Skogens Stønn

Nå har ikke jeg sett det skiltet, men jeg vet at det er ganske strengt med fiske fra båt på Romeriksåsene (kano, kajakk, packraft, bellyboat...). I noen vann er det dog tillatt å fiske fra båt, for eksempel i Råbjørn som du nevnte at det ikke skulle være tillatt med båt. Jeg har aldri hørt at det ikke er tillatt å ferdes på vann og vassdrag i båt uten motor. Jeg har heller ikke sett noen sted at grunneier kan nekte slik ferdsel. Det finnes dog områder med egne forskrifter, men de er jo for det første ikke laget av grunneier og for det andre vet jeg ikke om noen som hindrer ferdsel med båt på Romeriksåsene. Loven sier også ganske klart at ferdsel i båt (kano, etc) uten motor er fritt fram i utmark, så jeg ville personlig bare viftet bort personer som hevder at de har rett til å nekte ferdsel på vann og vassdrag med mindre de kan vise til en forskrift for det området de nekter ferdselen i. Skogeier Fernleys private meninger er ikke å regne for en slik forskrift.

Hvis du går inn på lenken "Salgs- og leveringsbetingelser" nederst til venstre på siden der abonementsprisene står vil du se at det under overskriften "1. Betaling" står at "Alle oppgitte priser inkluderer mva." Dette er også lovpålagt i nettbutikker som retter seg mot det norske privatkunde-markedet (dvs. framstår som en nettbutikk eller nettbutikk rettet mot norske kunder). Jeg har handlet på garmin.no (som blir videresendt til www.garmin.com/nb-NO/) flere ganger og har aldri opplevd at det har blitt lagt til moms på de oppgitte prisene. Når det gjelder det andre spørsmålet ditt er jeg usikker siden jeg aldri har benyttet meg av abonnementet som kan suspenderes i perioder, men slik jeg tolker det som står på nettsiden er det hvis du sier opp abonnementet og ønsker å tegne det på nytt at du må betale de 525,- kronene. Jeg har alltid tolket suspenderingen som en tjeneste under det spesifikke abonnementet og at dette ikke har noe med oppsigelse av abonnementet å gjøre. Altså at du fremdeles abonnerer, men ikke kan bruke inReachen mens den er suspendert mot at du slipper å betale for perioden den er suspendert. Men dette vet jeg altså ikke. My 2 ¢

Hvis jeg skrev (på eller mellom linjene) at det alltid er enkelt, så er jeg nok ikke enig med meg selv i det 😊 Nei, det er ikke alltid enkelt. Det gjelder forøvrig veldig mange ting i livet - for ikke å si selve livet selv. En østerriksk forfatter (S. Zweig) skal ha sagt at "Ingenting er mer skadelig for et åndsmenneske enn mangelen på motstand." Han skal også ha sagt at "det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene." Det er kanskje noe i det...

Jeg tror kanskje vi snakker om to forskjellige ting, det å venne seg til og det å akseptere. Jeg mener også at man ikke skal akseptere en utvikling som man ikke er enig i, men forsøke å påvirke utviklingen i den grad man er i stand til å påvirke den. Å venne seg til handler mer om ens egen psykiske helse. Hvis man skal irritere seg, hisse seg opp, føle sorg, på en negativ måte ta inn over seg hver gang et fly passerer, eller en bil passerer, eller enhver vinnmølle man får øye på i et vakkert landskap, så vi det i hvert fall for min del gå veldig ut over gleden ved livet. Jeg må gi litt f... og rett og slett venne meg til å overse det. Uten at jeg kjenner til din venninne, hvordan hun opplevde det og hennes situasjon, så tenker jeg at man kanskje burde ha forsøkt å gjøre noe med situasjonen hvis hun ble plaget av den (sikkert enklere sagt en gjort når man er avhengig av jobb, familie og annet). Å plages og irriteres hjelper i hvert fall ikke mot hverken flystøyen, antall flyginger pr dag eller plasseringen av flyplassen. Man kan selvsagt jobbe for å forsøke å få folk til å avstå fra å bruke fly, men det vil neppe få noen særlig innvirkning på den akutte situasjonen man opplever. Klarer man å venne seg til støyen (overse den) har man i hvert fall en litt bedre hverdag. Men ellers veldig enig i det du skriver. Jeg har selv ganske sterke meninger om "forurensing" av forskjellige slag, men klarer fint hver morgen å nyte morgenbadet i tjernet en kilometer inne i skogen her selv om det går haugevis av fly over hodet hele tiden på morgenen. Jeg tar til og med avisen og en liten thermoskopp med kaffe med på solrike dager. Og når avisen er lest studerer jeg heller fugler (spesielt mye korsnebber i dette området), blomster (faktisk en god del blomstrende blomster selv nå i september, mye svever, føllblom og småsmelle) og insektene (masse flotte øyenstikkere ved tjernet for tiden, blågrønnlibelle og faktisk også blåvingevannymfe som sjelden finnes i stillestående tjern) i stedet for å hytte med neven mot de tusener av flypassasjerer som svever over hodet mens jeg koser meg. Jeg lar dem ikke ta fra meg roen, gleden og naturopplevelsen - selv om jeg gjerne så at de hold på en helt annen plass. Det samme gjelder hjortelusfluene (HLF som en kammerat kaller dem). Jeg har plukket 5 stk av meg etter at jeg kom hjem, den siste nå mens jeg skrev dette. Og så var det en da jeg sto opp o morges, en som nok satt igjen fra i går. Finner sikkert flere etter hvert. Det er sånn det bare er. ;-)

Jeg bor rett under innflyginga fra syd til Gardermoen. Flyene ligger typisk fra 1000 til 2000 meters høyde når de passerer. Det er ingen problemer å høre dem (😁). Husk på det neste gang du flyr til Syden for å slappe av fra kjas og mas. Det er noen som betaler i støy for det. Det er forøvrig adskillig verre lenger nord mot Gardermoen. Her er det ikke verre enn at man venner seg til det. Spesielt fordi vi bor på ett av de svært få stedene rundt her der vi relativt sjelden hører noe til E6-en som ikke er veldig langt unna. Dermed er det flystøyen som er støy her. I rushflygingen er det gjerne 3 fly annethvert minutt. I andre perioder er det helt stille (mens jeg har skrevet det over her har det for eksempel passert 3 fly). Så er jeg så heldig at jeg har ei hytte halvannen time unna i et område der det er veldig stille. Det hender det går et fly over, men da i 5 km høyde og oppover. Det hender vi kan høre dem, men det er ikke mange flyene som går forbi akkurat disse områdene. Så her er det øredøvende stille for å si det sånn, med mindre vinden suser i furukronene og storlomen roper ute på vannet da, eller tranene og gjessene synger, råbukken bjeffer eller uglene roper. På lørdag trakk tranene rett over hytta, formodentlig mot Hornborgasjön i Sverige som neste rasteplass. Det går fint å venne seg til dette også. Og selv om det kan være mye lyd synes jeg ikke det kan karakteriseres som støy. Mørkt er det også. Så mørkt at man fint ser melkeveien og masse stjerner på den tida av året det blir mørkt nok. Jeg så for eksempel fint melkeveien i forrige uke. Det kan bli så mørkt en vinternatt at jeg ikke ser hendene mine en gang. Akkurat hva som oppfattes av den enkelte som støy tror jeg varierer veldig. Det som er viktig er å ikke bli opphengt i det. Det er da man blir plaget. Det er litt som med plagene som kommer med alderen (jeg er 65 og har fått noen av dem etter hvert - og flere blir det nok med tiden). Man må rett og slett bare venne seg til dem (men kanskje få fastlegen til å uttale seg om dem før man slår seg til ro).

Personlig synes jeg disse bretteskjermene er for vaglete og lett blir blåst over ende (man bruker den jo når det er vind, eller?). Etter at det fulgte med en vindskjerm av tykk aluminiumsfolie med et bruktkjøp på finn som jeg dermed fikk testet har jeg gått helt og holdent over til dette. Jeg mener det er MSR sin jeg har, men her finnes det flere merker og de fleste er betydelig billigere enn MSR sin. Jeg har også laget vindskjerm selv av aluminiumsformer, slike som det kommer matvarer i. Det største av disse er store nok til at man kan klippe ut ei fin remse til vindskjerm. Man får vel også kjøpt slike former på flere matbutikker mener jeg å ha sett. Jeg synes aluminiumen holder greit til tross for at jeg bretter dem sammen når de pakkes. Jeg har til gode å ha måttet kaste en fordi den gikk av, og da snakker vi flere års bruk. Man kan også rulle den rundt noe i stedet for å brette om man er redd for at den skal gå i stykker over tid. My two cents.

Jeg hadde en som jeg har solgt siden jeg har for mange brennere og noen blir dermed sjelden brukt. Den fungerer etter hensikten. Jeg har testet den med både kvist, rødspritbrenner og gassbrenner. Rødsprit (Trangia-brenner) og gass (Trangia gassbrenner) fungerer veldig bra. Som kvistbrenner er den litt liten synes jeg, noe som fører til at den må mates med ny kvist hele tiden. Men synes man det er greit så fungerer det fint. Man har jo kanskje ikke så mye annet å ta seg til når man skal koke seg en kopp kaffe. Lager man et fakkebål (aka. "Swedish torch") slipper man å gjete bålet, men må bruke tid på forberedelser i stedet da. Det fungerer forøvrig veldig bra. Det fungerer også ganske bra å mate med fingertykke kvister som står oppreist. Jeg har da pakket den full med kvister som rekker akkurat opp til kanten og fyrer et lite bål på toppen. Det fungerer omtrent som et fakkelbål. Det som kanskje er det største minuset er at den ikke kan plasseres hvor som helst siden den har veldig spinkle ben og er veldig liten. Man må altså ha et stødig underlag, helst en planke eller en flat stein, også når man bruker "X-boksen" som underlag (jeg hadde det også). Selve brenneren står jo greit nok, men når man plasserer en kjele med en halv kg vann eller mer oppå blir det fort litt vaglete synes jeg. Men har man et ordentlig fast underlag står den stødig nok. Det største plusset er jo vekta og fleksibiliteten. Så får man veie for og imot. Jeg har også Trangia triangle og synes den fungerer bra. Ulempen i forhold til Nanoen er jo at den ikke kan brukes som kvistbrenner. Men trianglet står mye stødigere enn nanoen synes jeg. Jeg har modifisert litt for å kunne bruke kjele med liten diameter (se bildet). Den gjør også at stekepanna står mye stødigere og ikke vipper så lett når man driver på oppi der. My two cents. Firebox Nano med X-box. Trangia triangle med ekstra kjelestøtte for små kjeler.

Joda, det gjør i hvert fall jeg. Men jeg lar den alltid stå minst to timer før jeg drikker den (og rister litt av og til den første halvtimen). Da smaker den mye bedre. Jo lenger den står (innen visse grenser selvsagt), jo mer likt vanlig melk smaker den synes jeg. Når jeg er på tur og det ikke er for varmt om natten, pleier jeg gjerne å blande den ut om kvelden og lar den stå så kjølig som mulig over natta. Jeg har for eksempel gravd flaska ned i ei myr for å holde den kjølig, eller lagt den i kjølig vann/elv, eller bare på en kjølig plass hvis det ikke er for varmt i lufta om natta. Så drikker jeg den om morgenen til frokost. Hvis jeg skal gå lenge drikker jeg gjerne en hel liter til frokost, enten jeg har brødmat (som jeg helst vil ha) eller grøt til frokost (til frokostblanding bruker jeg noe i blandingen og drikker resten). På den måten får jeg fylt opp godt med væske før jeg starter å gå. Og frokostspising er helst noe av det siste jeg gjør før jeg starter å gå.

Elsykler er jevnt over tyngre, men jeg som en gang veide på 120 kg var også tyngre enn en spjæling på 65 kg. Jeg kan ikke se at akkurat de få kiloene en elsykkel veier mer enn en vanlig sykkel skulle være særlig utslagsgivende for slitasjen. Derimot tror jeg nok at fler sykler mer og lengre med elsykkel.

Jeg har samme erfaring som deg. De aller fleste smiler og hilser.

For det første er det ikke snakk om at elsykkel skal bli forbudt. Det er snakk om at man skal fjerne det unntaket man la inn i motorferdselsloven for bruk av elsykkel også utenfor vei og opparbeidet turvei (altså sykling på sti). Kommune og grunneier beholder akkurat samme mulighet som de har i dag til å endre på dette hvis de ønsker det. Denne muligheten har de alltid hatt. Det at kommunene aldri har lagt inn forbud mot elsykling gir nok en pekepinn på hvordan de stiller seg og at de nok vil ønske å åpne opp der det er strør ønsker om det fra friluftslivets side) Argumentasjon for å gi generell tillatelse i utmark kun på veier og turveier og ikke utenfor er blant annet at man ønsker å demme opp for en antatt kraftig økning i bruk av elsykkel på stier i utmark, kanskje særlig med tanke på den kraftige veksten vi har sett i friluftslivturtisme de siste årene. Når halve verden får opp øynene for at man kan sykle på elsykkel over Hardangervidda og i andre spektakulære områder av norsk natur er det kanskje litt lurt å tenke litt føre var. Moderne elsykler gjør sykling i norsk natur mye mer tilgjengelig. Det er altså ikke at de enkelte elsykkel utgjør mer slitasje på en gitt strekning enn en vanlig tråsykkel (det gjør de ikke i følge undersøkelser) , men at det potensielt fører til en mangedobling av antall sykler på den samme strekningen. Dermed øker slitasjen totalt på strekningen. Jeg må jo spørre meg hvorfor man er så gira på at det skal være tillatt med elsykkel på stiene når man jo kan bruke en vanlig sykkel i stedet. Er det ikke nettopp fordi man da gjerne vil sykle både mer og lengre? Ja, hvorfor kjøpe en dyr elsykkel hvis en standard og mye billigere tråsykkel hadde vært like greit... (uten at jeg nå har gitt uttrykk for hva jeg skal mene, bare så det er sagt) Jeg foreslår å lese NOUen jeg lenket til for å forstå argumentasjonen som ligger bak. Og det er altså ikke et forbud det er snakk om. Det er å fjerne litt av det eksisterende unntaket til det eksisterende forbud om motorferdsel i utmark som ligger i paragraf 2a i motorferdselforskriften (og ja, alle elsykler er og har alltid vært motorkjøretøy). Den blir da faktisk slik det opprinnelig forslaget var til dette unntaket når det ble innført i 2017. Før 2017 var det helt forbudt med elsykkel i utmark på linje med for eksempel bil, fly og motorsykkel. MT 2 ¢

Når jeg forsøker å søke etter informasjon virker det som at man avkreves bevis for desinfeksjon når man kjøper fiskekort. Det virket ikke som at de har klart å forestille seg at man faktisk kan tenke seg å padle med elva uten å fiske. Det er sikkert over middels interesserte fiskere (jeg har aldri møtt eller hørt om en laksefisker som ikke er en skikkelig nerdete fiskerboms) som har laget reglene. Å padle uten krok etter båten??? Hallo — kan man puste uten luft?

For å kunne danne seg en mening om hva saken gjelder og hvilke vurderinger som er foretatt kan det muligens være av interesse å lese utvalgets vurderinger og konklusjon. Elsykkel omtales i kapittel 24: https://www.regjeringen.no/contentassets/6643b7714a0f45b3837e6e014599116e/no/pdfs/nou202420240010000dddpdfs.pdf

Det finnes flere pålegg en smøreost som holder lenge på tur. Fenalår er et eksempel, kuvertpakniger med leverpostei eller makrell i tomat er to andre eksempler. Syltetøy også. Ta en runde i en velasortert matbutikk, så finner du mer. Når det gjelder brødmat har det jo litt å si hvor lang turen er. Det går helt greit med grovbrød opptil ei uke hvis du passer på å velge et som er litt saftig og ikke tørker ut så lett. Det beste er å bake selv. Eltefrie brød pleier å være et bra alternativ, og et brød der man erstatter en god del av melet med moste kokte poteter ("potetbrød", en del arbeid, men veldig saftig og godt). På lengre turer er lefser, lomper og tilsvarende mulige alternativer, og selvfølgelig knekkebrød og kjeks. Har du vakuumpakker med mulighet for manuell betjening vil også det kunne forlenge varigheten av myke bakevarer. Man suger da ut luften til rett før det punktet hvor ting begynner å klemmes flatt. Selv har jeg brukt det på polarbrød med veldig bra resultat. Det virket nærmest helt ferskt selv etter mer enn ei uke. Kanskje det er verdt å prøve på ferdig oppskjærte brødskiver (uten pålegget da). My 2 ¢

Denne siden fra regjeringen.no kan kanskje indikere hvor komplekst dagens regelverk for bruk av el-sykkel er og at det muligens kan være fornuftig med en liten opprydding (merk også at elsykkel ikke omfattes av allemannsretten slik det er i dag, og heller ikke er helt likestillet med vanlig tråsykkel i alle de andre lovene men må forholde seg til som el-syklist): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-11-l-20182019/id2618254/?ch=4&utm_source=perplexity

Elsykkel var regnet som motorkjøretøy fram til 2017 og ble først da sidestillet med vanlig sykkel med visse unntak. Grunneier kan for eksempel forby bruk av elsykkel på sin eiendom og det er også en god del områder der det er og har vært forbudt. Jeg får litt inntrykk i videoen om at forbud er noe nytt, men det er det altså ikke. Det som er nytt er at det ble noe frislipp i 2017, indirekte ved at elsykkel (med visse krav) ble sidestillet med vanlig sykkel, men det har hele tiden vært mulighet for å forby bruk på egen eiendom (med mindre det er åpent for vanlig biltrafikk) og i området der man ikke ønsker trafikk med elsykkel. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det

👍Det viktigste er jo at det blir desinfisert. Om smitte overføres til et usmittet vassdrag er det en katastrofe. Så får eventuelle formaliteter komme i annen rekke. Noe som er viktig å huske er at absolutt alt som har vært i kontakt med vann tidligere må desinfiseres/tørkes, ikke bare båten. Det gjelder padlevester, årer, klær, sko, sekker, tauverk, fiskeutstyr, vannflaska (husk å ikke fylle opp i et vassdrag og tømme det ut i et annet) osv. osv. Og man må selvsagt ikke desinfisere og skylle med vannet i vassdraget man forlater. Smitten bryr seg ikke om hvilket utstyr som overførte den. Den er bare happy for å ha funnet et nytt vassdrag å spre seg i. My 2 ¢

Jeg ville lagt vekt på at motoren sitter i kranken (altså krankmotor og ikke navmotor) og gode bremser (=skivebremser). Høyt dreiemoment på motoren er også veldig fordelaktig (men ikke gå over 250 W i effekt siden det plutselig ikke regnes som sykkel lenger). Krankmotor gjør at man får høyere dreiemoment på hjulet jo lavere gir man velger, noe som er fint i bratte bakker. Navmotor får ikke denne nytten av giret. Selv har jeg en Tern Vectron S10. Denne egner seg ikke på sti siden den bare har 20" hjul, men den er sammenleggbar, noe som var viktig for meg fordi jeg kan få den med meg i båt/kano når jeg skal på hytta, og den går lett i et bagasjerom på en bil for å kunne ta bilen til et sted for å sykle på tur (greit når man ikke har hengerfeste). Kan også fint tas med på kollektivt, men den er tung (30+ kg). Trenger man ikke disse egenskapene ville jeg gått for større hjul, minimum 27", helst 29". Sammenleggbar betyr også økt pris. Jeg ville også vurdert 2 batterier hvis man skal bruke den hver dag, for eksempel til jobb-pendling. Da kan man bare bytte batteri når det på sykkelen er tomt og sette det til lading så det er klart til bytting når batteri 2 er tomt osv. Da slipper man "glemte å lade batteriet"-dager. Jeg er veldig fornøyd med min sykkel og vurderer den som veldig solid. Men den er tung og den er nokså dyr synes jeg (men verd pengene selv om jeg må sykle enda veldig lenge før pris pr km kommer ned til bensinprisen for bilen). Det fine med elsykkel er at jeg faktisk bruker den veldig mye i nærområdet, også for å dra på matbutikken. Før var det bil eller MC som gjaldt. My 2 ¢

Jeg bruker veldig mye Nido. 400 gramsboksen du lenker til gir 3 liter H-melk. Du får også bokser på 900 g og 1800 g. Jeg kjøper dem i det som ofte kalles innvandrerbutikker. Sist jeg handlet Nido kostet en 400 g boks 100 kr. Det er riktignok en stund siden (i fjor sommer) da jeg pleier å kjøpe noen bokser om gangen og oppbevarer dem hjemme i fryseren til de åpnes. Jeg bruker Nido på tur, på hytta og hjemme (hvis jeg ikke har tilgang på vanlig melk). Brukt i matlaging merker jeg overhodet ingen forskjell fra vanlig melk. Som drikke kjenner jeg noe forskjell, men jeg synes den er god. Best blir den om den får stå i noen timer før den drikkes (minst 2 timer). På tur blander jeg den ut om kvelden og lar den ligge over natten på et kjølig sted for så å drikke den til frokost. Jeg har til nå ikke kjent noen usmak fra lagring, selv ikke på hytta der den har stått i boksen uten kjølemuligheter i minst ett halvt år uten problem. Uten at jeg skal si at jeg vet det, så tipper jeg at pulver av skummet melk er mer bestandig ved oppbevaring over tid enn helmelk på grunn av mindre fettinnhold. Det kan jo harskne over tid. Ikke det at jeg har merket noe til det da. Lufttett oppbevaring pleier å motvirke harskning. Kulde også. Jeg vil tippe at den som @sofasliter lenker til fra Mayah (H-melk) er like bra som Nido. Prisen er jo heller ikke noe å si på. My two cents

Er dette Ramstadsjøen?

Google streetview viser at det står et soneskilt med parkering forbudt der du kjører inn på veien mot Gjendesheim. I praksis betyr det parkering kun på anviste plasser. My two cents

Jeg bruker prinsippet om at det jeg ikke klarer å tørke av etter at jeg har spist, det vil heller ikke møkke til noe annet i sekken (varm panna hvis det er fett så det blir flytende før avtørk). Torvmose har fra naturen av antibakterielle stoffer i seg, så det er fint å tørke av med. My 2 ¢

Litt sent på banen her, men jeg ønsker å nyansere litt i forhold til svarene du har fått. Hva du bør stille inn kommer an på hva du skal bruke gradene fra GPS-kompasset til. Den vanligste bruken av GPS er jo at man holder den foran seg og lar den peke i hvilken retning du skal gå. Da spiller det liten rolle hva du har satt som nordreferanse. Pila som peker ut retningen du skal gå i vil peke i akkurat samme retning uavhengig av nordreferanse. Den peker jo dit du skal gå. Men antall grader GPS-kompasset viser vil være forskjellig. Men disse gradene trenger du ikke særlig ofte (kanskje aldri). Så hvis du er interessert i antall grader må du ha stillet inn riktig nordreferanse. Her ser jeg for meg én bruk som jeg tror er ganske vanlig for de som har brukt mye kart og kompass før og nå skaffet seg en GPS som de vil bruke i kombinasjon med "gamlemetoden" med kart+kompass, enten som en "myk overgang" til GPS eller fordi de ret tog slett foretrekker kart+kompass. Og det er når man legger inn punktet (posisjonen) man skal gå til på GPS-en, for eksempel ved at man markerer i GPSens kart det stedet man skal til, eller at man leser av posisjonen på et papirkart og så legger inn denne posisjonen på kartet som et veipunkt/destinasjon. Så viser GPSen hvilken kompasskurs man har til dette punktet og man tar så denne kompasskursen og overfører til det "analoge" kompasset (altså det gammeldagse kompasset med magnetnål og gradskive). La oss si at GPSen sier at kursen til punktet du skal til er 137 grader fra der du står. Du stiller da inn det "analoge" kompasset på 137 grader, legger GPSen i lomma og bruker deretter kompasset og kartet for navigasjon fram til posisjonen. Ved denne bruken er det riktig å stille inn nordreferansen til magnetisk nord siden det "analoge" kompasset jo bruker magnetisk nord. Det samme vil gjelde motsatt vei hvis du ønsker å overføre gradtallet fra det "analoge" kompasset til GPSen (ikke like vanlig tror jeg). En annen bruk er når du bruker GPSkompasset til å for eksempel peile mot en fjelltopp og ønsker å finne denne fjelltoppen på papirkartet. Du retter da GPSen mot fjelltoppen og leser av antall grader på GPSkompasset. Så går du til papirkartet og drar en linje fra der du er og i den retningen GPSen gav. Du må da tegne linjen i et visst antall grader fra papirkartets nordreferanse (her trenger du ei gradskive for å få tegnet i riktig retning på kartet, men du kan bruke det vanlige kompass som gradskive). Siden nordreferanse på norske kart er UTM-rutenettet må du få GPSen til å vise antall grader i forhold til dette UTM-rutenettet. Det vil altså si at du må sette GPSen til å bruke rutenett nord (jeg tror du da må stille inn GPSen til å bruke UTM posisjonsformat for at den skal bruke UTM-rutenettet som rutenett-nord, dette har jeg aldri testet, men det sier seg nesten selv). Det samme gjelder hvis du går andre veien, altså først tegner en linje på papirkartet fra der du står til fjelltoppen og så måler i kartet antall grader peilingen til denne fjelltoppen har i forhold til rutenett-nord. Du kan da holde GPSen foran deg og snu deg rundt til den viser det samme antall grader. GPSen vil da peke mot fjelltoppen hvis du har stillet den inn til å bruke rutenett nord. Så hva du skal stille inn som nordreferanse på GPSen kommer altså an på hva du skal bruke kompasset på GPSen til, og det er først når du skal sammenligne kurslinjer/peilinger på kart+kompass med GPS-kompasset at det blir viktig å ha stillet inn denne riktig. Til den bruken du skisserer spiller det ingen rolle hvilken nordreferanse GPSen er stillet inn på, altså til denne bruken: My two cents.

15° ja. Da er du 261 meter lenger unna der du tror du er for hver eneste kilometer du går. Da kan du fort ende på feil vann ja.

Et lite bonustips i samme slengen: Det aller beste er å sjekke at du har overensstemmelse mellom GPS og kart i det du starter turen i fall oppsettet skulle være endret. Du slår den på, leser av koordinatene og sjekker at det stemmer overens med kartet du har med. Da kan du i samme slengen lagre posisjonen ("Merk veipunkt" i menyen) og har da posisjonen til der du starter turen. Det kan jo være kjet hvis papirkartet skulle fly avgårde i vinden (eller du av en annen grunn skulle trenge å vite posisjonen til der du startet) slik at du kan finne tilbake uten kartet. Du kan nemlig bruke Inreach Mini 2 (Mini 1 også for den saks skyld) til å navigere til et veipunkt (Meny: Navigasjon->Veipunkter->Velg veipunktet du lagret og deretter OK->Start). Øv på dette hjemme. Menyene på Inreach er litt rotete, men man vender seg fort til dem etter å ha brukt dem litt.