Gå til innhold
  • Bli medlem

Skogens Stønn

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 678
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    82

Alt skrevet av Skogens Stønn

  1. Google streetview viser at det står et soneskilt med parkering forbudt der du kjører inn på veien mot Gjendesheim. I praksis betyr det parkering kun på anviste plasser. My two cents
  2. Jeg bruker prinsippet om at det jeg ikke klarer å tørke av etter at jeg har spist, det vil heller ikke møkke til noe annet i sekken (varm panna hvis det er fett så det blir flytende før avtørk). Torvmose har fra naturen av antibakterielle stoffer i seg, så det er fint å tørke av med. My 2 ¢
  3. Litt sent på banen her, men jeg ønsker å nyansere litt i forhold til svarene du har fått. Hva du bør stille inn kommer an på hva du skal bruke gradene fra GPS-kompasset til. Den vanligste bruken av GPS er jo at man holder den foran seg og lar den peke i hvilken retning du skal gå. Da spiller det liten rolle hva du har satt som nordreferanse. Pila som peker ut retningen du skal gå i vil peke i akkurat samme retning uavhengig av nordreferanse. Den peker jo dit du skal gå. Men antall grader GPS-kompasset viser vil være forskjellig. Men disse gradene trenger du ikke særlig ofte (kanskje aldri). Så hvis du er interessert i antall grader må du ha stillet inn riktig nordreferanse. Her ser jeg for meg én bruk som jeg tror er ganske vanlig for de som har brukt mye kart og kompass før og nå skaffet seg en GPS som de vil bruke i kombinasjon med "gamlemetoden" med kart+kompass, enten som en "myk overgang" til GPS eller fordi de ret tog slett foretrekker kart+kompass. Og det er når man legger inn punktet (posisjonen) man skal gå til på GPS-en, for eksempel ved at man markerer i GPSens kart det stedet man skal til, eller at man leser av posisjonen på et papirkart og så legger inn denne posisjonen på kartet som et veipunkt/destinasjon. Så viser GPSen hvilken kompasskurs man har til dette punktet og man tar så denne kompasskursen og overfører til det "analoge" kompasset (altså det gammeldagse kompasset med magnetnål og gradskive). La oss si at GPSen sier at kursen til punktet du skal til er 137 grader fra der du står. Du stiller da inn det "analoge" kompasset på 137 grader, legger GPSen i lomma og bruker deretter kompasset og kartet for navigasjon fram til posisjonen. Ved denne bruken er det riktig å stille inn nordreferansen til magnetisk nord siden det "analoge" kompasset jo bruker magnetisk nord. Det samme vil gjelde motsatt vei hvis du ønsker å overføre gradtallet fra det "analoge" kompasset til GPSen (ikke like vanlig tror jeg). En annen bruk er når du bruker GPSkompasset til å for eksempel peile mot en fjelltopp og ønsker å finne denne fjelltoppen på papirkartet. Du retter da GPSen mot fjelltoppen og leser av antall grader på GPSkompasset. Så går du til papirkartet og drar en linje fra der du er og i den retningen GPSen gav. Du må da tegne linjen i et visst antall grader fra papirkartets nordreferanse (her trenger du ei gradskive for å få tegnet i riktig retning på kartet, men du kan bruke det vanlige kompass som gradskive). Siden nordreferanse på norske kart er UTM-rutenettet må du få GPSen til å vise antall grader i forhold til dette UTM-rutenettet. Det vil altså si at du må sette GPSen til å bruke rutenett nord (jeg tror du da må stille inn GPSen til å bruke UTM posisjonsformat for at den skal bruke UTM-rutenettet som rutenett-nord, dette har jeg aldri testet, men det sier seg nesten selv). Det samme gjelder hvis du går andre veien, altså først tegner en linje på papirkartet fra der du står til fjelltoppen og så måler i kartet antall grader peilingen til denne fjelltoppen har i forhold til rutenett-nord. Du kan da holde GPSen foran deg og snu deg rundt til den viser det samme antall grader. GPSen vil da peke mot fjelltoppen hvis du har stillet den inn til å bruke rutenett nord. Så hva du skal stille inn som nordreferanse på GPSen kommer altså an på hva du skal bruke kompasset på GPSen til, og det er først når du skal sammenligne kurslinjer/peilinger på kart+kompass med GPS-kompasset at det blir viktig å ha stillet inn denne riktig. Til den bruken du skisserer spiller det ingen rolle hvilken nordreferanse GPSen er stillet inn på, altså til denne bruken: My two cents.
  4. 15° ja. Da er du 261 meter lenger unna der du tror du er for hver eneste kilometer du går. Da kan du fort ende på feil vann ja.
  5. Et lite bonustips i samme slengen: Det aller beste er å sjekke at du har overensstemmelse mellom GPS og kart i det du starter turen i fall oppsettet skulle være endret. Du slår den på, leser av koordinatene og sjekker at det stemmer overens med kartet du har med. Da kan du i samme slengen lagre posisjonen ("Merk veipunkt" i menyen) og har da posisjonen til der du starter turen. Det kan jo være kjet hvis papirkartet skulle fly avgårde i vinden (eller du av en annen grunn skulle trenge å vite posisjonen til der du startet) slik at du kan finne tilbake uten kartet. Du kan nemlig bruke Inreach Mini 2 (Mini 1 også for den saks skyld) til å navigere til et veipunkt (Meny: Navigasjon->Veipunkter->Velg veipunktet du lagret og deretter OK->Start). Øv på dette hjemme. Menyene på Inreach er litt rotete, men man vender seg fort til dem etter å ha brukt dem litt.
  6. Det som står der er at datumet du skal velge er EUREF89 (eller WGS84, hva du velger har ingen praktisk betydning). Det står også at koordinatene er oppgitt i sone 32. Da har du alt du behøver for å oppgi så nøyaktige koordinater som du klarer å lese av i kartet ditt. Nederst i venstre hjørne vanligvis, eller ett eller flere andre steder langs margen) vil du se resten av koordinatene slik som på dette bildet. For å ikke sverte ned hele kanten med blå skrift oppgir de bare de tallene som endrer seg langsmed kanten. Kartet bildet er fra er 1:100000. Rutene som er tegnet på kartet er akkurat like store som på 1:50000-kartene, altså 2cm x 2cm, så derfor vil den telle to og to km i stedet for en og en som på kartet du har tatt bilde av. De svarte tallene (mellom 64 og 66 i mitt bilde) hører til latitude/longitude-koordinatene. En strek bak betyr "minutt", altså 10 minutter. Hadde du sett hele kartkanten bortover hadde du funnet ut at det er 10° 10' i mitt kartbilde.
  7. Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.
  8. Til det bruksområdet du beskriver ville jeg brukt de trugene du allerede har og gjøre meg opp erfaringer med disse. Hvis du så finner ut at det er konkrete problemer med dem kan det tenkes at du vil oppleve et par andre truger vil løse dette problemet. Typisk tror jeg det vil være bindingen som vil kunne gi problemer, men det vil antakelig ikke gjøre seg særlig gjeldende før du begynner å gå i mer utfordrende terreng, særlig traversering av bratte ås-/fjellsider (altså ikke når du går rett opp eller ned, men på langs av ås-/fjellsida. Det kan også tenkes at materialet trugene er laget av vil svikte lettere på et par billige truger enn et par dyre, men også da tror jeg vi snakker om mer utfordrende terreng. Her vil det typisk være når du går bratt nedover som erfaringsmessig er det verste, for eksempel ned bratte hamrete åssider. På flata tror jeg ikke du vil merke noe særlig forskjell på dyre og billige truger så sant de er konstruert noenlunde riktig (først og fremst at de ikke har faste hæler som enkelte veldig billige "bensinstasjonstruger" kan ha og at de har godt feste mot underlaget, altså klør eller lignende). Men man vet jo ikke om det er noen problemer før man har prøvet, så derfor er min anbefaling å prøve de du har en god del før du eventuelt bestemmer deg for at de er for dårlige til ditt bruk.
  9. Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.
  10. Det der er egentlig et utrolig herlig portrett som godt kan henge på en vegg i stort format (minst A3, helst A2)
  11. Jeg klarer å forvarme bensinbrenneren min med en litt kraftig lighter, så hvis du har en sånn kan du jo teste om ikke den kan bringe brenneren over "kneika" og komme i gang igjen når den har blitt litt for kald. Her demonstrerer jeg hvordan jeg gjør det med en Kovea DualMax. Her var jo brenneren helt kald i utgangspunktet og jeg litt utålmodig, så jeg kunne sikkert ha holdt på litt lenger med bedre resultat, men du skjønner sikkert hvor jeg vil hen. Jeg har også en kraftigere lighter fra biltema som jeg tror vil fungere mye bedre enn den Petromax-lighteren jeg bruker her (yter omtrent like bra/dårlig som en Primus lighter jeg har, og jeg synes egentlig begge disse gir skuffende lite flamme, mye mindre enn biltema-lighteren. Har dog ikke fått testet biltema sin noe særlig på tur ennå. Tanken var at jeg skulle bruke den lighteren til forvarming til vanlig. De har også denne som er mye større og krever ei lita gassflaske, men som kanskje kan brukes som erstatning for rødspritflaska? Skikkelig flammekaster som jeg tror fint vil forvarme en 111 (men har ikke testet det da)
  12. Tror også at posen skal være godt snurpet igjen (gjelder vel egentlig begge grensene). Jeg liker ikke å ligge sånn, så jeg har nok mer varmetap ut åpningen enn det man har under testen. Det er vel også sånn at det kun er T-conmfort som er måt. T-limit er så beregnet ut i fra dette. Om den beregningen skal være lik uansett hvordan kroppen din er bygget kan sikkert også diskuteres. Jeg tror også det kan ha noe å si hvordan man forbereder seg før man skal sove (mat, drikke, aktivitet,...). Og ikke minst hvor godt man sover. Selv opplever jeg også at jeg fryser lettest tidlig på morgenen. Det kan selvsagt ha noe med temperaturen å gjøre, men selv inne på soverommet er det stor forskjell på hvor lett jeg fryser til forskjellige tider på natta, og der er jo alt rimelig konstant hele natta. Det kan kanskje ha med stoffskiftet å gjøre. Så hvis jeg ikke våkner i den perioden vil jeg jo ikke oppleve å ha frosset, mens jeg ville oppleve å fryse hvis jeg våkner.
  13. Jeg tror vekt og fettlag har en del å si. Forbrenning øker med kropsvekta og fett virker isolerende mot varmetap (muskler også tror jeg, men jeg tror fett er en bedre isolator). Erfaringa mi er at man også kan venne seg til å tåle mer kulde over tid hvis man utsetter seg for den. Men det kan være en ubehagelig prosess da, særlig is starten. Kraftig slanking (for eksempel 200 gram pr døgn) er også en sikker måte å begynne å fryse på. Det har jeg prøvd. Å gå ned 200 gram pr døgn til man har tapt 40 kg innebærer en god del frysing. Sånn. Håper ikke jeg har sagt noe feil nå, eller noe kverulativt 😬 (oh shit - nå gikk jeg OT - nå igjen 😲) (logger av og går i dekning)
  14. Jeg forstår det slik at e-posten du viser til kom fra Hekta på tur, så hvis de baserer seg på den omtalte brukerundersøkelsen er det jo bare vås det de skriver. Den brukerundersøkelsen har da ingen ting å si om markedet. Den undersøkelsen rangerer jo bare 4 soveposer mot hverandre. Bare enda et eksempel på hvorfor jeg alltid takker nei til å få tilsendt reklame på SMS og e-post. Heldigvis er det stort sett slutt på uadressert reklame i postkassa.
  15. Ja, jo. Tja. Nei. Siden jeg er en kverulantforklart kan jeg ta meg den friheten å være frimodig også. Det virker ikke som du er videre interessert i diskusjon. Hele poenget med diskusjon er jo å reise kritikk mot påstander som fremsettes (ordet kommer av latin dis- og quatere ‘riste (fra hverandre)'). Men da blir man visst kverulantforklart. Så enten er man kverulant, eller så er man enig med deg virker det som på meg. Noen diskusjon ble det i hvert fall ikke av det. Ikke noen jeg ser noen sted i hvert fall. Tar du bort mine innlegg kan du jo ved selvsyn se hva du sitter igjen med av diskusjon. De fleste bladde nok hurtig forbi, noe jeg nok også burde gjort. Man lærer så lenge man lever. Nå skal jeg ut og gjøre noe mye mer fornuftig, sykle på enhjulssyklen min. Første turen i år. O smil og lykke! Så får du gruble videre på porcenterna.
  16. Joda, enig i det, og det må det også være helt greit å si synes jeg. Det er i det øyeblikket man antyder at det var eller kunne være det som skjedde i det konkrete tilfellet (bytt foreksempel ut "hvis man" med "når de" i setningen din) at jeg synes man skal ha litt mer kjøtt på beinet enn bare rene spekulasjoner ut i fra noen potensielt overfortolkede ord og setninger i en avisartikkel. Det blir lett til at man har laget seg en stråmann, noe som fort blir svært ubehagelig for den som kritikken rettes mot. Ting ser ofte helt annerledes ut når man får mer detaljert informasjon om de faktiske forhold.
  17. Det kommer an på hvordan det hele artet seg. Hvis det så ut som noe som utviklet seg fort var nok det eneste riktige å komme seg ut fortest mulig. Å bli igjen for å fikse problemet kunne fort endt fatalt. Jeg synes du her trekker konklusjoner om hva de der og da burde gjort ut i fra informasjon de ikke hadde der og da (her: observasjon gjort i ettertid om at det ikke gikk så gale allikevel). Det er veldig lett å være klok i etterpåklokskapens lys. Det er også en ting at de fleste teltduker ikke brenner særlig bra. Det er et eksempel på youtube der en tester å tenne et bål inne i teltet uten å få teltet til å tå fyr. Det bare smelter hull her og der. Andre telt tar full fyr og er overtent i løpet av sekunder. Skulle de blitt igjen inni teltet for å sjekke om det ville ta fyr, eller skulle de komme seg ut fortest mulig for å være sikker på at det ikke gikk galt? Det man kan banne på er at vis de hadde blitt igjen inne i teltet for å forsøke å slokke brannen og teltet hadde tatt fyr, så hadde akkurat de samme folkene klandret dem for ikke å rømme ut av teltet fortest mulig. Det er etterpåklokskapens blendende logikk.
  18. Nei, du må ingen ting selvsagt. Men jeg synes allikevel du bør det ja, siden du bruker denne utregningen til å forsøke å vise at noen ikke forteller hva de har gjort. 😁 Og jeg skjønner fremdeles ikke hva du egentlig forsøker å vise med regnestykket ditt. Det går helt fint an å regne med 500 som totalt antall uten det minste problem. Jeg skal ikke påstå noe om riktigheten av tallene, hverken dine eller Hekta på tur sine, men spør deg om denne tabellen funker for de samme utregningene du har gjort? Slik jeg har skjønt det er det de tallene jeg har merket i rødt som er dine data og som du må få til å stemme (bortsett fra at jeg har lagt til grunn at også den oppgitte totalen på 500 er riktig, men som du i større eller mindre grad bestrider - eller ikke bestrider, litt usikker på om jeg har forstått deg riktig på det også). Det som har tatt mest tid er egentlig å forsøke å finne ut hva du egentlig har gjort. Jeg tror jeg fant det ut, men er ikke villig til å sverge på det. Du vil lett se at det ikke er mulig å regne seg baklengs fra prosenter til antall slik du foreslår. Du kan stort sett velge disse antallene nokså fritt. Så hvorfor ikke prøve med totalt 500 og dandere disse utover de 4 soveposene på en passende måte? Modell Menn Kvinner Total Viking 300 89 (71 %) 36 (29 %) 125 Viking 600 72 (58 %) 53 (42 %) 125 Viking 900 89 (71 %) 36 (29 %) 125 Viking 1200 97 (78 %) 28 (22 %) 125 Total 347 (69 %) 153 (31 %) 500 Eller denne: Modell Menn Kvinner Total Viking 300 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 600 87 (58 %) 63 (42 %) 150 Viking 900 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 1200 117 (78 %) 33 (22 %) 150 Total 346 (69 %) 154 (31 %) 500 Hva med denne? Modell Menn Kvinner Total Viking 300 107 (71 %) 43 (29 %) 150 Viking 600 58 (58 %) 42 (42 %) 100 Viking 900 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 1200 117 (78 %) 33 (22 %) 150 Total 353 (71 %) 147 (29 %) 500 Eller egentlig burde det kanskje se noe sånt ut, for Viking 1200 er vel dyrest og har sikkert færrest kjøpere? Modell Menn Kvinner Total Viking 300 142 (71 %) 58 (29 %) 200 Viking 600 87 (58 %) 63 (42 %) 150 Viking 900 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 1200 39 (78 %) 11 (22 %) 50 Total 339 (68 %) 161 (32 %) 500 Konklusjon, i den grad man kan konkludere med noe her: Egentlig er det et stort antall kombinasjoner av tall som tilfredsstiller akkurat disse prosentene og at totalen samtidig skal være 500. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne eksempel der de røde tallene er tilfredsstillet, men der totalen er mindre slik du foreslår, eller for den saks skyld større enn 500 også. Det har du allerede gjort, så det trenger ikke jeg gjøre. Men jeg ser ikke hva poenget med det skulle være heller og dermed altså ikke poenget med ditt regnestykke. Hvis noen påstår at 2+2=4 betyr det jo ingen ting for saken at det finnes andre regnestykker som også gir andre svar, eller? For eksempel at 1+2=3. Eller at 18+77=95. Nå ser jeg øverst på siden deres at de har skrevet at "717 kunder har talt" mens det lenger ned står at de har spurt "500 av våre kunder" (bidrar ikke akkurat til oppklaring). Om de spurte 500 og fikk 717 svar (koner og venner ville bidra de også?), eller om det ene tallet (eller begge?) er skrivefeil aner jeg ikke. Men for sikkerhets skyld gjentar jeg den siste tabellen over med 717 i totalen, bare så det demonstrere at også det går helt greit å få til. Modell Menn Kvinner Total Viking 300 213 (71 %) 87 (29 %) 300 Viking 600 116 (58 %) 84 (42 %) 200 Viking 900 99 (71 %) 41 (29 %) 140 Viking 1200 60 (78 %) 17 (22 %) 77 Total 488 (68 %) 229 (32 %) 717 Det er av opplagte årsaker enklere å unngå å bryte med de nevnte kriteriene i utregninga jo flere det er i totalen. Kan det være det du har strevet med, å få person-antallene til å bli heltall og summeres riktig fordi du bruker små tall for totalen? Jeg aner ikke, men får en mistanke. Kanskje du heller skulle prøve å regne med 500, eller kanskje 717? Jo større, jo enklere å unngå problemer med koherensen i antallene. Jeg undres jo også over at du stoler på noen tall som oppgis (prosentene), men ikke på andre (antallet og gjennomsnittlig soveposedøgn). Hvordan velger du ut de tallene som er til å stole på? Hvorfor er prosentene riktige og totalen feil? Hvorfor ikke omvendt? Eller hvorfor er ikke begge feil? Eller begge riktige? Faktisk er jeg nå nokså forvirret med hensyn til hva jeg skal bruke all denne informasjonen til nå - hvis det kan kalles informasjon da. Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere av den, hverken med hensyn til Viking soveposer, Hekta på tur, denne brukerundersøkelsen eller brukerundersøkelser generelt. Heller ikke din agenda. Man kunne jo nesten fristes til å tro at du er en konkurrent til Hekta på tur (men bare nesten altså). For å være helt ærlig, så tror jeg personlig de bare har mottatt svarene og summert tallene og regnet de om til prosenter og presentert dem i tabellene. At det skulle ha noe som helst for seg å manipulere dataene klarer jeg ikke helt å forestille meg. Hva skulle de oppnå med det? Og hvorfor i all verden sette i gang en brukerundersøkelse i det hele tatt hvis de bare dikter opp svarene uansett? Ingen ville kunne ta dem på å dikte opp hele undersøkelsen om de ville det, unntatt de selv da. Jeg ser heller ikke argumentet med at troverdigheten skulle blir noe mindre av at de har oppgitt gjennomsnittet av antall døgn brukerne oppgir at de har brukt soveposen sin. Hvorfor det? Og hvorfor er 18 døgn så mye? Jeg ville tippet at det var lite for folk som hadde brukt en sovepose i minst ett år og siden gadd å delta i en slik undersøkelse. Om det har noen mening å oppgi tallet er en annen sak. Jeg mener njai. Hvor mye verdi det ligger i en slik soveposeundersøkelse kan diskuteres. Jeg stiller den i klasse med å gi terningkast. Det er synsinga til de som har uttalt seg, hverken mer eller mindre. Det er også det den utgir seg for å være, i hvert fall slik jeg leser den. Sånne undersøkelser møter vi over alt i hverdagen. Dette er ikke vitenskap eller forskning, noe vel de færreste tror vil jeg anta. Det er også en ting til å tenke på. Alt (ser det i hvert fall ut til) måles i forhold til hva man forventet av produktet. Hvis vi tar utgangspunkt i ytterpunktene og sier at vi har to personer, en som har svært lave forventinger til sin sovepose og en som har svært høye forventninger til sin sovepose, så vil man antakelig ende opp med at den med svært lave forventinger gir en høyere score enn den med svært høye forventinger (og mellom disse ytterpunktene vil du ha samme effekt, men i mindre og mindre grad jo nærmere middels forventinger man har). Det beste utgangspunktet til å bli fornøyd er at du i utgangspunktet tror at soveposen er svært dårlig. Så hva gjenspeiler egentlig undersøkelsen da? Disse tabellgreiene funker ikke helt bra synes jeg. Denne bare dukket opp og lar seg på ingen måte slette. Egentlig er det en sammenslåing av flere som dukket opp.
  19. Den ene enhjulssykkelen min er en skikkelig testvinner, for jeg tryna når jeg sykla på den i fjor, og da så jeg veldig mange stjerner.
  20. Dette må du forklare nærmere. Hvordan skulle du kunne regne deg tilbake til et estimat som har noen som helst relevans ut i fra den informasjonen du har? Hvilket knep er det du bruker? Du må bygge på en eller annen inkoherens eller selvmotsigelse som umuliggjør (eller i det minste gjør usannsynlig) den opprinnelige påstanden.
  21. Enig! Det var jeg som sporet litt for mye av her 😇 Akkurat dette er veldig upresist formulert, så her blir jeg litt nerdete igjen. 😇 Parafindamp er akkurat like eksplosjonsfarlig som bensindamp og antenner faktisk lettere. Men, og det er nok poenget ditt, parafin har et mye høyere flammepunkt enn bensin med rundt omkring +40 - +60 °C grader (varmegrader!) mot ca -40 °C for bensin (altså 40 kuldegrader!). Det dannes derfor mye lettere eksplosjonsfarlig blanding av luft og bensindamp enn luft og parafindamp. Man må ha varme for å få det til med parafin (men obs! Akkurat det får man til når man fyrer en primus og det for eksempel lekker masse parafin ut på primusen eller en varm kjele!). Hvis du først har en eksplosjonsfarlig blanding vil faktisk parafinen antenne lettere (rundt 200 °C) enn bensinen (rundt 400 °C). Eksplosjonsfare oppstår når man har en blanding i området 0,5 % - 10 % drivstoffdamp i lufta. Disse tallene er upresise og avhenger av akkurat hvilket drivstoff man har. Poenget er dog ikke tallene (som man jo uansett ikke vet der man sitter i teltet eller hytta), men at det er ved relativt lave konsentrasjoner at man har eksplosjonsfare, altså lite damp i forhold til luft, og ikke ved høye konsentrasjoner (men man har fremdeles brannfare ved høye konsentrasjoner da). Så det er absolutt viktig å ta hensyn til eksplosjonsfaren hvis man får dannet parafindamp. Den oppstår bare ikke like lett. Men har man varme og får parafinen til å fordampe, så kan det absolutt være fare på ferde. Jeg har forøvrig selv fått ekslosjon i tanken på et parafin kokeapparat under normal bruk, en Loke 85. Den har ståltank og bunnen bulet ut etterpå så den ikke kunne stå lenger. Jeg måtte faktisk bruke slegge for å slå den inn igjen, noe som vitner om hvilke krefter som har vært i bruk. Den virker fremdeles, men jeg har av opplagte grunner tatt den ut av bruk. Den sto og holdt en kjele vann varmt. Siden dette gikk over en del tid måtte jeg jo statig pumpe inn luft i tanken for å holde oppe nok trykk til at apparatet skulle holdes i gang. Min hypotese er at etter hvert som tanken ble tommere og tommere og jeg pumpet mer og mer luft inn, så kom blandingen av luft og parafindamp inne i tanken innenfor eksplosjonsområdet. Og siden akkurat denne brenneren står på et relativt kort rør midt oppå tanken, og med god demping av vind (innebygget vindskjerm), så nådde rørstumpen som stakk inn i tanken opp til selvantennelsestemperaturen og antente dampen som eksloderte. Heldigvis revnet ikke tanken (den er laget av ganske tykt stål). Her er en annen som opplevde at en parafintank eksploderte. Det jeg legger merke til er at tanken var nesten tom og det sto et varmeelement ned i den. Når varmeelementet kommer over parafinvæsken i tanken blir det ikke lenger avkjølt av parafin, så jeg kan godt tenke meg at elementet nådde over 200 grader i ett punkt på elementet, nok til å antenne parafinen. Eventuelt kan det være en termostat som har brent seg etter lang tids bruk og som gjør at elementet ikke slår seg av og blir varmt på grunn av manglende avkjøling fra parafinvæsken. I tillegg vil det store volumet av luft-damp over parafinen i den nesten tomme tanken bli avkjølt hvis det er kaldt vær, noe som gjør at metningspunktet av parafindamp blir lavere. Det kan da bli så lavt at det faller innenfor ekslosjonsområdet. Rett og slett en tikkende bombe som bare venter på at akkurat de rette forholdene skal oppstå. Personen skjønte ikke hvordan dette kunne skje, men akkurat det var altså ikke nok til å hindre en eksplosjon. Fysikkens verden er rar sånn... https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/_-merkelig-at-tanken-eksploderte-1.7445036 Ellers synes jeg du var veldig kreativ med hensyn til hva man kunne gjort når uhellet var ute. Jeg hørte på en episode i podkasten uteliv at Randulf Valle en gang på en lengere tur i isødet i Canada (tror det var NV-passasjen) gikk ut av teltet for å lage fargerike hull i snøen. Inne i teltet var en brenner i gang så det skulle være varmt og godt å komme inn igjen (mener å huske at det var slik i hver fall). Mens han sto der og utførte det fargerike ærendet sitt kom han til å tenke på akkurat dette, altså at hvis nå noe skjedde der inne og telt og utstyr brant opp, hva da? Han står altså tynnkledd under polarhimmelen, sikkert flott stjernehimmel, og med mange titals mil til nærmeste sted med folk. Telt og utstyr brent opp. Hva gjør man da? Det er faktisk bare et alternativ. Man dør. Etter det har han slik jeg forsto det som backup at pulken skal tjene som sove-/oppholdsted, og at man har nok i den til å klare seg i en sånn nødsituajson. Og pulken er da plassert utenfor teltet. Det synes jeg var en god idé (hvis man er på en tur med pulk da, men akkurat det samme kan jo gjelde kano/kajakk da).
  22. Det ville forsåvidt vært greit nok, men da måtte de som et absolutt minimum opplyse om hvilke tester de at sett på og hvilke kriterier de har brukt/plukket ut. Det kalles i så fall en "metastudie" og er ingen test i seg selv. Det blir litt som han som for en god del år siden alltid skar igjennom i diskusjoner i et fotoforum (foto.no) når det ble diskutert hvilke systemkameraer som var de beste: "Samma det, bare det er Canon".
  23. Knivmakere bruker bein i knivskaft, og det skal jo tåle mye. Der tror jeg det går i to-komponent lim (araldite).
  24. Jo, men vi vet jo ikke hva de har testa. Det kan jo tenkes at de har testa hvor dårlige de er og at disse posene kom best ut i den testen, altså at de var de dårligste. Ja, altså at de var de beste til å være dårlige. Eller noe sånt.🙃
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.