Skogens Stønn

Jo, men selv om terrenget er flatt er det allikevel bakker og åser (dog ikke kuppert, altså knauser og heng, kuler, bratte bakker osv.) med dyp porøs snø uten løyper og gjerne tett skog. Dessuten: truger slipper å smøres, og blir heller aldri bakglatte. Store truger bærer bra (de canadatrugene på bildet har minst dobbelt så stort areal som de største moderne trugene, men de er ikke spesielt store til canadatruger å være), man kan gå uten staver (f. eks. på jakt) og alt etter type er de ofte lettere å manøvrere i bukser og kratt enn ski. De jeg har er spisse foran slik at de er enkle å stikke innimellom busker og kratt for å pløye seg gjennom. Og med tradisjonelle bindinger kan du som tidligere sagt ta de av og på uten å slippe det du har i hendene. Truger og ski har hver sine fortrinn som i liten grad overlapper hverandre. Hver til sitt bruk. Jeg bruker mest ski i skibakker og på fjellet. I skogen er det truger som ruler (til det jeg gjør i skogen) Her ser du mine Ojibwe sammen med 30" MSR Ligning accent, og som sagt disse er ikke særlig store.

Du må ta kontakt med Klarna. Ring. Det er viktig så de ikke sender det videre til inkasso. De har antakelig ikke blitt informert enda, kanskje fordi returen ikke har kommet fram enda. Når du tar kontakt setter Klarna fakturaen på vent til det er ordnet opp i. Jeg har vært borti lignende en gang ordren ble kansellert av selger (greide ikke å skaffe varen). Klarna er helt greie å ha med å gjøre. Jeg synes i hvert fall det, men jeg måtte gå et par runder med dem, sannsynligvis fordi selger aldri informerte dem om at fakturaen skulle fjernes før Klarna selv tok kontakt med selger (akkurat dette siste er bare min gjetning da)

Hvis du vet hvilke deler du vil ha kan du jo prøve Mr. Hjelmerud på finn: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=62606523

Og de hjemmesnekra bindingene du ser her er en ekstra super-gammel type (tradisjonell type fra Canada). Det fine med denne bindingen er at man kan ta dem av og på uten å hjelpe til med henda. De er best egnet til rimelig flatt terreng. Ikke noe å gå i bratt terreng og ur med, men det er jo ikke trugene de sitter på heller (Ojibwe-type etter Ojibwe-indianerne, også kjent som Chippewa-indianere, sydøst Canada og nordre-Midtvesten hvor det jo er rimelig flatt)

Ja, du ser plata er mye breiere der min brakk, og hullet er mye rundere. Den gamle utformingen gjorde at de kunne brekke akkurat der hvor naglen sitter (men det skulle en del til, den andre har ikke spor av tretthetsbrudd så vidt jeg har kunne konstatere)

Sånn så de gamle ut, og her ser du også hvor problemet pleide å oppstå (etter mye hasardiøs truging). På de nye (inklusive nye gamle) er denne plata annerledes utformet. Jeg klarte heldigvis å få tak i en ny (altså en ny gammel), og den passer som hånd i hanske.

Jeg mener du har det jeg kaller nye bindinger. Det er ikke reimene oppå jeg sikter til, men plata under (ser ut som den er rød på din, de gamle var grå/metallfarge). De gamle bindingene hadde et mer kantet hull i midten av denne plata, mens de nye (det jeg mener med nye) har et mer eller mindre rundt hull. Det var flere som hadde problemer med at denne plata brakk på grunn av den mer kantete utformingen, deriblant jeg. Plata ble endret akkurat på grunn av dette. Mine ser ellers helt lik ut dine fra oversiden (både de nye og gamle mine). De bindingene er veldig bra i bruk. For det første sitter de og for det andre er de veldig enkle å ta av og på. Aldri noe tull med dem. Iser ikke, votter/hansker ikke noe problem. Passer alle sko jeg har. Det finnes altså gamle gamle bindinger, nye gamle bindinger og nye nye bindinger. Jeg mener du har nye gamle bindinger som jeg tror er best.

Ja, helt klart en konkurransefordel: Bestill innen kl 15 i dag og vi sender i går.

Hvordan har det gått @Blaser / @Terka / @Kristian J. Vabø / @stian133 / @Lars Stenseth? Har dere fått varene? 500 kr å spare på en sovepose derfra, men vet ikke helt...

På min Garmin Montana er det som desidert sparer mest batteri at jeg slår på batterisparemodusen. Denne skal i følge bruksanvisningen også finnes på 66ST. (sparemodus for batteri) Det denne modusen gjør er å slå av skjermen helt når bakgrunnsbelysningen slås av. Bildet forsvinner helt, ikke bare bakgrunnslyset. Jeg har satt at bakgrunnsbelysningen skal slås av automatisk etter 15 sekunder (det er normalt den tiden jeg trenger for å se det jeg trenger under navigasjon, faktisk kunne jeg ønske den enda litt kortere), lenger tid hvis jeg driver med noe hvor jeg synes 15 sekunder blir for kort (svært sjelden). Skjermen slås altså helt av etter disse 15 sekundene (eller hva man nå har satt). For å aktivere skjermen igjen trykker jeg på av/på-knappen på Montana. Skjermen kommer da på igjen øyeblikkelig. Det er jo ingen vits i å ha strøm på skjermen når man ikke ser på den, og dette sparer altså mye batteri, i hvert fall på min Montana. Montana har trykkfølsom skjerm og denne deaktiveres også samtidig. Det har den fordelen at jeg kan ha GPS-en i lomma uten at menyer etc. blir aktivert. Trykkfølsomheten aktiveres selvsagt samtidig som jeg slår på skjermen igjen med av/på-knappen. Dette fungerer så bra at jeg alltid har batterisparemodus på. Hvor mye batteri du vil spare på 66ST aner jeg ikke, men det er verdt å teste ut hvis du ikke har gjort det allerede.

Og har du ikke presenningsklemme kan en stor knapp, klinkekule eller en nogenlunde rund stein gjøre samme nytten. Du kan eventuelt legge et tøystykke rundt (på begge sider) hvis du er redd for at det skal gnage på duken. Denne metoden kan også brukes til å holde midt inne på duken, ikke bare i kanten. Fint til tarp når det blåser.

Vind, regn og elvebrus er vuggesang (også om det er kraftigere enn her). http://www.flangset.net/wp-content/uploads/2014/11/Tana-2014-show0.mp4

Det kan ofte være lurere å hjelpe med en gang i en sånn situasjon enn å vente til personen har gått seg skikkelig bort. Nå har ikke jeg sett dette innslaget og vet ikke hvor stor redningsaksjonen var, men kanskje var det bare et par personer lokalt som tok en tur litt innover i skogen og kauket litt for å finne tak i fyren. En leteaksjon trenger bare minimum en person (i tillegg til den det letes etter) for å være en leteaksjon. Det er ellers lett å gå seg bort i skogen i mørket. Ei lykt man tar med seg og reflekser på teltet er ofte nok til å se teltet på lang avstand i mørket, eventuelt ei lampe hengt opp i et tre ved siden av teltet.

Breadcrumb navigation sikter vel til historien over besøkte sider på et nettsted og ikke til terrestrisk navigasjon. De fleste nettlesere kan vise denne, gjerne ved at man trykker og holder tilbakeknappen nede et par sekunder. Så kan man bevege seg fram og tilbake i denne historien. I terrestrisk navigasjon kalles det sporet man har fulgt gjerne for spor, bane, historie. På engelsk bruker man gjerne track, trajectory, history. Jeg fant noe som ble kalt for brødsmuleruting i en artikkel på norsk om GPS-klkker. Jeg tror det menes det som vanligvis kalles veipunktnavigasjon. Også mulig at det siktes til sporfølging, altså at man navigerer et logget spor fra der man har gått tidligere (eller fått fra noen andre), ofte kalt tilbakesporing/trackback når man følger sporet fra der man er tilbake til der man kom fra. Sporfølging er i prinsippet det samme som veipunktnavigering, bare at man har veldig mange veipunkter, ett for hvert loggede punkt.

Ikke verst at de har klart å få pakken fra Oslo helt til Oslo i løpet av bare en dag da. 😆

Ja, det ser koselig ut. Kanskje teltprodusentene kunne lage "foot print" som ser ut som parkett med gulvteppe? Hadde løpt og kjøpt med en gang jeg! ;-)

Har du lagt parkett i forteltet @Håkan S? Gulvteppe og greier. 😄

Hvis det er samme måler som jeg nettopp har skaffet meg (men ennå ikke testet), og det ser sånn ut, så vil den i følge bruksanvisningen vise 0 ppm i hele området fra 0 til 10 ppm. ;-)

Jeg roter aldri bort turutstyr, nesten, i hvert fall ikke veldig ofte, som regel vil si jeg har full oversikt over alt sammen, så og si, minst 10% i hvert fall, nesten...😆 Jeg slipper å leite da, for jeg har selvsagt mange kokeapparater sånn at når jeg skal på tur skal det skal mye til at jeg ikke i ren vanvare snubler over ett av dem rett i nærheten av ryggsekken jeg driver og pakker...

De er ikke helt tette, men kanskje tett nok? Skrulokket er i hvertfall tett nok. Vanen min kommer fra den tiden jeg kjøpte min første. Det er bare de nyere modellene til Trangia som har et lokk som skyves over hullet på denne flammedemperen. De gamle har ikke dette lokket. De har bare ringen og har ei metallklemme slik at den kan sitte på hele tiden og vippes ned over brenneren. Tipper mine eldste er fra første halvdel av 70-tallet. 😁

I tillegg pleier jeg å legge lokket på i et halvt minutt som ekstra sikkerhet. Jeg tar ut gummipakningen først. Jeg pleier uansett å ha lokket liggende uten pakningen i for å kunne slokke flammen øyeblikkelig om jeg skulle trenge det. Brenner det går det tomt for oksygen og flammen slokker.

Å skyve ansvaret over på tur folk blir helt feil. Dette kan etter min mening best sammenlignes med skiløpere i kondomdress som mener andre som går på tur med ski, termos og kvikklunsj kan gå andre steder enn der de skal trene (hvor nå det måtte være). Det er få av dem, men de roper gjerne ofte og høyt. Noen forsøker å skremme med at det er farlig å gå i skogen under jakta, men hvis de vurderer at det kan være farlig har de ikke lov til å skyte. Det spiller ingen rolle om de fleste følger oppfordringen og går et annet sted. De kan ikke sende kula inn i et område de ikke har oversikt over bare fordi de tror at det ikke er folk eller andre dyr der. Det skal være sikker bakgrunn bak viltet. Man trenger selvsagt ikke å tråkke midt oppi jegerens post, men hvem vet hvor det er?

Jeg synes den fungerer fint. Den brenner gass eller bensin, bare å velge hva du skrur på slangen. Den bråker fælt da. Veldig solid. Som med de fleste slangebrennere der reguleringsventilen sitter ved brenselbeholderen er det litt plunder å få justert flammen helt ned når du skal småkoke, men det går med tålmodighet. Ved å snu flaska når man er ferdig og la brenneren gå tømmer man slangen for brennstoff og unngår søl.

Hvis du skal bruke gass bør du etter min mening ha en slangebrenner hvis du skal bruke den på kalde vinterdager slik at du kan snu gassboksen opp ned. Jeg hadde et innlegg tidligere med bilder av noe som er rimelig kompakt (klikk innlegget nedenfor). Vær obs på et jeg ikke bruker Trangia sin gassbrenner. Jeg har den også, men synes ikke den fungerer særlig bra med gassboksen opp/ned (andre har bedre erfaringer enn meg med den). Min ser sånn ut (husker ikke hvor jeg kjøpte den): https://www.hektapatur.no/utstyr/turkjokken/gass-brennere/gosystem-gassbrenner-til-stormkjokken?gclid=CjwKCAjwh7H7BRBBEiwAPXjadmVSmSPQnEfmltXSEtC6VLqcuPcMTohmjQkOGh8CQQXaszBh0T-4wRoCwlEQAvD_BwE

Jeg er 1,79 og synes egentlig køya er i korteste laget, så det kan godt tenkes at 1,84/1,85 føles kort, men du er jo innafor i følge produsenten da. Det er imidlertid viktig å ligge langt nok opp med hodet. For meg føles det nesten litt for langt opp. Du må gjøre det for at køya skal ballanseres riktig, ellers vil føttene presses ned i fotenden av køya. Jeg synes det er veldig lett at man ender med beina i bunnen av "fotposen" hvis man ikke er nøye, ett av mine ankepunkter med denne køya. Jeg har Exped synmat ul 7 lw (tror jeg det heter). Jeg pumper det så hardt jeg greier med pumpe-bagen. I tillegg lar jeg pumpe-bagen henge på åpningen hele natta (ut av hullet i fotenden, dette underlaget har ventilene midt på kortenden, så man kan ha pumpa i den enden man vil) slik at jeg kan pumpe det hardt igjen når jeg skal legge meg, eventuelt også senere om nødvendig, f. eks. hvis jeg er ute bak en busk. Lufta trekker seg sammen når det blir kaldere utover kvelden, så liggeunderlaget vil bli mykere. Et annet "triks" jeg bruker er å legge liggeunderlaget i en lakenpose før jeg putter det inn i lomma i køya. Da bråker det ikke så fælt når jeg beveger meg om natta.