Skogens Stønn

Som test bare tøv. Ren markedsføring ja. Etter å ha lest en test må man i det minste sitte igjen med noe nyttig informasjon ut over det man finner i spesifikasjonen til produktet (mål, vekt, materiale, temperaturgrenser osv.). Det eneste man sitter igjen med her er synsinga til noen man ikke en gang vet preferansene til (annet enn at det nok leder i retning av Warmpeach Viking 600). Tror ikke jeg vil lene meg på dem hvis jeg søker informasjon. Firmaet (aksjeselskapet) heter Anbefaler.com AS og driver med "Utvikling og drift av kjøpeguider og anbefalinger på nett. " Vanskelig å forstå forretningsmodellen her med mindre den består i ren markedsføring. Hva skal de tjene penger på? Det er vel neppe bare en hobby de har der de betaler en masse for å gjøre sine erfaringer og dele dette gratis med alle og enhver? Eller kanskje det er det? De inngår i et konsern står det i brønnøysundregisteret, som jeg fant ut heter GULBRANDSEN MEDIA AS og har som formål å "Eie aksjer og investere i virksomheter av enhver art, samt det som naturlig står i forbindelse med dette. " Høres ikke ut som noens hobby nei. 😁

Det er jo også et poeng at man som regel tar med et gitt volum drivstoff, og ikke en gitt vekt (selv om det selvsagt også er mulig). Man fyller tanken/flaska/dunken til den er full. Det gir i så fall mer energi med parafin en med bensin, noe du jo også har erfart så vidt jeg skjønner. Og i en kajakk eller i en pulk teller vel mindre volum mer en mindre vekt vil jeg tippe.

En annen måte å si det på er at hvis du tar med 32 gram parafin ekstra (altså totalt 1,032 kg parafin (igjen 3,2 %), så koker du like mye vann som 1,0 kg av alkylatbensinen. Så får man velge om man vil bære eller tørste...eller ingen av delene.

Ok, Det du egentlig sier er at årsaken ligger i at et multifuelapparat der du ikke skal/må skifte dyse alltid vil ha ei dyse beregnet for parafin. Det høres rimelig ut.

Jo, det jeg ikke forstår er hvis det hevdes at det gir mer effekt å brenne parafin enn bensin når det sitter i ei dyse som har rett størrelse for å brenne bensin, noe som jeg fikk inntrykk av, men muligens har misforstått i utsagnet: Selv har jeg, gitt at alt annet med brenneren er likt, levd i den tro at i en brenner med ei dyse som er beregnet på bensin, men der man også kan brenne parafin, så vil du få mest effekt på bensin. Og i en brenner med ei dyse som er beregnet på parafin, men der man også kan brenne bensin, så vil man få mest effekt med parafin. Men jeg lever kanskje i feil tro? Parafinen har jo potensielt mer energi pr molekyl enn bensin, men det forutsetter fullstendig forbrenning (at hele molekylet forbrennes, for det som ikke forbrennes bidrar heller ikke til varmeenergi)

Kanskje de hadde glemt å sette i dysa. Jada jadda. vi leser nok litt forskjellig æ og du 😉

Det var ikke det jeg forsøkte å si. Som regel er lufttilførselen konstant (på de fleste primuser). Da må man ha mindre dyse jo tybngere drivstoffet er. Det som er målet er egentlig å få et konstant antall Her og Cer ut av dysa (i form av drivstoffmolekyler) siden det er en konstant antall Oer som er tilgjengelig til oksidasjon (forbrenning). Så tyngre drivstoff gir færre molekyler, men til gjengjeld gir hvert moelky mer energi. Et (gjennomsnittlig) parafinmolekyl gir altså mer varmeenergi ved forbrenning enn et (gjennomsnittlig) bensinmolekyl. Så bruker du riktig dyse for de to drivstoffene skal det i teorien bli omtrent lik effekt (antall oksiderte H- og O-atomer pr tidsenhet). Så er det sikkert andre ting som kan komme inn også da. Mulig jeg missforsto deg, men ja. Hvis du bruker parafindyse for bensin, så vil det bli for mye luft i forhold til drivstoff. Det er ikke optimalt. Det jeg kanskje misforsto var dette: "Med same brenner og same dyse, vil ein få større effekt med parafin enn med bensin." Det er riktig hvis du bruker parafindyse. Hvis du bruker bensindyse blir det omvendt. Hvis du bruker parafin med bensindyse vil du få for lite luft (for mye parafin) og ufulstendig forbrenning (sansynligvis masse sot som enten legger seg på brenner og kjele eller brenner opp med gul flamme). har dog ikke prøvd, så dette blir ren gjetning da. Men optimalt blir det i hvert fall ikke.

Egentlig er vel dette veldig avhengig av lufttilførselen. Det hjelper ikke å presse ut flere molekyler hvis de ikke forbrennes. Tunere drivstoffer som parafin og diesel trenger mye mer luft enn bensin (eller mindre dyse hvis lufttilførselen er konstant). Til gjengjeld vil parafinmolekylene gi mer energi pr moleky enn bensin siden de består av flere Her og Cer som skal reagere med Oer. Propan/butan trenger enda mye mindre. På en brenner jeg har som går på både gass og bensin blokkeres halve arealet av lufttilførselshullene når jeg bruker gass.

Vi snakker her om brennverdi i J/kg, og jeg tror personlig forskjellen er neglisjerbar. Det er ikke rett fram å regne på dette fordi disse drivstoffene består av en blanding av molekyler med forskjellige brennverdier. Man må egentlig kjenne fordelinga og summere brennverdiene for det enkelte molekyl. Men det finnes noen anslag. SNL sier at parafin (underforstått typisk parafin) har en brennverdi på 43,1 MJ/kg og bensin ørlite mer på 43,9 MJ/kg. Jeg fant et sted (lenke til pdf) en alkylatbensin som hevdes typisk å ha 44,5 MJ/kg. Forskjellen på disse spenner over 1,4 MJ/kg. Spesifikk varmekapasitet på vann er 4184 J/(K·kg). Sagt med andre ord betyr det at man trenger 4184 J for å varme opp 1 kg vann med 1 °K (tilsvarer 1 °C). Hvis vi sier at vi skal varme vannet fra 10 °C til 100 °C, altså med 90 °C, og vi kan utnytte 100% av de 1,4 MJ til dette (altså at vi har 100% virkningsgrad), så kan vi varme ca 3,7 kg vann. Med en kg brennstoff kan vi altså varme opp 3,7 kg mer vann med alkylatbensinen enn med parafinen. På den annen side kommer disse 3,7 kiloene på toppen av de 114,5 kg med vann du får kokt med parafinen. Du får altså kokt 118,2 kg med alkylatbensinen i stedet for "bare" 114,5 kg med parafinen. Dette var med 100 % virkningsgrad. Mer typisk vil virkningsgraden være rundt 50 % i vindstille vær (egentlig hjemme på kjøkkenbenken, har sett det oppi 80 % med ETA-pot på enkelte brennere). Da må du halvere begge verdiene, altså 57,3 kg mot "hele" 59,1 kg. Det beste er kanskje å oppgi det i prosent som er uavhengig av virkningsgraden: du får kokt (typisk) ca 3,2 % mer vann med denne alkylatbensinen enn med (typisk) parafin. Beleilig nok er dette nøyaktig den samme prosenten forskjell mellom brennverdiene, så all regninga her er helt unødvendig. 😁 Denne forskjellen er etter min mening så liten at det bør være helt andre ting som bestemmer hva man skal velge. Jeg er usikker på om det at et multifuelapparat er mer optimalt for det ene drivstoffet enn Det andre har noe å si. Jeg tror det har mer å si for effekten og antakelig lite eller ingen ting å si for virkningsgraden (min gjetning altså). Høyere effekt kan imidlertid ha noe å si fordi det er lettere å få varmetap ut til sidene og dermed lavere virkningsgrad. Jeg pleier derfor å bruke ganske mye lavere effekt enn maks på mine apparater hvis jeg vil spare drivstoff. Jeg tror sånt har mye mer å si en om man velger bensin eller parafin. Skjerming mot vind og bruk av kjele med større diameter for eksempel. Og tydeligvis varmevekslerkjele (men disse har jeg forstått kan skape veldig mye kullos i kombinasjon med en del brennere, så de er vel ikke anbefalt brukt i telt virker det som) Håper det svarte på spørsmålet ditt. 😁

Jo, men du kan ikke gjøre en masse forutsetninger om at de hadde ei kuldegrop, at det ikke strømmet ut drivstoff og at det og det skulle være mulig å gjøre. At man har tenkt på slike løsninger på forhånd betyr ikke at de er mulig å gjennomføre i praksis i det konkrete tilfellet. Vi vet innen ting om hvordan brannen utartet seg mens de fremdeles var i teltet, og det er det som betyr alt her, ikke hva det til slutt viste seg å bli. Man må handle ut i fra hvordan situasjonen er der og da, ikke ut i fra hvordan den viste seg å bli til slutt. De fryktet eksplosjon. Det skal en del til for at forholdene skal ligge til rette for akkurat en eksplosjon, men det er noe som ligner, og det er eksplosjonsartet brann. Alt etter hvordan det artet seg kan det tenkes at det eneste vettuge her var å komme seg ut fortest mulig. Det kan godt tenkes at det var andre muligheter, det vet vi ingen ting om . Men å komme seg ut er i hvert fall en strategi som er god så lenge du sikrer at du ikke kommer til å fryse i hjel. Og akkurat det hadde de tydeligvis tenkt på. Hva nøyaktig er det du mener at disse to personene ikke hadde tenkt på? Nå man påstår at noen har gjort noe ufornuftig synes jeg man skal være helt konkret på nøyaktig hva som var ufornuftig og ikke henvise til en rekke generelle råd som du mener de sikkert kunne fulgt og sikkert ikke forholdt seg til og sikkert ikke hadde tenkt på. Det er tross alt to mennesker det er snakk om. For alt vi vet så leser de hva du skriver om dem også. Etter å ha hørt at de har handlet ufornuftig vil de nok neppe skrive her om hva som gikk galt. Det vil fort bli en stigmatiserende opplevelse hvis de må vente seg en masse kritikk av sin person. Synd, for det kunne være at både du og jeg kunne ha noe å lære av deres erfaring. Selv fyrer jeg aldri i telt. Det er min strategi for å unngå ulykke. Men det er allikevel ikke noe jeg betrakter som et godt råde til alle andre som skal på tur med telt. Jeg kan gjerne fortelle andre hvordan jeg pleier å gjøre ting, men de blir ikke råd av det. Det er og blir bare mine private rutiner.

Ja, å bevege seg vekk eller snu/gå hjem er helt klart en god strategi hvis man er på et sted hvor det er en mulighet. Men er det en hel dagsmars eller mer kan det hende det ikke går så bra. Skal dog ikke overdrive dette. Han har sikkert tenkt på det også. Og om sommeren skal det en del til før det blir helsefarlig å være på tur. 😁 Ja, litt av hvert å ta med seg ved se på pakklistene hans, for min del først og fremst med tanke på å se på hva jeg ikke finner der (altså hva jeg egentlig kanskje kan legge igjen hjemme neste gang). Men minst 60 cm liggeunderlag, akkurat det må jeg ha altså. Men det kan gjerne være tynt på sommeren, under 1 cm.

Nja, rakk ikke tenke var vel heller en måte å si at de kom seg veldig raskt ut av teltet, ikke at de ikke hadde tenkt over ting på forhånd. Tvert i mot kan det jo like gjerne være at de hadde tenkt igjennom dette på forhånd som gjorde at de kom seg så raskt ut. Det tok jo til og med soveposer, GPS og mobiltelefon med seg ut, noe som får det til å virke som at de ikke handlet i panikk. Akkurat det var faktisk ganske godt tenkt, for ikke å si helt nødvendig i den situasjonen de nå havnet i. Jeg synes ikke man kan dra noen konklusjon om noen har tenkt eller ikke, og jeg synes ikke man skal beskylde folk for sånt uten å ha godt belegg for påstanden. Uhell/ulykker er aldri planlagte. De bare skjer. Og spør du meg er det en myte at man ved å tenke tilstrekkelig nok på forhånd skal klare å ha kontroll på alle mulige utfall av noe man gjør. Det kan godt tenkes at de hadde tenkt godt gjennom dette på forhånd. Sannsynligheten er sikkert liten for at noe sånt skal skje i et gitt tilfelle av bruk av primus, men sannsynligheter gjelder ikke enkelttilfeller. De gjelder kun for store tall (mange gjentatte ganger), og da skjer det av og til allikevel, for en eller annen stakkar som er den "utvalgte" uheldige som statistikken rammet akkurat denne gangen. Kanskje går det år mellom hver gang, og kanskje etter at millioner av primusopptenninger har vært gjennomført uten uhell av dette slaget, men før eller siden...skjer noe uforutsett. Kan det for eksempel ha vært en lekkasje som oppsto akkurat når eller rett etter at de hadde tent opp? Kanskje hadde de sjekket for lekkasje, men den oppsto etterpå? Sannsynligheten er liten, men det er mange som er på tur i løpet av et år og det er heller ikke hvert år et telt brenner ned etter noe sånt. Så at det skal skje for en eller annen uheldig sjel år om annet er derfor ikke så usannsynlig. Bare spekulasjoner selvsagt. Det kan selvsagt være at de var skjødesløse eller hadde tenkt for lite. Men det er ikke noe vi kan konkludere med ut i fra det som står i artikkelen i hvert fall.

Jeg så på en av pakklistene hans. Hvis jeg skulle hatt et liggeunderlag som bare er 40 cm bredt ved skuldrene og 30 cm ved beina, så ville det ikke vært pulverkaffe som sto for lidelse på turen. Bruker selv pulverkaffe hvis vekta er viktig, men aldri et så smalt liggeunderlag. Lurer også litt på hva han gjør hvis han støter på skikkelig uvær...(kanskje ikke så vanskelig å unngå på en tur på bare 3 dager som han er på når han har så lett sekk, men man vet aldri, før eller siden kan det slå til...)

Ocean Signal PLB rescueME har i følge spesifikasjonen samme temperaturområde for bruk som inReach Mini 2 (har ikke sjekket de andre inReachene): -20 til +55 (PLB)/+60 (inReach). Et tips for inReachen (og tilsvarende) er å ha med en liten batteribank som kun skal tjene som batterireserve for inReachen i nødsituasjoner og ellers ligge urørt. Jeg har en lite oppladbar og en annen liten som tar 4 AA-batterier. Den oppladbare er minst, men jeg betrakter den med 4 AA-batterier som sikrest i kulde (ubrukte relativt nye alkaliske batterier virker erfaringsmessig alltid hvis du varmer dem opp igjen). Husk å legge ved en liten USB-kabel som passer som alltid ligger der og ikke blir glemt igjen på ei hytte/mistet etter bruk. Uten den fungerer det jo dårlig me en batteribank uansett hvor full den er av strøm. Det jeg liker best ved en PLB er at den går direkte til HRS og ikke via IERCC i Texas.

Det kan hende det er algoritmen som beregner kapasiteten som regner litt feil. Jeg tror noen algoritmer prøver å ta hensyn til at batterikapasiteten forringes over tid. Kanskje trenger den å lades helt ut og opp et par-tre ganger for at algoritmen skal kalibreres og regne mer nøyaktig. Bare en ren spekulasjon fra min side da. De gangene jeg har hatt litium-batterier som feiler ( (li-ion og li-polymer, stort sett mobiltelefoner, PCer samt et par GPSer for bil) har det vært i andre enden, altså at det vises for eksempel 20-30% gjenværende kapasitet og så kommer det plutselig en melding om lavt batteri og enheten slår seg av. Når man setter i laderen fyker kapasiteten rett opp til 20-30% igjen for å lades videre derfra. Hvorfor det blir sånn aner jeg ikke. Muligens er det slik at når batteriet er slitt, så vil man ikke kunne tappe spenningen like langt ned. Hele beregningen baserer seg jo på å måle spenningen og så estimere gjenværende kapasitet ut i fra den.

En kjapp utregning tilsier at dette vil tilsvare 6,4 gram på det han i videoen kaller en "boil" som er å varme opp vannet 155 °F som tilsvarer 68,3 °C. Selv varmet jeg det nok opp mye mer. Jeg husker ikke starttemperaturen, men den var i hvert fall under 15 °C, og jeg kokte til "rolling boil" som nok er nær 100 °C, altså en delta-T på 85 °C. Dette gir en faktor på 0,8 og 8 gram * 0,8=6,4 gram. Dette er vel og merke et konservativt estimat, så egentlig var det nok bedre på grunn av lavere starttemperatur enn 15 °C og at jeg brukte mindre enn 8 gram, ikke 8 gram.

Jeg klarer fint å koke en halv liter vann på mindre enn 8 gram gass med en helt regulær brenner. Det gjør jeg ved å skru ned effekten og bruke en vid kjele med lokk. Dette er uten at vind får påvirke brenneren da (hjemme på kjøkkenbenken).

Etter litt "reserach" på Internett ser det ut til at det er flasker av PET som anbefales (vanlige brus- og saftflasker for eksempel, et 1-tall i resirkuleringssymbolet). Og i full sol (<50% skydekke) anbefales minst 6 timer, i overskyet minst 2 døgn (regnvære er uegnet for desinfeksjon). Effektiviteten er best for UVC, deretter UVB og minst effektiv for UVA. (med andre ord: jo kortere bølgelengde, jo bedre). Problemet med UVC er at mesteparten filtreres bort av ozonlaget, noe jeg synes er rart at ikke nevnes når man snakker om at solens UVC-lys er mest effektivt. Dubden i vannet har også betydning. Ved 10 cm ble det ett sted nevnt at strålingen var redusert med 50%. Tiden er det store problemet. I praksis må du sterilisere alt vannet i dag som du skal bruke i morgen, eller om to dager hvis det er overskyet. Blir fort en del vann å drasse rundt på hvis man er på fottur. På ei hytte kan det sikkert være en brukbar metode hvis man har et stort flatt grunt basseng som står i sola, eller egentlig to basseng siden man ikke kan etterfylle det steriliserte vannet med med usterilisert vann uten at alt blir usterilisert. Tror imidlertid jeg personlig ville gått for en løsning med koking med påfølgende avkjøling og lufting.

Det står lite om hva som skjedde, men jeg tenkte at det hørtes mest ut som lekkasje på slangen rett ved brenneren og at det rant bensin tilbake mot flaska langs utsida av slangen. Denne tok så plutselig fyr, noe som sikkert kan beskrives som "plutselig skjøt det en flamme bort mot en bensinflaske som hører til primusen". Alt etter hva utstyret sto på, hvor stor lekkasjen var og om det var trykk i slangen (krever kran ved apparatet), så kan underlaget også ha sugd til seg en god del bensin og forsterket det hele. Selvfølgelig bare spekulasjoner, men jeg har opplevd en sånn lekkasje, men ikke noe som endte i dramatikk for min del da. Det kunne det sikkert gjort det om jeg ikke hadde oppdaget lekkasjen. For min del tror jeg at det skyldtes at den alltid ble en kraftig knekk på slangen der slangen er festet til apparatet når jeg pakket det ned (blant annet på grunn av liten og trang pose). Etter det har jeg endret på hvordan jeg pakker det ned. Og jeg pleier å sjekke litt ekstra godt etter lekkasje på koblinger og langs slange hvis jeg bruker et apparat med bensin, i hvert fall hvis jeg tenner opp et sted der lekkasje kan få stygge konsekvenser. Jeg har i tillegg forsterket slangen i hver ende med krympestrømpe for å unngå at det oppstår en kraftig knekk. Det ser ut til å fungere rimelig bra. Det skal i hvert fall en del mer til for å gi like kraftig knekk. Jeg er også veldig nøye når jeg bruker rødsprit, men der har jeg ingen apparater som bruker slange da, så da er det å alltid skru korken på flaska og sette den litt vekk før jeg tenner på. Og selvfølgelig la være å tenne på hvis jeg har sølt på steder rundt apparatet der det ikke må ta fyr.

Ikke noe jeg har greie på, men i følge denne artikkelen her tar det adskillig lengre tid enn et par timer: https://www.northsport.no/hvordan-rense-vann-pa-camping-og-fjelltur/ Det er også viktig som du sier at beholderen er transparent. Siden vi ikke kan se UV-lys er det ikke alltid like lett å få konstatert at beholderen du har er transparent for UV-lys. At synlig lys slipper gjennom er ingen garanti. I følge denne artikkelen er det UV-lys mellom 230 og 300 nm som brukes til sterilisering. Dette er det vi kaller UVB og UVC. Vindusglass er transparent for synlig lys og, slik jeg har oppfattet det, vanligvis også UVA, men slipper ikke gjennom UVB og UVC (UVC blir forøvrig filtert bort av ozon-laget, så er vanligvis ikke tilgjengelig til sterilisering av vann nede på bakken). Med andre ord ville ikke jeg basert meg på dette som steriliseringsmetode med mindre jeg hadde vannet i en beholder som jeg visste var transparent for UVB, og da bare på dager med kraftig sol og der jeg hadde god tid (minst 6 timer med kraftig sol). Det finnes batteridrevne håndholdte UV-sterilisatorer da. De steriliserer vel typisk en liter på et minutt eller noe sånt og brukes i kombinasjon med en vanlig drikkeflaske.

Du får meg til å tenke på Langsua nasjonalpark.

Hva med området vest for Sarek, altså Rago nasjonalpark og sydover til Sulitjelma? (tog fra Oslo til Fauske) Jeg har kun gått gjennom der en gang selv på en tur fra Abisko sydover langs Kungsleden, deretter gjennom Sarek og over til Sulitjelma. Da traff jeg en tysker som var på vei ned til Sulitjelma som hadde vært i området vest for grensa som sa at han pleide å dra dit for å få være helt alene i sommerferien. Han sa til og med at ferien nærmest var ødelagt hvis han så noen i løpet av de 3 (?) ukene han var der (at han traff oss var greit siden han nå skulle hjem). Dette var for en del år siden da (90-tallet), så hvordan det er der nå aner jeg ikke. Ellers er det et triks å se etter områder ingen snakker og skriver om. Jeg vet ikke om nasjonalparker egentlig er det lureste å gå etter hvis man vil være helt alene. Nasjonalparker blir som regel til fordi det er mange som synes det er fint der og vil unngå inngrep (Nasjonalpark er ett av de svakeste vernene vi har). Du bør kanskje spesifisere mer hva slags type tur du er ute etter hvis du vil ha konkrete forslag.

Det var vel stort sett bare dette som var tilgjengelig når disse ble laget. Fritidsparafin og lignende er vel nokså nye produkter i denne sammenhengen. Jeg kan i hvert fall ikke huske at det fantes noe man kalte fritidsparafin på 60- og 70-tallet. Det fantes vel knapt noe som kaltes lampeolje. White spirit fantes dog, men jeg tror ikke mange prøvde den i parafinapparatene og lampene sine. 111'n ble laget lenge før parafinen ble grønn. Den ble tilsatt grønnfarge for at det skulle være lett å sjekke om folk brukte den på bilen (avgiftsfri). Men det er antakelig mer optimalt å bruke lettere parafiner, rett og slett fordi de trenger mindre varme for å fordampe. Det kan også tenkes at den tilsatte grønnfargen gir problemer i tillegg, jeg vet ikke. Jeg har dog brukt grønn parafin i både 111'n og i parafinlamper (trykklamper a la petromax og vapalux) helt uten problemer da (bortsett fra at den lukter noe helt hinsides for jaddajadda i følge min bedre halvdel)

Ja, det er jo aller enklest løsning med hensyn til akkurat dette da. 😁

Da får du flytte hit, så slipper du.