammer-med-1-boyle-svart/p/1115049_1_style). Disse spennene kan du kjøpe løse i flerre bredder og de skrues på etter at du har klippet vekk den gamle (du kan eventuelt skru den fast og prøve først og så klippe vekk den gamle etterpå om det virker bra hvis du i utgangspunktet er skeptisk og ikke vil "ødelegge" sekken). Å vaske reimene med noe som ødelegger overflaten på dem i håp om at de skal bli mindre glatte kan like gjerne gjøre dem enda glattere. Som alternativ 2 ville jeg førsøkt å belegge dem med ett eller annet med høy friksjon (antiskli av ett eller annet slag). Det er også mulig å legge på ei spenne ekstra av denne typen her: https://www.urkurk.com/product-page/spenne-til-regulerbar-reim Nå vet jo ikke jeg når du kjøpte denne sekken, men hvis dette er en mer eller mindre ny sekk (< 2 år gammel, < 5 år gammel hvis det er en dyr sekk) ville jeg ha reklamert på den forutsatt at du ikke bærer flere kg i den enn spesifikasjonen sier at den skal kunne bære (eller man normalt må forvente av en slik sekk) og den passer til din rygglengde. Når reimene sklir kan ikke sekken brukes til det den er ment å brukes til. Det er definitivt reklamasjonsgrunnlag. Hva Norrøna har hørt og ikke hørt om er helt uinteressant. Du går til den butikken som har solgt deg sekken. En reklamasjon er helt uavhengig av hva produsenten mener og ikke mener.

Fint skogterreng. Er dette Pasvik med Pasvikelva i bakgrunnen?