Skogens Stønn

Ja, enig, viktig å tenke på at selv høysommer i fjellet kan bli vinterlig over natta, selv om det ikke er hverdagskost.

Ironi i skriftlig form er alltid vanskelig og blir lett misforstått😁

Ha ha. På dag tre har det blitt så kaos i sekken min at jeg må ha alt ut, rydde og pakke på nytt. 😄

Hei Jeg hadde ikke tatt med meg to liggeunderlag for sommerbruk. Ett av de to du nevner burde være mer enn nok (det minste i volum siden der er volum som er problemet her). Har du komprimeringstrekk til soveposen? Det er også mulig å pakke soveposen vanntett og ha den utenpå når du har fjernet liggeunderlaget du har utenpå. Små myke ting (luer, votter, skjerf, ullundertøy, sokker osv) er det fint å pakke i små glatte plastposer hver for seg. disse blir da veldig enkelt å stue ned i de små rommene som det alltid blir rundt større pakker som telt, sovepose, kokeutstyr osv. Bruk litt kraftige poser så det ikke går hull på dem når du stapper. Jeg aner jo ikke hva du har prøvet å få opp i sekken, men 95 liter burde være mer enn nok hvis du har med deg stort sett vanlig turutstyr for sommertur i fjellet og ikke mye fiskeutstyr, fotoutstyr og lignende. På den annen side: Man fyller som regel opp det volumet man har. Det kan være en fordel å legge alt i to hauger. I den ene haugen skal kun det du ikke kan dra på tur uten å ha med (sovepose, telt, brenner, ett liggeunderlag, 1 kjele, gaffel, kopp, dagsrasjoner med mat...), altså bare det som er absolutt nødvendig, det du må ha med. I den andre haugen har du de tingene du mener at du trenger i tillegg (tallerken, skje, tarp, ekstra sokker, letherman, tannkrem, skosmurning, sjokolade, øl, øks, sag, ...), altså alt det du mener du bør ha med på tur. Når du har pakket alt fra den første haugen ned i sekken plukker du fra neste haug til du mener at sekken er tung nok eller den er full. Da gjelder det å prioritere slik at du plukker det viktigste først. Hvis du sitter igjen med noe vil du finne ut hav som er kjekt å ha i tilfelle musefelle-ting. De fleste, meg inkludert, tar veldig ofte med alt for mye skrammel på tur, ting som aldri blir brukt, hverken på denne turen eller tidligere turer. Tenk også på at det vil være en grense der alternativet er å avbryte turen og komme seg til folk. Man tar ikke med seg et ekstra telt i tilfelle teltet skulle brenne opp på en helgetur i Nordmarka, men kanskje hvis man skal krysse Grønnlandsisen. Man treger heller ikke å ta med seg et komplett skomakerverksted i tilfelle sålen ramler av en sko, men en taperull (som kan brukes til veldig mye) som man surrer fast sålen til så man kommer seg til bygds og får kjøppt et par nye sko. En brukken teltstang kan kanskje spjelkes med en pinne og tape? 200 m tau i tilfelle det er lagt mellom de to trærne der du skulle hatt ei klessnor? Nei! Heng tøyet i noen buker eller legg dem på steiner. Trenger du ei ekstra turbukse i tilfelle den ene blir våt, eller kan du bruke en tynn stillongs og regnbuksa i mellomtiden? God fornøyelse med pakkeplanlegginga! Og god tur. Hvor er det du skal hen? Og hvor lenge? 95 liter er en stor sekk. (på den annen side: jeg fyller lett storsekken min på 130 liter for en enkel overnatting fra kveld til morgen i gangavstand hjemmefra 😁) ;-) Hvis dette ikke gir mening, skriv det ut på papir, krøll det sammen og kast det i søpla papirinnsamlinga.

Hvis poenget er å vise noen at man har svart på et innlegg, så kan den enkelte bruker velge å få beskjed om noen svarer i samme tråden som man selv har lagt inn noe. Man får også beskjed hvis noen legger til brukernavnet som dette: @fjellfoto. Å reagere på innlegget til en bruker vil også varsle brukeren om brukeren har skrudd det på. Om den enkelte vil ha, og i så fall hvilke varsler og hvordan man varsles er vel stort sett opp til den enkelte bruker selv å bestemme.

Jeg vet ikke om man støtter noe særlig flere norske arbeidsplasser ved å kjøpe norsk enn ved å kjøpe utenlandsk. Jeg tror mesteparten av arbeidsplassene er i utlandet uansett hvem som sier de har utviklet produktet. Helsport flyttet jo fra Trøndelag nå, og tok med seg 14 arbeidsplasser, ikke veldig mye i den store sammenhengen. Jeg tror det heller er slik at vi er mye mer avhengig av at utlandet ønsker å kjøpe norske produkter, og da først og fremst råvarer. Skulle andre land ha tenkt at det var bedre å kjøpe lokalt ville Norge lett havne i ei lei klemme. Men det er nå bare noe jeg tror da. Jeg kjøper det jeg synes dekker behov/ønsker enten produktutviklingen skjer i Norge eller andre land, men gjerne via norske butikker og nettbutikker som jo består av er en god del norske arbeidsplasser da. Jeg betaler da litt mer, men har til gjengjeld et veldig sterkt forbrukervern, noe som må (bør) koste penger og fungerer nærmest som en slags forsikring der alle som handler i norske butikker deler på forsikringspremien. Det er gull verdt spør du meg. ;-)

Hvis det er trykkende varmt kan det selvsagt bli varmt i shemagen, spesielt hvis stoffet er tykt, men det kan bli varmt i en hatt også. Man kan også bruke den på måter som gjør den mer luftig, for eksempel bare legge den løst over hodet som er solbeskyttende tørkle. Som oftest har jeg med en tynn buff i tillegg til shemagen. Jeg pleier nemlig å bruke shemag en rundt halsen for å tette sovepose åpningen og en buff som lue når jeg sover hvis det er kaldt. En sånn tynn buff tror jeg kan være bedre når det er trykkende varmt. Og nei, jeg pleier ikke å binde shemag en opp foran munnen. Jeg tror det er mer for tørre omgivelser der vinden bærer med seg mye sand og støv, som i ørken/halvørken. Men det er klart, kommer det ei kraftig hagglskur og du ikke kan gjemme deg i ei hette, så kan nok dette være et brukandes alternativ i høyfjellsnorge og. En annen situasjon jeg dekker til ansiktet er når jeg kjører motorsykkel med hjelm uten visir. Hvis det da begynner å regne (for ikke å snakke om hagglskur) så må du enten kraftig ned i fart eller dekke til ansiktet nedenfor brillene. Det samme med mye insektet i lufta. Som regel bruker jeg da en buff fordi det er det jeg har for hånden rundt halsen, men en shemag fungerer vel så bra. 😊

Det der ser ut som ei flott rute. Er det ei merket/beskrevet rute, eller gikk du bare etter kartet?

Jeg er ikke så glad i fast food. 😄 Det smaker ikke tran av sjokoladepudding der man har vasket av all vaniljesausen heller, men — 🤨

Jeg får til å lese filer fra Garmin Basecamp (BC) i Qgis (QG) uten problemer. Jeg er litt usikker på hva du egentlig gjør. Jeg vet heller ikke hva slags operativsystem du bruker. Jeg har MS Windows 10 og det jeg skriver her gjelder derfor for Windows 10. BC lagrer ingen ting internt som GPX-filer (i Windows 10, dette kan være annerledes i Mac). Hvis du eksporterer spor, veipunkter eller annet fra BC kan du lagre de eksporterte dataene som GPX-filer. BC kan også, importere slike GPX-filer. Men dataene som ligger inne i BC havner så vidt jeg vet, i en egen proprietær database, i hvert fall i Windows. Skal du ha noe fra BC inn i QG må du derfor eksportere dette fra BC til en eller flere GPX-filer og deretter lese disse GPX-filene inn i QG ved hjelp av GPS-verktøyet som du nevnte tidligere. Hos meg går dette veldig enkelt. Det som forundret meg mest var at du sa at QG ikke fant filene. Jeg tror det kan ha å gjøre med at filene er lagret dypt i en katalogstruktur som gjør at stinavn + filnavn blir for langt for QG. Det er i hvert fall en typisk feil som kan forekomme i Windows. Jeg prøvde å søke på GPX-filer på min PC, og der fant jeg faktisk noen jeg ikke ante noe om. Det er blant annet filer som har blitt lastet inn fra en Garmin GPS og er antakelig noe som skjer i prosessen med å koble GPSen til PCen og så la BC laste data direkte fra Zumo-en vie menyen i BC. Antakelig mellomlagres da disse dataene som GPX-filer ett eller annet obskurt sted (App-data-katalogen) og leses deretter inn i BC. Disse GPX-filene ligger langt nede i en katalogstruktur og får dermed veldig lange navn (navnet på alle katalogene i strukturen + navnet på fila). Hvis det er disse GPX-filene du har prøvd å lese inn i QG vil de muligens få alt for lange navn. De blir kanskje så lange at QG bare oppfatter deler av dem og dermed sier at fila ikke finnes. Du kan prøve å omgå dette ved å kopiere fila over på skrivebordet og la QG lese den derfra. Hvis det er dette som er problemet bør det fungere. Men, jeg tror den egentlige fremgangsmåten er å velge dataene du vil ha inne i BC og så bruke eksporteringsfunksjonen. Da kan du selv bestemme hvor fila skal lagres, for eksempel på skrivebordet (og også hva den skal hete om du ønsker et annet navn enn det BC foreslår tror jeg). Deretter laster du denne GPX-fila inn i QG. Lykke til!

Det er jo i det sprøstekte skinnet at all den gode kryddersmaken sitter når du har stekt abboren. Du skreller vel ikke grillet kylling også før du spiser den? 😄 Sprøstekt abbor uten skinnet blir jo som å skylle vaniljesausen av sjokoladepuddingen før du spiser den. 😁

Abbor er en meget velsmakende fisk, en av de beste synes jeg. Personlig foretrekker jeg å sprøsteke den med skinnet på (opp til 3-400 gram i hvert fall). Halefinna må sitte på da den blir rene snacksen når den er sprøstekt. De andre finnene kan klippes av på forhånd, eller de kan sitte på. For at man skal kunne steke abboren med skinnet på må den "rases" først, det vil si at man må skrape av skjellene. Man kan bruke en kniv til dette (hold eggen rett ned, ikke forsøk å skjære av skjellene), men det beste verktøyet synes jeg er en vanlig ølkork spikret på en bit av et kosteskaft. Kosteskaftbiten skråskjæres i enden slik at korken blir sittende i omtrent 45 graders vinkel på skaftet. Så skraper man mot skjellene, altså bakfra og framover. Jeg pleier å gjøre det før jeg spretter buken. Det er litt jobb, men fisken blir etter min mening best med skinnet på (når den stekes). Jo tidligere etter at fisken er fanget du "raser" den, jo lettere er det også. Skjellene spruter rundt omkring, så hvis man gjør dette hjemme på kjøkkenet er det en fordel å holde fisken under vann i ei balje under skrapingen. Det sies at abboren har mye bein, men det synes jeg ikke den har. De er bare kraftige. Når abboren er stekt løsner kjøttet meget lett fra benet. Jeg vender abboren i mel tilsatt pepper og salt før stekingen, men mange foretrekker å hoppe over melet. Det blir en smakssak. Litt smør og krydder i buken hører også til. Abboren kan spises på ei brødskive med godt smør, eller med kokte poteter, løk og annet godt tilbehør til. Gjerne en snaps også, eller hva med en god tørr hvitvin? Sprøstekt abbor er også god kald, for eksempel som pålegg på brød med godt smør. Bon apetitt!

En shemag vil dekke akkurat hva du vil alt etter hvordan du bruker den. Det er et tradisjonelt hodeplagg i land der det er tørt, varmt og mye sol og sand (arabiske land, Iran, Tyrkia,...). Brukes som beskyttelse mot både sol og støv/sand. Shemag kalles også for kefije, eller er vel kanskje mest kjent under det noe missvisende navnet "palestinaskjerf" her i Norge. Shemag brukes også av militæret, for eksempel det britiske SAS. Shemag er etter min mening et mye mer anvendelig plagg enn en turhatt. Mye mer anvendelig. Turhattene mine ligger i skapet - alle sammen. En video som viser anvendeligheten: Buff er også meget anvendelig. Se for eksempel denne videoen:

Ja, det er derfor jeg liker den bedre enn alle de andre pannene jeg har (jeg har kjøpt en del av dem gjennom tidene - og parkert dem). Den er tykkere enn de fleste panner og god å steke i, både på bål (pga. håndtaket som også kan forlenges) og på kokeaparat. 👨‍🍳 ;-)

Trangia har vel ei turstekepanne har vel lokk. Trangia Gourmet eller noe sånt. Jeg har ei sånn stekepanne ett eller annet sted, men har tatt lokket fra den og satt på ei anna stekepanne som jeg synes er bedre, denne: http://www.primuskongen.no/lamp/shopexd.asp?id=421

...og mer og mer fragmentert (små biter som ikke henger sammen). Mange arter av både dyr, fugler og planter er avhengige av at leveområdet er av en viss størrelse. Hvitryggspetten som på nær er utryddet fra Østlandet er et godt eksempel, men det finnes også mange, mange flere eksempler. Eller satt på spissen: Putter du ei gjedde i et akvarium med 10 abbor, så dør gjedda når de 10 abborene er spist. Abborene klarer ikke å formere seg raskt nok til å holde liv i gjedda over tid.

Ja, skjønte at det var det som var det egentlige problemet, men der har jeg ingen erfaring. Men jeg kan prøve å få til det samme hos meg. Hva nøyaktig har du gjort med filene fra de ble logget i GPS-en til du prøver å laste dem inn i Qgis? Tenkte jeg kunne prøve nøyaktig det samme hos meg for å se om det er en generelt problem, eller noe bare du sliter med på din PC. Det vil imidlertid ta litt tid siden GPS-ene mine er hjemme, mens Qgis er på jobben, så litt fram og tilbake før jeg får prøvet det da.

Jeg tror du må laste inn GPS-pluginnen via menyen Programtillegg->Manage and Install Plugins. Marker GPS-verktøy i lista og lukk. Da skal du ha tilgjengelig GPS-verktøy i Vektor-menyen.

Stakkars små! 😟De har antakelig ramlet ut av redet, og det aller beste ville være om du klarte å få dem på plass igjen. Men det høres vanskelig ut med en lufteventil. Det spørs jo akkurat hvor redet er og om du får tilgang til det. Som @Imp sier er nok Fuglehjelpen de som er nærmest til å svare deg på om det er mulig å hjelpe dem og hvordan. Krysser fingrene for at dette går bra!

Jeg pleier å bruke en buff som jeg bretter bruker som lue, eller en shemag som jeg binder rundt hodet som ei lue (knute eller strikk i nakken). Trenger jeg avkjøling dypper jeg den i vann og lar den være så våt at det nesten renner av den før jeg tar den på hodet. Dette gjentas så ofte som jeg har tilgang på vann. ;-)

Denne demonstrasjonen stemmer godt overens med de testene jeg har gjort: https://www.youtube.com/watch?v=G6mOSArJm7o

Du ser enklest forskjell ved å se på den plata som er under brenneren. Trangia sin ser "hamret" ut (små bulker), mens den andre er glatt og speilblank. ;-)

Selv med en glødende brenner etter en halv times bruk med gassboksen opp-ned fungerer min Trangia gass-brenner dårlig med gassboksen opp-ned. Det er med Trangia sin. Den som Magasinet selger er noe bedre, i hvert fall min.

Hei @Tom42 Det er ikke Trangia sin, men en kopi (eller hva man skal kalle det). Trangia sin fungerer veldig dårlig med gassboksen opp-ned, den som magasinet selger fungerer tålelig bra, men ikke optimalt den heller. Med gassboksen rett vei fungerer det like bra begge to. Jeg har lest ett sted (her inne tror jeg) at de skal virke bedre med gassboksen opp-ned med en vaier i slangen opp mot dysa, men jeg har ikke testet dette.

Det er vel de færreste som synes et typisk rassted er et fint sted å sette opp telt. I avisartikkelen har de jo slått opp telt i veikanten på grusen der det jo vil bli ryddet hver gang det går ras, og det var selvsagt dumt av dem å ignorere advarslene de fikk av lokalbefolkningen. Men ute i fjell og skog vil det være steinur der det pleier å gå ras, og steinur er ikke særlig egnet for telting - med mindre man er fakir da, så jeg tviler på at dette er noe som vil ramme særlig mange i sommer, uerfarne eller ikke. Men det er klart, ser man at det nylig har rast ut stein på en aldri så fin teltplass bør man nok tenke seg om to ganger før man setter opp teltet akkurat der, selv om det aldri har gått ras der før. En annen og mye større fare tror jeg er at noen klatrer i ustabil ur, gjerne ur som før har vært dekket av snø som har blitt borte på grunn av varmere klima. At noe får stein over seg med fatale følger på vei opp til eller ned fra en topp skjer vel nesten årlig, også med erfarne fjellfolk.