Skogens Stønn

Prøv http://norgeskart.no og http://norgeibilder.no Husk å synfare stryk før du setter utfor (ta helst kurs hvis du vil sette utfor stryk) og padle aldri over terkselen i kunstige dammer, selv om det ser ufarlig ut. Kunstige dammer danner ofte veldig kraftige tilbakestrømninger. Selv erfarne padlere har druknet i det som i utgangspunktet ser helt uskyldig ut.

I brukerveiledningen (https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/GUID-20A50E5B-3DFB-42C7-A3B4-8D55519B532C/NB-NO/GUID-FDF2283B-3781-4866-8427-9377F20354B9.html) ser det ut til at det er feste til hempe/snor på baksiden øverst ved siden av antenna. I så fall vil jeg anta at du kan bruke en av disse: https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/94252 (jeg bruker stort sett denne) https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/8543 https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/114882 https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/572043 Jeg har ikke Montana 700i (og har heller aldri holdt i en), men jeg har Montana 680 (to stk siden man jo trenger en reserve) og hadde tidligere en Montana 650. De er uten knapper og har fungert veldig bra under alle forhold jeg har brukt den i ca 7 år (husker ikke helt når jeg kjøpte 650-em), sommer som vinter, regn, snø, sol. Trykkskjermen fungerer til og med under vann (jeg har selvsagt testet det). Om det er samme skjermteknologi på Montana 700-serien aner jeg ikke.

Jeg har ikke selv problemer med knær, men en ting jeg alltid er påpasselig med er at når jeg går nedover (ulendt eller bratt), så bruker jeg lårmusklene for å ta i mot støtet for hvert skritt, ikke knærne. Det er veldig vanlig å se noen gå nedover for eksempel en litt bratt sti og ta i mot støtet med strakt kne slik at skjelettet tar i mot støtet. Det man skal gjøre er å ta i mot støtet med lett bøyd kne og bruke lårmusklene til å fjære ut støtet. Slitsomt, absolutt ja, men det er det vi har muskler til, generere energi. Og det oppleves slitsomt. Så styrketrening av lårmuskler og også leggmuskler + ankler er bra for å motvirke slitasje i kne. Men det hjelper altså ikke å kun øke muskelstyrken. Man må også bruke den økte muskelstyrken til å beskytte kneet, altså til ta opp energien i støtet. Jeg hadde også for over 30 år siden problemer i ett kne når jeg gikk mye nedover, tildels så ille at jeg ofte måtte kappe meg en kjepp og bruke som krykke for å komme videre, og da viste det seg etter et halvt år at det som virket var å holde kneet varmt, altså bruke en knestrømpe (som jeg siden har kunnet legge vekk). Mine 50 øres råd... Men en fysioterapaut vil antakelig kunne gi deg mye mer presise råd som gjelder akkurat ditt problem.

Hva er egentlig nøyaktigheten på disse tempe-sensorene? Min viser 1 til 2 grader for kaldt ved 0 grader (blanding av is og vann)

--slettet fordi jeg trykket feil

Før pleide jeg alltid å bruke et "bamseunderlag" + et "standard" liggeunderlag sånne som disse her: https://www.fjellsport.no/mammut-bamse-extreme.html?channable=013b48696400313030343538d7&gclid=CjwKCAjwkoz7BRBPEiwAeKw3q2YqKpHQMFEdG6kXrh_Noz3RL0LKXheFJ_eBaF4aONpCPefjay3IPBoCN4UQAvD_BwE og https://coop.no/sortiment/obs-sortiment/sport-og-fritid/turutstyr/liggeunderlag/tradex-liggeunderlag-comfort/?variantCode=18405&gclid=CjwKCAjwkoz7BRBPEiwAeKw3qyjZ7BFkPc9s5s3U_oY3Lpivk5L8eP95qdRrCQfLmt01jHRE2HEOmRoC7GQQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds Jeg lå da stort sett under en gapahuk av presenning direkte på snøen, også om det ble 20 kalde. I dag bruker jeg litt forskjellig, gjerne et tresessongs oppblåsbart (bedre komfort) + et "standard" underst, eventuelt et reinskinn underst i stedet. En av de store fordelene med bamse/standard er at du kan sitte på det ved bålet om du fyrer bål. Man slipper å ta med noe ekstra. OBS: bamseunderlaget kan trekke vann hvis snøen er våt, i hvert fall de jeg har brukt. Jeg brukte derfor standardunderlaget ved bålet og bruker det også underst når jeg sover.

Bindingene holdt i flere år og hvis du viste hvordan jeg behandler trugene mine hadde du ikke brydd deg om det var gamle eller nye bindinger. Også greit å vite at det er veldig enkelt å bytte bindinger om du nå skulle trenge det. 😁

Jeg har sko nr. 48 og bruker som sagt MSR Lightning Accent 30". Har faktisk 2 par, ett med de gamle bindingene og ett med de nye. Jeg kjøpte ett nytt par da den ene bindingen på de gamle røk på grunn av en svakhet i konstruksjonen. De nye bindingene har blitt endret pga denne svakheten. Jeg har siden skaffet en ny binding til erstatning for den som røk. Gammel og ny binding går om hverandre på truga, så nå har de gamle trugene en ny og en gammel binding.

Det er nok flere som har samme teori som deg (overskrifta sier "vet", men artikkelen sier vel mer "tror"): https://www.nrk.no/innlandet/politiet-vet-hvem-som-eier-det-forlatte-teltet-pa-galdhopiggen-1.15163261

Ser ikke bort i fra at du traff spikeren midt på hodet der!

Har du prøvd på OBS (Zero Bullshit som en amerikaner på besøk sa en gang)? De pleier å ha mye rart...

Enig i at det høres litt rart ut, men jeg har tenkt at det muligens kan være noe litt mer primitivt som en slags "nødbivuakk" noen har satt opp fordi de er ofte der oppe og liker å ha et sted å trekke seg tilbake i hvis det blir uvær. Var det ikke ved der også? Det må vel noen ha fraktet opp dit på ryggen sin. Ikke akkurat typisk noe man har med seg på telttur.

Ja, slitasjen blir antakelig mindre hvis man bruker en lakenpose inni. Jeg har vasker fiberpose, men ikke dunpose. Jeg vet ikke om de kan vaskes? Skulle tro det var mulig om man har en stor tørketrommel tilgjengelig.

Ja, inni sovepose er vel kanskje sengesettet jeg lenket til ikke særlig egnet. 😁 Jeg pleier ikke å bruke noen ting inni soveposer, bortsett fra superundertøy eller ullundertøy hvis det er kaldt.

Ikke svar på spørsmålet ditt, men jeg synes lakenposer er noe herk. Jeg har derfor gått over til dette for lenge siden: https://www.dntbutikken.no/produkt/dnt-sengesett-i-silke/ Det koster vel ellers ikke allverden å få sydd i en glidelås på ei systue.

Klart det, hvis du binder bedre slukknute 😁

Jeg svarte nå på en melding jeg sendte til min egen mobil i mars. Det funket.

https://archive.org/details/b21505524/page/86/mode/2up?q=peacock

Jeg tror ikke du blir misfornøyd med noen av de trugene du har på lista di. Man venner seg fort til hvordan de virker under forskjellige forhold og finner sine egne teknikker for å omgå svakheter. Et godt tips er å bruke skistaver når man går på truger, særlig når man bærer en tung sekk (men ingen ting i veien for å gå uten hvis man vil føle seg ekstra fri og ledig) Når det gjelder tett kratt tror jeg ikke du vil merke noen særlig forskjell med hensyn til lengden. Jeg synes i hvert fall ikke busker/kratt er noe problem å snakke om. Moderne truger sitter såpass fast at du kan styre retningen på dem uten særlig problem. På tradisjonelle truger med tradisjonelle bindinger bruker man gjerne truger som går ut i en spiss foran hvis man skal benytte dem i tett vegetasjon (Ojibwa-truger). Tradisjonelle trugebindinger sitter så løst på foten at det er umulig å styre retningen på trugene ved å løfte og vri foten som man tildels gjør på moderne truger. I tillegg har trugene gjerne en lang spiss "hale" som gjør at de holder retningen bedre og at friksjonen minskes når man sleper dem. På disse stikker spissen innimellom krattet der man vil at trugene skal gå.

Jeg har bare pleid å sjekke temperaturen når jeg er våken. Jeg visste ikke at den var vanntett. Men man får vel uansett ikke koblet den til mens den er under vann? 😉

Slik jeg har forstått det er det en spray av forstøvet bensin (blanding av luft og bensin som sprayes ut av dysa). Dette er slik "rapid"-forvarmingen til Petromax HK500-lampa virker (men da er det parafin, og det er ei egen dyse man åpner som kaster flamme mot forgasserrør og glødenett). Ikke helt ideel forbrenning, men det er det jo ikke når man brenner bensin i forvarmingsskåla heller. Det jeg stiller spørsmålstegn ved er hvor mye kullos (CO) som dannes når man setter en kjele på de høye flammene...men det er vel en helt annen diskusjon.

Jeg har de to øverste i lista di i de størrelsene du oppgir. Tubbsene bærer bedre enn MSRene i løs snø synes jeg, mens MSR-ene sitter mye bedre når underlaget er hardt/isete og ujevnt. Tubbsene er avhengig av at du får feste for klørne under skotuppen. Et eksempel er hvis du går oppover-/nedoverbakke på en av disse stiene som folk også holder åpne om vinteren, eventuelt gamle harde skispor, så vil disse klørne ikke nå nedi. Da står du plutselig på et par glatte ski. Det samme kan gjelde i bratt isete terreng. MSR-ene fester rundt hele ramma og i tillegg på tverrstagene under ramma samt på klørne under skotuppen. De sklir sjelden for meg i hvert fall. På grunn av de tykke rørene i Tubbsene og at de er 15 cm lengre (og også noe bredere) vil bæreflata bli større på Tubbsene enn MSRene. De tykke rørene hjelper også til på bæreevnen. MSRene kan som du nevner forlenges (jeg har disse også), men det er ikke ideelt. Du forlenger truga bak, noe som lett fører til at truga synker lengre ned foran enn bak i løs snø slik at truga tipper litt forover. Men hjelper litt gjør de, spesielt hvis du går i dyp snø nedover en åsside. Da ter den ekstra støtten bak fin å ha. Merk at selv 36" egentlig ikke er stort når det gjelder løs snø (for eksempel nysnø). Du synker nedi og det er tungt å gå. Men i skogsterreng er det mye bedre å gå i løssnøen med truger enn med ski synes jeg. Det er mye lettere å gå akkurat hvor du vil med truger. Jeg bruker Oslomarka og Romeriksåsene mye og velger stort sett alltid truger foran ski. Jeg liker å gå inn i skogen. Jeg synes milevis med skiløyper fort blir kjedelig. Følger jeg et spor er det som regel et dyrespor (rev, hare, mår, mink, ekorn, snømus, røyskatt, orrfugl,...en sjelden gang noe mer sjeldent) for å se hva dyret har foretatt seg, ikke et spor etter en løypemaskin der det eneste å observere er at maskinføreren har stoppet for å gå bak ei busk.

Denne artikkelen synes jeg er interessant: "Carbon Monoxide Hazards with Backpacking Stoves" Den omhandler både hvordan CO påvirker kroppen og også generelt om hvordan CO blir produsert av kokeaparater. Det er også en liste med tips til hva man bør være obs på. https://zenstoves.net/COHazard.htm

Siden du kaller deg @trugepetter regner jeg med at du digger å gå på truger. Det er min favoritt nr. 1 om vinteren. Gå hvor man vil. Lage sine egne spor. 👍 Ikke så veldig lenge igjen nå, håper jeg. Sånn er det ofte. Man gleder seg i forventninger om det som kommer. 😉

Det kommer også an på avstanden. Hvis du løfter kjelen lenger fra brennerhodet vil mer CO kunne rekke å forbrenne til CO2. Ellers er det ting som tyder på at såkalte varmevekslerkjeler har et problem med CO. Om det gjellder akkurat jetboil vet jeg ikke. Det har også betydning hvilken brenner du bruker med hvilken kjele. Så her er det mye ullen å ta tak i. Det finnes dog tester på nettet. ;-)