Skogens Stønn

Nå er det ikke ofte jeg bruker kartmappe, men jeg går veldig ofte med kikkerten hengende rundt halsen. For å holde den på plass har jeg laget meg en enkel liten strikk med en snorlås på. Strikken er av den typen man finner i teltstenger, snorlåsen fra en gammel anorakk, snølåsen på en ryggsekk eller lignende. Strikken må være lang nok til å ikke stramme for mye selv utenpå de kraftigste ytterklærne. Jeg tar den rundt overkroppen utenpå klærne, men før jeg tar på meg ryggsekken (eventuelt "seletøyet", men jeg går aldri med pulk). Så stikker du hva du måtte ha hengende rundt halsen bak strikken. Denne løsningen er har alltid fungert veldig bra for meg.

Det er bare å ta med isbor, så funker gass om vinteren.👍 ;-)

Ingen ting er enklere og rensligere enn gass (hvis det ikke er for kaldt). Det er ikke for ingen ting at veldig mange hus rundt i verden bruker gass også på kjøkkenet, og ikke parafin eller bensin. Strøm er jo enda enklere — på kjøkkenet, men foreløpig tror jeg batterikapasitet og lengden/vekten på en eventuell skjøteledning setter begrensning på anvendelighet på tur i skog og fjell. Jeg husker fra den tiden jeg drev med strykpadling at det var en i klubben som alltid hadde med gass for å koke pølser. Han var alltid klar til å spise pølsene når vi endelig hadde fått forvarmet parafinprimusene og satte kjelen på aparatet.

Vi hadde for eksempel brenneslepesto på en pastarett tidligere i uka. Bare fantasien setter grenser, men pasta og brød er vel mest vanlig hos oss. Pizza. Salat. Grønnsaker. Jeg pleier også å jafse i meg ei skje med pesto rett fra krukka av og til når jeg kommer over den i kjøleskapet. Pesto passer til alt der du kunne tenke deg at en "piff" av krydret parmesansmak kunne passe. Det vil si til alt — nesten. Kanskje ikke på karamellpuddingen da, eller i risgrøt med sukker, kanel og smørøye (men risotto derimot...yummmmm), eller som trekk på vaniljeis, eller...eller kanskje allikevel? ;-)

Siden det er til sommerbruk tror jeg ikke du ved normale sommertemperaturer får noen problemer. Jeg ville valgt en "vintergass"-type gass hvis jeg dro på fjelltur der det fort kan bli 0 grader eller enda kaldere selv på sommeren. Å ha boksen nedi soveposen har neppe store virkningen siden boksen vil avkjøles temmelig raskt under bruk når væsken går over i gass-form. Mulig du kan drøye det noen sekunder eller kanskje et helt minutt, men neppe den helt store virkningen. Jeg har imidlertid ikke testet, så kanskje du bør teste dette selv for og gjøre dine egne erfaringer.

Vi er mange her inne tror jeg, som lider av utpreget beslutningsvegring, og derfor har kjøpt et bredt utvalg av forskjellige ovner, sånn at vi kan utsette valget helt til det øyeblikket maten skal kokes. Da håper vi å klare å ta avgjørelsen i det vi satser på at "sult (nød) lærer naken kvinne å spinne". 😁 Ikke veldig langt unna sannheten i hvert fall. Du blir helt sikkert fornøyd med valget ditt, og ikke minst det at du har klart å gjøre et veivalg i denne jungelen. ;-)

Dette er nok som å banne i kjerka, men det er det nærmeste jeg kommer en hund hos meg 😁

Som @Marius Engelsen sier er det ikke sikkert at du ser at det fremdeles brenner i brenneren. Hvis jeg skal etterfylle en varm brenner (hvilket jeg ugjerne gjør) vil jeg, selv om jeg tror den har sluknet, legge lokket på i minst 15 sekunder, helst lengre, deretter holde hånda over og også stikke en finger nedi brenneren for å forsikre meg om at det ikke lenger brenner. (etter dette har den gjerne blitt avkjølt en god del også). Når man så fyller rødsprit i en varm brenner (så varm at det er problemer å holde den i hånda) vil spriten fordampe mye fortere enn om brenneren er kald. Når du skal tenne brenneren er det derfor viktig å være klar over at området over og rundt brenneren kan være full av eksplosiv damp (med mindre det blåser da), så jeg ville overhodet ikke prøve dette inni et telt. Skulle det være så mye rødspritdamp i lufta at flammen når helt bort til rødspritflaska du glemte å sette korken på er katastrofen et faktum. Jeg har forresten prøvet å sette en fyrstikk borti åpningen på ei tom rødspritflaske (nettopp tømt, ristet ut de siste dråpene). Ikke å anbefale. Bruk i hvert fall ei fyrstikk på halvannen meters lengde, minst 😄 Her kan du lese om hvor galt det kan gå: Forvarming av primus: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/alvorlig-skadet-etter-eksplosjon-1.11062056 Flaska tok fyr selv om han hadde gjort dette i mange år uten problemer: https://www.nordlys.no/pluss/rodspritflasken-eksploderte-hans-magnar-tok-fyr/s/1-79-7600745 Norsk forening for brannskadde: https://www.nordlys.no/brannsikkerhet/brann/brannfarlig/advarer-mange-blir-brannskadet-i-slike-ulykker/s/5-34-695755 ;-)

Ja, 4-taktsbensin. 2-taktsbensinen er iblandet 2-3% olje for smøring av motoren den brukes i. Jeg har ikke prøvet 2-taktsbensin da, men kan ikke se at det skulle være noen fordel i hvert fall. Tvert i mot tipper jeg at det vil sote. Men det vet jeg altså ikke. Jeg bruker kun 4-taktsbensin. Hvis du prøver med 2-takts vil jeg gjerne høre resultatet 😄

Og så kan du ha en enkel rødspritbrenner eller gassbrenner i bakhånd for de tilfellene det enten er for tørt (brannfare) eller for vått (finner ikke ved). Dette er ofte min løsning. Mange kvistbrennere kan du sette rødspritbrenneren direkte oppi, eventuelt bruke lokket for å få den litt høyere opp. Kvistbrenneren som @Tom42lager (den avlange) er den letteste jeg har, og den som jeg synes fungerer best. Kombinert med et lite blåserør for å holde flammene i gang så nyinnlagt ved tørker fort, så går det fint med litt fuktig ved også.

Jeg er helt enig med deg.Det er også Trygg trafikk. Det er tryggest for fotgjenger å møte kjøretøy, enten det er bil eller sykkel med mye større fart enn dem selv når man kan ha øyekontakt. https://www.dinside.no/motor/oppsiktsvekkende/72435770 Det er også problematisk å lære barn og foreksempel blindehunder å vurdere hvor de skal gå på venstre side og hvor de skal gå på høyre side. Øyekontakt er også noe man lærer er viktig som MC-fører for å unngå ulykker i kryss/utkjøringer. Får man ikke øyekontakt med føreren (og fotgjengeren også for den saks skyld) som er på vei ut i kjørebanen foran en, er det hånda på bremsen klar til å stoppe. Øyekontakt er ett av de viktigste, kanskje til og med det viktigste kommunikasjonsmiddel trafikantene har seg i mellom. Det har i alle fall reddet meg en del ganger fra å kjøre en 400 kg tung MC rett inn i sida på bilen til en uoppmerksom bilfører.

Jeg liker den sammenleggbare brennerholderen og vindskjermen Trangia triangle veldig godt. Den kan brukes med en gassbrenner eller med en rødspritbrenner. Jeg har laget et lite ekstrautstyr som jeg bruker når jeg har kjeler som har for liten diameter til skjermen:

Bålplasser er jo en ting. Disse her er enda verre synes jeg. Man kan jo lure på hvorfor folk setter de igjen over alt. Jeg nekter å tro at ikke de aller fleste som har passert konfirmasjonsalder, og kanskje enda flere som ikke har nådd den enda, ikke vet at, og også er enige i at disse ikke skal levnes ute i naturen. Men hvorfor ender de der allikevel? Jeg tror det ofte kan skyldes ubetenksomhet. Når man har grillet pølsene sine og er klare til å dra hjem er grillen fortsatt steike varm, og i tillegg er den full av sot/kull. Man vil ikke ha den ned i sekken. Hadde grillen vært levert med en tett pose og ei flaske/en pose med vann til slokking, eventuelt ei tom flaske som skal fylles med vann, eller som absolutt minimum store bokstaver utenpå som sier ta med vann til å slukke grillen før du deretter putter den i posen og tar den med hjem, så hadde kanskje de fleste grillene blitt med hjem igjen? Alternativt forby å selge disse og gå over til enten små kullgriller som koster litt og er gjenbrukbare (jeg har en sånn) eller det nyeste: en liten grill for bruk på tur som bruker gass (og kjenner jeg meg rett kommer jeg nok til å ha en sånn også) ;-)

Ja, ser at det i disse tider er mer å finne enn vanlig, av både det ene og det andre. 😐

Det bildet er jo bare fantastisk! 🤣

Gammel tråd, vet det. Men diskusjonen har jo vært oppe nylig også. Jeg tror at det ofte dreier seg om bål på vinteren, og de fleste bål brennes nok kanskje vinterstid. Er det et fint punkt å sitte og man lager seg et bål der, så blir det ofte mange bålplasser rett ved sidenav hverandre akkurat der. Man ser jo ikke hvor det har vært bål tidligere siden det har snødd siden sist. Kanskje man burde markere bålplasser på en eller annen måte (som jo da blir omgjort til en etablert bålplass). På steder hvor det er mange samtidig kan det også oppstå flere bålplasser. De færreste venter vel til de som fyrte opp bål først går hjem før de fyrer opp sitt eget bål. Og er man lanbgt b ak i køen blir det nok ikke bål i det hele tatt hvis man skal vente. Kanskje burde det vært kutyme å få sitte ved og koke på det bålet som allerede brenner, selv om du ikke kjenner de som er der. Hvis du har bål og det kommer flere til, tilby dem plass ved bålet ditt. Det er jo bare kos å bli kjent med nye turmennesker. Ellers er jeg enig i at det på populære steder fort blir veldig mange bålplasser like i nærheten av hverandre. Selv bruker jeg stort sett alltid en eksisterende bålplass hvis jeg ser en der jeg har tenkt å ha bål (i praksis blir dette når det er snøfritt). Som oftest er det jo den beste bålplassen uansett. Men som regel oppsøker jeg steder der ingen andre gidder å gå da, og der er det ikke bålplass med mindre jeg har vært der før (og som regel skal du titte litt etter for å se den også, for på sånne steder pleier jeg ofte å rydde bålplassen etter bruk).

Dersom teltet er kjøpt i Norge er forbrukerkjøpsloven nokså klar på dette punktet dersom man argumenterer med at en vesentlig årsak til at man har kjøpt teltet er den oppgitte vekt. At vekta er 10% over oppgitt vekt må da kunne sies å være villedende informasjon/villedende reklame og en klar mangel, og teltkjøpet kan kreves omgjort. Er man gramjeger, så er man gramjeger. 300 gram er mye i den sammenheng. Hadde det vært opplyst at vekta kan variere med 10% hadde nok saken stillet seg annerledes. Men da måtte man ha lagt på 10% når man vurderte teltet, eller bedt selger veie teltet før man eventuelt kjøpte det. https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§15 I tillegg gjelder også 14 dagers angrefrist hvis du ikke kjøpte teltet i en fysisk butikk (fristen gjelder fra du mottok varen, og har du ikke fått angrefristskjema i samme sending er fristen 12 måneder etter dette igjen). I tillegg opererer veldig mange butikker med utvidede angrefrsister (såkalte "åpne kjøp"). https://lovdata.no/LTI/lov/2014-06-20-27/§21 Så har du ikke ventet for lenge, og ønsker du å gjøre om kjøpet på grunn av disse 10% ekstra, så er det bare å gå i gang. Plundrete ja, men kanskje verdt det hvis disse 10% betyr mye. Hvis disse 10% bare er et irritasjonsmoment som fort blir glemt når man oppdager de andre kvalitetene ved teltet, så ville jeg beholdt teltet (men jeg er ingen gramjeger da). Her må du altså ta en beslutning, og ikke vente for lenge. Merk at angrefristloven gjelder uansett, forbrukerkjøpsloven bare ved mangler ved produktet man kjøpte. Mange selgere påstår også (har for meg i hvert fall påstått) at "garantien" dekker ikke dette. Men forbrukerkjøpsloven har ingen ting med garanti å gjøre. Selger og produsent må gjerne gi garantier på ting, men som regel lønnser det seg for forbrukeren å henvise til forbrukerkjøpsloven siden det for det første er selger som har ansvar for å rette opp mangelen (han kan for eksempel ikke be deg sende tingen et annet og for egen kostnad) og du skal ikke ha noen utgifter med omlevering/utbedring/retur. Det er egentlig nokså dumt av en selger å gi feilaktige opplysninger på denne måten. De åpner da opp for en ekstra dimensjon i angrefristen. Benytter du deg nemlig av forbrukerkjøpsloven så er det selger som må fikse alt, også returporto (ved angrefrist må du selv betale omkostninger ved retur), og du får en veldig mye lengre frist (snakk om måneder i stedet for 14 dager). Som kjøper skal du stå helt skadesløs hvis produktet har mangler. Har du kjøpt en ting med mangel og selger ønsker å reparere denne har du til og med rett på et sammenlignbart låneprodukt i mellomtiden om utbedringen tar over 7 dager. Forbrukerkjøpsloven bør alle forbrukere egentlig sette seg godt inn i. En eventuell garantier kommer utenpå denne igjen og har kun verdi hvis den dekker ting som forbrukerkjøpsloven ikke dekker.

Hele naturen fylles av drit fra dyr, fugl og fisk hele tiden. Naturen i seg selv tåler dette bra og er vel på mange måter avhengig av det også. Det er ikke kjempehurtig nedbryting som er det viktigste, men at andre mennesker ikke får i seg noe av det du etterlot. Derfor skal man passe på at etterlatenskapene ikke havner på et sted slik at avrenning kommer ut i bekker og vann, eller der folk ferdes og plukker bær og sopp. Ei steinur der alt blir borte lang nede er således fin så sant den ikke leder regnvannet rett ned i bekken/elva/tjernet ved siden av. Det estetiske er selvsagt et stort poeng. Det ligger ikke mye kos i å finne et sted der det ligger papir og det som verre er bak hver en busk. Lukten kan også bli påtrengende hvis det er mange som legger fra seg. Men hverken syn eller lukt av slikt har så vidt meg bekjent gjort noen syke. Ikke tatt livet av noen heller. Folk har imidlertid blitt syke der det havner i vann, meg blant annet. Det var dog fordi jeg teltet ved Trysilelva ikke langt fra et kloakkrør som kom ut i elva, og der drakk jeg vann fra elva, så feilen var min, i hvert fall delvis (kunne vært merket bedre synes jeg, men på den annen side burde jeg tenkt meg bedre om slik de andre to gjorde og som slapp å bli syke 😄). §;-)

Har de åpnet ny butikk igjen? I så fall en meget velkommen nyhet! Det var ikke butikk der i 2017 (nedlagt minst to ganger, den ene gangen etter en brann). ;-) Vil bare minne om at DNT's hytter er stengt og om de som nå i disse tider gjenåpnes sier de at man ikke kan gå inn på hyttene uten å ha booket plass først. Gjelder også dagsbesøk. Man kan ikke låne doen en gang, eller slå opp telt på utsiden. Bare så man ikke satser på noe som ikke går ;-) https://www.dnt.no/hytter-covid-19/

Det anbefales å lese hva DNT sier om dette før man satser på denne løsningen: https://www.dnt.no/hytter-covid-19/ Du kan ikke gå inn på ei hytte en gang uten å ha booket hytta først. Ikke låne toalettet heller. Det var i hvert fall i drift sist jeg var der i juli i 2017. Jeg ville kanskje ringt dit og sjekket. En mulighet er vel å spørre noen pent om å få legge igjen et depot. Det er mange steder det bor folk rundt Femunden og de fleste har mye plass. Noen driver også med hytteutleie, så de er i alle fall vant til at folk tar kontakt. God tur! ;-)

Får du ikke opp en "+" med teksten "Legg til tur" under "Mine turer"? 😉

Gjelder å utnytte sånne nydelige muligheter for alt de er verdt! 😊

Tror den korteste diagonale går over hengekøye. Hvis duken hadde vært rektangulær ville den ha dekket dårligere i hver ende. Dette ser du ved å montere den opp og så tenke deg at du må klippe av de korteste kantene for å få den rektangulær. Da vil den dekke dårligere. Du kan selvfølgelig også montere den lange diagonale over køya og få en åpnere løsning (og da ville du ha måttet skjøte på for å få rektangulær duk). Prøv begge deler så får du se. Den egentlige bakgrunnen for formen er sikkert mest mulig dekning for minst mulig vekt. 😉

Jeg tror de aller fleste mener det er både riktig og viktig for menneskeheten å ta vare på natur, biologisk mangfold, klima og miljø. Problemene som diskuteres er vel først og fremst om man "fryser og tisser i buksa for å holde seg varm" (uten at jeg har tatt stilling til om man faktisk gjør det i nevnte problemstillinger, og heller ikke har sett nevnte film)

Hvis det er denne, så må den enten være skjev som du påpeker (antakelig et parallellogram), eller så må målene som er oppgitt på nettsiden under være feil. Hvis formen er rektangulær, altså at begge diagonalene er like lange, samtidig som sidekantene er henholdsvis 1,6 meter og 2,5 meter lange vil diagonalen være rett under 3 meter, ikke 3,3 meter som oppgitt. https://www.friluftsbua.no/products/dovrefjell-sweet-dreams-tarp-til-hengekoye-16-x-25-m Jeg tror dette er ganske vanlig form på duk for hengekøyer. De dekker bedre enn en rent rektangulær duk ville gjort. Den lar seg fint bruke som vanlig duk over soveplass uten hengekøye også. ;-)