Skogens Stønn

På et verksted ja, men ikke i felt vel? Det går i hvert fall ikke på min CAT S61.

Det gjelder å finne en pris som er lav nok til at det er mange som ikke gidder å prøve å lage kart selv, og høy nok til at man synes man får nok igjen. Jeg tror han har funnet omtrent riktig pris. Det ser forresten ikke ut til å bare være en ren konvertering. Det ligger et skyggerelieff bak kartet (høydedata), noe som gjør at det ser veldig pent ut. Og der er jo også bratthetskart, snøskredkart og DNT-hytter og -ruter. Jeg har tenkt tanken selv, og kommer sikkert etterhvert til å prøve å lage et kart som går inn i GPS-en min, men det blir fort noen timers jobbing tror jeg. Fristende å bare kjøpe det ferdig...;-)

Min mobil går tom for strøm etter relativt kort tid hvis jeg skal bruke GPSen på hele tiden. Jeg slår på GPSen når jeg pakker leiren og slår den av når jeg kommer til neste leir. Dette vil typisk bety ett eller annet sted mellom 4 og 12 timers bruk pr dag på tur. Ellers er GPSene i mobilen like nøyaktig som andre GPSer, og på mange måter har de mye bedre brukergrensesnitt, så på den måten er eg enig med deg (bortsett fra at mange mobilskjermer ikke virker med hansker og heller ikke hvis de blir veldig våte/dekket av sludd og snø)

De fleste blir nok skuffet når de for første gang skal bruke truger i løs snø. Av de trugenestørelsene du vanligvis får kjøpt vil du alltid finne løs nok snø til at en voksen person syker igjennom. 75 eller 120 kg, det varierer bare hvor løs snøen er. Jeg har de største Tubbs Mountaineer (36") og har vadet tungt i løssnø med disse. Jeg har også de største MSR Lightning Accent (30") med ekstra forlengelse bak (ca 5"-6" ekstra), og har også sunket igjennom i løs snø med disse. Løssnø er generelt tungt. Men ett år det er skikkelig med løssnø (1-2 m) og du synker til knærne med trugene på, prøv å ta dem av deg og se hvordan det går da. De hjelper nok uansett. Selv pleier jeg å si at du skal kjøpe trugene så store som du klarer å få tak i og klarer å gå med hvis det er løs-snø du skal gå i. Men er det skareføre, pakket snø eller skiløyper du skal gå i, der du synker igjennom med sko, så vil et par mindre truger være bedre siden det ikke blir så mye å slepe på. Så jeg vil si at du bør ha minst to størrelser hvis du skal trives skikkelig i flere snøforhold. Behold derfor de du har og kjøp et par ekstra store for løssnø. De du har nå vil være fine under mange forhold med litt hardere snø/snøoverflate. Ellers er det ofte mye bedre å bruke skistaver i tillegg synes jeg. Hvis du ikke har prøvet det, så prøv det. Og ikke mist motet. Truger er mye morsommere enn ski - synes nå jeg. Turen blir liksom en helt annen. Og den dype snøen gir j.... god trim!

Basecamp fungerer egentlig rimelig bra (særlig til å være gratis), men jeg har bannet mye gjennom årene ja. Basecamp er ikke spesielt intuitiv i bruk, har en hel del små "snags" og en relativt høy brukerterskel, spesielt når det kommer til å lage ruter. Jeg vet imidlertid ikke om noen bedre alternativer til overkommelig pris. Det beste rådet er å kjøpe seg ei god banneordbok og gå på med full trøkk. "Stand your ground" som det heter på nynorsk, og ikke vik en tomme når Basecamp slåss tilbake. Den lar seg temme.

Mestringsfølelse? Det var nå den som lå der i sekken? Funker bra nok? Gidder ikke å leite opp parafinbrenneren som må ligge ute i garasjen fordi den ikke får lov av sjefen til å ligge inne i skuffen? Tom for parafin, butikken stengt? 😉 Hvorfor skal man nå på død og liv ut på tur i det hele tatt når det enkleste og minst energikrevende er å sitte hjemme i sofaen? Da trenger man mindre mat også. Og den maten man trenger kan man varme enkelt med strøm. Så hva er vitsen? Mange som lurer på det også (kanskje ikke her inne da). Nei, ikke alltid like lett å forstå hvorfor andre legger vekt på andre ting enn en gjør selv. Men det gjør de — legger vekt på andre ting altså. Personlig bruker jeg litt forskjellig — rødsprit, bensin, parafin, gass og ved, alt etter humør og lyst. Det er for eksempel utrolig morsomt å se på en kelly-kettle som brenner våt ved. Det ser ut som om den spyr stålull, og sitter du i den røyken kan du glemme å bruke den jakka til annet en tur en stund framover. Synes det er artig å variere og prøve ut ting i nye situasjoner. Har også tenkt å eksperimentere litt med esbit-tabletter (eller hva de nå heter), men neppe i 15 blå på Valdresflya (ikke første gangen i hvert fall 😊). Det ser litt interessant ut å kunne putte hele kjøkkenet i brystlomma (minus koppen da, men jeg kan koke og drikke av samme kopp). På lengre turer av varighet over ei uke må man kanskje tenke på hvordan man får kjøkkenet med seg. I kano kan man ta med nær sagt hva som helst uavhengig av vekt (et par hundre kilo + to padlere går, hvis det ikke er bølger, eller du har spruttrekk, men det blir leie bæringer av det). På ryggen blir totalvekta viktigere, men også andre ting spiller inn. Ja, ja. Klok på meg blir du i hvert fall ikke. Ikke en gang jeg blir det. 🙃

Ja, resultatet fra det eksperimentet der er vanskelig å forstå. Det tyder på ulik gassblanding. Eksperimentet burde vært gjentatt (med gassboksen begge veier, i hvert fall det med ventilen opp) med en annen temperatur, for eksempel romtemperatur. Det skulle også vært interessant å sett vertikalaksen med boksens vekt i stedet for effekt (som er den deriverte av vekta). Jeg tror jammen jeg må finne tid til et lite eksperiment selv...😊 (men fysjom så dyre de boksene er)

Takk for oppklarende info! 🙂 Men, når du åpner krana, vil væsken i boksen nødvendigvis fordampe like raskt som du tapper ut gass, eller kan det tenkes at trykket "henger litt etter" likevektstrykket? Det er i hvert fall ikke sånn for vann at hvis jeg tapper en kopp kokvarmt vann inne i fuktig luft (høyt damptrykk), og så flytter koppen over i et rom eller ut med tørr luft (lavt damptrykk), så fordamper "plutselig" en hel del vann i løpet av tilnærmet null tid...

Flott, interessant og lærerik artikkel! (men det skal stå W og ikke kW på vertikalaksen på de to venstre figurene, tipper at hele kokeapparatet, kjelen og gassboksen ville ha fordampet med en brenner på flere hundre kW 😄)

Det er ikke så mange muligheter til å lage forskjellige gassblandinger med de to typene gass som brukes: propan (C3H8) og butan (C4H10). Propan fordamper (koker) ved -42 °C (på samme måte som vi sier at vann koker ved 100 °C). Dette er ved 1 atmosfæres trykk, altså når propanen ikke er satt under trykk i en boks. Butan finnes i to varianter, n-butan og ISO-butan. De har forskjellige molekylstrukturer, noe som gjør at de har forskjellige kokepunkt, -0,5 °C for n-butan, -11,7 °C for ISO-butan. I praksis har vi altså 3 typer gass. Alle disse 3 blandes i forskjellige forhold av de forskjellige produsentene. Typisk vil man bruker propan for å skape trykk i boksen. Propanen vil jo forbli gass nær sagt uansett temperatur (det er vel ikke så ofte vi vanlige døde drar på tur når det er 42 blå eller kaldere?). Kondenserer gassen vil jo trykket synke dramatisk, og det blir vanskeligere å få den ut av boksen. Så dette er en flott ting med propan. Men det er også en ulempe. Man får mye mer energi pr volumenhet propan som er i væskeform enn når den er i gassform. 1 liter kondensert (væske) propan inneholder altså mye mer energi enn 1 liter fordampet (gass) propan. For å få kondensert propanen ved "normale" temperaturer for å dra på tur kreves det et nokså høyt trykk. Gassboksen skal jo også tåles å tas med inn, og kanskje til og med ligge i en varm bil. Jo varmere det er, jo høyere trykk. Boksen må lages for den høyeste temperaturen den skal tåle. Typiske propanflasker må derfor tåle høyt trykk og blir derfor veldig solide og dermed tunge, mye tyngre enn de gassboksene vi sleper rundt på i ryggsekkene våre. Men så har vi jo butan da. Butan trenger ikke så høyt trykk for å kondenseres. Derfor blander man inn butan i gassboksene. Da har vi propan som står for trykket (=drivgass som i tillegg er brennbar, vinn-vinn altså) og butan som står for økt energiinnhold fordi mesteparten av den er væske under det trykket som propanen har i boksen. Dette vet jo sikkert de fleste, men for ordens skyld: La oss si at det er så kaldt at all butanen er i væskeform (=flott kald vinterdag). Hvis man bruker gassboksen med ventilen opp (toppmontert brenner) brenner man opp propanen som jo er i gassform og befinner seg øverst i boksen, oppunder ventilen, oppå butanen som ligger som væske i bunnen av boksen. Trykket faller etter hvert som propanen brukes, og når brenneren (nesten?) slokker fordi trykket er for lavt, ligger det masse energi igjen i bunnen av boksen i form at butan, antakelig mesteparten av energien som var i boksen da du kom ut av butikken med den. Snur man i stedet boksen på hodet blir det — bokstavelig talt — omvendt. Man brenner opp butan-væsken først siden propanen nå trykker den foran seg ned i ventilen, og har fremdeles (mesteparten av) det opprinnelige trykket i propanen igjen når all butanen er brent opp. Dette krever en brenner som er i stand til å fordampe ("forvarme") gassen før den når dysen i brenneren. * Sommergass er typisk propan + n-butan (n-butan er billigere å fremstille enn ISO-butan slik jeg har forstått det) * Vintergass er typisk propan + ISO-butan (ISO-butanen "tåler" jo kulde bedre) * Noen blander alle tre. Hva man sier at man har da aner jeg ikke. (kanskje noe som er billig samtidig som man skryter av at den kan brukes om vinteren også, eventuelt en billigere, men litt dårligere "power gas"?) De eneste tallene jeg har funnet (på backpackinglight.com) sier at det er samme gassblanding i Primus powergass og Primus vintergass (80% ISO-butan, 20% propan). Om det er riktig vet jeg ikke, men jeg antar at de har funnet disse tallene ett eller annet sted. Primus vintergass har da i tillegg dette papiret inni boksen. Det som sies av noen er at papiret (tenk på det som et trekk-papir) øker overflaten for fordamping slik at man får fordampet mer av butanen. Men så kan man jo lure på hvorfor papiret skal gjøre at butanen plutselig begynner å fordampe når det er så kalt at butanen er væske uten dette papiret. Dette er litt forvirrende, eller? Det jeg tror er at man ikke skal tenke at all butanen er væske selv om det er under butanens kokepunkt. Akkurat som vann vil fordampe selv om det er 20 °C i rommet, vil også butan fordampe selv om det er kaldere enn kokepunktet. Men det vil være mindre som er fordampet jo kaldere det er. Det er jo også slik at hvis du sprer vannet ut over ei stor flate i rommet (tøm det ut over gølvet dekket av avispapir for eksempel) vil det fordampe raskere enn om du har det i en kjele som står på gulvet. Overflaten har altså noe å si på hvor raskt vannet/butanen klarer å fordampe. Stor overflate betyr raskere fordampning (mengde som fordamper per tidsenhet). Jeg tror (og jeg presiserer tror) at når du bruker av innholdet i boksen som har papiret vil butanen — og også det som måtte være i væskeform av propanen — fordampe raskere. Når vi forbruker av innholdet i boksen vil jo trykket falle, og balansen mellom vaske/damp endre seg. Mer gas vil fordampe. Kan dette gå raskere vil du kunne bruker mer gass per tidsenhet, noe som igjen betyr økt effekt, noe som jo Randulf Valle (og også andre) har målt/erfart. Forklaringen er plausibel, men trenger ikke være riktig. ;-) Hvis du mener dette bare er tull, skriv det ut på et papir, krøll det sammen og kast det i papirkurven.

Nå har jeg testet tørkede egg, og resultatet ble veldig bra. Jeg rørte de tørrede eggene ut i vann, lot det stå en times tid mens jeg rørte av og til, og stekte dem så i stekepanne med litt krydder på. Det var ikke mulig å merke på smaken at det var tørkede egg. Dette blir et bra innslag i turmaten framover. I samme slengen prøvde jeg å tørke en boks med hermetisk brun lapskaus. Det tok sin tid før det var knusktørt, men gikk faktisk veldig bra. 800 g ble til 150 g. Jeg testet det etter tørking, blandet inn tilsvarende mengde vann som var tørket ut og gav det ett oppkok, lot det stå i 1 t 20 min i vannet før jeg kokte det opp igjen og lot det småkoke i noen minutter. Jeg synes resultatet ble bra, minst like bra som frysetørket turmat. Dette blir nok også et innslag i turmaten framover.

Vil vel også legge til at jeg tror (håper) at dette må være en demonstrasjon. Refleksen min (håper jeg) om jeg hadde opplevd dette er å tagge posisjonen min på GPS øyeblikkelig (hvis jeg ikke er i kjent område da) og så sette etter teltet på ski for å se hvor det lander. Det er ikke gitt at du finner det igjen i det været der med mindre du klarer å holde øyekontakt med det. Når man setter opp teltet er det jo vanligvis fordi man skal overnatte der, kanskje etter en lang dags marsj. Å da plutselig å stå uten telt i vinterfjellet i den vinden der er kritisk, potensielt livstruende. Kan jo selvsagt tenkes at han har andre muligheter da (hytte i nærheten, spade,...), men....

Fin demonstrasjon! Vind kan være skummelt, særlig når den kommer plutselig fra intet. Selv opplevde jeg en gang at det plutselig kom ei vanvittig kraftig vindkule som tok tak i Allykanoen min som lå tom og opp-ned 20-30 meter bortenfor på elvestranda, løftet den slik at den fløy gjennom lufta og traff meg i hodet før den landet et stykke bortenfor. Jeg ble slått i bakken av kanoen. Kanoen kom fort og slaget var så kraftig at det lett kunne ha gått galt. Alt skjedde i løpet av sekunder. Jeg har i ettertid kommet til at kanoen må ha rotert i lufta slik at når ripa på kanoen traff meg i hodet/nakken hadde ripa vesentlig lavere fart enn kanoen hadde gjennom lufta. Jeg har aldri selv opplevd sånne vindkuler i Norge, men har hørt at fallvinder fra fjellsider kan oppnå veldig styrke. Mulig det var noe sånt som tok kanoen. Det var i et fjellområde med høye fjell med isbreer.

Utenetter? Innenetter? Tarpnetter? Teltnetter? Hengekøyenetter? Hyttenetter? Hotellnetter? Besøksnetter? Jervenduknetter? Gapahuknetter? Under-et-grantre-netter? Under-åpen-himmel-netter? Samma det ve´, bare det er kos og gøy! Faktisk ganske trivelig hjemme i senga også...

Nå så jeg jo de to små "taggene" som sier hvilke truger du snakker om 😁 Jeg har ikke prøvet disse, men kan si at med de "sagtennene" langs ramma minner de veldig om MSR Lightening Accent-trugene mine. Jeg vil derfor tro at disse vil sitte lettere på skare/is-skare i bratte partier uten å skli. Personlig ville jeg ikke brukt Tubbs Mountaineering-trugene mine i sånt terreng som på linje med Journey-trugene dine (som vel også er fra Tubbs) kun har feste i de forholdsvis grove "stegjerna" under midten av truga (hel og skotupp). Jeg tror du vil bli mer fornøyd med en av de to Atlas-trugene du nevner enn med Journeyy-trugene som du sier kan skli. Jeg vurderer det også som sikrere med sagtenner langs ramma i utsatt terreng der du helst ikke bør falle da det ikke er like enkelt å få stegjernet som sitter midt under truga ned i skaren/is-skaren for å bremse hvis du ramler og begyner å skli på ryggen/magen/siden. Med sagtenner langs kanten av ramma er dette etter min oppfatning mye enklere. God tur da! Truger ruler! (går nesten ikke på ski jeg )

Hvilke varianter sikter du til? Her kommer det veldig an på hvilken bruk de er til. Jeg har selv Tubbs Mountaineer og MSR Lightning Ascent. Begge har hel-løfter, men disse bruker jeg svært sjelden selv. Der er for lange fjellsider der man hele tiden går oppover (men det tror jeg kanskje du vet). Hel-løftere i kupert terreng der man stadig må ta dem opp og ned blir man fort lei av. Tubbs-ene har kraftige klør under bindingen/skoen. MSR-ene har noe mindre klør, men til gjengjeld vil ramma også gripe på is/skare. Forskjellen er først og fremst der det er veldig ruglete slik at Tubbs-klørne ikke når nedi, f. eks. hvis du går i andre spør og dette er isete. Sagt på en annen måte: hvis ramma bærer deg så langt oppe at klørne ikke når ned til hard underlag vil ikke klørne ha noe å bite tak i. På MSR-ene biter jo hele ramma på truga seg fast i underlaget, så disse vil kun sjelden skli. Den største fordelen med tubbsene er slik jeg ser det at de har større bæreflate og derfor bærer bedre i løsere snø (men ikke mye bedre). Bruken har også mye å si for hvor store trugene bør være. Jeg går veldig mye i løsere snø (i skog, ulent terreng, utenfor løyper) og liker at de er størst mulig. Skal du først og fremst gå på hardt underlag (løyper, skare) er det en fordel med mindre truger da de er lettere å gå med. Bindingene er en smakssak. Jeg liker dem slik de er på disse to trugene. De passer til alt av sko og er enkle i bruk, også med votter på. Iser aldri. Det beste er om du får lånt deg noen truger og skaffet deg erfaring i den typen terreng du skal gå i.

Fantasi og tålmod hjelper! Hvilket drivstoff har du i brenneren å videoen?

Han her har utrolig mye deler til sånt: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=62606523

Håper kneet bedres med tiden. Jeg synes du har taklet det på en positiv måte da.👍

Her kan du søke (velg Ändra for å filtrere for forskjelige ting): https://www.svenskaturistforeningen.se/hitta/?boende

Jeg fant Kemetyl tennvæske på Clas Ohlson. Om de har endret den siden du prøvde den vet vi jo ikke, men hvis det er den samme står det følgende i sikerhetsdatabladet: På Unitor lampeolje fant jeg en nettside med et bilde ( http://www.arnebrekke.no/lampeolje-1l-unitor-12pk.html ) der det ser ut til å stå C10-C13 på etiketten hvis man forstørrer opp bildet. Ut i fra bildene dine er det ingen tvil om hvilken som er best av disse to da 😄. Det kan man se ut i fra hvilke fraksjoner den inneholder også. En fin demonstrasjon egentlig 👍

Aldri hatt problem. Til nå har jeg bare brukt grønn fyringsparafin. Jeg har et par trykklamper som bekymrer meg om jeg må bytte brensel. Jeg tror muligens de er mer følsomme fordi de har ganske lange forgasserrør som også er vanskelige å rense (men kan byttes da) Udokumenterte? Fint at jeg slipper å bekymre meg da.

Blir sulten av å lese den tråden her jo 😄 Ha ha. Kjært barn har mange navn! Ellers utrolig bra beskrivelser du gir. Egg og bønner må jo bare prøves!

Innholddeklarasjon for morsmelk er ikke en av de tingene jeg har lagt ned uhorvelig mye ressurser i å studere (jeg vil tippe mindre enn 5 minutter av mitt 61-årige liv), men jeg så på innholdsdeklarasjonen til Nan morsmelkerstatning i forhold til Nido helmelkspulver, og det beskrivelsen av Nan sa om at sammensetningen skal etterligne morsmelk. Når man bruker det sammen med annet vil nok forskjellen bety mindre ja.

En ting er når man kjører primusen på full guffe og alt er veldig varmt og godt. Mennår du skrur ned primusen til minimum for småkok ("simmering" på nynorsk), hva skjer da med den lengste karbonkjedene inni forgasserrøret, de som har høyest kokepunkt? Hva skjer når parafinen er 20 kuldegrader før den går opp i forgasserrøret? Forgassserrøret vil ha en temperaturgradient slik at de korteste karbonkjedene vil forgasse før (på en lavere temperatur) enn de lengre slik jeg har forstått det. Vil alt forgasse uansett? Eller vil man over tid kunne få avleiringer inni tilførselsrør/forgasserrør, raskere jo mer det er av de tyngre/lengre karbonkjedene? Har ikke særlig greie på dette selv, så det er det jeg lurer på. Jeg vet det er en del som skriver om dette på utenlandske fora. Det er også mulig at moderne multifueltbrennere oppfører seg annerledes enn kalssiske brennere. Men som sagt, aner ikke. Ser bare at en del skriver at drivstofft kan bety mye, og dette er folk som tydeligvis har drevet med primuser og trykklamper i lange tider, så det er neppe fordi de kjører voks gjennom brennerne sine. Men usikkerheten er stor der ute, det er sikkert...