Skogens Stønn

Det der var en god idé. Den løsningen har aldri falt meg inn. 👍 Og med to brennere har man jo også muligheten til å lage litt mer avansert mat (koke to ting samtidig).

Som sagt, så gjort! Her sitter jeg beskyttet mot trekk og yr i min "StS Ultra-sil Nano Tarp Poncho" og nyter "Primus power gass"-kokt kaffe kokt i en "Primus 0,5 l" turkaffekjele på "Kovea Spider" av "Cafflano Krinder"-malte "Coffe of the World"-kaffebønner, "kontinental franskbrent for anledningen", mens jeg hører på fugla (en flaggspett og en meis). Utstyret, kaffen og kaken ble båret fram i en "USWE No Dancing Monkey" ryggsekk med integrert drikkebag. Men i hodet mitt er jeg bare på en ettermiddags/kvelds kose-treningstur med kaffekok (og Håkons turkake til!) og nyter skogens ro og hører etter det lille som er av lyder i skogen nå. Resten er bare "ting" som jeg bruker, men overhode ikke tenker på når jeg er på tur.

Hvis du med 2T mener totaktsbensin, så er det ikke å anbefale. Totaktsbensin er oljeblandet og kommer til å sote noe vanvittig. Bruk 4-taktsbensin (vanligvis blå kanne). Ikke bruk pumpebensin da den inneholder helseskadelige stoffer, blant annet kreftfremkallende. Også farlig å puste inn dampen. Altså 4T, sånn som for eksempel disse: https://www.biltema.no/fritid/hage/hagemaskiner/tilbehor-til-hagemaskiner/alkylatbensin-4-takt-1-l-2000046892 https://www.jula.no/catalog/hage/hagemaskiner/tilbehor-for-hagemaskiner/drivstoff/alkylatbensin-4-takt-624027/ https://mosshage.no/nettbutikk/motorsagert/bensin/aspen-4t-bensin-5l/

Man får vel som regel alkylatbensin ("miljøbensin") på de fleste bensinstasjoner. Rødsprit antakelig også, men alkylatbensin tror jeg faktisk er mer brukt rundt omkring enn rødsprit (motorsager, gressklippere, strømagregater, alle småmotorer egentlig... (har sett freført at miljøbensin faktisk også er det beste for bilmotorer, dog dyrt). Hva bruker man egentlig rødsprit til bortsett fra trangia og forvarming til parafin? Vask kanskje,,, Alkylatbensin får man minst tak i like enkelt som rødsprit. Parafin også (tennvæske, lampeolje, varmeolje, white spirit, fritidsparfin...), så jeg vet ikke. Kanskje kan det være lokale variasjoner, men jevnt over tror jeg det er like enkelt å få tak i disse. Gassbokser er vel kanskje det som er minst tilgjengelig sånn sett. Men du får det vel i de aller fleste sportsforretninger, biltema, clash olson, obs, jernia (har også noen parafinprodukter og rødsprit) med flere. Det er også erfaringsmessig en del lokale "landhandlere" (joker etc) som har mye rart som brukes av lokalbefolkning og hytte-/campingturrister.

Ja, ble nok for lite utstyrsprat for en del. 😄 Skal nok ut på tur i dag også, som jeg var i går, og i forgårs. Takk for tipset! 👍

Ja, det er nok mange potensielle fiskespiserkarrierer som har falt i fisk på den måten dessverre ("falt i fisk" er omtrent det motsatte av "saken er biff", så det ligger noe i språket her som støtter dine erfaringer). Man hører om at kokt fisk er veldig godt og prøver så å koke fisk selv. Det går selvsagt galt, for fisk skal ikke koke. Den skal trekke, kanskje så lite som bare 8-10 minutter i noen tilfeller. Så etter ha kokt fisken i en halvtime finner man ut at dette nok ikke var helt for meg. Jeg har også hørt folk prøve å koke lutefisk. De lurte på hvor fisken ble av etterpå. Den havnet nok der den berømte babyen i badevannet havnet. Jeg er vokst opp med fisk i et område der fisk er veldig vanlig å spise. Men de visste hvordan fisk skulle tilberedes. Så personlig har jeg litt motsatte erfaringer, utallige biffer fra liket av utslitte seige melkekuer som havnet på samvirkelaget som biff og annet "snacks". Vi trengte ikke å kjøpe tyggegummi for å si det sånn (eller "toy" som vi kalte det etter et den gang berømt varemerke). Det fikk vi fra kua. Heldigvis står det mye bedre til i kjøttdisken i butikken i dag da. Christmas pudding ja (ps. ordet pudding på britisk engelsk brukes annerledes enn ordet pudding på norsk). Den ser egentlig ikke spesielt lekker ut der den står helt upyntet. Jeg ser noen sette en kvast kristtorn med røde bær på toppen. Det blir litt feil synes jeg, for kristtorn er giftig og må absolutt ikke spises. Men det ser jo pent ut. Jeg tror ikke den skal pyntes egentlig, men den skal varmes opp, flamberes med cognac (brandy) og serveres umiddelbart, varm med krem, fløte eller is til, omtrent som vi pleier å spise varm epplekake. (men her tror jeg variasjonene er veldig store, det er vel omtrent like mange oppskrifter der ute som det er "pudding makere"). Christmas pudding er jo en (litt spesiell) fruktkake da, med en nok for mange overraskende opprinnelse (gammel konserveringsmetode for blant annet kjøtt). De to tallene der er historie for min del.

Mange fine lyder å høre her da. Jeg finner både toppmeis, granmeis, kjøttmeis, blåmeis, ravn, flaggspett og noe jeg tror er nøttekråke. Ingen tvil om at det ikke er mye som slår en rødspritbrenner av bokstypen, bortsett fra kvistbrennere, esbitbrennere og lignende da. Men jeg synes den sammenstillingen din halter. For det første er det vel få som sitter med øret inntil brenneren når de koker seg kaffe, og i hvert fall ikke hvis de prøver å høre hva som skjer rundt i skogen. For det andre trenger man ikke å kjøre brenneren på full guffe når man koker kaffe. Man kan skru ned og få mye mindre lyd. For det tredje har du plukket ut en virvelbrenner (bråkebrenner). De er jo blant verstingene til å lage lyd. Jeg har en sånn type, men bruker den lite nettopp fordi den bråker så mye. Den brenneren jeg bruker mest (Kovea Booster Dual Max) bråker ikke tilnærmesesvis så mye. For det fjerde trenger man ikke å kjøre på full guffe bare fordi man kan det. Skrur jeg ned effekten på Koveaen så det tar like lang tid å koke en kjele som med trangiaen, så er lydnivået det jeg vil kalle lavt. Jeg tror jeg skulle måtte lytte etter støyen i den settingen som er i videoen. Jeg testet det på kjøkkenbenken her (både trangiaen, dual max'en og kovea spider), og når kjelen suser (når vannet er rundt 85 grader og varmere) er det kjelen som høres. Brenneren er knapt hørbar bak der (mer på spider'n enn på dual max'en). Kjelen suser akkurat like mye om du bruker en trangia, så du kan jo høre i videoen til Erik Normark når kjelen suser og da tenke deg at du knapt vil høre brenneren bak den susinga (kanskje ikke i det hele tatt, for 7 meter unna må jeg faktisk høre etter for å legge merke til brenneren på denne effekten, og det er innomhus uten andre lyder til stede). Så jeg kjøper ikke helt dette med bråk og synes det er sterkt overdrevet. Suset i kjelen når vannet når 80-90 grader bråker mye verre. Jeg liker også stillhet og lytter på naturen (tar opp landskapslyd også, så jeg er vant til å lytte etter støy), men jeg har aldri tenkt over at disse brennerne bråker (unntatt virvelbrennere da). Kjør ned effekten. Det sparer man ofte drivstoff på også, siden tapet ut til sidene blir mindre.

Jeg har fått mer og mer sansen for å koke fisk. Eller ikke koke da, men trekke. Ha i noen olivenblad, hel pepper og salt. Både ørret, røye, gjedde og abbor er nydelig kokt. Og jeg har også laget fiskesuppe av alle unntatt gjedde med godt resultat. Da må man passe på at det ikke blir for mye salt i krafta. Synes faktisk abborsuppa rangerer øverst. Da koker jeg først fisken, så kraft på hode, bein, skinn og finner. Men skal du koke ordentlig kraft i felt trenger du en del drivstoff da det gjerne skal stå og syde i 1-2 timer (men jeg har gjort det også en gang). En mulighet er å ha kokt fisk ene dagen og suppe den neste. Du tar da vare på kokevannet fra første dagen og koker fisk i det neste dag også (oppbevares kjølig da). Da får man fiskevann fra to kokinger av fisk som man så bruker som basis for å lage suppa (mel, smør, fløte/rømme, krydder, vineddik/sitronsaft...). I dag har jeg laget engelsk "christmas pudding", eller "plum pudding" som den også kalles (engelsk dessert som har sin opprinnelse i en gammel konserveringsmetode for kjøtt og korn). Den lagde jeg hjemme på kjøkkenbenken. Lurer på hvor mange liter drivstoff det hadde gått med til det, for den jeg har lagd nå skulle dampkokes i 8 timer. Uansett må du på en veldig lang tur for at det skal være noe poeng, for den skal (helst) modnes kaldt i ca. en måned før den varmes opp og spises med krem eller is. Jeg har aldri smakt christmas pudding før, så nå tenkte jeg at jeg måtte rette på det og få sjekka ka det hær kristmaspuddinget e for nåkka. Kånjakk og vin og greier oppi jo, så de hær må jo være godsaker! Hvis æ ha vært heldig så leve æ fræmdeles til nyttår.

Nå romlet det plutselig i magen min her😄 🤣 Kanskje noen har bygget en gapahuk i nærheten: https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&ll=64.49892274418043%2C35.58022230857791&z=4

Du kan firedobble det, for du må jo prøve biff med potetsalat, biff med potetmos, biff med stekte poteter og biff med kokte poteter. 4 x 3 = 12 biffer. Kan gange det med 2 igjen egentlig, for du må jo prøve med sjy-saus og med ordentlig saus (tør ikke foreslå sausnavn her, for det kan starte en krig). Starter du 1. desember kan du bruke det som julekalender siden det blir 24 stykker. Men hvis du er ortodoks har du vel muligens 25 luker i kalenderen, så da faller det kanskje i fisk...(fisk er vel antonymet til kjøtt?)

På 111 som det her er snakk om må du alltid pumpe etter tilkobling. Tilkoblingen skjedde allerede på fabrikken. 😄 Ellers tror jeg ikke det er så nøye om du kobler til før eller etter så lenge du har kran på flaska (som de aller fleste har, jeg vet ikke om noen som ikke har, men det finnes noen som har både på flaska og på brenneren) På Koweaene mine kobler jeg til først. Krana sitter på slangen på den enden som skal kobles til flaska. I pumpa er det da en ventil omtrent som på en gassboks. Den åpner når du skrur fast slangen. Hvis det er trykk i flaska vil du få litt bensin ut, akkurat som det pleier å komme litt gass ut når du kobler til en gassboks. Grunnen til at de har gjort det slik er at brenneren også kan brukes med gass, og da må jo krana sitte på slangen som på alle andre slangebrennere for gass.

Frysetørret er nok enklere, men ikke mye enklere. Så her er det bare å handle inn biff og potetsalat og pakke sekken. Man trenger jo bare ei ordentlig varm panne og litt smør (har aldri prøvd rødsprit, men gass og bensin funker i hvert fall). Stekesjyen (ha i ørlite væske, for eksempel vann) er jo en god og enkel saus, spesielt når man har stekt litt sopp og noen tomater i panna mens biffen hviler, men man kan jo ta med en ferdiglaget saus også, som bare skal varmes kjapt (fås ferdig laget i små kartonger på butikken). Og bruker man potetsalat, så trenger man ikke en gang lage potetmos eller koke poteter. Mandelpoteter er forresten veldig kjapt og godt når de stekes rå i skiver i panna. Stek de før biffen og ha dem i panna enten samtidig med biffen eller rett etterpå sammen med sopp m.m. Husk å krydre, i det minste med salt og pepper. Det er veldig praktisk å ha med noe å legge ferdigstekte ting i for å få panna ledig. Ha med aluminiumsfolie og pakk over og rundt for å holde mest mulig på varmen. Neste biffmiddag lager du vel nå ute. Den saken er biff!

Der lærte jeg et nytt ord. Og litt interessant historie faktisk. Takk! 😄

Det navnet kommer jeg til å stjele for trangiaen min 😄 Jeg bruker av og til trangiaen når jeg skal ut på en spassertur, rett og slett fordi det tar så utrolig lite plass. Jeg får alt inklusive en brettekopp nedi en halvliters kaffekjele. Jeg har da fylt brenneren opp med sprit, så jeg trenger ikke å ta med meg noe mer (bortsett fra kaffe og vann da, skal jeg smelte snø til kaffen må jeg ha mer sprit). Lekkert lite sett. Men det tar tid ja. Evighetsmaskin

Det er noe av det geniale med teltstikket. Det kan jeg knyte og løsne med tykke votter på like lett som uten votter (med mindre jeg jobber med små tamper). Jeg bruker da et slippstikk på siste tørnen, så er det bare å dra og rive, så løsner hele greia i en jafs.

Det er jo båtmannsknopp (med slippstikk) de fleste knyter skoa med, og de fleste har vel erfaring med hvor godt det pleier å sitte. Mine løsner i hvert fall såpass ofte at jeg har funnet varianter som jeg knyter når jeg går lei. Jeg bruker som oftest flaggstikk, både til å skjøte og også til å feste barduner i løkker på presenninger og lignende. Er det maljer bruker jeg stort sett pålestikk. Jeg synes det er viktig med knuter som er greie å brekke opp igjen.

...og det uansett brennertype 😅 Tror nesten jeg skulle klart å gni kjelen varm.

Heldigvis irriterer ikke sånt meg, så da slipper jeg å gå over til rødsprit. Personlig pleier jeg stort sett å bruke boksen til den er tom før jeg bytter, men jeg irriterer meg ikke over å måtte bære på en ekstra gassboks av og til heller, så det går bra det og. 😄 Mulig det. Men slik jeg har forstått det er det først og fremst ved etterfylling av rødspritbrenneren at de fleste ulykkene skjer. De ser ikke at det fremdeles brenner ned i der, spesielt ikke i dagslys, og så sier det pang. Jeg har blitt overrasket selv over at det brenner når jeg har stukket en finger nedi, så jeg har gått over til å alltid slukke med lokket til brenneren, legge det over og skru til. Jeg foretrekker også å vente til brenneren er avkjølt før jeg etterfyller. Varm brenner fordamper rødsprit raskere så man kan få et skikkelig blaff i det man tenner på. Jeg ville nok anbefalt gass for skoler og barnehager ja, ikke bensin. Ikke parafin heller. Gass eller bål. Hvis du med renset bensin mener alkylatbensin (også kalt nafta), så snakker vi om samme ting. Renset bensin brukes også om heptan og var vel det man siktet til før i hvert fall når man snakket om renset bensin. Heptan er apotekvare og brukes ikke i kokeaparater så vidt jeg vet, men mange bruker det til å rense biledsensoren på kameraet sitt vet jeg. Jeg tror ikke du skal drikke mange dråpene rødsprit uten å bli alvorlig syk. Jeg er også usikker på om alkylatbensin er dødelig giftig, men helsekost er det neppe. Men nå tror jeg ikke akkurat drikking av drivstoff kommer høyt opp på lista over farer med kokeapparater, enten det gjelder trangia eller bensinapparater, så akkurat dette punktet er ikke avgjørende for hva jeg skal velge å bruke. Det tror jeg gjelder alle petroleumspordukter og i hvert fall alle parafinprodukter (lampeoljer, varmeoljer, fyringsolje, disesel, tennvæske, whitesprit etc. og goså alkylatbensin som du påpeker) Hvis man drikker disse og så må kaste opp er det stor fare for at de kommer ned i luftveiene, og gjør det det kan det forårsake såkalt kjemisk lungebetennelse som er veldig farlig. Man skal derfor aldri forsøke å framkalle brekninger hos noen som har svelget disse stoffene. Man må til lege og pumpes. Rødsprit er også tilsatt stoffer som skal gjøre deg syk om du drikker det. Spesielt barn må til lege om de får symptomer på forgiftning, selv etter små mengder (en slurk). Men igjen, dette er vel ikke akkurat avgjørende punkter for om man ønsker å gå for det ene eller det andre. Gass (propan, butan) er ikke regnet som giftig, bort sett fra i ekstreme doser (sniffing som kan gi hjerteforstyrrelser og i verste fall hjertestans). Propan kan imidlertid fortrenge oksygenet i lufta så man får oksygenmangel. Men igjen, dette drar vel egentlig ut på viddene nå og har ikke så mye med valg av brennertype å gjøre tror jeg.

Trangiabrenneren er vel i messing, og messing leder varme mye bedre enn titan. Det kommer litt an på legeringen, men typisk kanskje 5 ganger bedre (gitt samme tykkelse da, dobbler du tykkelsen halveres varmeledningsevnen)

1, 2 og 3 er jeg enig i. 4. 50-100 kr pr liter. Det billigste jeg finner ved eet kjapt søk er parafin (tennvæske). Deretter kommer alkylatbensin, så rødsprit. I tillegg er energiinnholdet mindre i rødsprit, så det går en god del mer rødsprit for å lage en gitt energimengde enn de andre. Omtrent samme tilgjengelighet som alkylatbensin og parafinprodukter (tennvæske, lampeoljer, varmeoljer, fritidsparafin, whitesprit,...) tenker jeg 5. Jeg bruker gassboksene til de er tomme. Når det gjelder argumentet med at gassbokser er tyngre enn rødspritflasker, så må man også tenke på at det går mer rødsprit enn gass i vekt under bruk. 6. Oppleves, men er ikke. Rødsprit er det kokeapparatet som lager desidert flest ulykker. Mellom 5 og 8 skolebarn må på sykehus hvert år i følge en undersøkelse (lenke i et annet innlegg her) 7. Alkylatbensin kalles jo miljøbensin av en grunn. Man har fjernet det meste av helsefarlige stoffer. Jeg ville virdert alternativene omtrent likt. Du skal ikke akkuirat vaske deg med rødsprit heller (ble blant annet advart mot å bruke rødsprit som håndsprit under covid-restriksjonene) 8. Du glemte ett punkt Det er en viss identitets- og nostalgieffekt ute og går. Litt i stil med ullkofte og nikkers. 😄

Nistepakke er greit nok og jeg bruker det på korte spasserturer til skogs, men kaffe som har vært lagret litt over tid på thermos smaker thermoskaffe. Har man ikke annet er det absolutt bedre enn ingen ting (som i bedre å miste en arm enn å miste ett hode - siden man har bare ett mener jeg), omtrent som med pulverkaffe som heller ikke er i nærhetren av pall-plass når det gjelder smak. Men særdeles praktisk på langtur er det da, pulverkaffe altså, og en thermos med varmt vann som kan fordeles mellom pulverkaffe, te, kakao, solbærsaft, you-name-it-rett-i-koppen. Ja, her er det nok thermosen kommer til sin rett. Jeg har en Thermos drikkekopp (altså en thermoskopp av merket Thermos) som har en knapp man holder inne når man skal drikke. Den er så tett at ingen ting slipper ut, ikke luft en gang. Så den første gangen jeg skulle prøve den holdt jeg på å skolde ansiktet, for siden kaffen var glovarm hadde lufta også blitt glovarm. Og hva skjer med luft når den varmes? Jo den utvider seg. Og har den ikke rom til å utvide seg, slik som i koppen med lokk, så stiger trykket i stedet. Og når man da holder koppen skrått mot ansiktet for å ta seg en sluirk, hva skjer da? Jo siden koppen er full vil hullet som kaffen skal komme ut av være under hullet. Og bak er det et kraftig trykk. Det er omtrent som å glane opp i varmtvannskrana når du åpner krana. Jeg tar derfor nå alltid et utjevningstrykk på knappen før jeg starter drikkinga. Det kunne faktisk endt veldig galt, for den koppen bruker jeg på motorsykkelen, og med halvhjelm går det helt fint å drikke kaffe mens man kjører... Men jeg vet ikke. Lunken kaffe eller skoldet ansikt på hodet i grøfta med en MC over seg - hva er egentlig verst?

Du kan slå flere turn rundt lina. I tillegg kan du fortsette med samme bardunen og legge flere teltstikk etterhverandre bortover lina (det holder som regel med 2). Fordelen med teltstikk er at du binder den direkte med bardunsnora. Du slipper karabiner eller andre koblinger mellom bardunen og løkka som lager knuten. Du kan også binde enden av bardunsnora fast i bardunsnora selv med teltstikk og har da en bardun som du kan stramme. Det er "litt" mer plunder å få til med klemknute. Teltstikk kan også bindes mens tauet er belastet, nioe som kan være en fordel når man setter opp en presenning i vind. Det finnes kanskje tau som er så glatte at det ikke holder uansett, men jeg har ingen sånne tau. Mulig klemknutene er bedre på sånne tau. Det samme gjelder for klemknutene. De glir på glatte liner. Her kan man også slå flere turn rundt lina, men en eller flere forsterkningsknuter blir mye mer komplisert. Den store fordelen med klemknutene er at de biter begge veier når de belastes. Det kan også teltstikket gjøre, men det kan like gjerne løsne, så teltstikk er ikke noen særlig god måte hvis du trenger noe som biter begge veier (har ikke selv vært borte i situasjoner der jeg trenger det, men ser ikke bort i fra at det finnes) En artig kombinasjon av teltstikk og klemknute er å bruke klemknute på hovedlina og så fester du bardunen til klemknuta igjen med teltstikk (trer bardunen gjennom løkka i klemknuta og binder den så fast i seg selv igjen på andre siden). Da har du en todimensjonal strammeløsning, både på tvers og på langs av bardunen. Teltstikk er i det hele tatt undervurdert som knute synes jegan også bindes under belastning, noe som ikke er mulig med klemknutene. Jeg bruker omtrent bare teltstikk når jeg skal ha en strammeløsning. Den er både raskere å binde enn klemknutene (i hvert fall ikke tregere, og hvis du ikke alltid går rundt med ferdige løkker må du jo lage de først også) og man trenger ikke noe ekstrautstyr som karabiner o.l. for å få festet bardunen til den siden den knytes med selve bardunsnora.

Jeg tror det gjelder mange, i hvert fall om man er litt opp i åra. Minnene strømmer lett på når man tar fram gamle ting eller gjør ting på måter man gjorde dem på før. Det blir mer kos av det da. For min del er det bål som gir den beste kosen og de fleste minnene.

Enig i at minuttene spiller liten rolle. Jeg liker at ting går litt sakte (men snøsmelting på trangia kan vel bli en litt langtekkelig prosess). Jeg ser dog ikke helt hvorfor man er mer rastløs om man tar en tur og plukker bær enn om man slår av en prat med de andre turdeltakerne (hvis det er noen da) eller sitte stille og nyte utsikt og naturen. Jeg pleier å gjøre som det faller meg inn - ikke av rastløshet, men av ren nysgjerrighet eller glede/nytelse. Og bær smaker da godt, eller? Hvis de er modne da selvsagt. Ellers bruker jeg faktisk ganske mye å sitte å lytte. Naturen har mange lyder.

Ja, brukerfeil er det nok i de aller fleste tilfellene, og kanskje noen uhell. Jeg kan ikke huske å ha hørt at turkokeaparater har fått funksjonefeil eller skader under bruk som har ført til ulykke og brann, men det kan selvsagt ha forekommet. Det jeg hører om er enten et uhell (apparatet velter) eller feil bruk (har ikke slukket apparatet eller for varmt apparat ved påfylling av nytt drivstoff). Men så er det jo engang sånn da, at vi er mennesker, og mennesker gjør feil, enten i form av uhell eller ved at vi ikke vet helt hva som skaper farlige situasjoner. Derfor pleier vi ofte å lage ting sånn at de tåler at man gjør typiske feil uten at det får fatale følger. Jeg pleier ofte å sitte å vippe på stolen når jeg sitter på utemøbler og koser meg i sola. Jeg blir da ofte gjort oppmerksom på at stoler ikke er til å vippe på. Mitt svar er da at man jo bør lage stoler slik at de tåler at vi bruker dem til å sitte slik vi vil, ikke stoler som vi må sitte på etter spesielle regler. Men sånn er nå verden. Ting er ikke alltid tilpasset oss mennesker og hvordan vi opptrer og handler. Noen ting tåler lite, stoler som knekker sammen når jeg bruker dem. Andre tåler mer, for eksempel gyngestoler. Med rødsprit er marginene for feil små, med gass er marginene mye større, i hvert fall for de små butan-beholderne vi bruker på tur. Parafin har også mye større margin enn rødsprit fordi væsken ikke representerer noen særlig brannfare før den varmes opp en god del (særlig tennvæske), og det betyr ikke så mye om man søler litt eller fyller på i nærheten av flammer. Søler man dog på tøy eller lignende kan tøyet fungere som veke og man klarer å få fyr allikevel - hvis man tenner på. Parafinapparat er også mye tryggere ved velting under bruk enn rødsprit siden det ikke renner drivstoff utover. Hvis det ikke velter på noe veldig brennbart vil det stort sett bare skape et svimerke, brenne hull eller lignende. Det samme gjelder bensin, men bensindamp er dog like farlig som rødspritdamp, så her må man være forsiktig ved påfylling, og også hvis man slipper ut trykket på tanken, for eksempel for å slukke apparatet, en ikke uvanlig prosedyre på for eksempel parafinlamper, men skal aldri gjøres på bensinlamper, ei heller bensinbrennere som SVEA 123. Det er vel svært få og bare helt primitive bensinapparater som ikke har kran for å slukke. Så ja, vet hva man gjør, hva som representerer en fare og hva man skal gjøre for å unngå disse, så er det stort sett bare uhellene igjen som representerer en fare. Med tiangia-brenner pleier jeg for eksempel alltid å bruke lokket til å slokke før etterfylling, selv når det har slukket helt av seg selv. Alltid! Og jeg bruker lokket, fordi erfaringsmessig reduksjonsringen ("simmer-ringen") ikke alltid slokker flammene helt. Husk dog alltid å ta ut gummipakningen i lokket først. Jeg tar likegodt pakningen ut med en gang jeg tar av lokket, så ligger lokket der klart til bruk for slokking om jeg plutselig skulle få behov for å slokke raskt.