Skogens Stønn

1, 2 og 3 er jeg enig i. 4. 50-100 kr pr liter. Det billigste jeg finner ved eet kjapt søk er parafin (tennvæske). Deretter kommer alkylatbensin, så rødsprit. I tillegg er energiinnholdet mindre i rødsprit, så det går en god del mer rødsprit for å lage en gitt energimengde enn de andre. Omtrent samme tilgjengelighet som alkylatbensin og parafinprodukter (tennvæske, lampeoljer, varmeoljer, fritidsparafin, whitesprit,...) tenker jeg 5. Jeg bruker gassboksene til de er tomme. Når det gjelder argumentet med at gassbokser er tyngre enn rødspritflasker, så må man også tenke på at det går mer rødsprit enn gass i vekt under bruk. 6. Oppleves, men er ikke. Rødsprit er det kokeapparatet som lager desidert flest ulykker. Mellom 5 og 8 skolebarn må på sykehus hvert år i følge en undersøkelse (lenke i et annet innlegg her) 7. Alkylatbensin kalles jo miljøbensin av en grunn. Man har fjernet det meste av helsefarlige stoffer. Jeg ville virdert alternativene omtrent likt. Du skal ikke akkuirat vaske deg med rødsprit heller (ble blant annet advart mot å bruke rødsprit som håndsprit under covid-restriksjonene) 8. Du glemte ett punkt Det er en viss identitets- og nostalgieffekt ute og går. Litt i stil med ullkofte og nikkers. 😄

Nistepakke er greit nok og jeg bruker det på korte spasserturer til skogs, men kaffe som har vært lagret litt over tid på thermos smaker thermoskaffe. Har man ikke annet er det absolutt bedre enn ingen ting (som i bedre å miste en arm enn å miste ett hode - siden man har bare ett mener jeg), omtrent som med pulverkaffe som heller ikke er i nærhetren av pall-plass når det gjelder smak. Men særdeles praktisk på langtur er det da, pulverkaffe altså, og en thermos med varmt vann som kan fordeles mellom pulverkaffe, te, kakao, solbærsaft, you-name-it-rett-i-koppen. Ja, her er det nok thermosen kommer til sin rett. Jeg har en Thermos drikkekopp (altså en thermoskopp av merket Thermos) som har en knapp man holder inne når man skal drikke. Den er så tett at ingen ting slipper ut, ikke luft en gang. Så den første gangen jeg skulle prøve den holdt jeg på å skolde ansiktet, for siden kaffen var glovarm hadde lufta også blitt glovarm. Og hva skjer med luft når den varmes? Jo den utvider seg. Og har den ikke rom til å utvide seg, slik som i koppen med lokk, så stiger trykket i stedet. Og når man da holder koppen skrått mot ansiktet for å ta seg en sluirk, hva skjer da? Jo siden koppen er full vil hullet som kaffen skal komme ut av være under hullet. Og bak er det et kraftig trykk. Det er omtrent som å glane opp i varmtvannskrana når du åpner krana. Jeg tar derfor nå alltid et utjevningstrykk på knappen før jeg starter drikkinga. Det kunne faktisk endt veldig galt, for den koppen bruker jeg på motorsykkelen, og med halvhjelm går det helt fint å drikke kaffe mens man kjører... Men jeg vet ikke. Lunken kaffe eller skoldet ansikt på hodet i grøfta med en MC over seg - hva er egentlig verst?

Du kan slå flere turn rundt lina. I tillegg kan du fortsette med samme bardunen og legge flere teltstikk etterhverandre bortover lina (det holder som regel med 2). Fordelen med teltstikk er at du binder den direkte med bardunsnora. Du slipper karabiner eller andre koblinger mellom bardunen og løkka som lager knuten. Du kan også binde enden av bardunsnora fast i bardunsnora selv med teltstikk og har da en bardun som du kan stramme. Det er "litt" mer plunder å få til med klemknute. Teltstikk kan også bindes mens tauet er belastet, nioe som kan være en fordel når man setter opp en presenning i vind. Det finnes kanskje tau som er så glatte at det ikke holder uansett, men jeg har ingen sånne tau. Mulig klemknutene er bedre på sånne tau. Det samme gjelder for klemknutene. De glir på glatte liner. Her kan man også slå flere turn rundt lina, men en eller flere forsterkningsknuter blir mye mer komplisert. Den store fordelen med klemknutene er at de biter begge veier når de belastes. Det kan også teltstikket gjøre, men det kan like gjerne løsne, så teltstikk er ikke noen særlig god måte hvis du trenger noe som biter begge veier (har ikke selv vært borte i situasjoner der jeg trenger det, men ser ikke bort i fra at det finnes) En artig kombinasjon av teltstikk og klemknute er å bruke klemknute på hovedlina og så fester du bardunen til klemknuta igjen med teltstikk (trer bardunen gjennom løkka i klemknuta og binder den så fast i seg selv igjen på andre siden). Da har du en todimensjonal strammeløsning, både på tvers og på langs av bardunen. Teltstikk er i det hele tatt undervurdert som knute synes jegan også bindes under belastning, noe som ikke er mulig med klemknutene. Jeg bruker omtrent bare teltstikk når jeg skal ha en strammeløsning. Den er både raskere å binde enn klemknutene (i hvert fall ikke tregere, og hvis du ikke alltid går rundt med ferdige løkker må du jo lage de først også) og man trenger ikke noe ekstrautstyr som karabiner o.l. for å få festet bardunen til den siden den knytes med selve bardunsnora.

Jeg tror det gjelder mange, i hvert fall om man er litt opp i åra. Minnene strømmer lett på når man tar fram gamle ting eller gjør ting på måter man gjorde dem på før. Det blir mer kos av det da. For min del er det bål som gir den beste kosen og de fleste minnene.

Enig i at minuttene spiller liten rolle. Jeg liker at ting går litt sakte (men snøsmelting på trangia kan vel bli en litt langtekkelig prosess). Jeg ser dog ikke helt hvorfor man er mer rastløs om man tar en tur og plukker bær enn om man slår av en prat med de andre turdeltakerne (hvis det er noen da) eller sitte stille og nyte utsikt og naturen. Jeg pleier å gjøre som det faller meg inn - ikke av rastløshet, men av ren nysgjerrighet eller glede/nytelse. Og bær smaker da godt, eller? Hvis de er modne da selvsagt. Ellers bruker jeg faktisk ganske mye å sitte å lytte. Naturen har mange lyder.

Ja, brukerfeil er det nok i de aller fleste tilfellene, og kanskje noen uhell. Jeg kan ikke huske å ha hørt at turkokeaparater har fått funksjonefeil eller skader under bruk som har ført til ulykke og brann, men det kan selvsagt ha forekommet. Det jeg hører om er enten et uhell (apparatet velter) eller feil bruk (har ikke slukket apparatet eller for varmt apparat ved påfylling av nytt drivstoff). Men så er det jo engang sånn da, at vi er mennesker, og mennesker gjør feil, enten i form av uhell eller ved at vi ikke vet helt hva som skaper farlige situasjoner. Derfor pleier vi ofte å lage ting sånn at de tåler at man gjør typiske feil uten at det får fatale følger. Jeg pleier ofte å sitte å vippe på stolen når jeg sitter på utemøbler og koser meg i sola. Jeg blir da ofte gjort oppmerksom på at stoler ikke er til å vippe på. Mitt svar er da at man jo bør lage stoler slik at de tåler at vi bruker dem til å sitte slik vi vil, ikke stoler som vi må sitte på etter spesielle regler. Men sånn er nå verden. Ting er ikke alltid tilpasset oss mennesker og hvordan vi opptrer og handler. Noen ting tåler lite, stoler som knekker sammen når jeg bruker dem. Andre tåler mer, for eksempel gyngestoler. Med rødsprit er marginene for feil små, med gass er marginene mye større, i hvert fall for de små butan-beholderne vi bruker på tur. Parafin har også mye større margin enn rødsprit fordi væsken ikke representerer noen særlig brannfare før den varmes opp en god del (særlig tennvæske), og det betyr ikke så mye om man søler litt eller fyller på i nærheten av flammer. Søler man dog på tøy eller lignende kan tøyet fungere som veke og man klarer å få fyr allikevel - hvis man tenner på. Parafinapparat er også mye tryggere ved velting under bruk enn rødsprit siden det ikke renner drivstoff utover. Hvis det ikke velter på noe veldig brennbart vil det stort sett bare skape et svimerke, brenne hull eller lignende. Det samme gjelder bensin, men bensindamp er dog like farlig som rødspritdamp, så her må man være forsiktig ved påfylling, og også hvis man slipper ut trykket på tanken, for eksempel for å slukke apparatet, en ikke uvanlig prosedyre på for eksempel parafinlamper, men skal aldri gjøres på bensinlamper, ei heller bensinbrennere som SVEA 123. Det er vel svært få og bare helt primitive bensinapparater som ikke har kran for å slukke. Så ja, vet hva man gjør, hva som representerer en fare og hva man skal gjøre for å unngå disse, så er det stort sett bare uhellene igjen som representerer en fare. Med tiangia-brenner pleier jeg for eksempel alltid å bruke lokket til å slokke før etterfylling, selv når det har slukket helt av seg selv. Alltid! Og jeg bruker lokket, fordi erfaringsmessig reduksjonsringen ("simmer-ringen") ikke alltid slokker flammene helt. Husk dog alltid å ta ut gummipakningen i lokket først. Jeg tar likegodt pakningen ut med en gang jeg tar av lokket, så ligger lokket der klart til bruk for slokking om jeg plutselig skulle få behov for å slokke raskt.

Norsk Forening For Brannskadde (NFFB) sendte i 2016 ut et spørreskjema til samtlige skoler i Norge, og fikk svar fra mer enn halvparten. Resultatet indikerer at det hvert år er mellom åtte og 15 elever som havner på sykehus med brannskader etter å ha brukt rødspritbrenner på tur. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/en-serie-_uhell_-fortsetter-a-brennmerke-barn-for-livet-1.14206552

Hvor mange naturbranner har du sett forårsaket av gassbrennere? Og av parafinbrennere og lignende? Norges brannvernforening er ikke en del av "medierne". De har holdt på med brannvern siden 1923. Jeg vil nok anta at når norges brannvernforening sier følgende: "Basert på ferske og tidligere ulykker med bruk av stormkjøkken med rødsprit på klasseturer, vil vi anbefale skoler å velge gassbluss som et tryggere alternativ", så sier de ikke det basert på bare to tilfeller. De har nok sett flere. Og de selekterer vel ikke bare på rødspritbranner. De har nog registrert også ulyker og branner forårsaket av gassapparater, primuser, bål, griller, elektrisitet, you name it. Og gjør du google-søket, jeg nevnte, så ser du faktisk at det ikke er helt uvanlig, desverre. Det rare er jo at du finner svært lite med gassaparater for turbruk. De du finner gjelder store propanbeholdere, slike som folk har på hyttene, i campingbiler og til grillen hjemme på verandaen.

Jeg tror det skyldes prisen og at det er enkelt å skaffe seg et helt sett uten å måtte komponere så mye selv. Man får brenner, to kjeler, kaffekjele og stekepanne i ett sett sammen med vindskjerm og brenner for under tusenlappen (billigste settet er vel 5-600 kroner?). Sikkert også populært som jule- eller bursdagsgave til en tenåring som starter karrieren som friluftsentusiast. Og det er svært enkelt og intuitivt å bruke. Man tømmer rødsprit i det store hullet i brenneren og tenner på. Det er vel knapt noen mulighet til å missforstå noe her. Ulempen er eksplosjonsfaren ved at man etterfyller en brenner som fremdeles har en usynlig liten flammer som du ikke så. Så vidt jeg har forstått skjer det vel nesten årvisst ulykker med disse enkle brennerne. Søk med google på "ulykke trangia", og du får opp en del tilfeller, også i Danmark. Det er en del som vil forby bruk av rødspritbrennere i forbindelse med skole og barnehager, og noen har allerede innført forbud: https://www.barnehage.no/innforer-forbud-mot-rodspritbrennere-i-skoler-og-barnehager/143771 Norsk brannvernforening anbefaler at skoler og barnehager ikke bruker rødspritapparater, og de skulle vel ha en del statistikk å bygge på vil jeg tro. Hvis gass og andre apparater var like utsatte for ulykker ville de vel nevnt disse også tenker jeg. https://brannvernforeningen.no/nyheter/2018/09/unnga-brannskader/ Så lenge alt går riktig for seg og det ikke skjer noe (velter brenneren/brennstofflaska etc), så er vel rødspritaparatene trygge nok. Men så er det jo sånn at ikke ting alltid går etter planen. For meg er sikkerhet ikke bare forbundet med sikkerheten til tingen, men også til hvor lett det er å bruke tingen feil. Jo mer kunnskap man må ha, og jo mindre feil man kan gjøre, jo mindre sikkert er det. Jeg er tilbøyelig til å tro at gassbrennere er de som har aller færrest ulykker blant barn og ungdom på tur. Det er ikke så mye man klarer å gjøre feil med en gassbrenner. Man kan selvsagt prøve å slå en spiker gjennom gassboksen, men er man på det nivået vil man sikkert finne på like "lure" ting med et rødspritapparat også vil jeg tro. Skulle jeg ha kjøpt noe til en som er i starten av sin friluftslivkarriere ville jeg kjøpt en gassbrenner og et separat kjelesett og vindskjerm. Eller kanskje helst et trangia-sett med gassbluss i stedet for rødsprit. Jeg synes trangia burde ha gassbrenneren som standard og heller rødspritbrenneren som ekstrautstyr, ikke omvendt slik det er nå.

Et triks som kan hjelpe i noen tilfeller er å oppbevare brenneren med ventilen litt åpnet når den ikke er i bruk, altså hverken helt lukket eller helt åpen. Jeg har opplevd at ventilen kan låse seg når brenneren blir kald, og da har i alle fall dette hjulpet for meg på disse. Jeg åpner da ventilen straks jeg har demontert brenneren og den fremdeles er litt varm. Bare husk å lukke ventilen før du skal bruke brenneren igjen og monterer den på boksen. Om dette vil hjelpe i ditt tilfelle vet jeg ikke. Det kommer an på hva som er årsaken til at den låser seg.

Det var sannsynligvis når tanken nærmet seg tom at eksplosjonen oppsto. Kjelen hadde stått og sydet lenge. Du trenger bare et ørlite punkt som når selvantenningspunktet. Siden all varmen som går ned til tanken nødvendigvis må gå ned brennerhalsen vil det være den som er varmest. Om den blir varm nok er jo en annen sak. Og så skal jo damp/luft-blandingen samtidig være eksplosiv, så sannsynligheten er nok ikke spesielt høy ved typisk bruk. Det er jo ikke akkurat dagligdags at man får eksplosjon i tanken. Men med Loke 85 fant jeg noen som kommenterte på at dette hadde skjedd med flere. Produsenten hadde blitt konfrontert, men nektet selvfølgelig for at noe sånt skulle ha skjedd. Ikke lenge etter forsvant apparatet fra markedet, så... Det er lenge siden (rundt midten av 90-tallet), og nå finner jeg ingen ting når jeg leter. Nå har (hadde får jeg vel kanskje si) Loke 85 kort hals (samme brennertype som på 111), så det kan nok ha vært en medvirkende årsak. Jeg finner informasjon om at det skjer en god del ulykker med parafin kokeapparater i land der parafinbrennere er i utstrakt bruk (India, Afrika...). I hvertfall i ett tilfelle jeg leste om hadde konkludert med at ei dame hadde brukt apparatet i matlaging og skulle pumpe trykk i tanken (noe som indikerer at tanken kan ha nærmet seg tom). De påsto da i artikkelen at hun hadde pumpet så tanken revnet. For det første tror jeg du skal ha nokså spesielt utstyr for å pumpe så høyt trykk at tanken revner. Den marginale pumpa med pumpelær eller pakninger av gummi er for svak til det. For det andre vil pumpa slutte å trykke inn luft lenge før du når trykk nok til noe sånt. Slaget er for kort, så man får ikke særlig høyt trykk i pumpa. Jeg har ikke en gang hørt om noen som har klart å pumpe trykk nok til at sikkerhetsventilen har utløst, og den bør jo utløse lenge før tanken revner. Jeg har i hvert fall pumpet så mye jeg klarer på mine (man hører når den ikke klarer å trykke inn mer luft), og ingen ting har revnet og sikkerhetsventilen har aldri utløst. Så jeg er rimelig sikker på at det dreier seg om eksplosjon i tanken. Om det var selvantenning på grunn av luft/drivstoffgass-blandingen og et punkt i tanken som fikk høy nok temperatur (~250 grader), eller om det var en eller annen feil med apparatet aner jeg jo ikke. Min Loke var det i alle fall ingen feil på. Jeg har testet dem mange ganger siden og den fungerer aldeles utmerket. Men jeg har tatt den ut av bruk. Det er ikke sikkert tanken tåler en eksplosjon til selv om den er av stål. Jeg brukte tross alt slegge og slo bunnen tilbake inn i tanken igjen. Om stålet er like helt etterpå vet jeg ikke. 😁 Eksplosjonsområdet for parafin er vel i området mellom 0,7% og 5% parafingass i lufta ved 1 atm trykk og "normale" temperaturer (men temperatur og trykk endrer på dette, så eksplosjonsgrensene i en varm tank vil avvike fra dette tror jeg). Det skal nokså mye luft til da, så igjen, pumping på nær tom tank er kanskje ikke så lurt. Selvantenningstemperaturen ligger vel typisk rundt 250 grader C. Disse verdiene vil sikkert være litt forskjellig for de forskjellige parafintypene (whitesprit, tennvæske, lampåeolje, fyringsparafin...). Tennvæske har typisk et relativt høy flammepunkt (~60 grader), antakelig for å kunne brukes til det navnet tilsier, å tenne på andre ting uten at det blir farlig brennbar/eksplosiv damp rundt det man har dynket (men selvantenningstemperaturen tror jeg er omtrent standard). Man bør kanskje også tenke på at varm parafin ikke er like ufarlig som kald parafin. Parafin har flammepunkt rundt 35 grader C, altså fra og med da vil det avgi nok gass til at gassen vil kunne antennes. Når temperaturen ligger under dette vil det ikke bli nok damp til at dampen kan brenne (man trenger da en eller annen form for veke). Men det skal nok være en del varmere før fordampingen går så fort at det dannes mye brennbar damp, så det skal nok en god del varme til før det blir like farlig som bensin. Det er i hvert fall en ting som er sikkert, og det er at parafinbrennere ikke er så sikre at man ikke kan bruke dem på en farlig måte. Så å bruke hue er et godt råd også for disse brennerne. 😄 (uten at jeg dermed mener at du ikke har gjort det altså!)

Jeg tipper (men vet ikke altså) at det kan skyldes at de fleste foretrekker bensin framfor parafin, eller i det minste et apparat som også kan brenne bensin (multifuel altså). Med bensin må du ha kran for å regulere flammen. Det er for farlig å slippe ut trykket som man gjør på det viste apparatet for å justere flammen ned. Det er også noe som jeg synes er skummelt med prinsippet med å pumpe opp og slippe ut trykk hele tiden, særlig hvis man har brenneren på toppen av tanken. Jeg vil tippe at man uforvarende vil kunne få et blandingsforhold i tanken av luft og drivstoffgass som er eksplosiv. Siden brenneren sitter rett oppå tanken vil jeg også kunne tenke meg en suituasjon der noe som stikker ned i denne eksplosive drivstoff/luft-blandingen vil kunne bli varmt nok til selvantenning. Da har man et potensielt "problem" for å si det mildt. Jeg er nær 100% sikker på at jeg fikk eksplosjon i tanken på en Loke 85 en gang på 90-tallet (brenneren på toppen av en ståltank). Det kan ikke ha vært noe annet. Bunnen på ståltanken vrengte seg og bulet ut. Hele apparatet med vannkjele hoppet av bordet og ned på bakken. Jeg måtte bruke ei lita slegge for å slå bunnen til bake.

Tror mener å huske at jeg har en sånn engangs liggende ett eller annet sted. Jeg har aldri brukt den, men kanskje den endelig finner sin bruk nå? Ingen slår de derre lettvekterne når det gjelder å finne på lure tips og triks for å spare vekt og plass 😁

Jeg bruker den som lettvektserstatning for jervendukene mine. Jervenduken fungerer som tarp, den fungerer som vindbeskyttelse når jeg spiser eller hviler under veis, den fungerer som beskyttelse mot regn når jeg hviler/spiser og som nød-regnplagg i de tilfellene jeg ikke tar med regntøy fordi jeg glemte det eller satset på at det ikke kom til å bli nedbør (det hender jo at man bommer på spådommene). Som standard regnplagg mens jeg går vil jeg ha regnbukse og regnjakke. Under går jeg som regel i en tynn ullgenser og shorts om sommeren og ei turbukse om vinteren. Om vinteren bruker jeg som regel en tynn ullgenser innerst og en tykker utenpå eller ei jakke. Hvis man ikke har med regntøy må man være rask ja. 😄 En teknikk jeg bruker ofte er å strekke ei line mellom to trær i passe høyde og bruke denne til å feste bardunene fra tarpen i. Disse fester jeg med teltstikk (teltstikket kan skli langs lina slik at man kan etterstramme). Skal jeg lage en huk er det etterpå bare å sette en plugg i hvert hjørne bak, så har man ly for regn (kan da være en fordel med en ekstra bardun fra midten av tarpen slik at ikke veggen blafrer innover i huken). Skal jeg ha et tak strekker jeg to liner ved siden av hverandre og kan da feste alle fire hjørnene i disse med teltstikk. Det er en fordel om man kan ha en helling på taket om det regner. Alternativt kan man strekke en ekstra møneline for å løfte midten av taket litt (da får man tre liner ved siden av hverandre). Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg skal kunne starte dette mens jeg har tarpen på meg og muligens klare å holde meg under tarpen mens jeg setter den opp. Det må jo prøves. Jeg har ikke tenkt på muligheten da jeg jo tar med regntøy hvis jeg tror det kan komme til å bli regn. En annen mulighet er jo å ha en ekstra tarp-poncho. Den veier adskillig mindre enn et sett regntøy, og man kan sikkert lage flere artige oppsett med to stykker. Får tenke litt på set der...min bedre halvdel burde kanskje få en av meg - som jeg da kan låne...😇 Ps. Å bruke teltstikk på liner som har stor vinkel i forhold til hverandre krever litt triksing (men det går hvis man vet hva man skal gjøre, et triks er å binde tarpen helt opp til hovedlina slik at bardunene med teltstikk går rett ut til siden og langs hovedlina). Et godt alternativ kan være å bruke en vanlig klemknute (prusik, klemheist eller "hedden hitch" som jeg foretrekker), men da trenger man en karabiner eller lignende til hvert hjørne.

Det duger som bare juling det her (litt slurvete satt opp, men det var tros alt bare en testlunsj i skauen på en hellig-tre-onsdag). Denne går det fint an å sove under hvis man setter den opp med litt omtanke.

En ryggsekk-matrjosjka! Jeg har brukt den metoden jeg også, og så fant jeg en svær bag i kottet med plass til et antall ryggsekker, 5-6 stykker minst (aner egentlig ikke hvor mange sekker jeg har 😁)

Jizzes! 😮 Like ryddig som hos svigermor jo! Misunnelig!

I dag måtte jeg bare ut for å glede meg over at vinteren er i gang. Det er noe med det første snøfallet som forvandler det dystre høstmørket til lys vinterstemning på veldig kort tid. Det er "big bang" for den neste års-syklusen. Og det er noe man så absolutt bør få med seg! Det er tydeligvis bare jeg som er og går ute i eventyrskogen her i dalen i dag, i hvert fall på denne stien. Snøen avslører at man ikke er så alene i skogen som man kanskje føle seg.

Ja, vi får de politikerne vi fortjener.

Ja, det blir fort mange timer med natt midtvinters. Men når du kommer litt ut på vinteren er det mye lysere. Vårjevndøgn er jo 20 mars, så da er det like lenge lyst som mørkt. Sier kanskje ikke så mye, men det er da like lyst som ved høstjevndøgn som var 23. september i år. Og det er vel stort sett lyst nok til å gå i skogen uten ekstra lys en halvtime til tre kvarter før soloppgang og etter solnedgang på den tiden. I skogløst landskap enda lenger. Men en stjerneklar midtvinternatt på en kolle i skogen er også utrolig fint da, selv om natta er lang. Og er det fullmåne+/- har man jo masse lys til å gå hele natta uten lys hvis man vil. Januar har ofte en egen stemning med tykke lag av rim på trærne, og er det da måneskinn og klart er den rene trollskogen å gå rundt i på ski eller truger.

Zodiac er et norsk firma som har produsert jaktradioer i mange år, men jeg tviler på at de selv lager kameraer. Men vet det strengt tatt ikke da, men for meg ser dette ut som rebranding. Det er jo mulig å sende dem en forespørsel og spørre hvis du synes dette er viktig å vite. Rebranding er på ingen måte uvanlig, heller normen i dag sånn jeg ser det (på ale mulige slags produkter). Det Norhunt-kameraet jeg nevnte mener jeg også selges under andre merkenavn og er et rebrandet kinaprodukt tror jeg. Jeg ville ikke ha sett på dette i seg selv som noe sterkt argument for å velge noe annet. Se på kvaliteten på bildene og også kanskje på robustheten. For meg ser dette kameraet rimelig greit ut til en grei pris (uten at jeg har gjort noen dyp research da). Det kan også være en fordel at det selges som norsk vare i forhold til garanti og reklamasjon (forenkler vanligvis prosessen). Hadde det blitt produsert i Norge vil jeg anta at prisen ville vært adskillig høyere også, så fordel der også.

Det er nok (som veldig mye annet) en såkalt "rebrand". Hvis du gjør et bildesøk med bildet fra zodiac.no får du opp flere dønn like kamera. Jeg får inntrykk av at dette er japansk, men det er bare et inntrykk (mange reviews på amazon på japansk). Det virker som et kurant kamera hvis det er det samme som ligger på amazon (der ligger noen videoer i noen av reviewene). Husk å kjøpe med minnebrikke da (SD-kort) Få like godt et med mye lagringsplass først som sist. 4K video tar mye plass. Jeg synes det er veldig greit med 2 minnekort, for da kan jeg bare bytte kortet og ta med hjem, så kan kameraet fortsette å ta bilder.

Jeg har tenkt å teste om den er brukbar til å overnatte under på vinteren, som ly mot trekk og som beskyttelse mot riming og også snø/sludd.

Til å fyre opp bensinbrenner (og også andre brennere) bruker jeg noe sånt som denne: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/campingverktoy/tennstal-2000031777 Har stort sett pakket en sånn ned med hver brenner, så glemmer jeg den ikke.

Nok et nytt godt design av deg! Når det gjelder sying, så er du nok en fult utdannet og erfaren symaskinsjåfør med utvidet sertifikat for både kast og kryss i forhold til meg. Kan ikke skjønne annet enn at dette ser veldig fint ut! ✌️👌🤘👍 Og de tøffla er vel til overs nå? De ser jo bare utrolig gode ut! Men jeg har dessverre sko nr 48...