Skogens Stønn

Ja, alltid vanskelig å begrunne at noe er riktig når det er feil. 🙃

Jeg mener det følger med dyse for sprit til min 111C ("stillebrenner"). Jeg kan ikke helt forstå hvorfor rødsprit skulle være noe mer bombe enn bensin. Parafin varmere enn ~35 grader avgir også brennbar gass (flammepunkt ~35 grader), og tank med innhold blir minst så varm under bruk med parafin. Det som er farlig med rødsprit (og bensin) er at flammepunkt er så lavt at det blir brennbare gasser selv ved romtemperatur (mange kuldegrader for bensin). Det er derfor farlig å søle eller veive rundt med ei åpen flaske der det finnes åpen flamme eller andre ting som er varm nok til å antenne dampen. For parafin vil ikke dette skje før den blir varmet opp til ~35 grader. For at dampen skal eksplodere må den være passe blandet med luft, ikke for tynn og ikke for fet (mellom 3,5 og 15 % sprit i forhold til luft for ren sprit). I en tank må det derfor være ganske mye luft for at blandingen ikke skal bli for fet til at den eksploderer, og eksploderer den ikke vil den bare brenne opp oksygenet og så slukne. I tillegg må det være noe i tanken som blir varmt nok til at dampen antennes, over 400 grader for ren sprit. Det er temmelig varmt. Her ville jeg faktisk vært mer bekymret for parafin. Sprit krever mindre oksygen enn parafin og bensin ved forbrenning. Man må derfor skifte til ei større dyse når man brenner sprit (eventuelt strupe lufttilførselen). I motsatt fall vil jeg tro at du får liten effekt, eventuelt at det brenner veldig dårlig.

Jeg har ofte vært på tur med en kammerat der jeg har brukt hengekøye og han har brukt telt. Han har aldri hengt i ei hengekøye og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg kan ikke huske at vi noensinne har hatt problem med å finne plass til både hengekøye og telt når vi har hatt med begge deler. Her er en sånn tur hvor jeg fant en fantastisk flott hengekøyeplass, det vil si, det var han som aldri har hengt i ei hengekøye som fant plassen til meg: https://www.flangset.net/?p=6445

Neida. Hvis du har øvd litt går det faktisk mye raskere å henge opp ei hengekøye med tarp og det hele enn å sette opp et telt (i hvert fall like raskt). Når hver ende er bundet til hvert sitt tre er det bare å trekke ei strømpe til hver side for å få ut hengekøya og så sette i en plugg på hver side for å spenne ut tarpet. Så henger køya der klar til bruk. Jeg pleier da å henge på en underdyne ("under quilt" på nynorsk) unde køya og legge soveposen oppi. så er det bare å legge seg. Å henge opp underquilten kan sammenlignes med å brette ut/blåse opp liggeunderlaget i teltet. Hvis nettleseren din tillater gifanimasjoner kan du se det av dette bildet. (virker bra hos meg)

Ja, helt enig. For meg betyr det egentlig at hengekøye har et smalere bruksområde enn telt, men der hengekøye er egnet finnes det veldig mange måter å gardere seg mot elementene på. Jeg tror det er feil angrepsvinkel å se på hva som er best egnet av hengekøye og telt i en skog eller på en tur. Det skal veldig mye til at man ikke klarer å finne en egnet hengekøyeplass hvis det er trær som er store nok til å klare en hengekøye, men det skal også mye til at man ikke klarer å finne en teltplass. Det er ikke sånn at ei hengekøye er bedre på tur i xxx-marka fordi det er så dårlig med teltplasser der. Man kan ofte ikke sette opp et telt der man fint setter opp ei hengekøye, og omvendt kan man ofte ikke sette opp ei hengekøye der man fint setter opp et telt. Men det at man ikke kan sette opp hengekøye og telt på nøyaktig samme sted betyr ikke at det ikke er et sted i nærheten der man kan sette opp et telt selv om man bare kan sette opp ei hengekøye akkurat der man er i øyeblikket. Man kan ikke si at hengekøya har en fordel fordi man fant en plass for ei hengekøye, like lite som man kan si at telt har en fordel fordi man fant et sted å sette opp et telt. Det er sjelden man må bevege seg mer en noen titalls meter i en skog for å finne en plass der man han henge opp ei hengekøye eller sette opp et telt, Man må bare huske å lete etter en teltplass hvis man har telt og etter en hengekøyeplass hvis man har ei hengekøye. Gjør man omvendt går det ofte ikke særlig bra. Selv i Østmarka (Oslo) er det fint å gå med telt, selv om jeg personlig foretrekker hengekøye der.

Kan dette skyldes at du er for sparsom når du sprayer på? Det er viktig å forstå at den egentlige vanntettheten er impregneringsmiddelet utenpå ytterlaget. Hvis ikke vannet preller av plagget vil ikke goretex-plagget virke etter hensikten. Damp vil ikke kunne diffundere fra innsiden til utsiden hvis utsiden er mettet med vann. Impregnering er derfor vesentlig for at goretexplagg og lignende skal virke. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det.

Jeg følger anvisninga på flaska (og på tøyet med hensyn til temperatur, sentrifugering, tørketrommel etc). Jeg vasker ett eller to plagg samtidig i maskin, først med 100 ml tech wash, og deretter på nytt med 100 ml tx.direct (vi har veldig bløtt vann). Hvis vaskeanvisninga på plagget tillater tørketrommel bruker jeg det på lav varme. Hvis ikke tørker jeg på vanlig måte ved å henge opp tøyet. Ei flaske er på 300 ml, så da varer den til 3 vask som blir maksimalt 6 plagg. Hadde vi hatt hardere vann ville flaskene vart til bare to vasker. Grunnen til at jeg følger vaskeanvisninga er at jeg regner med at de som har laget vaskeanvisninga er de som har laget vaskemiddelet og som derfor kjenner til hvordan vaskemiddelet gjør best nytte, i hvert fall bedre enn min sysning. Hvis jeg hadde brukt spray ville jeg fulgt anvisninga der også. Står det at det er nok til 2 plagg ville jeg nok brukt omtrent halvparten på ei bukse eller ei jakke.

Men når du må ut i vind og regn og finne to trær som står 90 grader i forhold til de du allerede henger i fordi vinden har snudd, så er det kanskje ikke like "bare" 😆 Det er vel bedre å gardere seg ved å sette opp et tarp som vil dekke mot vind fra sidene godt (her er faktisk Amoken dårlig konstruert for akkurat dette synes jeg). Problemet med kraftig vind er også at man ikke lenger kan la utstyr ligge på bakken under uten å dekke over det med presenning og barduner. Har man en stor tarp over køya skal det selvsagt blåse en god del før det som ligger under blir vått. Personlig foretrekker jeg hengekøye mest i noenlunde pent vær, men da kan det også være veldig fint. Man kommer jo opp fra bakken og har ofte litt utsikt over landskapet. Er det skikkelig godvær kan man jo ligge og se rett opp på himmelen også, og alt etter årstid kan dette være alt fra middnattsol og fugler til stjerner og melkeveien. Det er ikke like lett å få til i telt, men ligger man på bakken uten telt får man det til da.

Nedbør som faller rett ned er nå en ting. Nedbør som faller horisontalt på grunn av kraftig vind noe helt annet. Jeg har ingen hengekøye som egner seg til det siste med mindre jeg bygger hele hengekøya inn i et telt av presenning. På lengre turer der jeg ikke vet hvordan været blir og hvilke forhold det er der jeg skal overnatte er jeg ikke det minste i tvil om hva jeg skal ta med. Det blir et telt.

Jeg tror både og. For mange, kanskje til og med de aller fleste vil det nok være ei døgnflue, noe som var artig å prøve under koronarestriksjonene. Hengekøyesalget gikk jo så himmel høgt ei stund at det var lange ventelister/forsinkelser. Korona-ferien må nok ta mye av skylda. Det er mange som lovpriser hengekøya høyt opp i skyene uten å nevne de negative sidene med den. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg at man skal kunne lage mat i ei hengekøye i snøstorm i fjellet. Men det er ikke bare under sånne ekstreme forhold det å ligge på bakken har store fordeler. Hvor gjør man for eksempel av alt utstyret hvis man vil ligge stille en dag i kraftig regnvær? Skal man ha med seg et ekstra telt til utstyr og matlaging? Hvordan får man til fellesskap hvis man er flere sammen hvis man ligger inne en kald og gusten kveld? Vanskelig å spille kort eller prate sammen hvis man henger 20-30 meter fra hverandre. Hengekøya har slik jeg ser det én praktisk fordel framfor å ligge på bakken, og det er at man kan overnatte på et sted der det ikke er flatt nok eller tørt nok til telt. Men det er også mange (flere?) steder der man kan sette opp et telt, men ikke ei hengekøye. Jeg tror jeg skal klare å finne mange flere situasjoner/turer det det er flere fordeler med å ligge på bakken fremfor å henge mellom trær. Hvis jeg hadde valget mellom å bare ha eettelt eller ei hengekøye ville det blitt telt. For meg blir dette mer et valg man gjør der og da etter humør, turtype og føreforhold. Hva man har lyst til rett og slett. Akkurat som jeg velger mellom truger og ski, sykkel eller fjellsko, motorsykkel eller bil, kanotur eller fottur. Nå kan man jo selvssgt velge utstyr først og så tur. Jeg har ei hengekøye, hvor kan jeg dra? Jeg foretrekker stort sett (men ikke absolutt alltid da) å gjøre valgene i omvendt rekkefølge: Jeg vil dra på tur dit, hva skal jeg ta med? Men det kkan selvsagt være ting jeg ikke har tenkt på, såkalte "unknown unknowns". Geocashing (og dets like) som jo har blitt en stor "sport" var jo noe som oppsto fordi folk ville ha håndholdte GPSer, og så trengte å finne på noe å bruke dem til...

Første gangen jeg hørte det lurte jeg på om det var en baby som skrek. Det kan faktisk av og til ligne litt på det (men langt i fra alltid). Rådyr og hjort har nok sendt en del hjem fra skogen. Det er da først og fremst råbukkens bjeffing og hjortebukkens brøl som kan gi assosiasjoner til rovdyr. En natt jeg sov ute i hagen for å studere grevlingfamilien som kom på besøk hver natt ble jeg vekket av et piggsvin som hylte (nederst på siden): https://www.flangset.net/?p=8126

Hmmm...haren er jo i slekt med kanin (bunny på nynorsk)

...inntil jeg ser teltet ditt stå der og begynner å snike meg innpå...😆

Det eneste jeg er redd for når jeg går i skogen i mørket er at kvister skal stikke meg i ansiktet slik at jeg skader meg, spesielt øyne. Ei lykt med veldig svakt lys rettet framover foran ansiktet gir akkurat nok tid til at hodets og øynenes reflekser forhindrer at det skjer (øynene blunker og ansiktet flyttes/snus vekk, akkurat som når man går i dagslys). Lykta trenger bare å lyse opp en halvmeter foran ansiktet for at dette går fint. Er det flat sti/flatt terreng er det greit å gå uten å se detaljer på bakken. Er det steiner, røtter og ujevn kan det være greit å ha nok lys til at man akkurat klarer å se ett skritt eller to fram i tid. Det man oppdager når man går uten lye er at man faktisk ser mye mer. Med et kraftig lys murer man seg inne i et opplyst område og ser ingen ting utenfor. Uten lys (eller med veldig lite lys som skissert ovenfor) ser man som regel veldig langt. Jeg har stått rett ved siden av ei løype der det har kommet skigåere aldri oppdaget meg fordi lyskjeglen ikke falt rett på meg. De var blinde utenfor denne der jeg sto, kanskje ikke så mye som 20 meter unna en gang. Er det noen det er lett å gjemme seg for i skogen, så er det folk med kraftige lomme-/hodelykter.

Det gjelder vel egentlig til parafinen er ganske varm (flammepunkt > 30 grader). Men hvis du har en eller annen form for veke går det helt fint. Ulempen er først og fremst at parafin har en tendens til å sote fælt, så personlig bruker jeg rødsprit til forvarming av parafinbrennere. Ei trykklampe jeg har (petromax) bruker faktisk parafin til forvarming, men da kjøres den gjennom ei dyse med trykk og forstøves. Rart ikke noen kokeapparater har dette konseptet, for det fungerer faktisk bra (men det krever nokså mye pumping både før og under forvarminga)

It's by design. Alle skruene sitter ferdig iskrudd fra fabrikken, så når man skrur på dem så løsner de (så må du bare huske at du ved å skru andre veien får dem fast igjen) (jadda jadda, nu va æ hysterisk morsom enda en gang - knas knas)

Hvilke knep har du mot en sinna grizzly som lager ny dør i teltet for å suge ut innmaten? Kanskje en bamseklem for å få den i godt humør igjen? 😄 (jadda jadda, nu va æ hysterisk morsom)

Jeg synes det blir minst klin med syrefri hvaseline (hvit vaseline, kjøpes på apotek). Den renner eller fordamper ikke så lett heller, så pakningen holder seg fin lenge. Min har lærpakning. Om det går like bra på de med gummipakning (o-ring) aner jeg ikke.

Du svarer egentlig på ditt eget spørsmål: Jeg vil tro veldig mange, kanskje de fleste har opplevd mørkeredsel tidligere i livet (gjelder i hvert fall meg) selv om man ikke er mørkeredd nå. Eneste måten å takle det på i min erfaring er å utfordre redselen gradvis. Jeg vil foreslå at dere starter med tur i månelyst vinterlandskap, men uten hodelykt og i et område som har bare spredte trær, eventuelt helt uten skog. Ut på islagt vann i måneskinn har man jo god oversikt over landskapet, men det får kanskje vente til man er sikker på at isen er trygg. Lysest er det de to ukene det er mer enn 3/4 fullmåne. Det bør være klart fordi skyer kan få det til å se litt skummelt ut for den som er mørkeredd. Det viktigste er at hun er med på det, altså at hun gjerne vil bli kvitt mørkeredselen (for det kan hun med stor sannsynlighet). Så gjelder det å ikke ha det for travelt og ikke gå et steg videre før man er 100% fortrolig med de lyseste nettene og til å starte med helt i kjente områder. Man kan jo ta en tur på dagen noen dager som forberedelse til en nattlig tur. Fullmånetur i snødekket landskap er forøvrig utrolig flott. Noen av de aller fineste minnene jeg har fra turer i skogen er fra sånne turer. Disse to bildene er fra måneskinnstur midt på natta bare et par kilometer unna der jeg bor. Det var i romjula 2009, og den 13. fullmånen det året, det amerikanerne kaller "blue moon". Det er ikke hvert år det er 13 fullmåner.

https://eagleproducts.com/produkt/stekepanne-non-stick-alu-hot-pan/

Og dagens rett var amerikanske pannekaker (etter en oppskrift jeg fikk av en kokk i Canada på en tur dit på 80-tallet). Tilbehør er alltid lønnesirup (maple syrup), og gjerne stekt flesk som jeg hadde i dag, eller bacon.

En tur ut i den flotte desemberskogen i dag for å lage brunsj. Enkle greier, bare speilegg på bødskiver, men det smaker godt det også (man må huske estragon til eggene, ellers får man estragon-mangel, og det er ikke bra - for brunsj-hummøret altså). Ferdig bespist og gått over i kosemodus På vei hjem gjennom skogen fikk jeg se adventstjerna mellom trærne (riktignok er det planeten mars, men jumestemningen blir litt bedre med litt fantasi) Og der nede over dalen vår er det full adventstemning med lys i hekkene og stjerner både i vinduene og barneøyne, og jammen henger ikke julestjerna der oppe på himmelen også (men nå er det jupiter som har fått tildelt den rollen)

Fix (eller mer korrekt posisjonsfix, fagsjargong) er i denne sammenhengen den posisjonen GPSen som er i inReachen har regnet ut at den er på ved et gitt tidspunkt. Standard GPS-er regner vanligvis ut et nytt fix en gang i sekundet og må se minimum 4 GPS-satelitter for å få det til (3 hvis høyden er kjent). Man trenger ingen bestemt nøyaktighet for å beregne et fix (men en gitt oppgave kan kreve en gitt nøyaktighet). Fix er det du har beregnet. Men nøyaktigheten bør oppgis sammen med posisjonen hvis den kan være av betydning. Med GPS er det vanlig å stole på at den er "nøyaktig nok". For SAR er det vel nok at den er innenfor noen titalls meter i de aller fleste tilfellene skulle jeg tro, noe som en standard GPS gir uten problemer. Når du trykker på SOS-knappen vil det gå en SOS-melding til IERCC via et nettverk av Iridiumsatellitter, og med denne meldingen følger GPS-fixet som GPSen i inReachen har regnet ut i det du sender meldingen. Dette oppdateres og sendes deretter jevnlig, hvert 10. minutt til å begynne med mener jeg å huske, og etter en tid hver halvtime hvis jeg ikke husker helt feil.

@sofasliter har svaret. Jeg jakter dem med kniv. De er lette å ta fordi de står i ro selv om du kommer løpende i full fart mot dem. 😁💪🔪🌿

Hehe. Nei, det hadde jeg nektet om de skulle ha foreslått det. Hadde de fått fisk hadde jeg også fått spise fisk. Det var etgentlig ikke noe særlig tungt. Jeg gikk jo fram og tilbake uten sekk. Hadde det vært for langt å gå hadde jeg jaktet noen raier og bøyd inni teltet. Eller bare surret meg inn i duken. Det var jo tross alt sommer. (akkurat det har jeg forøvrig gjort på en vinterovernatting også, da jeg ikke gadd å sette opp teltet, bare surret meg inn i det og la meg til å sove, men det er mange år siden nå, i Nordmarka nord for Oslo når jeg gikk på ski fra Grua og hjem)