Skogens Stønn

Bra dere kom dere uskadet ut. Man bør kanskje ha en kniv liggende lett tilgjengelig på et fast sted når man fyrer i telt (for ikke å si fyrer opp telt)

Værmelding uten mobildekning! Kan man abonnere på den værtjenesten der?

Nå skal ikke jeg uttale meg om den formelen er riktig eller ikke, men hvis den er riktig er den faktisk litt interessant. Det første leddet (1,5*W) er nok basalforbrenninga og gir omtrent 30*vekt [kCal/døgn] som er en tommelfingerregel jeg har sett brukt. En person på 90 kg som står oppreist, men i ro forbrenner da ~2700 kCal/døgn. Det neste leddet (2*(W+L)(L/W)²) skalerer opp "hvileforbrenninga" med vekta på ryggsekken. Det interessante er at denne ikke er lineær. Hvis du har på deg en ryggsekk på 15 kg vil "hvileforbrenninga" være ca 2900 kCal/døgn, altså 200 kCal/døgn ekstra for å ha en sekk på 15 kg på ryggen. Hvis man dobler ryggsekkvekta il 30 kg skulle man pr intuisjon kanskje tro at man trengte å doble denne ekstra ryggsekkenergien, men totalen blir da hele 3335 kCal/døgn. De siste 15 kg trenger altså over 400 kCal ekstra, altså over det dobbelte ekstra av de første 15 kg. Og alt dette er før man begynner å bevege på seg. Nå er det vel de færreste som har 24-timers økter, men 8 timer med ryggsekken på og 16 timer uten ryggsekk er vel ikke urimelig. "Hvileforbrenningen" vil da for en person på 90 kg med 30 kg på ryggen (i 8 av døgnets timer) bli ca. 2900 kCal/døgn. Jamfør dette med tidligere innlegg. Dette er altså "basalfrobrenninga", altså forbrenninga før man begynner å gå, hvis man har en ryggsekk på 30 kg på ryggen i 8 timer i døgnet. En annen ting som dette leddet sier er at hvis du slenger 5 kg oppå de 30 kg (altså ryggsekk på 35 kg), så vil "basalforbrenningen" øke til 3565 kCal/døgn. Denne økningen med 5 kg oppå de 30 kg gir altså en økning av forbrenningen på 230 kCal/døgn som er mer enn økningen du får fra å ikke ha en ryggsekk på ryggen til å sette på deg en ryggsekk på 15 kg (det gir som nevnt en økning på 200 kCal/døgn). Jamfør dette med en annen diskusjon der det påstås at 1 kg på beina tilsvarer 5 kg i ryggsekken. Økningen på 5 kg i ryggsekken er altså avhengig av hvor tung ryggsekken allerede er fra før. Her gav altså 5 kg på toppen av 30 kg den samme økningen som å sette en 15 kg ryggsekk på ryggen. Og vi har ennå ikke begynt å bevege oss. Ser man på det 3. leddet ser man at gradienten har stor betydning. Hvis formelen er riktig og man går i 1 m/s (ganske typisk hastighet med tung ryggsekk på fin vei, 3,6 km/t) vil en gradient på 10% (som er en nokså bratt bakke) for en person på 90 kg med ryggsekk på 30 kg vil det faktisk bli over dobbelt så mye energiforbruk (2,2 ggr) som å gå på flat vei, altså uten denne stigningen. Det er også her verdt å merke seg at 5 kg ekstra på ryggsekken plutselig får et ekstra energiledd når man beveger seg i en stigning. De testene som ble gjort for å se hva vekta på fottøy hadde å si for energiforbruket foregikk på tredemøller eller på flat vei, helt uten stigning, så de tok ikke høyde for dette leddet. I tillegg hadde de høyere hastighet enn det vanlige turgåere med ryggsekk har i skog og fjell. Formelen her sier at energiforbruket har et ledd som er proporsjonalt med kvadratet av hastigheten. Hvis du for eksempel fordobler hastigheten vil dette leddet firedobles. Eller sagt på en annen måte: halveres hastigheten senkes dette energileddet til en fjerdedel. Nåja, dette ble jo en del nerding. Men det er faktisk en del interessant å hente ut av den formelen synes nå jeg. Ellers enig i at man kan gå en god stund med energiunderskudd, ofte helt uten å merke noe til det. Og gjerne mye lengre enn ei uke også (kommer jo veldig an på hvor stort underskuddet er da). På normale turer på et par uker tror jeg ikke man trenger å tenke noe særlig på dette med mindre det er spesielle helsemessige forhold man må ta hensyn til. Men som regel blir magen mett før øya som vi pleide å si før, så hvis man bare rafser med seg det man synes ser passe ut blir det fort til at man må bære mat hjem igjen også. I hvert fall for meg.

"Snacke hele dagen" blir jo en utrolig kraftig overdrivelse. 100 gram nøtter er vel to never som ikke en gang er fulle. Jeg har problemer med å la være å ta to never til når jeg først er i gang. 75 gram snikkers (de to små barrene som finnes i den vanlige pakningen) er akkurat det som går med til en kaffekopp. Den kan eventuelt deles på en kaffekopp og en dessert. Det går helt fint med 3000 kCal (og gjerne også det halve) på tur, men blir turen for lang vil du oppdage at du får problemer når du ikke lenger har fett å tære på (og det mistenker jeg at du har lite av hvis du synes det er et problem å få i deg 4000 kCal i løpet av en dag ). De som virkelig drar på lange og særdeles fysisk krevende turer snakker om å ha i seg det dobbelte og mer til. Da kan vi begynne å snakke om problemer med å få i seg nok, særlig i starten. Og det dreier seg i stor grad om å velge riktig mat da. 4000 kCal fra salatblader (det blir vel rundt 33 kg salat - altså trettitre, ikke tre komma tre) er mye mer mettende enn 4000 kCal fra kokesjokolade (som blir ca. 0,8 kg).

Du skal jo ha det i deg fordelt over 3 til 4 måltider i løpet av ett døgn da, ikke på en gang. En typisk real turmat har 5-600 kCal pr måltid. Jeg pleier å ha i en brikett eggnudler i tillegg som da gir ca 125 kCal ekstra. Til sammen blir det 650+ kCal til middag. Frokost bestående av 200 gram granola med honningristede pekannøtter + 1 liter H-melk fra melkepulver gir 1600 kCal tikl frokost. Det går også an å spare noe melk til lunsjen hvis man synes 1 liter er for mye på en gang, men væske må man ha uansett, så jeg drikker alt opp før jeg starter dagens etappe. Da går jeg også langt før jeg trenger å drikke noe. 4 polarbrød med smør og pålegg gir ca. 800 kCal til lunsj. Nå er jeg oppe i 3050+ kCal. Får jeg i tillegg i meg 100 gram nøtter (600+ kCal) pluss en snikkers (75-grams pakke gir 366 kCal) i løpet av dagen og kvelden (til sammen 966+ kCal) så har jeg passert 4000 kCal. Dette vil jeg si går helt greit å få i meg uten at jeg føler at jeg blir spesielt mett. Jeg skulle fint klart å få i meg mer lunsj og middag. Jeg kunne også spist ett kveldsmåltid uten problem hvis jeg ville det (men da måtte jeg også bært det med meg på ryggen da). Det handler veldig mye om hva man velger å spise. Hvis jeg for eksempel erstatter granola+melk-frokosten som nevnt over med havregrøt og litt melk til drikke blir jeg såpass mett at jeg må presse ned den siste halvparten av grøten hvis jeg skal ha i meg like mye energi. Da synes jeg faktisk at det er bedre å bare bruke havregryna som vanlig frokostblanding og spise den ukokt med melk og sukker eller noe annet søtt på, for eksempel sjokolade. Da vil den jo bare svelle i magen tenker man kanskje, men siden den fordøyes samtidig vil man ikke bli så vanvittig mett som hvis man lar den svelle før man spiser den.

Jeg har akkurat samme erfaring som deg.

Børsa i seg selv blir ikke sliten av å være gammel sånn som oss mennesker. Den kan selvsagt være behandlet dårlig eller ha blitt brukt veldig mye eller med feil ammunisjon, men i seg selv har ikke alder noe å si. Det har dog noe å si med hensyn til hvilken ammunisjon du kan bruke. Her vil en børsemaker gi deg gode råd. I tillegg vil han kunne etterse hagla, sjekke for slark og rense mekanismen om det trengs. Det må da være koselig å gå på jakt med ei hagle som man har arvet/fått fra nære familiemedlemmer eller venner? (forutsatt at den virker da). Da sitter det liksom litt historie i den. Det gjelder egentlig veldig mange ting som har lang brukstid, man får et personlig forhold til dem, kniver, primuser, kanoer/padleårer, verktøy, motorsykler, sykler, you name it....

4000 kCal er ikke særlig mye det. Tommelfingerregelen sier at kvinner/menn har en basisforbrfenning på ca 20/25 kCal pr kg kroppsvekt (forbrenning når man er i ro). Veier en mann 90 kg blir det da 2250 kCal pr dag bare i basisforbrenning. Med 2200 kCal ville man da gått ned i vekt selv ved vanlig daglig aktivitet (komme seg på jobb, handle, ...). Ikke rart du da gikk ned i vekt. Men det viser også at man kan klare seg lenge på ganske lite mat om man bare vil, så nå har du en god erfaring å ta med deg videre.

Og husk å bytte ut klikkpatronene med ordentlige patroner.

Hvis du snakker med en børsemaker kan det godt tenkes han kan fikse en choke i den hagla, kanskje til og med en utbyttbar. Jeg har hørt at det kan gjøres uten at jeg har sett noen eksempler.

Jeg bruker ei standard stålpanne som jeg behandler med matolje og varme for å få et supert anti-stick-belegg. Dessverre vet jeg ikke hvor man får tak i denne lenger, men det er ei helt enkel standard stålpanne av enkleste og billigste slag. Jeg vasker den ved å koke den ut etter bruk. Vanligvis holder det da å bruke en enkel svamp. Jeg bruker ikke såpe. Med ujevne mellomrom har jeg i litt matolje og fornyer belegget ved å varme den opp til det ryker, tørke av det overflødige (forsiktig, varmt!) og la panna avkjøle seg før jeg pakker den ned. Da er den klar til bruk. Panna bruker jeg på alle mulige varmekilder, rødsprit, gass, primus, bål...

Med den der kan du jo sitte på Glittertind og skyte tiuren borte i Rømskog. 😀 Hva var vel fjellforum uten avsporing...

Jeg tror største fordelen med magnum er at de har boret kammeret 6,2 mm litt lengre som igjen betyr at hagla sikkert er 5 gram lettere - minst.😄 (dessverre oppveies det av at patronene blir noe tyngre, spesielt når man har med seg 20 ekser a 25 skudd for en dag i fjellet, men det forbigår vi i stillhet 🤫)

Ja, de finnes nok i flere varianter. Min har stemplet 12/76 inn i løpet. Dog, du har egentlig helt rett Hege. For egentlig er stadardtrykket for magnum 105 MPa (og prøvetrykket 137 MPa). Bajkal-hagla mi er stemplet med 90 MPa som vel antakelig i tillegg er prøvetrykket, så i følge C.I.P er den ikke testet for trykket i standard magnum (bly/stål/vismut...) og high performace stål i denne. Dog er det veldig mange som har brukt og bruker det allikevel (om det er noe poeng er noe helt annet, antakelig ikke), og de Russiske Bajkal-haglene regnes av mange som solide landbruksmaskiner og ikke pyntehagler til å henge på seg som et smykke på rypejakta (selv om jeg synes de ser litt fine ut da). Så ja, det er som jeg indikerte på eget ansvar. Hør med stedets børsemaker/våpenhandler - eller bruk 70 mm patroner (og helst aldri bly av miljøhensyn mener nå jeg). Og som du sier: Ikke bruk patroner hagla ikke er beregnet for. Pek aldri på noen (ikke deg selv heller) med den tynne enden, enten hagla er ladd eller ikke. Våpen er farlige greier.

Hvis du med magnum-kammer mener 76 mm, så har i hvert fall mitt det.

Når man har passert 60 som jeg har, så er man godt vant til å våkne opp med vondt både her og der, så det er ikke noe jeg gidder å ofre særlig oppmerksomhet. Hva skade gjør vel litt ømhet her og der? Tvert i mot er det jo godt å våkne opp og kjenne at man lever i dag også.

Bare enda en god grunn til å bruke vanlig skumunderlag som jeg har gått mer og mer tilbake til 😁

Jeg har brukt alt mulig i mi som er fra midten av 90-tallet, også slugs og 76 mm magnum, stål i begge løp (min har ikke choker, så er vel 1/4 og 3/4 mener jeg å huske) , vismut, bly, thungsten... Ikke merket ikke problemer. Det lureste er nok å ta børsa med til en børsemaker og høre på hans råd i stedet for å gjøre som meg da. Men Star Bajkal er solide greier. Tung, men solid. Mekanismen har dessuten dobbel sikring. Det sitter nemlig en fangsikring der som gjør at selv om hanene glipper ved slag mot børsa vil de stoppes med mindre avtrekkeren er trykket inn. Mekanismen er så vidt jeg vet tørr (ikke oljet) , så den vil virke også i streng kulde, for eksempel i den Sibirske vinteren. Det er i hvert fall slik jeg har oppfattet det, så får andre eventuelt korrigere meg. 😁

Antakelig får du da en fakkel, men jeg har ikke prøvd da.

Godt poeng. Det er først de siste par-tre årene jeg har fått med meg det, så med med hensyn til isolasjon har jeg nok gjort feil. Jeg visste ikke om at det kunne være isolasjon inni luftmadrassene en gang 😆. Men vond lukt/mugglunt av lufta som kommer ut har jeg aldri kjent, og det har jeg luktet etter fordi noen nevnte for meg at dette kunne skje.

Jeg mener mugg må ha både organisk materiale å bryte ned og oksygen for å kunne leve og vokse, og vann trenger den egentlig lite av (men hvor fort de vokser kan sikkert avhenge av tilstedeværelse av tilgang til vann). Mikrober, gjær og bakterier krever vann, men også de må ha noe organisk å leve av. Mulig noen bakterier kan bryte ned oljebaserte produkter da, men det har jeg aldri hørt at mugg gjør. En del underlag har dog dun som jo er organisk og sikkert kan være mat for mugg og diverse annet. Et godt eksempel er at man kan lagre rent vann i årevis på ei flaske uten at det dannes mugg. Har du derimot i litt organisk materiale blir det fort livat. Hva det blir ut av det avhenger av flere faktorer, blant annet om det er oksygen til stede. Jeg har alltid presset ut all luft av liggeunderlagene mine og rullet de hardt sammen for lagring og har aldri opplevd problemer. Så vidt jeg vet har ingen av dem dun i seg, kun syntetisk (om noe som helst). Mulig liggeunderlag med dun bør oppbevares på en annen måte da.

Det går jo helt fint å panorere i kartet, så jeg skal nok klare å finne deg.

Bruke deo? Nei, fra spøk til kniv i ryggen. Jeg ville vasket det med svamp og lunkent såpevann beregnet til klesvask og skylt det etterpå. Jeg har aldri hørt om liggeunderlag som ikke tåler dette. Men er du sikker på at det er svette og ikke selve liggeunderlaget som lukter? En del plaststoffer kan lukte ganske ekkelt.

HalO??! Er ikke dette koselyd så vet ikke jeg...😬 🤣

Det er bare å fortelle dem at du er glad du fikk dusja og vaska klær før du tok bussen, for du skulle kjent hvor j... det lukta når du kom fram i går og at de hadde på seg romdrakter med oksygentanker når de desinfiserte rommet ditt i morges... God tur! Blir artig å følge med på inReachen.